Toåring med veldig oppblåst mage

[Gjest Marcia]

Datteren min på to år har ofte veldig stor, oppblåst mage, spesielt etter måltider. Hun er litt lubben på resten av kroppen også, men jeg synes allikevel magen er uforholdsmessig stor. Hun har også et noe merkelig spisemønster i og med at hun kan spise minimalt i flere dager og så kaste i seg et digert måltid, men magen kan blåse seg opp etter et måltid som hun bare har pirket i også. Er dette grunn til bekymring?

[lilljan]

Sånn er min toåring også... Men han er veldig tynn og kan fort se høygravid ut (i naken tilstand)

Jeg har aldri tenkt at det er noe å bekymre seg for, men jeg må vel gjerne følge med her da.

[AnonymBruker]

Be om utredning for Cøliaki. En liten blodprøve kan fort si om det er grunn til en slik bekymring.

[bambyb82]

Både jeg og datteren min har cøliaki, og slik su beskriver to åringen sin høres det ut som datteren min da hun var lita. Er veldig lett å ta en blodprøve hos legen

[leirbål]

Det høres ut som om hun ikke tåler noe hun spiser, ja.

Oppblåst mage kan være både cøliaki, og allergi/ intoleranse mot andre matsorter.

Ta henne til lege og få henne sjekket.

Kanskje hun spiser mer jevnt når hun bare får mat hun tåler?

Mange med mat intoleranse får ekstra lyst på det de ikke tåler, og noen må unngå selv de minste mengder av disse tingene.)

[Gjest Marcia]

Tusen takk for svar, alle sammen. Huff, håper ikke dere har rett i at det feiler henne noe... Men skal ta det opp med lege/helsesøster når vi skal på toårskontroll om ikke lenge.

[Umuriel]

Sønnen min hadde også stor mage i forhold til resten av kroppen til han nærmet seg tre år. Da ble magen mye mindre, og babyfettet forsvant.

[Gjest gjest]

Hvis barnet spiser noe hun reagerer på og får oppblåst mage kan det godt være grunn til at hun er småspist en god stund etterpå pga ubehag fra maven. Og at hun lar være å spise særlig til ubehaget har gitt seg, og hun er i form til å merke at hun er så sulten at hun kaster i seg en masse.

Var sånn selv som barn og har fått påvist matintoleranse etterpå. Jeg gikk alltid med sultfølelse og kan huske at jeg alltid var enten kvalm, følte bobling i maven, slet med knip og smerter og at magen min "bråkte". Jeg mistenkte all mat for å skulle gjøre vondt, så jeg pirket i den og skjøv det rundt på tallerkenen. Merket jeg noe bobling under måltidet var det utelukket å ta en eneste bit til..

De gangene jeg overspiste var alltid etter at jeg hadde bæsjet ut mye ekkelt, så maven min ikke hadde boblet like mye den dagen. Da kjente jeg også hvor spesielt godt og sterkt all mat luktet. (Når jeg merket det var jeg sikkert ganske sulten.)Og jeg ville helst ha så mye at jeg ble søvnig etterpå..

Men jeg trodde alle hadde det sånn, så det falt meg ikke inn å klage...

Jeg kom vel til 8. klasse før jeg fikk vite at jeg ikke tålte mel og kumelk.

Når jeg hadde spist "riktig" mat en lang stund begynte jeg plutselig å føle meg voldsomt "fri". Akkurat som om kroppen min slappet av. Og en kjølig følelse i maven.

Den kjølige følelsen er fortsatt den beste jeg vet. Og når den forsvinner vet jeg at jeg har fått i meg spor av noe jeg ikke tåler.

Håper dere finner ut hva det er. Min mamma tok meg til legen flere ganger da jeg var liten, men de sa bare at hun var hysterisk og at det ikke er en sykdom at ungen har grisete avføring med stygg lukt...De sa hun skulle gi meg mye yoghurt- som selvsagt ga ennå mer smerter og problemer.

Så derfor tok det veldig lang tid å få hjelp.

[Gjest Marcia]

Enda en gang tusen takk for svarene. Hvis det er slik at hun har en eller annen form for matintoleranse/allergi eller noe, burde jeg ikke ha merket det på henne på et eller annet vis, utover oppblåst mage og merkelig spisemønster? Hun har så dårlig språk enda at jeg ikke kan spørre henne hvordan hun føler seg, men hun virker jo glad og fornøyd, er i full fart hele dagen og sover godt om natta. Burde jeg ikke ha merket noe mer på henne hvis hun har vondt i magen eller noe slik?

[leirbål]

Enda en gang tusen takk for svarene. Hvis det er slik at hun har en eller annen form for matintoleranse/allergi eller noe, burde jeg ikke ha merket det på henne på et eller annet vis, utover oppblåst mage og merkelig spisemønster? Hun har så dårlig språk enda at jeg ikke kan spørre henne hvordan hun føler seg, men hun virker jo glad og fornøyd, er i full fart hele dagen og sover godt om natta. Burde jeg ikke ha merket noe mer på henne hvis hun har vondt i magen eller noe slik?

Nei, ikke nødvendigvis.