Snakke med en du har mistet?

[AnonymBruker]

Som 16 åring (er nå 18år) mistet jeg pappa av kreft. Det var mye som blei usagt før han døde, og det kom som ett sjokk, han forsvant alt for fort. Har slitt utrolig mye med både skole og depresjoner etter dette. Og har tenkt: kanskje det finnes en løsning å bare få "snakke" med pappa en siste gang?

Jeg har lest mye om folk som snakker med de som er døde i det siste og har lurt fælt på å prøve å kontakte noen som kan "snakke" med pappa.

Noen som har prøvd dette?

Jeg vet ikke om jeg tror på dette med at de kan snakke med de som er døde før jeg får oppleve det selv, er det verdt å gjøre ett forsøk?

Takk for svar!

[Gjest padawan]

jeg mistet broren min for halvannet år siden og kunne aldri tenke meg å bruke et medium for å "snakke" med han igjen. det er selvfølgelig endel ting jeg skulle ønske jeg gjorde annerledes men det som forble ugjort er noe jeg desverre må leve med.

[PepsiMax]

Har tenkt tanken, men syns det virker skremmende det også. Hva vet man om hva man evt får vite da og hvordan man vil klare å takle det i etter tid?

[runekki]

.

Endret 17. februar 2011 av runekki

[tinaliten]

Min pappa døde også av kreft.. For 5år siden, og jeg snakker ofte med han, om det skjer noe spesiellt! jeg skriver dagbok, men i stedenfor å skrive til og for meg selv, skriver jeg til pappa.. Det hjelper meg veeldig.. Føler at han tar del i hverdagen min likevel! Da kan du jo si akkurat det du føler for..

Kanskje det høres dumt ut for andre, men det er min terapi etter pappa døde!

Er jo verd å prøve..

[runekki]

.

Endret 17. februar 2011 av runekki

[Gjest Belle Gunnes]

Jeg snakker med min farmor ofte. Spesielt i vansklige situasjoner. Men jeg bruker ikke noe medium eller lignende, for hun er hos meg hele tiden. Jeg har mistet andre nære, men det er hun som har blitt igjen for å snakke med meg. Hun er der uansett. Ant bare i mine tankers kraft, men det er så trygt å ha henne der.

[AnonymBruker]

Uansett om man tror på at det går an å snakke med de døde eller ikke, så tror jeg det er en ting alle kan være enige om: at på "medium-markedet" er det mange som er uærlige og slett ikke har evnene de utgir seg for å ha.

Spørsmålet du da må stille deg selv er om du tør å ta sjansen på å møte et uærlig medium og å la det påvirket bildet du har av faren din? Falske medier kan være ekstremt overbevisende, de kan en masse triks som selv oppegående personer faller veldig lett for. De sier gjerne det "kunden" vil høre, for da blir de lettere overbevist, emosjonelle og er enklere for mediet å manipulere.

Faren din er desverre borte for all tid, det eneste som er igjen av ham er ettermælet - det bildet du og alle som kjente ham har av han i hjertene sine. Tør du ta sjansen på å la en vilt fremmed som kanskje kun er ute etter pengene dine tukle med det bildet? Er det riktig at noen som kanskje ikke har de evnene de påstår skal få lov til å påvirke ettermælet til en avdødd?

[Gjest Kim]

Å snakke med de døde er IKKE mulig, de er nemlig døde, har derfor opphørt å være og kan således ikke snakke.

Folk som sier noe annet LYVER!

Google: cold reading.

Endret 5. februar 2011 av Kim

[tinaliten]

tinaliten,

ja, det er en kjempeflott måte å gjøre det på. Noen ganger er det lettere å skrive enn å ta tankene i hodet, reflektere over den man savner. Det flotte med å skrive er man dermed får det "ut av hodet" raskt og effektivt, og man er på en måte "ferdig med situasjonen og tankene" etterpå. Da kommer man seg greit videre, men uten å forminske betydningen av den man savner videre i livet.

Cheers!

-runekki

;-)

Ja, det føles veldig deilig når jeg har skrevet! Jeg kan jo fortelle pappa alt på denne måten, selv ting jeg kanskje ellers ikke har fortalt han! hehe.. er jo ikke alt man snakker med pappaer om. Men det gjør jeg nå!! Og føler på en måte at han får vite hva som skjer i livet mitt! Mange går jo på graven og "prater" men det var ikke for meg, så jeg fant min egen måte å prate med pappa!!

[Tullepia]

Som 16 åring (er nå 18år) mistet jeg pappa av kreft. Det var mye som blei usagt før han døde, og det kom som ett sjokk, han forsvant alt for fort. Har slitt utrolig mye med både skole og depresjoner etter dette. Og har tenkt: kanskje det finnes en løsning å bare få "snakke" med pappa en siste gang?

Jeg har lest mye om folk som snakker med de som er døde i det siste og har lurt fælt på å prøve å kontakte noen som kan "snakke" med pappa.

Noen som har prøvd dette?

Jeg vet ikke om jeg tror på dette med at de kan snakke med de som er døde før jeg får oppleve det selv, er det verdt å gjøre ett forsøk?

Takk for svar!

Å kontakte medier som påstår å kunne snakke med de døde er ikke bra for sorgprosessen din. I verste fall vil depresjonen din forverres og sorgarbeidet ditt stagnere. Det å ha vonde tanker, det å slite etter et dødsfall er normalt. Sorg gjør vondt, og det er hardt arbeid å gå gjennom denne prosessen. Det kan ta lang tid, og det finnes ingen snarveier, dessverre.

Det beste du kan gjøre er å snakke med psykolog eller annet helsepersonell om hvordan du har det, og slik få hjelp til å sortere ut følelsene og tankene du sliter med. Det finnes også sorggrupper hvor du kan dele erfaringer med andre som har opplevd noe lignende.