Hjelp, har lyst på en hund

[AnonymBruker]

Jeg har så lyst på en ny hund, gamlehunden døde for lenge siden og jeg drev aktivt dressur. Men jeg har angst og iblant depresjoner.

Hvis jeg skal få en ny hund, vil jeg ha en omplasseringshund som er voksen. Så langt så bra, men har merket når jeg har passet andres hunder at jeg blir stresset - spesielt på morraturen, får søvnproblemer når jeg må tidlig opp (står opp halv åtte daglig, men må ikke ut når jeg våkner.

Skal flytte og kjøpe meg en bolig med en hage. Er singel og føler meg ofte alene, men har pratet med venner, så hunden vil bli sosialisert (har også "barnevakt" til den.

Har heldigvis god kontakt med venners hunder, alt fra amstaf-bull til chihuahua. Skeptiske hunder elsker meg, og selv om jeg i utgangspunktet var nervøs for en amstaff, ble jeg ikke det mer.

Men det jeg er mest nervøs for er søvnproblemer, at jeg må noe, ut med hunden når jeg er nevrotisk. Fungerer bra ellers, bare jeg får sovet normalt.

Er jeg naiv og for drømmende når jeg har lyst på en egen hund? Har lett for dressur, og kanskje mer etterhvert.

Det virker som jeg er den eneste i verden som har det på denne måten, men kan det fungere? Vil jo ikke overta en omplasseringshund uten at det skal gå bra.

[Havtorn]

Er nå bare å hoppe uti det! Se an individ. Klart en må gå turer, men dersom du absolutt ikke orker - er det ikke en mulighet å skaffe løpestreng til de dagene? Hunden min har ei knallgod blære og et stort søvnhjerte, så drøyer ofte morgenturen av begges ønske. De vet nå å si i fra hvis det blir for gæle, men er nå ekstremt langt mellom de gangene - han løper som regel og gjemmer seg under dyna hvis jeg spør om morratur.

[AnonymBruker]

Er nå bare å hoppe uti det! Se an individ. Klart en må gå turer, men dersom du absolutt ikke orker - er det ikke en mulighet å skaffe løpestreng til de dagene? Hunden min har ei knallgod blære og et stort søvnhjerte, så drøyer ofte morgenturen av begges ønske. De vet nå å si i fra hvis det blir for gæle, men er nå ekstremt langt mellom de gangene - han løper som regel og gjemmer seg under dyna hvis jeg spør om morratur.

Jeg vil jo ha en hage når jeg flytter, om par uker, som kan avlaste litt mht til turer, men den hunden jeg kanskje får er en aktiv rase som trenger hjernetrim ikke minst. Og jeg kan være lat når jeg er deprimert, så det er der det stanger litt. vil jeg være i stand til å gi det en hund krever...

Jeg sliter litt med å sove, hvis jeg må noe neste dag, har jeg problemer med å sovne til sk normal tid.

Synes det er så stort ansvar, men kanskje jeg krisemakimerer?

Men pga mine problemer, vil jeg ikke ha valp, en voksen hund som allerede er sosialisert.

En venninne som har tre hunder (tisper) sa at det må jeg ikke finne på pga ansvaret, en annen sa at (hun også har to hunder), at det bare vil bli trist for både meg og hunden hvis det ikke går.

DErfor jeg spør her, men skal tenke litt over det. Takk for positivt svar, jeg er i tenkeboksen. Og synes venninne mine var for negative. De har tisper og jeg skal ha en hannhund, det ble også snakk om løpeid og at da kan jeg ikke komme så ofte på besøk. Men er på besøk en gang i mnd. og hvis det er løpetid kan jeg holde meg unna.

Heldigvis har jeg fått venner som ikke har hund med på min side, også som barenvakt (de har hatt hunder).

[Gjest]

Jeg har både angst og depresjoner selv, og nettopp derfor skaffer jeg meg hund. Har tenkt på det lenge og pga leiligheter o.l. har først nå muligheten gitt seg, og jeg tar den med glede.

Det er vel nesten bevist at hunder og dyr generelt har en positiv innvirkning på f.eks angst og andre psykiske problemer. Har flere venner som har blitt bedre etter at de har skaffet seg dyr også.

[AnonymBruker]

Jeg har både angst og depresjoner selv, og nettopp derfor skaffer jeg meg hund. Har tenkt på det lenge og pga leiligheter o.l. har først nå muligheten gitt seg, og jeg tar den med glede.

Det er vel nesten bevist at hunder og dyr generelt har en positiv innvirkning på f.eks angst og andre psykiske problemer. Har flere venner som har blitt bedre etter at de har skaffet seg dyr også.

Venninnene mine var negative, men jeg fikk en valp for noen år siden og omplasserte den (en stor rase). Da bodde jeg et annet sted og det var vanskelig mht sosialisering. Jeg kontaktet en forening for omplassering fordi jeg ikke ville at den skulle bli enmannshund og det var stor fare for det. Det var en rase som var skeptisk av natur. Heldigvis fikk den et godt hjem, men det var en tung avgjørelse. Nå har jeg ikke tenkt å få en stor hund og ikke en valp og jeg vet at den vil bli sosialisert både med mennesker og andre dyr her jeg bor nå. Jeg skal flytte, men bare innenfor byen og vil ha en liten hage. Men tre turer daglig er nesten et krav for dens del.

Er også usikker på om jeg vil kastrere den, er litt sentimental sånn sett og mener den bør ha noen gleder i livet (men den skal ikke brukes til avl). Er det noen fordeler med kastrering eller er det mest for å unngå mas under løpetid?

[AnonymBruker]

For mange som lider av depresjon og angst så kan det å ha ansvaret for en hund være svært positivt. Da må du opp av sengen og komme deg ut på tur, gi den mat, kose med den etc. Ikke ligge hele dagen i sengen og bare bokstavelig talt synke nedi møkka.

Men graden av depresjon spiller selvsagt inn.

[Gjest gjest- silje]

Når man velger en hund, så blir tur ut om morgenen en del av rutinene dine. Det kommer til å bli like normalt for deg som å dusje. Derfor tror jeg ikke at det vil bli stress å få sove. Kanskje det også blir en glede?

Samholdet med hund er en stor glede for mange, og se at hunden sammarbeider med deg på tur, gjør at turene ikke blir en byrde.

Kastrering, mener jeg man ikke trenger å tenke på hvis ikke hunden får plager. Hanner kan jo få veldig med stress hvis det er ei løpetispe i nabolaget, og bor man i en by, så er det som oftest ei tispe som løper. Så det kommer an på individet. Ei tispe kan få innbillt svangerskap og bli deprimert i lange perioder etter den har løpt. Men det er slikt som man ikke trenger å tenke på før man ser hunden og hvordan den er.

Så må du tenke over aktivitetsnivået, på rasen/individet. Du kan ha late perioder, vel da bør du kanskje tenke aktivitet helt ned i lite? Ellers så kan hunden bli stressa og prøve å mase seg til tur?

Man kan altids mosjonere hunden mer enn den trenger, så man bør tenke igjennom hva man kan gi hunden også i dårlige perioder.

[Luckyme]

Her er det bare å hoppe ut i det . Kan jo virke som at du blir mere deppa over alle mulige bi-effekter ved det å ha en hund, fremfor å få en hund, og teste hvordan det går.

Mitt råd er å velge en omplasseringshund som er kjent for å ha ett rolig gemytt, f.eks innen retriver rasen.

Om det ikke fungerer, finnes det muligheter å omplassere hunden igjen.

Fordelene ved å ha en hund kommer nok til å overskygge dine bekymringer. Såfremt du velger en hund som passer din personlighet.

Lykke til som hundeeier, det kommer til å gå bra, det er jeg overbevist om.

Ps. jeg kom på en ide med hunderase. Hva med chavalier rase?, liten, med hærlig gemytt.

Klem fra meg som ble hundeeier for ett år siden, og min hund er min solstråle i hverdagen.

Endret 14. februar 2011 av Luckyme

[AnonymBruker]

Takk for oppmuntrende svar. Jeg er likevel skeptisk og tenker ikke at det bare er å omplassere igjen. Tror hunder kan bli stresset av å bytte hjem for ofte.

Jeg har ikke problemer med å våkne og stå opp på morgenen men det hender en sjelden gang at jeg sover til 12-1.

Da jeg hadde hund bodde jeg hjemme og var ikke alene om ansvaret. Foreldrene mine har en hund som jeg passer av og til når de er på ferie. Min mor er negativ når jeg prater om å få hund. Men deres hund er hissig mot enkelte andre hunder og da kan jeg ikke stille som hundepasser mer, så tenker

det er mest av egoistiske grunner. Men jeg har allerede planlagt hvordan en hund vil møte deres hund, på en nøytral grunn og løse begge to. Er det en ok måte når to hunder skal møtes?

Deres hund vil jo lukte at jeg har fått hund og selv om jeg har god kontakt med den (driver litt med dressur når jeg passe den) vil den vel ikke bli sjalu? Jeg har rom til å være glad i flere enn en.

I depressive perioder er jeg våken, men sitter mest foran pcen da. Har også angst for å gå ut sent på kvelden og er litt redd i møte med store hunder som går løse. Derfor er jeg skeptisk til om jeg kan bli en ok matmor. En hund krever jo en leder som er trygg. Det er derfor jeg er i så tvil.

[AnonymBruker]

Hva slags rase er det du har i tankene da? Vil ihvertfall anbefale å ikke sikte for høyt.

[Luckyme]

Jeg er enig med at å omplassere dyr igjen ikke er gunstig, men det finnes løsninger HVIS det ikke stemmer.

Det er flott at du tenker igjennom konsekvenser med det å ta til seg en hund. For det krever tross alt litt endringer ved å ha ett dyr i hjemmet.

Min erfaring er at hunder veldig ofte retter seg inn etter eiers rutine.

Min hund har fått det samme søvnmønsteret som meg, og vi har ikke problemer med å sove lenge på morningen.

Som det er med oss mennesker, er det enkelte vi har bedre kjemi med enn andre, og slik vil det være blant hunder også. Ved å la hundene få lov til å hilse på hverandre på nøytral grunn, og uten bånd, vil være en god start for et godt vennskap blant hundene.

Før hundene møtes, La din nye hund få tid til å bli kjent med deg først, slik at den føler seg trygg, og ved en eventuell konflikt kan du gripe inn som en trygg matmor som passer på.

Det kan jo også være at en hund vil endre på ditt søvnmønster, og rutine, slik at det å sove til 12-ett på formiddagen blir endret til 10-11 på formiddagen, som av erfaring er en mere tilfredstillende tidspunkt å stå opp på

Uansett ønsker jeg deg lykke til

[AnonymBruker]

Hva slags rase er det du har i tankene da? Vil ihvertfall anbefale å ikke sikte for høyt.

Har en liten hund jeg liker godt og har lyst til å overta, men det er en stor hund i liten kropp og rasen krever en del mental stimulering. Hvilken rase vil du anbefale?

Jeg står opp i 7-8 tiden daglig, men kan sove lenger hvis jeg er søvnløs på natten. Det hender kanskje en gang i måneden eller sjeldnere.

Synes det er et stort ansvar, har hørt andre si at det er som å få et barn og jeg forstår hva de mener. En hund vil jo være helt avhengig av eieren og fortjener en som kan stille opp uten å føle at det blir et mas. Men vet at andre som har hunder synes noen turer er mas, ut i all slags vær. Men de er likevel takknemlige når de får tenkt seg litt om.

[AnonymBruker]

Du kan kontakte Dyrebeskyttelsen og tilby deg å være fosterhjem for en hund, fortelle dem hvordan situasjonen er og så har de kanskje en hund som kan passe. Da er hunden i utgangspunktet bare på besøk hos deg mens Dyrebeskyttelsen leter etter et permanent hjem, men om du i mellomtiden finner ut at du vil ha hunden selv, så er jo den saken klar.

Hvis du finner ut at det ikke går bra likevel etter en periode, leverer du hunden tilbake uten at du får kritiske spørsmål eller moralske pekefingre.

Jeg var fosterhjem for en katt, og han bodde hos meg i et halvt år. Jeg skulle gjerne hatt egen katt til odel og eie, men pga arbeidssituasjonen var det usikkert hvor lenge jeg kunne bli boende. Så da stilte jeg meg og mitt hjem til rådighet i den perioden jeg hadde mulighet til det, noe som kom både meg og katten til gode.

[Lavendela]

Venninnene mine var negative, men jeg fikk en valp for noen år siden og omplasserte den (en stor rase). Da bodde jeg et annet sted og det var vanskelig mht sosialisering. Jeg kontaktet en forening for omplassering fordi jeg ikke ville at den skulle bli enmannshund og det var stor fare for det. Det var en rase som var skeptisk av natur. Heldigvis fikk den et godt hjem, men det var en tung avgjørelse. Nå har jeg ikke tenkt å få en stor hund og ikke en valp og jeg vet at den vil bli sosialisert både med mennesker og andre dyr her jeg bor nå. Jeg skal flytte, men bare innenfor byen og vil ha en liten hage. Men tre turer daglig er nesten et krav for dens del.

Er også usikker på om jeg vil kastrere den, er litt sentimental sånn sett og mener den bør ha noen gleder i livet (men den skal ikke brukes til avl). Er det noen fordeler med kastrering eller er det mest for å unngå mas under løpetid?

Ang. kastrering er det en fordel for hunden sin del, viss du ikke skal bruke den i avl.

Det er en enorm stressfaktor for hunden å ikke få utløp for sine lyster. Mangen hanhunder spiser ikke i løpetidsperioden,sitter bare å hyler, stikker av osv. Dersom hunden er er aggressiv mot andre hunder vil dette også bli bedre, da trangen for å passe territoriet ikke er så sterk som den var. Det er ikke alt som kan dresseres bort. Vi kastrerte vår hund, har aldri angret på det!

[AnonymBruker]

Det var en god ide å tilby et fosterhjem. Men vil dyrebeskyttelsen godta at jeg sliter med angst, i tilfelle det kan påvirke hunden?

Den hunden jeg har lyst å overta bor hos oppretter nå. Er det best at jeg er ærlig og sier at jeg sliter med angst og er usikker på hvor stabilt det kan bli?

Jeg vil beholde god kontakt med oppretter hvis jeg overtar hunden, men vet ikke om jeg får overta den hvis jeg er ærlig. Oppretter er en venn av noen jeg kjenner og er seriøs. Hunden skal omplasseres fordi den har utstillingsfeil. Men jeg må jo ikke ha akkurat den hunden.

Hva tenker dere som driver med opprett? Jeg har ikke lyst å få en hund som må omplasseres igjen. Av erfaring vet jeg at det er mye sorg, også for hunden.

[Gjest]

Takk for oppmuntrende svar. Jeg er likevel skeptisk og tenker ikke at det bare er å omplassere igjen. Tror hunder kan bli stresset av å bytte hjem for ofte.

Det er derfor jeg vil anbefalle å adoptere fra et omplasseringsfirma og ikke over finn.no f.eks. Da har muligheten til å "prøve" ut hunden for å se om man passer overens. Og går det ikke bra er det som er fordelen med omplasseringssenter, man har prøvetiden.

[AnonymBruker]

Det er derfor jeg vil anbefalle å adoptere fra et omplasseringsfirma og ikke over finn.no f.eks. Da har muligheten til å "prøve" ut hunden for å se om man passer overens. Og går det ikke bra er det som er fordelen med omplasseringssenter, man har prøvetiden.

Oppretter har tatt unghunder tilbake igjen tidligere, så jeg kan kanskje avtale en prøveperiode. Jeg vil ikke ha en problemhund og er litt redd for det hvis jeg skal få en gjennom dyrebeskyttelsen. Jeg sliter med senebetennelser og kan ikke ha en stor hund som drar for mye i båndet. Vet at det kan avlæres, men i mellomtiden vil det være et problem.

Ang kastering er hannhunden som foreldrene mine har veldig viril, men han mister ikke matlysten, selv ikke når tispa til naboene har løpetid. Han kan mase litt, men aldri når andre hunder har løpetid. De er som Lady og Landstrykeren og helt på bølgelengde. Han er vel den eneste som får lukte på henne. Han er far til tre valpekull og har utmerket seg på utstillinger, men jeg er ikke opptatt av utstillinger.

Men siden jeg tviler, kan jeg kanskje være fostermor til f.eks. en hund fra dyrebeskyttelsen først for å finne ut om jeg takler det daglige anavaret. Har lett for å gruble og bli søvnløs og grue meg til neste dag hvis jeg må noe.

Men er veldig glad i dyr, har hatt både hest og hund for noen år siden.

[Mononoke*]

Hei! Jeg har selv vært deprimert og hatt hund, og hunden ble min store helt i en tragisk hverdag. Jeg vet med meg selv at jeg kunne gått lengre turer med henne denne perioden, men hun var den som fikk meg opp av senga og ut i frisk luft. Ettersom hun likevell ikke fikk turer som var så krevende som jeg ville gi henne så avtalte jeg med en venninne at hun kom noen dager i uken og tok hunden med på litt lengre og mer krevende turer. Jeg lot også hunden få bruke hode en del inne i denne perioden, det krever ikke stort mer enn litt godbiter og en dorull egentlig. Og min hund merket også på meg om jeg hadde en dårlig dag, da slo hun seg til ro med at det ble masse kos og lite trim denne dagen.

Nå er jeg gravid og sliter veldig med bekkenløsning, så med tanke på hunden så er vi litt tilbake på at turene ikke blir særlig lange og joggeturene på kveldstid er byttet ut med kos, lek og utfordringer i stua. Jeg har en samboer som tar henne med ut i marka så hun virkelig får løpt av seg noen dager i uka, men ellers passer jeg på å ta henne med på alt jeg skal utenfor døra (dvs. hente ved/post, gå med søpla, vaske bilen osv). Vi har også satt opp løpestreng sånn at hunden får løpt rundt i hagen om jeg har for vondt til å gå tur. Jeg går selvfølgelig tur med henne, men hun har tilpasset seg at tempoet er satt ned, turene er kortere og at hun enkelte dager må klare seg med løpestrengen frem til samboeren min er ferdig på jobb.

Jeg har riktig nok en rase som egentlig ikke trenger så mye trening (tibetansk spaniel), men det jeg egentlig prøver å si er at om du har noen som kan avlaste deg noen dager i dårlige perioder og om du er flink til å finne på ting så hunden får bruke hodet inne de dagene turene blir korte eller erstatet av løpestrengen så vil det nok gå bra. Så fremt at hunden det er snakk om å få ikke har aktivitetsnivå på linje med en boarder collie selvfølgelig.

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har selv vært deprimert og hatt hund, og hunden ble min store helt i en tragisk hverdag. Jeg vet med meg selv at jeg kunne gått lengre turer med henne denne perioden, men hun var den som fikk meg opp av senga og ut i frisk luft. Ettersom hun likevell ikke fikk turer som var så krevende som jeg ville gi henne så avtalte jeg med en venninne at hun kom noen dager i uken og tok hunden med på litt lengre og mer krevende turer. Jeg lot også hunden få bruke hode en del inne i denne perioden, det krever ikke stort mer enn litt godbiter og en dorull egentlig. Og min hund merket også på meg om jeg hadde en dårlig dag, da slo hun seg til ro med at det ble masse kos og lite trim denne dagen.

Nå er jeg gravid og sliter veldig med bekkenløsning, så med tanke på hunden så er vi litt tilbake på at turene ikke blir særlig lange og joggeturene på kveldstid er byttet ut med kos, lek og utfordringer i stua. Jeg har en samboer som tar henne med ut i marka så hun virkelig får løpt av seg noen dager i uka, men ellers passer jeg på å ta henne med på alt jeg skal utenfor døra (dvs. hente ved/post, gå med søpla, vaske bilen osv). Vi har også satt opp løpestreng sånn at hunden får løpt rundt i hagen om jeg har for vondt til å gå tur. Jeg går selvfølgelig tur med henne, men hun har tilpasset seg at tempoet er satt ned, turene er kortere og at hun enkelte dager må klare seg med løpestrengen frem til samboeren min er ferdig på jobb.

Jeg har riktig nok en rase som egentlig ikke trenger så mye trening (tibetansk spaniel), men det jeg egentlig prøver å si er at om du har noen som kan avlaste deg noen dager i dårlige perioder og om du er flink til å finne på ting så hunden får bruke hodet inne de dagene turene blir korte eller erstatet av løpestrengen så vil det nok gå bra. Så fremt at hunden det er snakk om å få ikke har aktivitetsnivå på linje med en boarder collie selvfølgelig.

Takk for at du deler erfaringer.

Den hunden jeg ksnskje skal overta er en hund som krever litt av mental trening, men vet ikke om den er lik en bc. Det kan jeg spørre oppretter om. Jeg liker å trene hunder i utgangspunktet, men er singel og vet ikke hvor mye venner og familie vil stille opp. Regner med at familien vil stille opp, men bare når det passer for dem og de er ofte opptatt, reiser osv.

[Arctandria]

En liten hund (eks en Dachshund) kan lett trenes til å bruke en sandkasse inne. I store byer er dette relativt vanlig. Jeg sier ikke at hunden trenger å benytte kun sandkasse, men om dette kan være et alternativ for at du skal bli mindre stresset med tanke på søvn om morgenen og dårlige perioder. Bare et tips ?