Din hobby/interesse

[Cannavaro]

Jeg har de seneste årene kjent litt mer på følelsen å dyrke egne interesser (og særlig som singel/skilt) og det å dele mitt engasjement. For meg har dette blitt av stor betydning, og det gir meg mye.

Hva betyr det for deg ??

Vil du fortsatt pleie dine interesser/hobbyer i et nytt forhold ?

Hvor mye betyr det for deg at din neste partner har en genuin interesse for noe, eller en viktig hobby ?

Er det viktig for deg at partner har en interesse/hobby/ eller oppriktig brenner for noe ??

Ville du stilt et ultimatum dersom du ble hodestups forelska ?

Selvsagt har vi normer for hva som er "sunne" og "usunne" interesser, relatert til tidsbruk o.s.v - kontra det å dyrke et kjærlighetsforhold.

Hvordan tror du at du kunne oppleve et forhold hvor 2 hadde forskjellige interesser og brukte forsåvidt mye tid på det ?

Noen som har konstruktive tanker rundt dette ??

[Gjest KateW]

For meg er det essensielt å ha gode ting i livet mitt, som jeg både interesserer meg for, og til en viss grad også brenner for.

Det er helt unødvendig at en eventuell partner deler de samme interessene. Jeg for eksempel er rimelig engasjert i menighetsarbeid, både som leder og innen strategiarbeid. Dette er noe svært få forstår, eller bryr seg særlig om, og jeg trenger ikke en partner som gjør annet enn å syns det er helt greit.

Ellers synger jeg i kor og svømmer, to ting som er mine "fristeder" hvor jeg liker å være alene og ha alenetid (altså i kor er man jo flere, men det er noe som er bare"mitt" om du forstår). Syr bunad. Helt unødvendig at partner engasjerer seg for det.

Jeg ville satt stor pris på en partner som har egne interesser, som har et eget liv. Det passer ikke for meg med en partner som ikke bedriver noe særlig.

Sammen kan man finne på nye ting, eller finne felles møtepunkt. Tenker jeg.

Endret 8. februar 2011 av KateW

[Suzy]

Noen som har konstruktive tanker rundt dette ??

Tja..

For meg er det viktig at vi har noen sammenfallende interesser, men det er mer på det generelle plan og ikke nødvendigvis på hobbies, men vi må slett ikke gjøre alt mulig sammen. Det aller viktigste for meg er at det er rom for at jeg bruker tid og prioriterer ting jeg finner glede i.

Kjæresten min er en ihuga golfer og fordi han bruker mye tid på det i sommerhalvåret, så forsøkte jeg å gå på kurs og lære meg det. Ikke særlig vellykket og heller ikke nødvendig. Han dyrker hobbien sin helt uten at han føler jeg må være med og jeg syns det er greit han gjør det han gjør - uten at jeg MÅ være med.

Men jeg forsøkte og jeg bød til - det er vesentlig i mitt hode.

For meg er det ikke vesentlig at han brenner for noe (har datet en lidenskapelig fluefisker en gang i tiden - det var ikke kult ), men at han evner å fylle sin egen tid og ikke må være sammen med meg 24-7.

Jeg bruker mye tid på å trene (blant annet yoga) og er oppriktig glad i det. Det er tid jeg gjerne deler med ham, om han vil være med, men jeg må ikke ha ham med og om han ikke vil la meg få denne tiden så er det en dealbreaker,

Jeg tror det er viktig å ha rom og innhold i livet sitt utover denandre parten. Da har man mer å ta med inn i forholdet igjen også.

Endret 8. februar 2011 av Suzy

[Anglofil]

Jeg tenker at hobbyer og interesser alltid er viktig å bevare og dyrke i et forhold, men jeg synes det er feil, ihvertfall for min egen del, å la det dominere forholdet. Så jeg kan se på tv-seriene mine i timesvis og kjæresten kan spille tv-spill, og jeg synes bare det er flott, men det er viktig å finne en balansegang så man ikke glemmer hverandre og forholdet. Jeg synes forøvrig det er litt deilig å ha tid fra hverandre en gang i blant for å gjøre hva vi brenner for og interesserer oss for, tror det bare er sunt.

Mvh Yvonne

[Gjest Katten.]

Er enig i det KateW skriver. Om ikke kjæresten interesserer seg for det jeg brenner for, vil jeg helst ha det som mitt eget.

Tenker også at man ikke skal endre hvem man er, kun fordi man går inn i et forhold. Jeg er cirka samme personen som jeg var før jeg gikk inn i forholdet, bortsett fra at jeg tar hensyn til kjæresten min og omprioriterer en del.

[lys]

Det er for meg veldig viktig at jeg får litt rom for mine hobbyer i et forhold og jeg skal innrømme at jeg fortere får sansen for noen som har en fritidssyssel som er viktig for dem. (hvis dette ikke er dataspilling, kanskje ... også finnes det jo grenser på HVOR mye tid som brukes på denne aktiviteten)

Jeg synes det også er hyggelig om man finner noen felles interesser man kan drive på med sammen, men det er på ingen måte en nødvendighet at han skulle dele på alle mine interesser.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noen spesiell hobby og det er heller ikke viktig for meg at en partner har en spesiell hobby. Synes nesten heller det er en fordel om han ikke bruker alt for mye tid på hobbyer. Det er viktig for meg at han er ambisiøs og at han tar jobber sin høytidlig. Jeg har jobb og snart studier å engasjere meg i så da blir det ikke tid til hobbydyrking uansett. Har ikke behov for noen aktiviteter som bare er mine.

[Steinar40]

Jeg har de seneste årene kjent litt mer på følelsen å dyrke egne interesser (og særlig som singel/skilt) og det å dele mitt engasjement. For meg har dette blitt av stor betydning, og det gir meg mye.

Hva betyr det for deg ??

Vil du fortsatt pleie dine interesser/hobbyer i et nytt forhold ?

Hvor mye betyr det for deg at din neste partner har en genuin interesse for noe, eller en viktig hobby ?

Er det viktig for deg at partner har en interesse/hobby/ eller oppriktig brenner for noe ??

Ville du stilt et ultimatum dersom du ble hodestups forelska ?

Selvsagt har vi normer for hva som er "sunne" og "usunne" interesser, relatert til tidsbruk o.s.v - kontra det å dyrke et kjærlighetsforhold.

Hvordan tror du at du kunne oppleve et forhold hvor 2 hadde forskjellige interesser og brukte forsåvidt mye tid på det ?

Noen som har konstruktive tanker rundt dette ??

For mye og for lite skjemmer alt.

Gammelt godt ordtak som er helt sant.

[AnonymBruker]

Hva betyr det for deg ??

Vil du fortsatt pleie dine interesser/hobbyer i et nytt forhold ?

Hvor mye betyr det for deg at din neste partner har en genuin interesse for noe, eller en viktig hobby ?

Er det viktig for deg at partner har en interesse/hobby/ eller oppriktig brenner for noe ??

Ville du stilt et ultimatum dersom du ble hodestups forelska ?

Jeg brenner for min hobby, og bruker nok mer tid en "vanlig" på det, i så stor grad at om det var mulig, ville jeg hatt det som jobb (noe som er veldig vanskelig, spesiellt i norge) Så min hobby betyr veldig mye for meg.

Jeg vil helt klart fortsette å pleie min interesse i et nytt forhold, og siden den er ganske spesiell, vil det være enklest om en ny partner i det minste liker det litt. Men det er ingen nødvendighet, så lenge en ny partner ikke har problemer med at jeg bruker endel energi på det.

Jeg liker mennesker med passion, så det er vel mer eller mindre nødvendig at en ny partner brenner for noe, eller har en interesse/hobby som h*n ønsker å bruke tid på også i ett nytt forhold, alene eller sammen. En som ikke har noen egne hobbier, en som ikke brenner for noe spesifikt, er jeg også usikker på om vil ha forståelse for min lidenskap for min hobby.

Jeg stiller ikke ultimatum, man må tilpasse seg begge veier, men det er et must at vedkommende kan leve med at jeg er aktiv innen min hobby, utover det; ingen ultimatum.

Hvordan tror du at du kunne oppleve et forhold hvor 2 hadde forskjellige interesser og brukte forsåvidt mye tid på det ?

Det hadde gått helt fint, jeg er ikke typen som trenger å være sammen med kjæresten hele tiden. Det viktigste i ett forhold er at vi vet vi velger hverandre, vet at vi ønsker å dele livet sammen, selv om vi skulle ha forskjellige interesser som tilsier at vi også vil bruke mye tid på hver våre ting.

men jeg tror det er fåtallet som brenner så for interessene sine som jeg gjør, og jeg har flere ganger funnet det vanskelig å kombinere min lidenskap med forhold, fordi jeg ønsker å bruke endel tid på det.

Jeg er en selvstendig, voksen person som vet å nyte livet, også når jeg ikke er i noe forhold. Som singel lever jeg ett godt liv, og har mye glede pga min hobby og alt den fører med seg, dette er gode ting i livet som jeg ikke kan se at jeg på noe tidspunkt skulle ønske å kutte ut, eller bytte ut med ett forhold. Ett forhold må tåle det, eller til og med vokse eller bygge på det.

Kravstor ja, kanskje derfor jeg er singel for øyeblikket?

Men om valget er singel og gjøre ting som gjør meg lykkelig, kontra forhold og ikke kunne gjøre de tingene som gjør meg lykkelig, så velger jeg singel, anyday.

[Gjest KateW]

For mye og for lite skjemmer alt.

Gammelt godt ordtak som er helt sant.

Mhm, har du noen hobbier eller interesser da, Steinar? Vil du fortsette med dem i et forhold? Er vel EGENTLIG spørsmålet her.

[Steinar40]

Mhm, har du noen hobbier eller interesser da, Steinar? Vil du fortsette med dem i et forhold? Er vel EGENTLIG spørsmålet her.

Nei, da skal jeg bare dyrke dama som den gudinnen hun er

[Cannavaro]

Jeg liker mennesker med passion, så det er vel mer eller mindre nødvendig at en ny partner brenner for noe, eller har en interesse/hobby som h*n ønsker å bruke tid på også i ett nytt forhold, alene eller sammen. En som ikke har noen egne hobbier, en som ikke brenner for noe spesifikt, er jeg også usikker på om vil ha forståelse for min lidenskap for min hobby.

Nettopp dette er interessante tanker jeg dveler ved selv.

Kravstor ja, kanskje derfor jeg er singel for øyeblikket?

Men om valget er singel og gjøre ting som gjør meg lykkelig, kontra forhold og ikke kunne gjøre de tingene som gjør meg lykkelig, så velger jeg singel, anyday.

Dette er også et essensielt spørsmål ; Hva er man villig å gi/ta/ofre ved inngåelse i et nytt forhold ?

Lykkelighetsfaktoren/komfortfaktor betyr mye for individet.

uthevet bare tanker rundt innlegget.

[Steinar40]

O M G !! og det var ditt ærlige svar på spørsmålet... ??

Men enda litt mer alvorlig sagt hehe så har jeg null tro på et parforhold der man sjelden eller aldri er interessert i å være i sammen om noe.

F.eks å reise på ferie hver for seg, er for meg helt fjernt.

Helt greit å ha ulike interesser, men det må ikke overdrives.

Og det var det jeg mente med; "For mye og for lite skjemmer alt."

Endret 10. februar 2011 av MissStiles

[Strenge Frk.Gerd]

Uansett- jeg synes det er viktig å ha -noen- like interesser.. For meg personlig er det en indikasjon om at vi er av samme leire...ettersom jeg er kunstner og en lite kunst interessert person, eller manglende anseelse av verdi for den slags muligens vil være ganske ulik meg.

Jeg ønsker forståelse for det ihvertfall.

Ellers er det også greit om man har noen ulike hobbyer o.l, som kan være fint for kvalitetstid alene

Endret 10. februar 2011 av MissStiles

[LetThemEatCake]

Jag behåller självklart mina hobbyer och intressen även i ett förhållande, även om det blir mindre tid över till det. Jag tror faktiskt att killen måste dela något av mina intressen för att det ska funka, men jag har ännu inte varit tillsammans med någon som inte delar mina intressen. Man letar ju automatiskt efter någon som gillar samma saker! Men självklart har jag flera grejer som min sambo inte är det minsta intresserad av också.

När det gäller min sambo så är det otroligt viktigt för mig att han också har hobbyer, intressen och mål här i livet. En människa helt uttan hobbyer och intressen är nog väldigt kjedelig! Jag vill ju kunna lära mig nya saker av min partner. Han måste ju vara inspirerande och levande på något sätt och på så vis tror jag att det är otroligt viktigt med hjärtesaker.

[AnonymBruker]

Jeg blir smårar om jeg ikke får tid til å dyrke interessene mine alene eller blir mast på om at jeg skal bruke mindre tid på dem. Heldigvis deler min kjære den ene interessen min (men vi er opptatt med den på forskjellig vis) og de andre synes han det bare er fint og flott at jeg har, selv om han ikke alltid er like interessert i å høre om dem. Vi har aldri hatt noen problemer med å finne balansen mellom å bruke tid på interesser og kvalitetstid sammen, heldigvis. Vi synes nok begge at engasjement er sexy!

[AnonymBruker]

"Dette er også et essensielt spørsmål ; Hva er man villig å gi/ta/ofre ved inngåelse i et nytt forhold ?

Lykkelighetsfaktoren/komfortfaktor betyr mye for individet"

ja. For min del kan jeg alltids være villig til å endre hverdagen, selvsagt vil jeg vil si, siden dagene mine idag er lagt opp etter at jeg ikke trenger å tenke på andre en meg selv. Er jeg i ett forhold, tilpasser man seg det, uten å utelukke sine hobbyer av den grunn.

Lykke og komfort er for meg viktig, og jeg er både lykkelig og komfortabel med livet mitt slik det er idag. Så pga det så føles det litt som at en evt partner (som jeg forsåvidt ønsker å finne) må være en bonus, ikke noe som fjerner deler av lykkefølelsen eller komfortfølelsen.

Klart, lykke kan komme på andre måter, så om denne nye partneren klarer å gi en lykkefølelse som er annerledes, så kan det oppveie "tapet" av lykken ved å skrenke inn på min lidenskap.. men det må på en måte veie opp. Lykke og komforfølelsen må være lik eller høyere en om jeg er singel.

vi er alle forskjellige, og jeg er glad for det.

Jeg tror jeg er så motsatt fra Steinar som man kommer, og vil trives mye bedre i ett forhold der vi må TA oss tid til hverandre, fremfor å være i ett forhold med en som i utgangspunktet ønsker å tilbringe all sin tid ved min side.... jeg hadde blitt gal!! om han da ikke delte min interesse og vi kunne gjøre dette sammen, og sammen med andre.

[Cannavaro]

Takk for fine innspill hittil

Som en oppsummering så langt så sier de fleste av oss

at det er :

-essensielt med gode ting i livet

-viktig med alenetid

-det skal være rom og tid for hva man dyrker

-ha hjertesaker å være opptatt av

-ta hensyn også til partner vedr. interesser/hobby

-interesser og hobby gjør oss lykkelige og det bringer vi med oss

inn i forholdet.

Så dukker det opp kommentarer som ; -passion, samt, -engasjement er sexy. Jeg er tilbøyelig til å være enig her altså, synes at lidenskap og engasjement er "sexy" selv, om man kan si det.

Hva synes dere ?

Også interessant fra AB om at interesser og hobby ikke er så viktig. Det er viktigere å være ambisisøs og ta jobben høytidelig.

Da spør jeg : Går det ikke an å kombinere dette ???

Har det noe med alder å gjøre ? Ambisiøs som ung, og interesser/hobby som mer voksen. Tror vel ærlig talt at noen er flinke til å kombinere dette gjennom hele livet.

Klarer man å være ambisiøs, dyrke egen hobby og pleie kjæresteforhold (eventuelt barn) samtidig ???

Noen tanker også rundt dette ??

Endret 10. februar 2011 av Cannavaro

[Gjest KateW]

Ja, hvorfor i all verden skulle man ikke klare det?

Men jeg syns det er skremmende å lese at enkelte sitter og venter på å få dame, for å få noe å dyrke, når det man faktisk trenger er å leve det livet man har her og nå.

[MissStiles]

Tråden er ryddet pga avsporing iht KGs regler.

MissStiles, mod