Bistand

[Gjest Nyfiken]

Det har i senere tid blitt argumentert for at bistand gitt til Afrika ikke har hatt noen positive effekter, om så heller det motsatte. Ofte er det bistand gitt fra regjering til regjering eller gjennom IMF og Verdens Banken som sies å ha negative konsekvenser for mottakerlandene. Bistand gitt mer på bakkenivå og hvor mottakerne er likeverdige aktører sies å ha mere positive utfall. Hva mener du om dette? Hva er grunnene til at bistand har feilet og ofte gjort ting verre, og hva kan gjøres for å forbedre utfallet av bistand?

[Gjest Gjest]

Uhjelp er i beste fall virkningsløs, og i mange tilfeller skadelig for mottagerlandet.

Boken Krisekaravanen av den nederlandske journalisten Linda Polman gir mange eksempler på dette.

Polman bruker mye plass på Goma, en by i Kongo, like over grensen fra Rwanda. Krisekaravanen av uttalige nødhjelpsorganisasjoner (Polman angir 250 stykker) strømmet til byen i 1994, etter folkemordet i Rwanda, for å ta seg av flyktningene, og det meldtes om tusenvis som døde av kolera. Men i pressedekningen og appellene om å sende mer penger forsvant det faktum at de vi så flykte over grensen var selve massemorderne. Samtidig ble det knapt nok gitt noen hjelp til de overlevne ofrene i Rwanda.

Flyktningleieren i Goma var i praksis en militærleir for den flyktende hutumilitsen, som brukte den til gjentatte morderiske raid over grensen for å utrydde flere ”kakerlakker”, som de kalte tutsiene. Den gamle regjeringen holdt til på hotellene rundt byen. Hutuer som ville tilbake til hjemlandet ble hindret av landminer som militsen la ut, og drept i tusentall under dekket av at de døde av ”kolera”. Polman hørte dette knitre fra radioene i leirene: ”Det er ikke mord å slå i hjel en kakerlakk. Det er en hygienisk forholdsregel”. Folkemordet i Rwanda ble koordinert pr. radio. Dette er et eksempel på at nødhjelp forlenger konfliktene og fører til store lidelser for de folkene som angivelig blir "hjulpet".

Et annet eksempel som Polman gir, er borgerkrigen i Sierra Leone. Mike Lamin. I ti år sloss opprørsbevegelsen RUF mot regjeringen, og opprørslederen Lamin var sint på Vesten, som han mente hadde skylden for at det tok så lang tid å få slutt på krigen. Da Polman litt paff svarte at det var vel ikke Vestens skyld, det var vitterlige sierraleonerne som startet krigen og kunne stoppet den. ”Det var ikke noe å stanse den for”, svarte Lamin.

Poenget var at borgerkrigen i SSierra Leone ble startet og videreført for å få hjelp fra Vesten. Men Vesten brydde seg altså ikke. Derfor måtte volden trappes opp helt til pengekranene ble åpnet. Pengene begynte først å strømme inn da RUF begynte å hugge lemmene av folk, ikke minst barn, og bildene av barn med avhugne lemmer ble vist på vestlig TV. Så saken var at opprørsbevegelsen drev regelrett pengeutpressing av Vesten - vi hogger lemmene av våre egne barn inntil dere (Vesten) sender oss penger. Dette er en tankemåte som er fremmed for Vesten, og kanskje spesielt Norge.

Polman oppsummerer ”den humanitære tidsalderens logikk” slik: ”Uten vold og ødeleggelse ingen hjelp, og jo mer grusom volden og den totale ødeleggelsen er, desto mer omfangsrik blir hjelpen”.

http://www.minerva.as/2010/06/11/nødhjelp-kjøper-grusomheter/

Når det gjelder norsk uhjelp, så har den stort sett vært mislykket.For eksempel brukte Erik Solheim et ukjent antall millioner (eller var det milliarder) på Sri Lanka, og resultatet av Solheims "hjelp" var borgerkrig på Sri Lanka. Et interessant spørsmål er jo hvorfor Solheim bruker norske skattepenger til å lage faenskap på Sri Lanka, et land som Norge ikke hadde noe utestående med før Solheim begynte å lage faenskap der borte. (Nå blir dukker av Solheim og det norske flagg brent på Sri Lanka). Men dette spørsmålet blir neppe besvart. Spørsmålet blir ikke en gang stilt.

[Sheherasade]

Mye av bistands-kritikken er absolutt berettiget. Noen land blir for eksempel "late" og gidder ikke bygge opp egne inntektskilder og systemer fordi de vet de får penger utenfra. Men jeg tror bistand virker når beslutningene om hva som skal gjøres er lokalt forankret og demokratisk basert. Dessverre ser man for ofte at utenforstående pumper penger inn i prosesser de ikke forstår, og at de som sitter som mottagere er korrupte.

Problemet med utvikling er at det er svært vanskelig å måle, siden man ikke vet hva som viille skjedd hvis man IKKE hadde bidratt. Kanskje situasjonen ville vært enda verre?