C og Delphinas herlige stunder

[Gjest Delphina]

Lurer på om jeg skal ringe jordmorshjelpen jeg nå, men er litt usikker. Synes jeg var litt fuktig bak og trodde det var min innbilning, men da jeg gikk på do var det en liten flekk i rompeområdet på buksa som hadde dukket opp. Det lukter ikke særlig av det, men det er en synlig flekk. Lurer på om jeg har hatt et uhell uten å legge merke til det. Luktet iherdig på både truser og bukser, men det luktet ikke noe særlig, og jeg pleier å ha skikkelig kraftig lukt etter . Har også litt vondt akkurat nå, men tror det har med at jeg stresser litt akkurat nå.

Skal forresten ringe nå snart. Hater å ringe, men.. Må det, for snuppa vår sin skyld.

Endret 9. august 2011 av Delphina

[Timseh]

Oida, det er bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite. Håper virkelig det ikke er noe gale

[Sushi]

Ring! Bedre det enn å bekymre seg

[Teita]

Ja, det er bedre å ringe en gang for mye, enn en gang for lite! Lykke til!

[Gjest Delphina]

Oida, det er bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite. Håper virkelig det ikke er noe gale

Ring! Bedre det enn å bekymre seg

Ja, det er bedre å ringe en gang for mye, enn en gang for lite! Lykke til!

Da har jeg ringt og føler meg roligere! Hvis jeg opplever noe lignende igjen i dag, så skal jeg ringe og reise til sykehuset. Det er muligens bare utflod som var tyntflytende. Har bare ikke opplevd det så tyntflytende at det har gått gjennom trusa og underbuksa.

C er aktiv, og mammaen hennes er litt roligere nå.

[Teita]

Godt det ikke var noe farlig Likevel er det alltid bedre å ringe enn å ikke gjøre det. Spesielt om man bli bekymret Lille C har det helt sikkert veeldig fint inne i magen til mammaen sin

[arven1]

Oj,flekk i buksa Håper det bare var utflod, du har jo noen uker igjen. Kanskje kroppen begynner å forberede seg, økt utflod skal visst komme etterhvert som fødsel nærmer seg....

Håper det går bra Vi har utrolig spennende uker foran oss nå.... Alt kan skje

[Gjest Delphina]

Godt det ikke var noe farlig Likevel er det alltid bedre å ringe enn å ikke gjøre det. Spesielt om man bli bekymret Lille C har det helt sikkert veeldig fint inne i magen til mammaen sin

Jeg ville vente og se, men så fikk jeg hetta og ringte. Hun har det helt fint, sparker og er aktiv. Så nå vet jeg at jeg bare kan ringe. Trenger å komme over den kneika egentlig.

Oj,flekk i buksa Håper det bare var utflod, du har jo noen uker igjen. Kanskje kroppen begynner å forberede seg, økt utflod skal visst komme etterhvert som fødsel nærmer seg....

Håper det går bra Vi har utrolig spennende uker foran oss nå.... Alt kan skje

Jeg har noen uker igjen ja, og det var så langt bak at jeg nesten har utelukket urin. Har våknet opp en gang og trodd vannet har gått, men kan godt være utflod da også. Utfloden min har variert hele svangerskapet og nå virker det som det er tynnere, men ikke så tynt at trusa ikke har vært nok.

Det går bra nå, var veldig nedfor, prøvde å utsette å ringe, men tok mot til meg og ringte. Har telefonskrekk, så måtte virkelig tvinge meg selv. Føler meg beroliget egentlig. Vi har virkelig noen spennende uker ja. Vi får se hvem som er først ute. Kan godt hende det er deg vet du.

[Timseh]

Det er godt du ble roligere Ikke kjekt å bekymre seg i svangerskapet. Vi førstegangsfødende har jo ikke vært gjennom dette før, så vi aner ikke hva som er normalt.

Jeg husker i begynnelsen av svangerskapet (før jeg visste at jeg var gravid), jeg var vel 3-4 uker på vei og hadde sex med kjæresten. Så skulle vi bytte stilling og han trekker seg ut og ser på junior. Der var det kommet en GOD del hvitt "belegg" på, så sier han på tull: "Kom jeg eller kom du?". Og det var utflod Den økte noe helt sykt, men gav seg for 1-2 mnd siden, nå har den kommet tilbake. Usj

[Gjest Delphina]

Det er godt du ble roligere Ikke kjekt å bekymre seg i svangerskapet. Vi førstegangsfødende har jo ikke vært gjennom dette før, så vi aner ikke hva som er normalt.

Jeg husker i begynnelsen av svangerskapet (før jeg visste at jeg var gravid), jeg var vel 3-4 uker på vei og hadde sex med kjæresten. Så skulle vi bytte stilling og han trekker seg ut og ser på junior. Der var det kommet en GOD del hvitt "belegg" på, så sier han på tull: "Kom jeg eller kom du?". Og det var utflod Den økte noe helt sykt, men gav seg for 1-2 mnd siden, nå har den kommet tilbake. Usj

Ja, vi er førstegangsfødende, så alle de rare tingene vi opplever er jo nytt for oss. Jeg ringte uansett for å forsikre meg at C hadde det bra, ville ikke gå og ha en liten lekkasje (og infeksjonsfare), så jeg sjekker heller en gang for mange enn en gang for lite.

Beklager, skjønner den godt. Hadde det samme problemet, store klyser med hvitt belegg. Fy så flau jeg var! Det var mye ganske lenge hos meg, så kjente jeg det rant, for det ble litt løsere etterhvert, så var det med en gang på do for å sjekke at det ikke var blod. Hadde en blødning i uke 9-10 og vi trodde vi hadde mistet henne. Det var ekkelt, så jeg fikk panikk hver gang det rant.

Uansett, forloveden tok buksa mi i går og snuste på skrittet. Han proklamerte høylytt at dette var fra dagen før, at det var veldig tynt. Så tynt har det aldri vært, ikke sånn at det renner gjennom truse og i buksa, så han skjønte jeg ringte for sikkerhetsskyld. Bedre å sjekke en gang for mange enn for få.

Endret 10. august 2011 av Delphina

[Teriyaki]

Huff, ja nå har jeg også lest den tråden du linker til, Delphina. Altså.."greit" nok (missforstå meg rett) at man er utro, men man lar da ikke kjæersten, kompisen og det kommende barnet gå i uvitenhet. Slikt må man finne ut av. Forkastelig rett og slett, at noen kan ha slike holdninger..

HenLu: Oi, det der hørtes så sykt ut at det hørtes ikke sant ut! Så skjønner godt du skrev "helt sant, altså". Man tror jo i sin naive verden at folk ikke er så gale, hensynsløse og egoistiske. Men jammen er det mange av dem.

Delphina: Det er bedre å ringe en gang for mye, enn en gang for lite, ja. Det er uansett det de er der for, disse jordmødrene. Men nå er heldigivs tynn utflod ganske så vanlig. Jeg har til tider følt at det har rett og slett rent ut av meg, og det har gjerne vært natten etter vi har hatt sex, etter at hans "bidrag" har kommet ut Så kanskje sæd øker den tynne utflodproduksjonen?

Uansett, så er vel alt sikkert helt i orden. I det minste er det vel deilig å vite at selv om hun ikke er helt klar enda, så vil hun nok klare seg veldig bra utenfor livmoren. Trenger sikkert ikke lungemodning en gang om det skulle bli fødsel nå.

[Gjest Delphina]

Huff, ja nå har jeg også lest den tråden du linker til, Delphina. Altså.."greit" nok (missforstå meg rett) at man er utro, men man lar da ikke kjæersten, kompisen og det kommende barnet gå i uvitenhet. Slikt må man finne ut av. Forkastelig rett og slett, at noen kan ha slike holdninger..

HenLu: Oi, det der hørtes så sykt ut at det hørtes ikke sant ut! Så skjønner godt du skrev "helt sant, altså". Man tror jo i sin naive verden at folk ikke er så gale, hensynsløse og egoistiske. Men jammen er det mange av dem.

Delphina: Det er bedre å ringe en gang for mye, enn en gang for lite, ja. Det er uansett det de er der for, disse jordmødrene. Men nå er heldigivs tynn utflod ganske så vanlig. Jeg har til tider følt at det har rett og slett rent ut av meg, og det har gjerne vært natten etter vi har hatt sex, etter at hans "bidrag" har kommet ut Så kanskje sæd øker den tynne utflodproduksjonen?

Uansett, så er vel alt sikkert helt i orden. I det minste er det vel deilig å vite at selv om hun ikke er helt klar enda, så vil hun nok klare seg veldig bra utenfor livmoren. Trenger sikkert ikke lungemodning en gang om det skulle bli fødsel nå.

Utroskap er en ting, å lure en annen til å tro at barnet er ditt er bare forkastelig. Det er vondt å lese, for to menn lures til å tro det motsatte og et barn får ikke vite hvem pappa er. Tre mennesker utsettes for en kvinnes egoisme. Ja, jeg vet at det er menn som ikke stiller opp, og som jeg sa, det er bedritent. Kan hende jeg er gammeldags, men for meg er det veldig viktig at jenta mi vet hvem pappaen hennes er, og at han vet at hun er hans. Så de har en sjanse til å bli kjent med hverandre.

Hadde jeg visst at det kom fra bidraget til forloveden, så hadde jeg vært rolig. Utfloden har en tendens til å bli tykkere hos meg etter , ikke tynnere. Har uansett opplevd at utfloden min blir tynn, men ikke sånn at ikke trusa stopper det. Så da tok jeg heller og ringte en gang for mange enn for lite. Fikk uansett beskjed at skjedde det en gang til, så skulle jeg inn.

Endret 10. august 2011 av Delphina

[Teriyaki]

Utroskap er en ting, å lure en annen til å tro at barnet er ditt er bare forkastelig. Det er vondt å lese, for to menn lures til å tro det motsatte og et barn får ikke vite hvem pappa er. Tre mennesker utsettes for en kvinnes egoisme. Ja, jeg vet at det er menn som ikke stiller opp, og som jeg sa, det er bedritent. Kan hende jeg er gammeldags, men for meg er det veldig viktig at jenta mi vet hvem pappaen hennes er, og at han vet at hun er hans. Så de har en sjanse til å bli kjent med hverandre.

Hadde jeg visst at det kom fra bidraget til forloveden, så hadde jeg vært rolig. Utfloden har en tendens til å bli tykkere hos meg etter , ikke tynnere. Har uansett opplevd at utfloden min blir tynn, men ikke sånn at ikke trusa stopper det. Så da tok jeg heller og ringte en gang for mange enn for lite. Fikk uansett beskjed at skjedde det en gang til, så skulle jeg inn.

Helt enig med deg.

Nå er det heldigvis sånn at de fleste jordmødre går etter "bedre føre var enn ettersnar", så terskelen for å ringe inn, og eventuelt komme på sjekk, skal ikke være så høy.

[Gjest Delphina]

Helt enig med deg.

Nå er det heldigvis sånn at de fleste jordmødre går etter "bedre føre var enn ettersnar", så terskelen for å ringe inn, og eventuelt komme på sjekk, skal ikke være så høy.

Det er fordelen. Jeg har ikke ringt dem ned, var første gangen. Det å ringe gjør at jeg kommer over en terskel som gjør det lettere for meg å ta kontakt. Jeg er ikke hysterisk når det kommer til meg selv, men for jenta mi, så blir jeg litt ekstra oppmerksom og ringer heller en gang for mye. Har fått høre det så mye, spesielt etter at jeg var på sykehuset. Så de vil jo at jeg skal ta kontakt, uansett hvor "idiotisk" jeg synes det kanskje er.

--

Sitter og koser meg med Criminal Minds akkurat nå. Er ikke ofte jeg ser på tv, men jeg har da funnet mitt favorittprogram. C sitter her og ruller rundt akkurat nå. Er deilig å kjenne henne, men nå kjenner jeg henne overalt, så hun er stor og fyller hele plassen nå.

[Ariel*]

Jeg har også en høy terskel for å ta kontakt med jordmor om det skulle være noe.

Jeg har måtte ringe en gang, og grudde meg veldig. Men jeg ble veldig godt tatt i mot, og som hun sa: det er mye bedre at man ringer en gang for mye, enn en gang for lite

[Gjest Delphina]

Jeg har også en høy terskel for å ta kontakt med jordmor om det skulle være noe.

Jeg har måtte ringe en gang, og grudde meg veldig. Men jeg ble veldig godt tatt i mot, og som hun sa: det er mye bedre at man ringer en gang for mye, enn en gang for lite

Det er jo "godt" å se andre har høye terskler. Uansett, hun sa det var bra jeg ringte og at hun håpte å ikke høre fra meg (ikke vondt ment selvfølgelig). Har fått høre det fra jordmødre flere ganger at jeg skal bare ringe, selv om det bare er noe jeg lurer på. For min del har jeg terskel da jeg har slitt psykisk og blitt sendt hjem med valium uten å bli tatt seriøst, så er vel redsel for at det skjer, men tror disse jm har fått sin andel av rare spørsmål.

[Gjest Delphina]

for 34 uker!

Det er rart å tenke på at jeg snart er ved veis ende. 6 uker til terminen, og muligens den dagen vi får møte lille frøken C, datteren vår. Det er vemodig å snart være ved veis ende, men jeg grugleder meg til den dagen hun er i armene våre og sjarmerer oss begge i senk. Jeg gruer meg fordi det er et stort ansvar, men gleder meg fordi det er vår datter.

Kjære jenta vår!

Det er rart å tenke på at vi har kommet så langt. Jeg husker godt den dagen jeg tok noen tester for å sjekke hvorfor jeg ikke fikk en ordentlig mensen. Det var et sjokk å finne ut at jeg skulle bli mamma. Jeg ringte pappaen din med en gang, det var for viktig å vente med. Han tok nyheten godt og vi har siden den dagen jobbet sammen. Jeg husker også godt den dagen pappaen din var i Norge og vi forberedte oss på å reise til Bergen, da jeg hadde en eksamen der. Den dagen så vi det vi ikke ville se, blod.. Vi stod og holdt om hverandre og gråt. Det gjorde så vondt å tenke på at du kanskje ikke var med oss lengre. Jeg tok eksamen, og det gikk bra, til tross for alle vonde tanker i hodet til mammaen din. Jeg tok de nødvendige blodprøvene for å sjekke 100% at du faktisk fremdeles var med oss, og det var du.

Første svangerskapskontroll kom i mars, og fastlegen fant deg med en gang da han lette etter hjertelyden din. Et sterkt lite hjerte banket hardt for mammaen din, som ble så rørt. Pappaen din fikk en telefon kort etter, rundt den tiden han spiser lunsj, og jeg fortalte han stolt hva jeg hadde hørt. Jeg hørte på pappaen din at det var så deilig å høre. Jeg tok også UL den dagen og det var så rart å se deg, lille skjønne deg. Så liten, bare 7cm lang, men allikevel så menneskelignende. Alt var der, det lille bankende hjertet ditt, to armer, to ben, to øyne og en bitteliten hjerne. Merkelig hvor sjarmert jeg ble av hodet ditt. Det var bare så deilig å vite at du var der inne, hel og fin. Gjorde det verdt å være kvalm.

Andre svangerskapskontroll var før jeg flyttet ned til pappaen din, da vi bodde i to forskjellige land da vi fant ut at du var der. Planen var at jeg skulle flytte ned da jeg flyttet ned, så vi fikk jo gjort det. Jeg fikk høre det sterke hjertet ditt igjen, flotte lille deg! Fikk også kjenne deg sparke før jeg flyttet nedover, og det var deilig å vite, at nå var du sterk nok til å si ”hei” på den måten.

Tredje svangerskapskontroll var hos jordmor i Nederland, pappaen din var med. Jeg husker det så godt også, og jeg glemmer ikke da pappaen din fiklet med mobilen, for å ta et bilde av den norske informasjonen for å sende det til jordmor (da de ville ha den informasjonen også), mens vi hørte deg. Jeg ble så rørt, nå fikk pappa også høre deg. Dunk dunk dunk! Han måtte innrømme, raringen min, at han ble rørt han også, men han skulle være mann og ikke bli for rørt. Skjønne pappaen din. 9 dager senere fikk vi begge sett deg, pappaen din og jeg. Jeg skal innrømme jeg hadde bekymret meg, da jeg ikke kjente deg sparke så ofte. Vi fikk sett deg, den perfekte lille kroppen din. Vi fikk en grundig sjekk da pappaen din holdt på å dø da han var nyfødt. Han hadde en feil som heldigvis ble rettet på, men det kunne gått andre veien også. Vi fikk også vite at du var ei lita jente, vår datter. Pappaen din fikk også kjenne deg på utsiden og han hylte av glede, merkelige pappaen din.

Det har vært mange kontroller på oss, og en liten tur på sykehuset pga blodtrykket mitt, men vi har da greid oss begge helt fint. Vi så deg igjen i slutten av uke 27, og vi fikk se deg i 3d denne gangen. Vi, jeg og pappaen din, er enige om en ting, og det er at du er den vakreste lille jenta på jord (for slik er nå vi foreldre ). Det ble bekreftet at du var en liten jente, og du fikk kort tid etter et navn. Du er ikke bare lillejenta vår, du er C-en vår, lillegullet vårt.

Nå er vi her da, 34 uker, bare 6 uker til termindatoen de har gitt oss. Kanskje du kommer før, kanskje du kommer etter den datoen. Vi elsker deg så utrolig høyt, og jeg kjenner meg emosjonell når jeg skriver dette ”brevet”, du er så høyt elsket av så mange, men mest av mammaen og pappaen din. Vi vil bare det beste for deg, vår lille apekatt. Vi gleder oss til å hilse ordentlig på deg, og følge deg i mange år fremover. Vi elsker deg!

Hilsen mamma!

Endret 11. august 2011 av Delphina

[Ariel*]

for 34 uker!

Det er rart å tenke på at jeg snart er ved veis ende. 6 uker til terminen, og muligens den dagen vi får møte lille frøken C, datteren vår. Det er vemodig å snart være ved veis ende, men jeg grugleder meg til den dagen hun er i armene våre og sjarmerer oss begge i senk. Jeg gruer meg fordi det er et stort ansvar, men gleder meg fordi det er vår datter.

Kjære jenta vår!

Det er rart å tenke på at vi har kommet så langt. Jeg husker godt den dagen jeg tok noen tester for å sjekke hvorfor jeg ikke fikk en ordentlig mensen. Det var et sjokk å finne ut at jeg skulle bli mamma. Jeg ringte pappaen din med en gang, det var for viktig å vente med. Han tok nyheten godt og vi har siden den dagen jobbet sammen. Jeg husker også godt den dagen pappaen din var i Norge og vi forberedte oss på å reise til Bergen, da jeg hadde en eksamen der. Den dagen så vi det vi ikke ville se, blod.. Vi stod og holdt om hverandre og gråt. Det gjorde så vondt å tenke på at du kanskje ikke var med oss lengre. Jeg tok eksamen, og det gikk bra, til tross for alle vonde tanker i hodet til mammaen din. Jeg tok de nødvendige blodprøvene for å sjekke 100% at du faktisk fremdeles var med oss, og det var du.

Første svangerskapskontroll kom i mars, og fastlegen fant deg med en gang da han lette etter hjertelyden din. Et sterkt lite hjerte banket hardt for mammaen din, som ble så rørt. Pappaen din fikk en telefon kort etter, rundt den tiden han spiser lunsj, og jeg fortalte han stolt hva jeg hadde hørt. Jeg hørte på pappaen din at det var så deilig å høre. Jeg tok også UL den dagen og det var så rart å se deg, lille skjønne deg. Så liten, bare 7cm lang, men allikevel så menneskelignende. Alt var der, det lille bankende hjertet ditt, to armer, to ben, to øyne og en bitteliten hjerne. Merkelig hvor sjarmert jeg ble av hodet ditt. Det var bare så deilig å vite at du var der inne, hel og fin. Gjorde det verdt å være kvalm.

Andre svangerskapskontroll var før jeg flyttet ned til pappaen din, da vi bodde i to forskjellige land da vi fant ut at du var der. Planen var at jeg skulle flytte ned da jeg flyttet ned, så vi fikk jo gjort det. Jeg fikk høre det sterke hjertet ditt igjen, flotte lille deg! Fikk også kjenne deg sparke før jeg flyttet nedover, og det var deilig å vite, at nå var du sterk nok til å si ”hei” på den måten.

Tredje svangerskapskontroll var hos jordmor i Nederland, pappaen din var med. Jeg husker det så godt også, og jeg glemmer ikke da pappaen din fiklet med mobilen, for å ta et bilde av den norske informasjonen for å sende det til jordmor (da de ville ha den informasjonen også), mens vi hørte deg. Jeg ble så rørt, nå fikk pappa også høre deg. Dunk dunk dunk! Han måtte innrømme, raringen min, at han ble rørt han også, men han skulle være mann og ikke bli for rørt. Skjønne pappaen din. 9 dager senere fikk vi begge sett deg, pappaen din og jeg. Jeg skal innrømme jeg hadde bekymret meg, da jeg ikke kjente deg sparke så ofte. Vi fikk sett deg, den perfekte lille kroppen din. Vi fikk en grundig sjekk da pappaen din holdt på å dø da han var nyfødt. Han hadde en feil som heldigvis ble rettet på, men det kunne gått andre veien også. Vi fikk også vite at du var ei lita jente, vår datter. Pappaen din fikk også kjenne deg på utsiden og han hylte av glede, merkelige pappaen din.

Det har vært mange kontroller på oss, og en liten tur på sykehuset pga blodtrykket mitt, men vi har da greid oss begge helt fint. Vi så deg igjen i slutten av uke 27, og vi fikk se deg i 3d denne gangen. Vi, jeg og pappaen din, er enige om en ting, og det er at du er den vakreste lille jenta på jord (for slik er nå vi foreldre ). Det ble bekreftet at du var en liten jente, og du fikk kort tid etter et navn. Du er ikke bare lillejenta vår, du er C-en vår, lillegullet vårt.

Nå er vi her da, 34 uker, bare 6 uker til termindatoen de har gitt oss. Kanskje du kommer før, kanskje du kommer etter den datoen. Vi elsker deg så utrolig høyt, og jeg kjenner meg emosjonell når jeg skriver dette ”brevet”, du er så høyt elsket av så mange, men mest av mammaen og pappaen din. Vi vil bare det beste for deg, vår lille apekatt. Vi gleder oss til å hilse ordentlig på deg, og følge deg i mange år fremover. Vi elsker deg!

Hilsen mamma!

Det her ble litt for mye for hormonelle lille meg.

Så fantastisk flott skrevet!

[Gjest Delphina]

Det her ble litt for mye for hormonelle lille meg.

Så fantastisk flott skrevet!

Jo mer jeg leser det, jo mer jeg også. Jeg satt her med en sterk kjærlighetsfølelse i brystet, og måtte få ut tankene. :kgbaby:

Takk! Kommer jo rett fra hjertet dette..

[Teita]

:rodmer: Så koselig brev til lille C

Fikk frysninger i hele kroppen

For 34 uker, og kun 6 uker til termin