Masteroppgave-tråden

[MsLeela]

(bare du ikke skriver forordet i sinne og takker ham FOR INGENTING, MANNEFAEN!!! ).

Edit: også er det lov å være sliten og irritabel.

HAHAH DET hadde tatt seg ut. Da tror jeg det er best å la være...

[AnonymBruker]

Jeg har bestemt meg for kun å takke veilederen min i forordet Jeg syns ikke kjæresten har gjort noe spesielt for masteroppgaven som har vært uunværelig. I tillegg tenker jeg at dette kan være mitt livsverk, og man har ingen garanti for forhold, så jeg hadde blitt bitter av å se takken til han i forordet mitt hvis det eventuelt blir slutt senere Teit, kanskje?

[Gjest Armule]

Jeg har bestemt meg for kun å takke veilederen min i forordet Jeg syns ikke kjæresten har gjort noe spesielt for masteroppgaven som har vært uunværelig. I tillegg tenker jeg at dette kan være mitt livsverk, og man har ingen garanti for forhold, så jeg hadde blitt bitter av å se takken til han i forordet mitt hvis det eventuelt blir slutt senere Teit, kanskje?

Hvis han ikke har gjort noe som helst for å fortjene en takk i forordet, så blir det ikke teit! Men om du bevisst unnlater ham fordi det en dag kan bli slutt, synes i alle fall jeg blir litt teit. Han har jo evt. vært en hjelp og en støtte på relativt lik linje med medstudenter og venner. Og venner og medstudenter har man jo heller ingen garanti for at er der om 30 år

[Spirali]

Lenge siden update her nå. Har sittet fast leeeeeenge. Skal levere om ca en mnd. (det er i hvert fall målsettingen min), men jeg kommer ingen vei. Alt feltarbeid er unnagjort, alt er transkribert og jeg skal nå skrive driten. MEN..... jeg er ikke motivert i det hele tatt. Jeg skjønner ikke hvor de 100 (egentlig bare 70 per nå) sidene skal komme fra. Jeg begynner å bli usikker på om jeg klarer det i det hele tatt. Jeg ser for meg at jeg blir sittende enda et år, og tanken på det suger all livsgnisten ut av meg. BÆSJ!!!!

*tilbake til word*

[AnonymBruker]

Nei, jeg takker de som fortjener en takk, men familien min er ikke så engasjert i det jeg driver med og derfor blir det helt feil å takke de for noe som helst. Og det samme gjelder faktisk samboeren min. Han har spurt 2-3 ganger om hvordan det går, og det er egentlig det Så mitt forord blir knapt, hehe.

[Sekretæren]

Hmm. Mannen min er en av de som fortjener takk for å holde ut! Mest fordi jeg ikke er hjemme, og han tar seg av alt husarbeidet. Jeg har nemlig sørget for at når jeg først kommer hjem, så er jeg ferdig for dagen! Så det blir som å jobbe overtid på kontoret i en lang tid, dette. Men det er nødvendig for at ekteskapet ikke skal gå til helvete. Jeg er nemlig en mare! :gjeiper: Han har fått streng beskjed om å ikke spørre hvordan det går med oppgaven, bare lytte når jeg først velger å si noe. Så sånn er det hos oss

[MsLeela]

Joda, hvis man har avtalt å holde litt "avstand" så det ikke eksploderer til slutt, så er det jo greit. Men min mann har også bare spurt et par ganger om hvordan det går, og siden jeg vet at han egentlig ikke bryr seg noe særlig, men bare spør for å spørre, har jeg ikke giddet å utbrodere heller. Eller så mener han at det jeg studere er bare tull og er ganske ubrukelig, så derav er sikkert interessen hans også...

Gud, enebarn burde vært forbudt.....

[KatteLatte]

Jeg kommer til å takke samboeren min i forordet. Han har ikke vært så interessert i selve oppgaven, kommer nok aldri til å lese den og vet ikke helt nøyaktig hva jeg skriver om en gang. Det siste er min skyld også, da jeg tenker at når det er utenfor hans interessefelt så er det grenser for hvor mye jeg gidder å snakke om det også. Men det er helt greit. Han stiller opp på andre måter. Han masserer verkende skuldre etter en lang dag foran PC-en, han trøster når jeg er lei og sier at jeg er flink og at han er stolt av meg. Da er jeg fornøyd, egentlig.

Dere som er kommet så langt og får så gode tilbakemeldinger, dere er heldige. Jeg fikk telefon fra veilederen min i dag. Vi hadde avtalt å snakkes i morgen, så ble litt irritert over at han ringte i dag, jeg var midt i middagslagingen og hadde fått venninnebesøk. Trodde han skulle være kort og gi en beskjed, så sa ikke at det ikke passa, men han tok opp den ene tingen etter den andre med metodekapitlet mitt som han mente jeg burde rette på. Han sier, som han alltid gjør - og det er jo snilt, at jeg skriver veldig bra, men innholdsmessig så burde jeg endre en del. Han mener et metodekapittel kun skal fortelle hva jeg har gjort og hvorfor, mens den andre læreren på studiet synes det skal vise en del teori om metode også, slik at du viser hva du faktisk har lært og hva du kan om dette. De er altså veldig uenige. Jeg har forsøkt å prøve en mellomting, men han syntes det ble for mye "lærebok". Han sa også at han så at det var skrevet i hastverk, og det skuffa meg litt. Jeg har brukt mye av en eksamen jeg skrev i vitenskapsteori og metode i fjor, og den eksamen fikk jeg faktisk A på. Og nå virker det ikke som den samme teksten er noe bra i det hele tatt... Jeg ble litt lei meg Holder på med analysen, men mistet motet og trua på meg selv litt nå... Gidder ikke gjøre noe mer i dag, skal Skype med veileder i morgen igjen ang. analysen, og får satse på at humøret er bedre da.

[MsLeela]

Han mener et metodekapittel kun skal fortelle hva jeg har gjort og hvorfor, mens den andre læreren på studiet synes det skal vise en del teori om metode også, slik at du viser hva du faktisk har lært og hva du kan om dette.

Min veileder (som også er "ekspert" i kvantitativ metode) sier også at et metodekapittel skal beskrive data du har brukt og operasjonaliseringen av variablene. Men han har ikke sagt noe på at jeg har med et par sider om de ulike analysemetodene (reg.analyse, gjenomsnittsanalyse osv). Men det skal ikke ta hovedfokuset vekk fra operasjonalisering og bør være veldig sammenfattet.

I tillegg har jeg sett en liten "teoribit" i metodekapitler i alle andre oppgaver jeg har lest. Så tror nok det er veldig vanlig å ha med det og man skal jo tross alt vise litt hva man har lært.

Så hadde jeg vært deg, så hadde jeg tatt med noe "metodeteori", men vær kortfattet og presis og beskriv kun det som er relevant for din oppgave.

[Sekretæren]

I tillegg har jeg sett en liten "teoribit" i metodekapitler i alle andre oppgaver jeg har lest. Så tror nok det er veldig vanlig å ha med det og man skal jo tross alt vise litt hva man har lært.

Det er også min oppfatning. Jeg kommer til å ha med en liten teoridel. Og har man det med, er det jo ikke feil.

[Pingting]

Han sier, som han alltid gjør - og det er jo snilt, at jeg skriver veldig bra, men innholdsmessig så burde jeg endre en del. Han mener et metodekapittel kun skal fortelle hva jeg har gjort og hvorfor, mens den andre læreren på studiet synes det skal vise en del teori om metode også, slik at du viser hva du faktisk har lært og hva du kan om dette. De er altså veldig uenige. Jeg har forsøkt å prøve en mellomting, men han syntes det ble for mye "lærebok". Han sa også at han så at det var skrevet i hastverk, og det skuffa meg litt. Jeg har brukt mye av en eksamen jeg skrev i vitenskapsteori og metode i fjor, og den eksamen fikk jeg faktisk A på. Og nå virker det ikke som den samme teksten er noe bra i det hele tatt... Jeg ble litt lei meg Holder på med analysen, men mistet motet og trua på meg selv litt nå... Gidder ikke gjøre noe mer i dag, skal Skype med veileder i morgen igjen ang. analysen, og får satse på at humøret er bedre da.

Åh!

Så kjipt, jeg kan ikke si annet enn at jeg kjenner meg igjen i alt det der (vel, bortsett fra veiledere som ringer når det ikke passer...hallo!?). Det er en del av prosessen, er jeg redd. Det er klisjé og du har sikkert hørt det 1000 ganger før - men husk at tilbakemeldinger virkelig er det som hjelper deg med å bli bedre!

Når du får tilbakemeldinger du stusser såpass mye på, så synes jeg nesten det høres ut som om du burde få tilbakemelding fra noen andre også. Finnes det noen du studerer med som har tid? Enda en faglærer?

[KatteLatte]

Når du får tilbakemeldinger du stusser såpass mye på, så synes jeg nesten det høres ut som om du burde få tilbakemelding fra noen andre også. Finnes det noen du studerer med som har tid? Enda en faglærer?

Takk for trøsten

Når jeg leser at dere andre også mener det bør være med litt teori så blir jeg i hvert fall usikker. Men jeg tror jeg skal skrive det om noe, og prøve å flette "læreboksetningene" inn på en naturlig måte slik at det virker enda mer som mine refleksjoner (riktignok med henvisninger) i forhold til de konkrete sakene jeg tar opp. blir han ikke fornøyd da, så får det bare være.

Jeg tror nok ikke noen av de andre faglærerne har tid til å lese igjennom, de har sine egne studenter de skal veilede fram mot innspurten nå, i tillegg til at det er påske. Én student har allerede levert, men vi har samme veileder, så det hjelper kanskje ikke så mye. Kanskje jeg skal spørre ei venninne som tok master for et par år siden. Det var et annet fag og hun skrev kvantitativ i stedet for kvalitativt, men likevel... Hun er flink. Flink folk kan brukes til mye

[AnonymBruker]

Folkens, jeg mangler tålelig mange sider og innleveringsfristen nærmer seg.. Jeg var ved godt mot helt til i går da jeg fikk vite at kjæresten har vært utro! Jeg vil tro at dette er min sjanse her i livet til å vise at jeg er superwoman :/

[MsLeela]

Folkens, jeg mangler tålelig mange sider og innleveringsfristen nærmer seg.. Jeg var ved godt mot helt til i går da jeg fikk vite at kjæresten har vært utro! Jeg vil tro at dette er min sjanse her i livet til å vise at jeg er superwoman :/

Ok, dette er så urettferdig som det går an å få blitt. Jeg synes du skal (så godt du klarer) overse det og konsentrerer seg om oppgaven. Det er det som er det viktigste for deg akkurat nå! Og ingen bustard i hele verden skal ødelegge for deg akkurat nå! Resten kan du deale med når dette er over. Bare drit i det, få han vekk og ut av livet ditt (akkurat nå ihvertfall) og konsentrer deg om oppgaven!

:klemmer:

[AnonymBruker]

Ja, dette føler jeg er litt utgjort.. Samtidig så er ikke utroskap et anliggende for tilgivelse for min del, så her blir det kort prosess. Og jeg velger derfor å ta det som en utfordring. Hvis jeg klarer dette nå så kommer jeg til å være veldig stolt av meg selv den dagen jeg leverer.

[MsLeela]

Ja, dette føler jeg er litt utgjort.. Samtidig så er ikke utroskap et anliggende for tilgivelse for min del, så her blir det kort prosess. Og jeg velger derfor å ta det som en utfordring. Hvis jeg klarer dette nå så kommer jeg til å være veldig stolt av meg selv den dagen jeg leverer.

Selvfølgelig klarer du dette!!! Denne dritsekken skal ihvertfall ikke få ødelegge noe mer for deg!!! Kast han ut og konsentrer deg om oppgaven, så godt du klarer. Få hjelp av venner og familie til oppgaven og gjør ditt absoolutt beste. Man må konsentrere seg om det som virkelig betyr noe her i livet, og akkurat nå er det tydeligvis din oppgave som er det viktigste. Resten kan du tenke på senere, når du er ferdig....

Masse lykke til! Jeg heier på deg!!!

[Tabris]

Noe så utrolig tøft! Enig med de andre - ikke la en slik drittsekk ødelegge, se om du klarer å "drukne deg" i oppgaveinnspurten, så kan du ta selve prosessen og gå gjennom det skikkelig etterpå. Men det er lett å stå på sidelinjen og si (skrive) det, noe annet å gjøre det. Men er en heiagjeng her!

[Pingting]

Oida!

Det skal faen ikke være lett, det er sikkert og visst! Men: Jeg har troa på at du klarer å grave frem din indre superwoman! *slutter seg til heiagjengen*

[AnonymBruker]

Takk alle Det hjelper å ha en heiagjeng merker jeg! Jeg hadde et behov for å leve livet uten masteroppgave i dag, så tok meg en tur ut og prøvde å være livsnyter på egne vegne, og nå er jeg fit for fight og skal gjøre kål på en artikkel jeg skal ha med i sammenligningen av analysene. Huha!

[Tabris]

Så bra!