Redd

[AnonymBruker]

Jeg er så redd foralt.

Ting jeg ikke kan se,jeg innbiller meg at det alltid er noen som følger med meg(det er jo selvfølgelig ikke det).

Jeg er livredd for mørket også. Å jeg tror virkelig på spøkelser...

Men problemet nÅ er at vi skal kjøpe ett stoooort hus med mange rom,jeg kommer nok

Til å være en del alene der. Dette gruer jeg med forferdelig til:( selvom jeg vet dette er drømme huset!

Er det noen som har hatt det slik?

Vet om noe hjelp jeg kan få

[AnonymBruker]

Ja, jeg har det slik.

Jeg vet ikke hvor gammel du er, men for meg ble det i allefall mye bedre med årene.

Jeg lærte meg å "like" spøkelsene, snakka med dem, forklarte dem at de ikke kan skremme meg og til slutt ble vi venner. Kjempecrazy, men funka for meg da jeg var yngre.

Nå tror jeg ikke på spøkelser lengre, men er fortsatt redd for masse rart. Det beste jeg gjør er å finne en måte å føle meg trygg på. Min måte var å beskytte megselv med masse pledd. Det jeg tror du må gjøre er enten bare finne roen i deg selv, eller framdrive den på en slags måte. Når du blir redd, gjør noe som du liker veldig godt og som vanligvis er avslappende. Steng alt annet ute.

Hvis du har et kjæledyr, ha det med deg overalt såfremst det er mulig.

Du kan selvfølgelig også snakke med psykolog, men for meg høres det ut som om du "bare" er husredd og sånt går som regel over.

[CafeLatte]

Sikkelig smart å kjøpe deg ett svært hus med masse rom som du synes er skummelt. Hvordan kan det være drømme huset da?

[Tears.of.the.Sun]

Redsel for alt og ingenting, spesielt unødvendige ting, tror jeg er veldig vanlig. Jeg kjenner mange som har det på samme måten som deg, men jeg har lært at det blir lettere jo mer vant man blir til situasjonen. Sånn er det jo med frykt generelt, at jo oftere man trosser frykten jo bedre blir det. Så kanskje du ikke er redd lenger etter du har blitt vant med å være alene i det store huset? For det er jo ingenting å være redd for egentlig, men det er klart det er slitsomt hvis du plutselig ikke kan være alene i ditt eget hjem. Bare husk at du er titusen ganger tryggere i hjemmet enn ute på gata f.eks.

[AnonymBruker]

For jeg regner jo med at dette går over.

Det er bare ett slik hus jeg alltid har drømt om

Føler alltid at det er noen bak ryggen min som står å følger med,syns det er så ekstremt ubehagelig ..

Håper at det ikke varer så altfor lenge.. Er i begynnelsen av 20 årene

[Gjest Fikira]

Vurdert terapi?

Kan umulig være enkelt å ha det slik.

[Sweetpea25]

Jeg har det til tider på samme måte som deg.

Jeg er ikke spesielt husredd, iallefall ikke på dagene, men når kvelden kommer og mørket har lagt seg utom husveggene, så blir jeg litt redd. Tørr feks. aldri å være alene hjemme på nettene.

Når jeg var yngre turte jeg ikke å være alene overhodet - så vi skaffet oss hund, noe som hjalp veldig Har han ennå, og kjenner det er tryggere å være alene når han er her :-)

Tror selv på spøkelser, og er sikker på at det finnes mer mellom himmel og jord, enn mange tror. Jeg har aldri sett "noe", men føler av og til at jeg blir iaktatt og medfulgt. Om dette bare er innbildning eller fakta - det vet jeg ikke, men ekkelt er det uansett!

Selv så har jeg opplevd endel ekle ting i 3. etg... Der jeg har soverom! Der har jeg ikke vært alene siden april. Så ligger nå på soverommet som jeg hadde når jeg var lita

På jobb spøker det... Flere som har sett en person der.. Der tørr jeg ikke å være alene!! - Det skjer enkelt og greit ikke!

[AnonymBruker]

Hund var kanskje en god ide:)

Jeg tenker alltid på at jeg vil ha en kniv i nattbordskuffen om natten pga jeg er så redd. (men jeg har aldri gått å hentet det,vil ikke virke helt gal heller) hehe