C og Delphinas herlige stunder

[*Frida*]

Her ligg og babyen med hovudet ned, eg har rumpa og beina øverst på magen. Jenta di snur seg nok, dei fleste gjer jo det!

Men du, det går jo å føde om ho ligg med rumpa ned om du vil heller det enn KS? Setefødsel går jo om babyen din ikkje er større enn bekkenet (det blir vel målt om ho ligg med rumpa ned ved termin) Forstår godt at du vil unngå KS, altså...

[Teriyaki]

Tror nok de fleste, foruten om de som eventuelt har fødselsangst eller noe sånt, foretrekker vanlig vaginal fødsel framfor keisersnitt. Jeg er også redd for keisersnitt, men ikke noe redd før vanlig fødsel. Skulle det derimot bli keisersnitt, så går det nok bra det også.

Du er bare 31 uker, så lille jenta har fortsatt god tid på å snu seg

[Timseh]

Jeg vil heller ikke ha KS, ville det i begynnelsen fordi jeg hadde så ekstremt fødselsangst, men nå er jeg redd for at jeg må ta KS.

Det er jo vanlig at de snur seg nærmere termin, men forstår bekymringen din

[Gjest Delphina]

Enig med deg. Jeg håper virkelig jeg slipper keisersnitt! Man blir jo helt invalid og handicappet etterpå. Så håper på vaginal fødsel.

Her ligger jenta mi hodet ned allerede nå, og har gjort det en stund. Jenta di kommer helt sikkert til å snu seg. De aller fleste gjør det Og for alt jeg vet, så kan det jo hende at jenta mi blir lei og ikke gidder å ligge med hodet ned lenger, og da heller snur seg andre vei

Det er vel individuelt hvordan man er etter keisersnitt, noen blir sengeliggende mens andre hopper nesten rundt etter keisersnitt.

Håper da at hun snur seg, er livredd for keisersnitt egentlig. Det er en stor operasjon og om det kun er høyst nødvendig vil jeg gå gjennom det. Ellers vil jeg gå gjennom vanlig vaginal fødsel.

Her ligg og babyen med hovudet ned, eg har rumpa og beina øverst på magen. Jenta di snur seg nok, dei fleste gjer jo det!

Men du, det går jo å føde om ho ligg med rumpa ned om du vil heller det enn KS? Setefødsel går jo om babyen din ikkje er større enn bekkenet (det blir vel målt om ho ligg med rumpa ned ved termin) Forstår godt at du vil unngå KS, altså...

Jeg håper hun snur seg, hun sitter med bena opp foran ansiktet og har gjort det siden UL i uke 21.

Det er litt andre prosedyrer her, så jeg får snakke litt med jordmor om det. Det er fremdeles 4 uker i hennes øyne til hun burde ha snudd seg, så får håpe hun gjør det innen den tid. Uansett vil jeg bare det beste for snuppa, så.. Vi får se. Jeg er bare livredd en operasjon som KS, og ikke vet jeg hvorfor.

[Gjest Delphina]

Tror nok de fleste, foruten om de som eventuelt har fødselsangst eller noe sånt, foretrekker vanlig vaginal fødsel framfor keisersnitt. Jeg er også redd for keisersnitt, men ikke noe redd før vanlig fødsel. Skulle det derimot bli keisersnitt, så går det nok bra det også.

Du er bare 31 uker, så lille jenta har fortsatt god tid på å snu seg

Jeg snakket med jordmor sist gang jeg var der og forklarte jeg følte at det presset nedover. Hun sa at C har dyttet seg ned i bekkenet mitt. Hun sa uansett det var noe tid igjen før hun burde være snudd, hvis ikke så blir det manuelt. Dersom det ikke går, så er det KS. Så.. Jeg håper bare hun snur seg snart.

Er livredd store operasjoner skjønner du, så har litt vel angst for KS.

Jeg vil heller ikke ha KS, ville det i begynnelsen fordi jeg hadde så ekstremt fødselsangst, men nå er jeg redd for at jeg må ta KS.

Det er jo vanlig at de snur seg nærmere termin, men forstår bekymringen din

Jeg er litt bekymret da hun ikke har snudd seg, hu liker å sitte i bekkenet mitt og dytter seg visst nedover. var uansett JM som tok opp det med snuing og seteleie og alt. ER bare nå jeg venter på at hu her skal snu seg, for jeg kjenner godt hvor hodet hennes er.

Jeg vet det er mange som snur seg nærmere termin, men hu her liker seg så godt sittende. Vi krysser fingre og tær for at C snur seg vi (både jeg og forloveden).

---

Skrev uansett litt om det da jeg tenker en del på fødselen, og jeg er litt fæl til å ta sorgene på forskudd (har fått høre det en del ). Er bare det at det nærmer seg, og KS er noe jeg er redd for, rett og slett fordi det er en operasjon, og de operasjonene jeg har vært gjennom har tatt 10 minutter og så ut igjen. Har tenkt på vaginal og vet at det kommer til å gjøre vondt, men jeg har allikevel roen.

Endret 26. juli 2011 av Delphina

[Gjest Delphina]

Nå skal jeg skrive ned alt jeg lurer på, og ta med papirene til jm (eller verloskundige som de kalles her) for å stille spørsmålene, er veldig sløv på akkurat det. Hadde et spørsmål, men så glemte jeg det akkurat i det jeg skulle skrive det ned. Typisk!

Sliter litt med nedpress for tiden, og det er ubehagelig. Nå virker det som jeg også har kynnere, føler meg som en badeball full av luft. Kjenner at hun er våken, men har problemer med å bevege seg ordentlig pga kynnerene. Sliter med halsbrann og luft, men ellers er bekken og alt helt fint. Har hatt noe blodtrykksfall i dag, som ikke har vært noe særlig, men det er nok koblet til at jeg ikke har sovet helt greit.

Beklager at jeg var litt småhysterisk tidligere. Uansett, synes denne var litt fin. Er siste oppdateringen før jeg detter i senga og sover "søtt" som jeg alltid gjør.

[Timseh]

Å ja, den siden var fin, Delphina Må bare si tusen takk for at du la den ut

Tenkte du å skrive fødselsbrev? Håper det går bedre med halsbrann og luft. Sliter og en del med luft Og jeg håper du sov godt i natt

[Gjest Delphina]

Å ja, den siden var fin, Delphina Må bare si tusen takk for at du la den ut

Tenkte du å skrive fødselsbrev? Håper det går bedre med halsbrann og luft. Sliter og en del med luft Og jeg håper du sov godt i natt

Ingen årsak! Fikk den i eposten i går, og tenkte den kunne være grei å dele, siden jeg nettopp hadde skrevet om fødsel og angst rundt KS.

Det er mer spørsmål jeg tenkte å skrive ned. Tenkte jeg skulle skrive ned en "birth plan", for å se hva jeg vil. Vet uansett at jeg har lyst på vaginal fødsel, med mindre jeg blir bedt om å ta KS. Forloveden vet at jeg kan revne og drite på meg, dog han satt der med et sjokkert blikk da han hørte noen bekjente av oss snakke om å drite på seg under fødsel. Jeg sa da med rolig tone at det hadde jeg fortalt han. Han så til og med på en fødsel, der babyen kom ut av det helligste uten å snu seg vekk. Han lurte jo på hvorfor babyen ikke skrek, ikke om det var vondt!

Sov så godt som mulig, dvs, jeg stod opp 7.30 i dag også! Halsbrannen var levelig i går, men kjentes ut som jeg var tilbake i første trimester for å si det sånn.

Håper du sov godt du også!

[Timseh]

Turde han å se en fødselsfilm? Jeg tør ikke det en gang Skal han bli med på fødselen? Akkurat pga det med avføring får ikke kjæresten lov å bli med inn selv om han vil Og jeg vet jeg kommer til å bli steikforbanna på han siden det er han som har fått barnet inn Og hver eneste gang jeg er sint så får han latterkrampe, så hvis jeg hadde slengt kjæresten full i drit ala "Din jævla jallafaen, dra til helvete, hva faen er det du har gjort med meg?!!!" så hadde han sprutet ut i latter og akkurat DET vet jeg ikke om jeg orker under en fødsel Alle de andre gangene når jeg er sur og han begynner å mobbe meg/le så begynner jeg også å le, men er litt usikker på om jeg kommer til å le under en fødsel

Det er jo bra du venner deg til å våkne tidlig

Jeg sov utrolig godt, forloveden sover omtrent oppå meg om natten

[Teriyaki]

Hehe..Selv om det er noen som endre opp å presse ut litt avføring også, så er det som regel ikke så mye, og jordmor er diskre og tørker bort uten å si noe. Dessuten så sitter (i alle fall blir det sånn her) mannen ved hodeenden, altså ser han det ikke.

Jeg har sett veldig mange fødselsfilmer opp gjennom årene, og liker det veldig godt. Er så spennende, og så fint når babyen kommer ut.

Bekymringer overfor KS tror jeg de fleste gravide har, men heldigvis går det bra for de fleste Og for de som ender opp med KS, så tror jeg de fleste har helt greie opplevelser ifh. til det.

[Gjest Delphina]

Turde han å se en fødselsfilm? Jeg tør ikke det en gang Skal han bli med på fødselen? Akkurat pga det med avføring får ikke kjæresten lov å bli med inn selv om han vil Og jeg vet jeg kommer til å bli steikforbanna på han siden det er han som har fått barnet inn Og hver eneste gang jeg er sint så får han latterkrampe, så hvis jeg hadde slengt kjæresten full i drit ala "Din jævla jallafaen, dra til helvete, hva faen er det du har gjort med meg?!!!" så hadde han sprutet ut i latter og akkurat DET vet jeg ikke om jeg orker under en fødsel Alle de andre gangene når jeg er sur og han begynner å mobbe meg/le så begynner jeg også å le, men er litt usikker på om jeg kommer til å le under en fødsel

Det er jo bra du venner deg til å våkne tidlig

Jeg sov utrolig godt, forloveden sover omtrent oppå meg om natten

Han skal være med og det har han vært fast bestemt på siden vi fant ut at jeg var gravid. Jeg har advart at jeg kan bli en skikkelig drittkjerring når jeg føder, men han kommer vel til å være der. Jeg har sagt at det er helt og fullt hans valg, og jeg er veldig takknemlig for at han er der.

Det kan godt hende forloveden din blir superseriøs under fødselen, og dere får en flott opplevelse når dere først er gjennom det sammen.

Hehe..Selv om det er noen som endre opp å presse ut litt avføring også, så er det som regel ikke så mye, og jordmor er diskre og tørker bort uten å si noe. Dessuten så sitter (i alle fall blir det sånn her) mannen ved hodeenden, altså ser han det ikke.

Jeg har sett veldig mange fødselsfilmer opp gjennom årene, og liker det veldig godt. Er så spennende, og så fint når babyen kommer ut.

Bekymringer overfor KS tror jeg de fleste gravide har, men heldigvis går det bra for de fleste Og for de som ender opp med KS, så tror jeg de fleste har helt greie opplevelser ifh. til det.

Forloveden overhørte det under en grillfest skjønner du, og det å høre at jenta han elsker så høyt kanskje presser ut litt avføring tror jeg var litt rart for han å tenke på. Uansett, reaksjonen hans var utrolig festlig. Jeg ser det som normalt, du presser jo tross alt ut et barn med omtrent de samme musklene, så hvorfor kommer det ikke litt avføring med.

Det er veldig spennende å se på, har nok ikke vært så flink og sett så mange filmer. Jeg prøver å slappe av og få "min" opplevelse av fødselen egentlig. Kan hende jeg blir flinkere nå når det nærmer seg.

Det går bra, jeg skal tenke positivt, for meg og jenta vår sin skyld. Om det er nødvendig med KS, så skal jeg gå gjennom det, ikke for meg, men for henne. Jeg vil ikke sitte igjen med en datter som sliter grunnet min egoisme, det gjør vondt å bare tenke på.

[Teriyaki]

Man gjør det som er best for barnet, og seg selv.

Hehe..Her i heimen er jeg ikke like "liberal" som dere..Her er det ikke snakk om at han ikke blir med på fødselen. Synes ikke det er noen grunn for at han skal droppe å være med på det som er hans sønn, hvorfor skal jeg ta alt det vanskelige? Kjæresten min er ikke redd for blod eller fisefin på noen måte, så at han ikke kommer til å besvime eller bli dårlig vet jeg, dermed er det ikke noe å diskutere.. Føler meg som den hurpa nå! Men han vil være med, da. Så den er jo grei. Glad vi slipper å ta den diskusjonen der, ja.

[Gjest Delphina]

Man gjør det som er best for barnet, og seg selv.

Hehe..Her i heimen er jeg ikke like "liberal" som dere..Her er det ikke snakk om at han ikke blir med på fødselen. Synes ikke det er noen grunn for at han skal droppe å være med på det som er hans sønn, hvorfor skal jeg ta alt det vanskelige? Kjæresten min er ikke redd for blod eller fisefin på noen måte, så at han ikke kommer til å besvime eller bli dårlig vet jeg, dermed er det ikke noe å diskutere.. Føler meg som den hurpa nå! Men han vil være med, da. Så den er jo grei. Glad vi slipper å ta den diskusjonen der, ja.

Han her har veldig lyst, så jeg greier ikke tvinge han uansett. Hadde det vært annerledes er jeg ikke så sikker på om jeg hadde vært så liberal for å være helt ærlig. Han har lyst til å se starten av datteren hans sitt liv, og fedrene våre var tilstede da vi ble født, så han følger jo dem. Mødrene våre var også der, men det var ikke akkurat noe annet valg de hadde.

[Teriyaki]

Han her har veldig lyst, så jeg greier ikke tvinge han uansett. Hadde det vært annerledes er jeg ikke så sikker på om jeg hadde vært så liberal for å være helt ærlig. Han har lyst til å se starten av datteren hans sitt liv, og fedrene våre var tilstede da vi ble født, så han følger jo dem. Mødrene våre var også der, men det var ikke akkurat noe annet valg de hadde.

Hehe, nei det er jo det som er saken, vi har jo ikke noe valg! Og når vi er de som går gavide i 40 uker for så å føde, så synes jeg det bare skulle mangle at mannen stiller opp som støtte under fødselen. Dessuten tror jeg de fleste menn sitter igjen med en fantastisk følelse etter å ha vært med på fødselen til sin sønn eller datter.

[Teita]

Her er også forloveden fast bestemt på at han skal være med på fødsel. Det hadde ikke vært snakk om annet. Ihvertfall ikke fra hans side.

Jeg har tvunget han til å se noen episoder av jordmødrene sammen med meg, sånn at han vet litt bedre hva som venter han.

Når det gjelder avføring, så håper jeg at jeg rekker å få klyster på sykehuset før fødsel, slik at jeg får tømt meg mest mulig

Forloveden kommer nok som Teriyaki sa, å stå oppe ved mitt hode. Han vil veldig gjerne klippe navlestrengen når den tid kommer, men han vil IKKE se når "herligheten kommer ut av herligheten* Da ble det visst aldri noe mer på meg Haha.

[Gjest Delphina]

Hehe, nei det er jo det som er saken, vi har jo ikke noe valg! Og når vi er de som går gavide i 40 uker for så å føde, så synes jeg det bare skulle mangle at mannen stiller opp som støtte under fødselen. Dessuten tror jeg de fleste menn sitter igjen med en fantastisk følelse etter å ha vært med på fødselen til sin sønn eller datter.

Tror de fleste fedre vil være der og overvære fødselen til deres barn, spesielt om andre fedre har gjort det samme. Jeg er mer en sånn type som ikke orker stressede mennesker rundt meg, så hvis det er for stressende for forloveden, så risikerer han å bli sendt ut. Tror vi er litt forskjellige akkurat der.

Her er også forloveden fast bestemt på at han skal være med på fødsel. Det hadde ikke vært snakk om annet. Ihvertfall ikke fra hans side.

Jeg har tvunget han til å se noen episoder av jordmødrene sammen med meg, sånn at han vet litt bedre hva som venter han.

Når det gjelder avføring, så håper jeg at jeg rekker å få klyster på sykehuset før fødsel, slik at jeg får tømt meg mest mulig

Forloveden kommer nok som Teriyaki sa, å stå oppe ved mitt hode. Han vil veldig gjerne klippe navlestrengen når den tid kommer, men han vil IKKE se når "herligheten kommer ut av herligheten* Da ble det visst aldri noe mer på meg Haha.

Klyster kommer til å bli benyttet her også, bare for å få ut "driten". Tvang ikke forloveden til å se "In the Womb" med meg, her var han veldig frivillig på akkurat det.

Her har han fått streng beskjed om å holde seg til hodeenden av senga. Tror ikke jeg har lyst til at han skal se lille C komme ut av herligheten min altså! For min del nærmer det seg skikkelig.

---

Kom til å tenke på noe forloveden sa i går kveld. Han satt der og fortalte meg at han var nervøs, ikke for å ha henne på utsiden, men for det å være pappa, for han vil selvfølgelig være verdens beste pappa. Han tviler på sine evner, men han kommer til å bli en herlig far for vår datter. Han er allerede pappaen hennes i mitt syn, er bare det at jeg passer på henne, og han passer på meg.

Lille frøken hopp-og-sprett beveger seg inni her. Lurer på hva hun driver på med. Synes også litt synd på henne siden det er litt trangt nå.

[Kitsch]

Huff, det der med avføring liker jeg ikke. Håper alt kommer ut før pressriene kommer

Hvis bf får lov til å være med på fødselen og han da stiller opp har han å holde seg ved hodet mitt!

Er så koselig hvor engasjert mannen din er Delphina! Han blir nok en fantastisk far Og du blir en fantastisk mor selvfølgelig

[Gjest Delphina]

Huff, det der med avføring liker jeg ikke. Håper alt kommer ut før pressriene kommer

Hvis bf får lov til å være med på fødselen og han da stiller opp har han å holde seg ved hodet mitt!

Er så koselig hvor engasjert mannen din er Delphina! Han blir nok en fantastisk far Og du blir en fantastisk mor selvfølgelig

Vi får håpe alt kommer ut før det er skikkelig action altså. Ja, de har ved å holde seg ved hodeenden av senga. Tror uansett det ikke er så ønsket for dem å være der nede.

Han er utrolig engasjert, er stort å bli pappa for han, selv om det ikke var planlagt. Han sa "Jeg er takknemlig for at du er mor til datteren vår" eller, som han egentlig sa det: "Jeg er takknemlig for at du er datteren til mo.. eeeh.. Hva?!". Det viktigste for meg er at vi begge greier å være gode foreldre til jenta vår. Du blir en helt fantastisk mor selv, det er jeg sikker på.

[Gjest Delphina]

Himmel! 32 uker!

Skulle gjerne ha hoppet litt, men kjenner at hodet mitt er så trøtt at jeg ikke orker. Her er det ikke hofter eller noe bekken som stopper meg nei, men det faktum at jeg står opp rundt kl.7.30 - kl.8.00 hver bidige morgen. Er ikke snakk om å sove ekstra nei, her er det å stå opp så tidlig så mulig. Jeg klager ikke, er bare litt slitsomt i lengden, da jeg har begynt å slite med blodtrykksfall pga lite søvn. Jaja.

32 uker!

Nå har jeg fått vasket og ryddet unna noe klær, noe som er greit, selv om det ikke er så mye. Skal få ryddet litt på kjøkkenet og så er det å slappe av med notatskriving på dataen. Er så lite å gjøre her, da jeg tar i et tak hver dag (noe som gjør at det er mindre å få ryddet unna).

[Teita]

32 uker 8 uker igjen

Kan du ikke sove litt lenger? Eller ihvertfall ligge i sengen å slappe av, dersom du ikke får sove? Er viktig med så mye søvn som mulig, også må du ta vare på deg selv og lille C