Sjalusi

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg er en jente i sent tyveårene som begynner å innse at jeg har et stort problem, som kanskje noen har vært borti selv:

For en stund siden innledet jeg og en mannlig kollega et nært vennskap som bikket over i det flørtete. Han har en samboer som han virker forelsket i, men ga meg en del oppmerksomhet og ringte meg blandt annet da han var ute på byen osv. Sakte men sikkert oppdaget jeg at jeg hadde forelsket meg i ham og det virket gjensidig. Vi skrev som regel mellom ti og tyve eposter til hverandre per dag og de ble mere og mere flørtete. Til slutt var epostene veldig seksuelle i innhold, uten at vi fysisk sett "krysset linjen". Til slutt ga han uttrykk for at han syns det var vanskelig å forholde seg til meg på en helt vanlig kollegial måte og vi bestemte oss for å kutte ut den type kontakt.

Problemet er at jeg nå føler en enorm eiertrang og sjalusi i forhold til han og andre kvinnelige kollegaer. Det rare er at jeg ikke er sjalu på samboeren hans, (hun har jeg kun dårlig samvittighet ovenfor) og blir istedet glad og fornøyd når jeg vet han er hjemme sammen med henne, mens det kan ødelegge hele dagen min hvis jeg syns han smilte litt ekstra mye til en søt jente på jobben, eller snakket litt mye med den kvinnelige sjefen sin. Dagen min har begynt å handle om hvor han er og hva han gjør, mens jeg ovenfor ham prøver å virke avslappet og normal. Jeg merker at jeg stoler mindre på venninner av meg på jobben og støter dem vekk fordi jeg innbiller meg at han er mere tiltrukket av dem enn meg, selv om han egentlig ikke kjenner dem.

Jeg prøver å gå litt inn i meg selv og finne måter å bli kvitt denne sjalusien på, siden den gjør at jeg hater meg selv og blir dypt deprimert.

Har noen noe råd om hvordan man kan kvitte seg med sjalusi? Noe man kan si til seg selv for å sette tingene i perspektiv?

Hilsen fortvilet