Jeg tror mannen til søsteren min har kreft.

[AnonymBruker]

Jeg er så redd, først og fremst vil jeg si at han ikke bor i Norge så jeg får ikke kontaktet han direkte. Han har 2 barn en på 7 og en på 15.

Grunnen til at jeg mistenker det sterkt er fordi han har vært hes nå i over ett år ifølge min søster, nå har han nesten mistet stemmen sin helt. Søsteren min sier at han i tillegg har gått mye ned i vekt, men spiser vanlig. Han er blek i huden og rød under øynene. Hun sier han har forandret seg helt. Han er da sefføllgelig en stor røyker, så jeg mistenker at han har struphals kreft, noe røykere får. Jeg har lest litt på nettet om det og symptomene hans stemmer som bare det.

Problemet er at han nekter å gå til legen, søsteren min ber han på sine knær, men han nekter. Han vet vel at noe er galt med han? Er det sånn man reagerer når man vet man er syk?

Jeg er så redd for at barna skal miste faren sin, at det blir forsent når han først skjønner at han må til legen.

Er det noen her som kan gi meg noen råd. Hvordan kan jeg få han til å skjønne at han må til legen? Kan dette være symtomer på noe annet eller er det bare kreft som er alternativet? Jeg takker alle for råd.

[AnonymBruker]

ingen? ts

[AnonymBruker]

fikk litt vondt av at du ikke har fått noen svar!

det er litt vanskelig å si for en person som ikke kjenner han, eller familien.. hvis han ikke vil gå når konen hans spør han engang, så blir det vanskelig.. vil han ikke selv om dere sier at dere er redd barna skal miste faren sin?

skjønner at det er en veldig vanskelig situasjon, og for å være ærlig så synes jeg denne mannen er veldig egoistisk. er selv pårørende for flere kreftrammede i nær familie.. faren min døde faktisk av kreft, og det er noe som følger deg hele livet.. så om han ikke engang bryr seg om at barna hans vil ha det vondt resten av livet, at han ikke engang prøvde.. da vet jeg ikke hva jeg skal si til deg..

skjønner for all del at han er redd altså, men det hjelper ikke å ikke dra, en eller annen gang blir han jo innlagt.. om det er nå frivillig eller om det er når kroppen hans tvinger han til det..

lykke til, håper han tar til fornuft!

det er bra at du bryr deg.

[Miss Puddel]

har han foreldre som han kanskje ville høre på?

eller om dere kunne fått en lege til å komme hjem til ham, og rett og slett overrumple ham litt. Stakkars søsteren din, jeg skjønner hun er oppgitt og bekymret.

[Gjest Jay]

Det kan nok være at du har rett, men vi vet jo ikke om han vet, eller om han ikke vil vite/fornekter situasjonen. Uansett er det et viktig prinsipp innenfor medisin om retten til å bestemme over seg selv, inkludert hva slags behandling en ønsker eller ikke ønsker. Håper det kan være en mager trøst, du må vite at du har gjort det du kan gjøre og at resten er opp til ham!