Gå til innhold

C og Delphinas herlige stunder


Fremhevede innlegg

Gjest Delphina
Skrevet

Vold, trakkasering og psykisk terror er noe som kan ødelegge selv de sterkeste personer. Veldig, veldig bra at du har kommet deg ut av det! :klemmer:

Du bestemmer så klart hvor mye du vil være åpen om! Det er som du sier din dagbok. ;) Jeg var åpen om det i min forrige dagbok, og det var ganske så greit å få skrevet litt om alt jeg har vært gjennom. :)

Det har tatt mye tid, og mange tårer for å i det hele tatt komme meg på bena. Det har vært mye jobb med å få meg selv hvor jeg er nå. Nå er jeg så heldig at jeg kan rulle over og se det jeg synes er verdens nydeligste ansikt, men tror han mister førsteplassen når frøkna kommer. :fnise: Han vet ikke hvor god han er, hvor fantastisk han er. Han sier små ting som får meg til å forelske meg igjen og igjen. Tenk at jeg har vært så heldig. Tenk at jeg får lov til å bli mor til hans barn (og at han gleder seg). Jeg tror ikke jeg er så fantastisk, det er det jo han som er. Han får meg til å leve, og som han hele tiden sier: "Du smiler så mye mer nå, enn før. Du er så vakker når du genuint smiler." :rodmer:

Det er greit å få skrevet det ned. Dog, det er mer bare for at andre skal forstå hvorfor jeg tenker som jeg gjør, og hvorfor jeg har problemer med å se at jeg kan være et godt menneske. Selvtilliten min stuper av og til, noe som ikke er lett. Da blir jeg usikker og lurer på om jeg er god nok.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Depresjon og angst er ikke noe å tulle med, eller noe som skal feies under et teppe. Det er faktisk ganske alvorlig, og vanskelig for den det gjelder og de rundt.

:( Håper det ordner seg for deg, og det kommer det helt sikkert til å gjøre også :)

Du er heldig som kan kjenne lillejenta di være aktiv så ofte :) Gleder meg fremdeles til jeg kan kjenne noe! Hehe.

Ha en fin dag :klem:

Gjest Delphina
Skrevet

Depresjon og angst er ikke noe å tulle med, eller noe som skal feies under et teppe. Det er faktisk ganske alvorlig, og vanskelig for den det gjelder og de rundt.

:( Håper det ordner seg for deg, og det kommer det helt sikkert til å gjøre også :)

Du er heldig som kan kjenne lillejenta di være aktiv så ofte :) Gleder meg fremdeles til jeg kan kjenne noe! Hehe.

Ha en fin dag :klem:

Nei, angst og depresjoner er så absolutt ikke noe å tulle med, eller som skal feies under et teppe. Det er i mange tilfeller ganske alvorlig, og mange som ikke har hatt problemer med det forstår heller ikke hvor vanskelig det kan være. Det går bra med meg, men jeg tar hvert eneste tegn på en gryende depresjon alvorlig, slik at jeg ikke ender opp med depresjon og ikke kan være en god mor for vår datter. Det er viktig å fortelle til fastlege eller jordmor, de vet hvor alvorlig det kan være.

Jeg har vært kjempeheldig med jenta, hu er aktiv, men, så ligger livmoren min høyt oppe og litt bak, så livmorveggen og magen har vært ganske så ubeskyttet. Du derimot har en som ligger og fungerer som en madrass. Dog, det kommer snart, du kommer til å kjenne frøkna di også.

Ha en fin dag du også Teita :klemmer:

Skrevet

Nei, angst og depresjon er ikke noe å ta lett på. Du fortjener virkelig en så god mann du har fått deg etter alt det vonde du har måttet gå igjennom :klemmer:

Det er lov å ha litt vanskelige dager så lenge man ikke blir der nede. Syns du er sterk som har klart å komme deg ut av mørke og det er jo noe man må slite med for resten av livet, men ting blir heldigvis lettere for hver dag. Spesielt når du har støtte :)

Har selv vært langt nede og opplevd mye vondt, men jeg nekter å la det ødelegge for meg. Jeg har måttet lære meg å tenke mer positivt.

Håper du blir tatt på alvor av jordmor og lege, de har sikkert erfaring med dette så det skal nok gå bra :klemmer:

Håper du får en fin dag!

Skrevet

Har ei i nær familie som har plagdes mye med depresjoner og angst opp gjennom tiden, og dette kom også "til syne" under graviditeten hennes. Har egentlig ingen gode råd, annet enn at en prat med jordmor om det er nok ikke så dumt. Tar hun det ikke like mye på alvor som du vil, så får du henne til å ta det på alvor. Det er en del av livet ditt, og må "behandles deretter". Virker som du har en flott og støttende forlovede! :) Selv om vi kvinnfolk ofte syter og maser på mennene i vårt liv er de jo faktisk ikke så dumme! ... Alltid :fnise:

Gøy med aktiv frøken da! :D Som ikke-gravid syns jeg det virker så ekkelt med liv og rørelse i magen :sjenert:

Skrevet

Kjære kjære venn 

Så trist å lese om det du har opplevd.. Men du er sterk som forteller om det. Du kom deg ut av det og fikk det bedre.

Veldig bra at du har folk å snakke med også. Og her får du si akkurat så mye som du vil.

Jeg er som kjent ikke veldig flink til å snakke om ting, men prøver så godt jeg kan. Håper redselen din kan bli mindre og helst forsvinne helt. Det vil gå bra og dere blir flotte foreldre for gulljenta

Det er en voldsom forandring å bli foreldre men med litt innsats og mye jobbing klarer vi det alle mann:)

Må gi både deg og Teri en skikkelig bamseklem 

Skrevet

På 60 Minutes på tv 2 så var det om Nederland. Der putter de inn barna på et rom dersom de er født (en stund) før termin - selv om de er levedyktige og lar de dø fordi de kan bli en stor belast økonomisk for samfunnet.

Stemmer dette? :klo:

Gjest Delphina
Skrevet

På 60 Minutes på tv 2 så var det om Nederland. Der putter de inn barna på et rom dersom de er født (en stund) før termin - selv om de er levedyktige og lar de dø fordi de kan bli en stor belast økonomisk for samfunnet.

Stemmer dette? :klo:

Desverre så stemmer det til en viss grad, men kun om de blir født veldig veldig tidlig. Statistikken for barn som blir født i uke 23 er at 9 av 100 overlever, og en 1 av 100 vokser opp uten problemer. Det er før uke 24 de ikke gjør noe. Så, etter uke 24 så gjør de hva de kan, da babyen har en større sjanse for å overleve.

Gjest Delphina
Skrevet (endret)

Nei, angst og depresjon er ikke noe å ta lett på. Du fortjener virkelig en så god mann du har fått deg etter alt det vonde du har måttet gå igjennom :klemmer:

Det er lov å ha litt vanskelige dager så lenge man ikke blir der nede. Syns du er sterk som har klart å komme deg ut av mørke og det er jo noe man må slite med for resten av livet, men ting blir heldigvis lettere for hver dag. Spesielt når du har støtte :)

Har selv vært langt nede og opplevd mye vondt, men jeg nekter å la det ødelegge for meg. Jeg har måttet lære meg å tenke mer positivt.

Håper du blir tatt på alvor av jordmor og lege, de har sikkert erfaring med dette så det skal nok gå bra :klemmer:

Håper du får en fin dag!

"When life gives you lemons, you make lemonade".

Når man har problemer, prøv å gjøre det til en positiv opplevelse. Slik lever jeg, og har måttet det for å overleve. Det jeg har fortalt er bare en liten brøkdel, ingen vet hvor langt nede jeg har vært og hvor lite støtte jeg fikk. Måtte ta mye alene, nå trenger jeg ikke det lengre.

Se, vi har veldig mye lik innstilling på dette. Tenke positiv, og å nekte å la oss knekke. Jeg er ganske sikker jeg får oppfølging, også ved fødsel, i tilfelle jeg får flashbacks. De tar det seriøst og spør ut om fortiden min, mer enn de gjorde i Norge. Så.. Tror så absolutt jeg får den oppfølgingen jeg trenger.

Håper du får en fin dag du også :klemmer:

Har ei i nær familie som har plagdes mye med depresjoner og angst opp gjennom tiden, og dette kom også "til syne" under graviditeten hennes. Har egentlig ingen gode råd, annet enn at en prat med jordmor om det er nok ikke så dumt. Tar hun det ikke like mye på alvor som du vil, så får du henne til å ta det på alvor. Det er en del av livet ditt, og må "behandles deretter". Virker som du har en flott og støttende forlovede! :) Selv om vi kvinnfolk ofte syter og maser på mennene i vårt liv er de jo faktisk ikke så dumme! ... Alltid :fnise:

Gøy med aktiv frøken da! :D Som ikke-gravid syns jeg det virker så ekkelt med liv og rørelse i magen :sjenert:

Ikke godt for hu i din nære familie :klemmer: Huff, får vondt når jeg hører andre sliter med det. Som jeg skrev til nima, så tar de det veldig seriøst her. Her var det utgraving, og jeg måtte forklare alt foran forloveden. Han synes jeg var sterk, siden det var mye vondt.

Du, jeg synes det var ekkelt også som ikke-gravid, men nå er det.. "Oj! Hun sparket!" og det største gliset om munnen. :fnise: Er utrolig glad i lillejenta vår, skjønner nesten ikke at det er mulig.

Kjære kjære venn 

Så trist å lese om det du har opplevd.. Men du er sterk som forteller om det. Du kom deg ut av det og fikk det bedre.

Veldig bra at du har folk å snakke med også. Og her får du si akkurat så mye som du vil.

Jeg er som kjent ikke veldig flink til å snakke om ting, men prøver så godt jeg kan. Håper redselen din kan bli mindre og helst forsvinne helt. Det vil gå bra og dere blir flotte foreldre for gulljenta

Det er en voldsom forandring å bli foreldre men med litt innsats og mye jobbing klarer vi det alle mann:)

Må gi både deg og Teri en skikkelig bamseklem 

Takk skjønne deg! :klemmer:

Om man vil leve et normalt liv, så må man jobbe med seg selv, med problemene man har. Jeg lever med angst og depresjoner uten medisiner, jeg greide det og jeg greier det. Det var det første, å takle livet uten medikamenter. Etter det har jeg forstått at jeg har hatt en veldig ødelagt syn på meg selv. Jeg innrømmer at jeg ikke er lett å leve med, jeg kan være kravstor og jeg er sta. Dog, forloveden elsker meg mer for hver dag. Kanskje han aksepterer alle sider og ikke bare noen få. Han skjønner at jeg er et menneske.

Alle har sine komfortsoner, og vi er jo ikke alle like flinke til å snakke for oss, men å prøve er jo en start. Jeg var aldri flink til å prate for meg, men jeg er det nå, kanskje etter år med behandling? :fnise: Det hjalp veldig å skrive her, føler meg ikke like redd. Det hjelper veldig å snakke med forloveden, han forstår så godt han kan. :fnise:

Det er en voldsom forandring, og jeg kan ikke se for meg hvor vanskelig det er å være en mor, men jeg tror det er ganske uvant i starten og at det kan bli litt rart. Ellers kommer vi til å greie det.

Takk for bamseklemmen :klemmer: Dog, jeg synes Teriyaki fortjener det mer. Jeg synes andre fortjener ting mer enn meg. :sjenert:

Endret av Delphina
Skrevet

Good morning Netherlands 

Skjønner hva du mener med at du syns andre fortjener ting mer enn deg. Jeg er også litt sånn.. Men vet du hva? Jo, andre fortjener alt godt for ting de har opplevd, men det gjør du også  Selv om vi tror det vi har opplevd ikke er like ille som ting andre har opplevd så var det våre vonde opplevelser. Mine, dine, Teri sine, Linni Meister sine, sognepresten sine, våre foreldres og hvermannsen i gata.

Prøver bare på en klossete måte å få sagt at du fortjener klemmer og omtanke like mye som alle andre

Veldig godt at du klarer deg så fint nå og har gode mannen din!

Det kommer nok til å gå veldig bra å bli foreldre skal du se

Hehe, du har liksom blitt en del av morgenrutinen min denne uka Koselig å kikke innom og følge med! Men nuh må jeg få ordnet meg litt frokost...!

See ya!

Skrevet (endret)

Innom med en stor klem :klemmer: - fordi du fortjener det!

Og grattis med 22 uker og en liten

:babyjente: i magen

:hoppe::strix::hoppe::strix:

Endret av Ripsy
Skrevet

Du fortjener det like mye som andre :klemmer:

Du er sterk Delphina! Å klare å ha en positiv innstilling er neimen ikke enkelt alltid, men viktig. Flinke er vi :jepp::fnise:

Står mye respekt av deg som har klart å jobbe deg gjennom dette uten medisiner og ofte uten støtte.

Morsrollen kommer ikke bare til å være en dans på roser, men sånn er det jo med alt. Dere høres ut som et sterkt og sammensveiset par så dere kommer til å bli verdens beste foreldre for den lille jenten deres :)

Gjest Delphina
Skrevet

Good morning Netherlands 

Skjønner hva du mener med at du syns andre fortjener ting mer enn deg. Jeg er også litt sånn.. Men vet du hva? Jo, andre fortjener alt godt for ting de har opplevd, men det gjør du også  Selv om vi tror det vi har opplevd ikke er like ille som ting andre har opplevd så var det våre vonde opplevelser. Mine, dine, Teri sine, Linni Meister sine, sognepresten sine, våre foreldres og hvermannsen i gata.

Prøver bare på en klossete måte å få sagt at du fortjener klemmer og omtanke like mye som alle andre

Veldig godt at du klarer deg så fint nå og har gode mannen din!

Det kommer nok til å gå veldig bra å bli foreldre skal du se

Hehe, du har liksom blitt en del av morgenrutinen min denne uka Koselig å kikke innom og følge med! Men nuh må jeg få ordnet meg litt frokost...!

See ya!

:fnise: Vi er like der ja, men jeg er virkelig en person som synes alle fortjener noe godt, mer enn meg selv. :sjenert:

Det er ikke annet jeg kan gjøre, føler at etter jeg har jobbet med meg selv, så er jeg ikke like usikker lengre og så føler jeg større glede over livet. Vanskelig for tilbakefall og lignende, og han er herlig! Litt bekymret, men synes han bare er skjønn. :fnise:

Det er koselig å være en del av morgenrutinen din. Som du kanskje legger merke til, så er du en del av min også. :fnise: Håper du fikk kost deg med frokost.

Innom med en stor klem :klemmer: - fordi du fortjener det!

Og grattis med 22 uker og en liten

:babyjente: i magen

:hoppe::strix::hoppe::strix:

Ååååh, tusen takk frøken Ripsy :klemmer:

Og jaaaa :hoppe: for jenta og at vi nå har nådd uke 22! :rodmer:

Du fortjener det like mye som andre :klemmer:

Du er sterk Delphina! Å klare å ha en positiv innstilling er neimen ikke enkelt alltid, men viktig. Flinke er vi :jepp::fnise:

Står mye respekt av deg som har klart å jobbe deg gjennom dette uten medisiner og ofte uten støtte.

Morsrollen kommer ikke bare til å være en dans på roser, men sånn er det jo med alt. Dere høres ut som et sterkt og sammensveiset par så dere kommer til å bli verdens beste foreldre for den lille jenten deres :)

Sterk er jeg nå ikke, bare sta :fnise: Vi er flinke, og det med positiv innstilling er bare det eneste vi kan gjøre. Vi kan ikke legge oss ned og ikke orke, selv om det kaaaanskje er litt fristende.

Det med medikamenter var et valg jeg tok. Jeg husker jeg var glad for medisinene da jeg først fikk dem, men etter et par måneder så jeg ingen bedring, og jeg kuttet dem ut og jobbet med meg selv. Ta tak i problemet istedenfor å fjerne symptomene (på en måte). Har aldri følt meg bedre enn etter at jeg jobbet med problemene og forstod at de vil alltids være en del av meg. Man kan ønske det bort, men man kan ikke gjøre noe med det. Man kan akseptere og gå videre.

Vi er veldig sammensveiset, heldigvis. Det finnes ikke langsint, og vi prater om ting med en gang. Vi har vært heldige med hverandre, selv om den andre ikke alltid synes det. Håper vi blir verdens beste foreldre for henne. :rodmer: Hun fortjener bare det beste, skjønne lille jenta vår. :sjenert:

Gjest Delphina
Skrevet

Her har magen begynt å hoppe, og jenta sparker ned mot blæra. Av og til kjenner jeg svake dult mot blære og endetarm, og det må jeg si er rart, veldig rart. Er sånn halvveis fokusert på eksamen, og jobber så godt jeg kan. Er ikke alltid like motivert, men nå løsner alt! Dette går!

:hoppe: for skjønne jenta vår, og for 22 uker! Helledussan som tiden går!

Skrevet

:hoppe: For 22 uker :hoppe: Gratulerer! :)

Lykke til med eksamen! You can do it :)

Skrevet

:hoppe: for 22 uker! :hoppe:

Og en stooor klem fordi du fortjener det minst like mye som alle andre! :klemmer:

Gjest Delphina
Skrevet

:hoppe: For 22 uker :hoppe: Gratulerer! :)

Lykke til med eksamen! You can do it :)

:hoppe:

Tuusen takk! Ja, jeg vet jeg greier det, og jeg skal greie å hoppe opp en karakter, da er jeg hvertfall kvalifisert for masteren i Norge, skulle det bli en utvei (noe jeg ikke håper).

:hoppe: for 22 uker! :hoppe:

Og en stooor klem fordi du fortjener det minst like mye som alle andre! :klemmer:

:hoppe:

Og mange store klemmer :klemmer: til deg også! Jeg er bare sånn av natur, jeg greier ikke se at jeg har det så ille, det er først når jeg gråter at jeg kanskje ser at jeg ikke har det så godt.

Skrevet

Nå har jeg lest hele boka di, og jeg synes du er supertøff! Stå på Delphina, du gjør en god jobb :klem:

Gjest Delphina
Skrevet

Nå har jeg lest hele boka di, og jeg synes du er supertøff! Stå på Delphina, du gjør en god jobb :klem:

Synes du er tøffere egentlig, med tanke på alt du har gått gjennom. :sjenert: Jeg er da ikke tøff, litt mer tøffel. :fnise: (og jeg har grusom humor). Beklager om jeg ikke alltid er like flink til å legge fra meg spor i dagboken din, leser hver dag og følger med.

:klem:

Skrevet

Må innom å hoppe litt for 22 uker :hoppe: Her går det fort unna! Og lykke til med eksamen, kan umulig være lett å konsentrere seg om det i disse tider :):klem:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...