Gå til innhold

C og Delphinas herlige stunder


Fremhevede innlegg

Gjest Delphina
Skrevet

Hei! :)

Lenge siden jeg har vært innom her nå, og jeg har ikke fått med meg at du har fått vite kjønnet på den lille! :flau:

Så koselig med ei lita tulle da! Eller meisje var det det? ;)

Heisann Nilla! :goodbye:

Det er ikke så lenge siden vi fikk vite at det var ei frøken. Vi fikk vite det senere grunnet andre prosedyrer her i Nederland.

Det er meisje, så du husket rett. :fnise: Det er veldig koselig, og litt som forventet, siden forloveden alltid har sagt "henne" når han har snakket om barnet. :fnise:

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Man skal tidvis være både umoden og usikker på ting.

Hvis ikke hadde det vært noe galt:) Man skal kjenne at man lever og lære seg å takle livet. Da medfølger det blant annet learning by mistakes og learning by doing:)

Har aldri sett at du har skrevet noe dumt så det skal du ikke tenke på! Er nok av folk her inne som fyller dustekvoten på svar;)

Men jeg hadde ikke fått med meg at du er i Nederland! Så kult! Er det der dere blir boende eller? Spennende:)

Gjest Delphina
Skrevet

Man skal tidvis være både umoden og usikker på ting.

Hvis ikke hadde det vært noe galt:) Man skal kjenne at man lever og lære seg å takle livet. Da medfølger det blant annet learning by mistakes og learning by doing:)

Har aldri sett at du har skrevet noe dumt så det skal du ikke tenke på! Er nok av folk her inne som fyller dustekvoten på svar;)

Men jeg hadde ikke fått med meg at du er i Nederland! Så kult! Er det der dere blir boende eller? Spennende:)

Det er veldig betryggende det du skriver. Jeg sliter litt med selvbildet, så jeg tror verre om meg selv, dog nå som vi venter på jenta, så jobber jeg med det. Ikke kommer jeg til å bli perfekt, men jeg kommer til å bli den beste mamma'n for jenta vår. Det gjør jeg for henne. :rodmer:

Jeg bor i Nederland ja, og det er her vi blir boende en stund fremover. Skal føde på sykehuset vi var på på torsdag, så det blir spennende (og jeg kjenner jeg gleder meg til å se jenta vår).

:klemmer:

Gjest Delphina
Skrevet

Som gravid så bekymrer man seg over små ting. Magen min endrer fasong og flere ganger i løpet av 2 uker har den plutselig ikke vært så spiss lengre. Nå forstår jeg hvorfor. Lille frøkna vår er ei aktiv ei, og nå la hu seg opp mot høyre side og rista som rakkern i et par sekunder, kanskje hun følte for å tisse mot livmorsveggen. :fnise: Det var utrolig merkelig å kjenne, og hun "listet" seg sakte ned til der hun vanligvis ligger. Når jeg står oppreist, så strutter magen som normalt forresten.

Som gravid gleder man seg over små idiotiske ting. Har grusom mage nå for tiden, og masserte lett over magen. Fikk endelig ting ut, og dere kan tro jeg stod og smilte. ENDELIG! Hadde lyst til å danse der og da! :fnise: :eeh: Ja, jeg er fryktelig merkelig. Sitter her halvstolt og prater med forloveden. Stakar!

Av og til lurer jeg på om man burde få en advarsel over alle de rare tingene man opplever som gravid. Alle vet om de typiske tegnene, men ingen prater høyt om at man sitter halvveis nevrotisk hvis man ikke kjenner spark med en gang eller om det er stille en periode fra lille, fordi de flytter på seg. Ingen forteller deg om at du kommer til å bli sint for at noen gir bort isen din, eller at du bare blir sint for ingenting. Man blir fortalt at man blir hormonell, men ikke et monster. Heldigvis har jeg snakket med andre som har vært gravide, og de er flotte mennesker som beroliger meg om at alt jeg går gjennom er normalt. :fnise:

Må innrømme jeg synes det e' herlig å være gravid!

Gjest Delphina
Skrevet (endret)
:flagg:

Gratulerer med dagen folkens!

:flagg:

Endret av Delphina
Skrevet

:flagg: Gratulerer med dagen! :flagg:

Delphina, jeg må bare få si at jeg syns du høres ut som ei super jente! Tro på deg selv, og om det skulle finnes noen som ønsker å lære deg noe annet, så drit i de. :hug:

Du, jeg lurer på noe; hvilket språk snakker du og forloveden din når dere snakker med hverandre? Kan han norsk, eller kan du nederlandsk, eller går det på engelsk? Begynte plutselig å lure veldig på dette. :fnise:

Gjest Delphina
Skrevet (endret)

:flagg: Gratulerer med dagen! :flagg:

Delphina, jeg må bare få si at jeg syns du høres ut som ei super jente! Tro på deg selv, og om det skulle finnes noen som ønsker å lære deg noe annet, så drit i de. :hug:

Du, jeg lurer på noe; hvilket språk snakker du og forloveden din når dere snakker med hverandre? Kan han norsk, eller kan du nederlandsk, eller går det på engelsk? Begynte plutselig å lure veldig på dette. :fnise:

Du er så skjønn Nilla! :klemmer: Jeg tviler på meg selv en gang i blant, men det har veldig mye med forholdet jeg var i før jeg traff forloveden og diverse andre ikke fullt så lystige ting. Må legge til en ting forloveden sa som fikk meg i godt humør i går: "Du er bare så utrolig vakker, og for hver dag blir jeg mer og mer sikker på at det er deg jeg vil dele livet med". :rodmer: Du fikk meg til å smile nå Nilla, med dine flotte ord, og jeg ser jo veldig opp til deg (selv om jeg bare kjenner deg gjennom dagboken din). Er bare ikke like flink til å si det. :sjenert:

Vi prater en blanding egentlig, men hovedsaklig engelsk. Av og til glemmer vi oss bort og drar noen norske eller nederlandske gloser. :fnise: Litt artig at du lurte på det. Jeg kan hvertfall nå snike meg til å lytte til samtalene hans (som som regel er mellom han og mor hans, eller kamerater). :fnise:

Endret av Delphina
Skrevet

Hipp hipp hurra Delphina!! :hoppe:

Jeg så forresten det var snakk om 17. maifeiring i Henlu sin tråd; I og med at det er feiring av dagen i USA, Colombo, Tannsenia osv. osv. så er jeg sikker på at du klarer å finne folk som feirier i Nederland også! :) Er tross alt viktig at jenta deres får best mulig kjennskap og tilknytning til det andre landet sitt! :)

Gjest Delphina
Skrevet

Hipp hipp hurra Delphina!! :hoppe:

Jeg så forresten det var snakk om 17. maifeiring i Henlu sin tråd; I og med at det er feiring av dagen i USA, Colombo, Tannsenia osv. osv. så er jeg sikker på at du klarer å finne folk som feirier i Nederland også! :) Er tross alt viktig at jenta deres får best mulig kjennskap og tilknytning til det andre landet sitt! :)

:hoppe: Gratulerer med dagen Teriyaki :klemmer:

Fant et bilde i Aftenposten fra Amsterdam, og sa til forloveden at til neste år skal jeg og jenta til Amsterdam og se om jeg kanskje feirer med andre. Får søke opp i god tid i forveien. :fnise: Kanskje vi reiser til Norge for å se 17. mai etterhvert. Vi får se. :sjenert:

Skrevet

Hei på deg søta!

Så snill forloved du har  Sånn skal det være! Man skal kjenne at man blir elsket:)

Ja du kan gjerne si at man blir smårar som gravid! På barnetv idag var det noen barn som sang Ja vi elsker... Og der kom tårene..! Snupp skjønte ingen ting og lurte på om jeg ikke syntes det var fint

Jeg får kjempekort lunte hvis jeg er sulten eller trøtt og sliten... Men det er egentlig ikke uvanlig:) Tror bare det er litt forsterket nå:)

Ha en fin kveld 

Gjest Delphina
Skrevet

Hei på deg søta!

Så snill forloved du har  Sånn skal det være! Man skal kjenne at man blir elsket:)

Ja du kan gjerne si at man blir smårar som gravid! På barnetv idag var det noen barn som sang Ja vi elsker... Og der kom tårene..! Snupp skjønte ingen ting og lurte på om jeg ikke syntes det var fint

Jeg får kjempekort lunte hvis jeg er sulten eller trøtt og sliten... Men det er egentlig ikke uvanlig:) Tror bare det er litt forsterket nå:)

Ha en fin kveld 

Hallo skjønne deg!

Han er ufattelig snill, så og si perfekt. Han har sine dager hvor han er litt vanskelig, men hvem har ikke det? Heldigvis forstår han at jeg er redd, og det trenger jeg, spesielt i svangerskapet. Har slitt med magen og hatt vondter her og der, og i går kjente jeg det rant litt mellom bena (og det var vanlig i starten av svangerskapet) og magen gjorde vondt, hurra for forstoppelse. Selvfølgelig gikk hjernen min i "Hva om det er fødsel?"-modus, og jeg fikk panikk i en butikk. Hyperventilerte og gråt. Skjedde flere ganger i går, og heldigvis trøstet han meg og holdt rundt meg. Må ha vært vanskelig for han med meg i krampegråt, mumlende "Jeg har ikke lyst til å miste henne". :sjenert: Må bare legge til at hun turner som bare rakkern nå, lille godjenta vår. :rodmer:

Ååååh, så skjønt da. :klemmer: Det var jo nettopp det motsatte, at det var så fint. :fnise: Når får han vite at han får en søster eller bror? etter svangerskapskontroll eller?

:fnise: Et svangerskap forsterker alle de rare sidenes ens, så mannfolkene må nok passe seg, for deres egen sikkerhet. :jepp:

Håper du har en flott dag

Skrevet

God morgen!

Så bra at noen andre er våkne og oppdaterer litt:) Blir mye nett på meg for tiden..!

Men huffda for igår:( Ekkel opplevelse for deg.. Veldig bra mannen reagerte som dem skal og ga deg trøst. Er det bedre idag? Veldig bra at hun er mye aktiv!

Litt usikker på når vi skal fortelle det til snupp. Skal i allefall vente til etter ul i uke 8. Mulig jeg venter enda lengre også. For når han får vite blir det offentlig i barnehagen og alt sånt:)

Gleder meg kjempemasse til å fortelle han det men er litt redd for at han skal bli veldig sjalu når babyen kommer. Men vi kommer til å snakke mye om det og være veldig obs på alenetid med han og slike ting. Han har jo hatt eneretten på meg i 5,5 år når han blir storebror så...:)

Ha en finfin dag du også! Vi skravles:)

Gjest Delphina
Skrevet

God morgen ja!

Er alltids innom her om morgenen, før jeg spiser og studerer. Trenger å våkne opp ordentlig.

Den opplevelsen i går var grusom, virkelig vond og vanskelig. Jeg er bare takknemlig for hver dag som går og for hver gang jeg kjenner godfrøkna vår. Jeg er bare så veldig glad i henne, selv om jeg kun har sett henne to ganger på UL, og sist gang fikk jeg jo sett hvor skjønn hun er. Fikk så vondt av alt. Stakar mannen fikk hjertet i halsen før vi la oss, fordi jeg satte i gang å gråte skikkelig den gangen. Han var redd noe hadde skjedd, men jenta var og er aktiv. Det var bare det at jeg tenkte på henne og var igjen redd for å miste henne. Føler meg lettere skrullete.

Skjønner godt at dere venter til etter UL, eventuelt etter også. Snupp kan jo bli sjalu ja, tror neppe jeg var det da bror min kom (jeg er så heldig å være eldst). Tror jeg bare var drittlei av at han gråt så mye. :kjefte: Synes dere har veldig god kontroll på alt sammen, og har tenkt på alt sammen. :klemmer:

Vi skravles ja :)

Skrevet

Uff, Delphina! Dette her er jo ikke sunt. Tenk så utslitt du skal bli om du hele tiden skal få angst for å miste jenta di? Det er jo ikke bare å si slapp av, men det er virkelig det du burde gjøre. :klemmer:

Hvis denne sterke redselen for å miste henne fortsetter så burde du kanskje få snakket med noen om det? Fastlegen din? Sjansen for å miste er så forvinnende liten, at den frykten din for å miste babyen din gjør ingenting annet enn å ødelegge for deg. Den rasjonelle siden av deg vet nok godt at utflod er vanlig, litt magevondter her og der til tider er vanlig, at babyen sover inni magen og derfor ikke sparker hele tiden er vanlig osv. Men så er det det med å huske på det når angsten kikker inn.

Det kommer nok til å gå helt fint, skal du se! :klemmer: Og som du sier, så vet du jo innerst inne at det kommer til å gjøre nettopp det! :)

Ang. hormoner og smårar, så er det neste som om jeg er immun mot alt av svangerskapsplager? Ingen kvalme, ikke et eneste skikkelig irrasjonelt utbrudd eller noe sånt, og blir ikke lettere rørt enn før. Det er så rart hvordan graviditeten virker så forskjellig på folk! Men jeg tipper jeg blir DET monsteret på slutten av svangerskapet da, at jeg får alt på en gang! :ler:

Gjest Delphina
Skrevet (endret)

Uff, Delphina! Dette her er jo ikke sunt. Tenk så utslitt du skal bli om du hele tiden skal få angst for å miste jenta di? Det er jo ikke bare å si slapp av, men det er virkelig det du burde gjøre. :klemmer:

Hvis denne sterke redselen for å miste henne fortsetter så burde du kanskje få snakket med noen om det? Fastlegen din? Sjansen for å miste er så forvinnende liten, at den frykten din for å miste babyen din gjør ingenting annet enn å ødelegge for deg. Den rasjonelle siden av deg vet nok godt at utflod er vanlig, litt magevondter her og der til tider er vanlig, at babyen sover inni magen og derfor ikke sparker hele tiden er vanlig osv. Men så er det det med å huske på det når angsten kikker inn.

Det kommer nok til å gå helt fint, skal du se! :klemmer: Og som du sier, så vet du jo innerst inne at det kommer til å gjøre nettopp det! :)

Ang. hormoner og smårar, så er det neste som om jeg er immun mot alt av svangerskapsplager? Ingen kvalme, ikke et eneste skikkelig irrasjonelt utbrudd eller noe sånt, og blir ikke lettere rørt enn før. Det er så rart hvordan graviditeten virker så forskjellig på folk! Men jeg tipper jeg blir DET monsteret på slutten av svangerskapet da, at jeg får alt på en gang! :ler:

:klemmer:

Det blir en prat med jordmor på mandag. Har blitt behandlet for depresjon og angst ved en tidligere anledning, og det er noe de har registrert i papirene mine (heldigvis), og jeg håper bare så inderlig at de tar det seriøst, hvis ikke, så kommer jeg til å bli trass. Jeg liker ikke å ikke ha kontroll, så for meg er det perioder hvor irrasjonelle Delphina tar over. Heldigvis ikke så ofte, men jeg blir sett og hørt. Jeg snakker med svigermor og med forloveden om hva jeg tenker på. Forloveden forstår ikke alt, men det gjør svigermor. Når jeg reiser til Norge, så kommer jeg til å snakke med mamma også.

Jeg har en historie som er mørk, som er preget av vold, trakkasering og mobbing, så da er det jo en viss forståelse til at jeg kanskje ikke er meg selv hele tiden. Mobbingen er var ikke ille i seg selv, men det har satt sitt preg. Det var volden og trakkaseringen mot meg som ødela meg mest. Heh.. Har mine mørke sider. :sukk:

:fnise. Unnskyld at jeg fniser her, men ser for meg deg med skikkelig badeball på magen, håret litt lettere ustelt og du sittene der pottesur og irritabel. :fnise: Kan si jeg er litt der nå.

Endret av Delphina
Skrevet

Hihi, ja det er vel litt av et syn! Og apropo å se for seg noen, så lurer jeg på hvordan du tror jeg ser ut, i forhold til hvordan jeg faktisk ser ut! :fnise:

Ang. "mørke" historier som preger en så vet jeg hva du mener. Jeg har selv gått gjennom ganske mye som blant annet mye mobbing, psykopat til stefar, depresjoner, utnyttelse med mer. Og det er klart man blir preget av det! Heldigvis så er det normalt at man blir det, så man bør ikke bli sint for seg selv for at en er som en er! :klemmer:

Gjest Delphina
Skrevet (endret)

Hihi, ja det er vel litt av et syn! Og apropo å se for seg noen, så lurer jeg på hvordan du tror jeg ser ut, i forhold til hvordan jeg faktisk ser ut! :fnise:

Ang. "mørke" historier som preger en så vet jeg hva du mener. Jeg har selv gått gjennom ganske mye som blant annet mye mobbing, psykopat til stefar, depresjoner, utnyttelse med mer. Og det er klart man blir preget av det! Heldigvis så er det normalt at man blir det, så man bør ikke bli sint for seg selv for at en er som en er! :klemmer:

Vel, for det første så er vi jevnhøye, men jeg tror du har en slankere og mer veltrent figur med en liten mage. Jeg er litt tyngre enn deg, men jeg er veldig muskuløs av meg. Så ser først for meg det, så ser jeg for meg noen med brunt hår (men jeg bommer sikkert, og så er du blond). Ansiktet blir bare tåkete. :fnise: Ser bare en sur irritabel smiley der ansiktet ditt er. :sjenert:

Huff, ikke godt at du i det hele tatt har gått gjennom det Teriyaki. :klemmer: Synes virkelig ikke det er noe du i det hele tatt skulle ha vært gjennom. Selv ble jeg trakassert av en tidligere kollega (og på en veldig ekkel måte). Det var nok til å sende meg i en negativ spiral. Eksen min brukte nevene når han var sint (og allikevel ble jeg). Psykisk og følelsesmessig utro var han óg. Forloveden min reddet meg for å si det sånn, for jeg hadde blitt, sånn at ingen andre trengte å oppleve det samme som meg. Jeg var ikke lett å leve med, men å være voldelig, det er ikke riktig heller. Det ser jeg nå.

Jeg vet nå at jeg kan elske et annet menneske mer enn megselv (forloveden og datteren vår), og jeg føler meg trygg hos forloveden, og at jeg er et godt menneske (tror jeg da :fnise:). Det visste jeg ikke etter livet jeg levde før.

Jeg velger å være åpen om dette, selv om det er graviditetsdagboka mi. Det er min dagbok, og jeg elsker datteren min så utrolig høyt. Dog, for at dere skal forstå meg, så velger jeg dette.. (Beklager :sjenert:)

Endret av Delphina
Skrevet

Vold, trakkasering og psykisk terror er noe som kan ødelegge selv de sterkeste personer. Veldig, veldig bra at du har kommet deg ut av det! :klemmer:

Du bestemmer så klart hvor mye du vil være åpen om! Det er som du sier din dagbok. ;) Jeg var åpen om det i min forrige dagbok, og det var ganske så greit å få skrevet litt om alt jeg har vært gjennom. :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...