C og Delphinas herlige stunder

[Gjest Delphina]

Håper alt går bra med prøvene på sykehuset i dag.Høres ut som dere har det veldig bra om dagen og det er så hyggelig

Er litt imponert at jeg ikke så innlegget ditt arven, og jeg beklager at jeg glemte å svare deg i første omgang. Det gikk veldig bra, litt høyt blodtrykk, men både Delphina og frøken C har det bra. Vi har det fantastisk sammen nå for tiden.

[Teriyaki]

Så bra det gikk bra på sykehuset!

Litt høyt blodtrykk er det jo mange som får i løpet av svangerskapet, så det går nok sikkert helt fint!

Jeg må innrømme at selv om det er litt koselig, så får jeg ikke noe spesielt ut av å høre hjerteslagene, hehe. Mulig jeg er rar, men for meg er det ikke noe "større" enn at jeg tenker "der er hjerteslagene, de høres fineo g sterke ut". Og ferdig med det.

[Gjest Delphina]

Så bra det gikk bra på sykehuset!

Litt høyt blodtrykk er det jo mange som får i løpet av svangerskapet, så det går nok sikkert helt fint!

Jeg må innrømme at selv om det er litt koselig, så får jeg ikke noe spesielt ut av å høre hjerteslagene, hehe. Mulig jeg er rar, men for meg er det ikke noe "større" enn at jeg tenker "der er hjerteslagene, de høres fineo g sterke ut". Og ferdig med det.

Det gikk kjempebra. Ja, det er normalt, men jeg hadde gått fra ideelt blodtrykk til 130+, så jeg hadde en stigning på over 15 systolisk, noe jordmor ikke helt likte.

Det var spesielt første gangene, nå blir det litt mer "La meg se babyen som vokser i meg". Synes det er litt trist å ikke se henne så ofte, men når hun kommer ut, så får jeg sett datteren min mer. Synes også det er litt rart at jeg ikke bekymrer meg like mye for henne, kanskje fordi jeg vet hun har det bra?

[Teriyaki]

Er nok helt naturlig å bekymre seg tidligere i svangerskapet når det er større sjanse for abort, og man ikke kjenner spark hver dag, så blir man nok fortere bekymret. Jeg er heller ikke nevnverdig bekymret lenger, og det er deilig.

Det er ei sterk, frisk og fin jente inni deg!

[Gjest Delphina]

Er nok helt naturlig å bekymre seg tidligere i svangerskapet når det er større sjanse for abort, og man ikke kjenner spark hver dag, så blir man nok fortere bekymret. Jeg er heller ikke nevnverdig bekymret lenger, og det er deilig.

Det er ei sterk, frisk og fin jente inni deg!

Det er utrolig deilig å ikke bekymre seg, men også rart.

Har lagt merke til at bekymringen har blitt mindre seg etter at jeg nådde uke 24. Jeg vet at jenta mi kan greie seg på utsiden, om hun får den hjelpen hun trenger.

Det er det, ei skjønn lita frøken (som jeg synes likner på pappaen sin)! Hun er såpass sterk at alt synes på utsiden. Guttungen din er jo sterk også, tenk på alt du har gått gjennom med han, det er ikke rent lite.

[Ripsy]

Så fint at det gikk bra på sykehuset! 125/85 er jo ikke så ille.

Er så koselig å lese her inne - du virker så lykkelig og forelska!

Grattis med 27 uker Om en uke er du over i tredje og siste semester

[Gjest Delphina]

Så fint at det gikk bra på sykehuset! 125/85 er jo ikke så ille.

Er så koselig å lese her inne - du virker så lykkelig og forelska!

Grattis med 27 uker Om en uke er du over i tredje og siste semester

27 uker! Tenk det, en liten uke!

Det er ikke så ille nei, men det var mer stigning fra siste kontroll som ikke var særlig likt. Jeg har naturlig et blodtrykk som ligger på det ideelle, det var derfor JM ikke likte utviklingen helt.

Takk, er veldig forelsket i mannen min. Datteren vår elsker vi begge så utrolig høyt, så hun blir litt midtpunktet når hun beveger på seg slik at magen buldrer.

Endret 23. juni 2011 av Delphina

[Teita]

For 27 uker

Håper ikke det er noe galt med blodtrykket ditt!

[Gjest Delphina]

For 27 uker

Håper ikke det er noe galt med blodtrykket ditt!

Bare litt høyere enn normalt (for meg altså), ellers er jeg i fin form. Skal uansett til JM igjen på mandag, så får jeg svarene på glukosebelastningstesten og på om jeg har gode jernlagre.

[Gjest Delphina]

Har lest noen vakre artikler i Magasinet, og jeg må bare dele dem med dere.

1. 
   
   
2. http://www.dagbladet.no/2011/06/21/magasinet/helse/sykdom/innenriks/foreldre/16989219/ - Om Henriette Hoffmann på 17, med progeria (kroppen eldes alt for fort).
   
   
3. http://www.dagbladet.no/2011/06/16/magasinet/prematur/barn/familie/oppvekst/16945180/ - Om lille Lotte som ble født i uke 24.
   
   
4. http://www.dagbladet.no/2011/06/18/tema/klikk/helse/sykdom/16980476/ - Om lille Evy Kristine som ble født med full trisomi 18.
   

Endret 23. juni 2011 av Delphina

[Teriyaki]

Det var gripende artikler. Synes spesielt de to siste du kom med var bra. Men tenk det, Delphina, du har en baby som vil klare seg mye bedre enn Lotte gjorde. Selv om hun overlevde, så var det jo mange, mange uker med uvisshet og et kjempende lite liv. Din baby er tre uker sterkere!

Gutten min er bare pent nødt til å holde seg inni der MINS fire uker til, han.

[Gjest Delphina]

Det var gripende artikler. Synes spesielt de to siste du kom med var bra. Men tenk det, Delphina, du har en baby som vil klare seg mye bedre enn Lotte gjorde. Selv om hun overlevde, så var det jo mange, mange uker med uvisshet og et kjempende lite liv. Din baby er tre uker sterkere!

Gutten min er bare pent nødt til å holde seg inni der MINS fire uker til, han.

Det var gripende artikler, men alle hadde en underliggende positivitet i seg.

Jeg vet at jenta mi kan greie seg om hun skulle komme ut nå, og det var det som grep meg med historien om Lotte. Lille, sterke jenta var kortere i magen til sin mor enn det min lille frøken C har vært. Lille frøken C har holdt seg inni her i hele 27 uker. Og hun driver og sparker inni her.

Ja, men det tror jeg han gjør også. Det kommer til å virke som 4 lange uker, men plutselig ser du 24 uker komme og gå. Så er neste steg 28 uker og siste trimester.

[Teriyaki]

Det var gripende artikler, men alle hadde en underliggende positivitet i seg.

Jeg vet at jenta mi kan greie seg om hun skulle komme ut nå, og det var det som grep meg med historien om Lotte. Lille, sterke jenta var kortere i magen til sin mor enn det min lille frøken C har vært. Lille frøken C har holdt seg inni her i hele 27 uker. Og hun driver og sparker inni her.

Ja, men det tror jeg han gjør også. Det kommer til å virke som 4 lange uker, men plutselig ser du 24 uker komme og gå. Så er neste steg 28 uker og siste trimester.

Ja du har rett i den positiviteten man hadde en følelse av i artiklene. Det er noe med det at de som opplever slike ting, lærer å se anderledes på livet.

Hihi, ja det får jeg håpe på. Akkurat nå driver jeg med nedtelling til vi skal reise bort i tre dager, og etter det er det jo bare litt under tre uker til jeg når uke 24

[Gjest Delphina]

Ja du har rett i den positiviteten man hadde en følelse av i artiklene. Det er noe med det at de som opplever slike ting, lærer å se anderledes på livet.

Hihi, ja det får jeg håpe på. Akkurat nå driver jeg med nedtelling til vi skal reise bort i tre dager, og etter det er det jo bare litt under tre uker til jeg når uke 24

Den andre artikkelen ga meg håp og tro på at jenta mi greier seg på utsiden om hun skulle komme nå, selv om det er noe jeg også vet. Den siste artikkelen var den som fikk meg til å gråte. Alle artiklene var gripende, men det faktum at de kom ut av det styrket, og nøt hvert minutt, var bare utrolig å lese.

Bra at du har noe litt nærmere å telle ned til, det gjør nedtelling lettere. Nå er det nedtelling til siste trimester her. Hjelp!

Endret 24. juni 2011 av Delphina

[Gjest Delphina]

Jeg kjenner følelsene boble over akkurat nå.

Jeg er takknemlig for at jeg er sammen med han jeg er sammen med, jeg er så glad jeg tørr å stole 100% på et annet menneske. Det var ingen garanti at jeg skulle tørre det etter det jeg har opplevd. Det at jeg faktisk ser og merker at han elsker meg, gjør det så lettere å kunne være åpen og å kunne stole på han. Jeg hater at noen sier "jeg elsker deg" og jeg ikke kan se det, det blir ikke ærlig nok. Forloveden viser meg at han elsker meg gjennom handlinger, ikke fordi jeg har bedt om det.

Jeg kom til å tenke på mandagen, da jeg fortalte at jeg måtte inn på sykehuset en tur. Han kom hjem og holdt rundt meg, med tårer i øynene (stakkars). Han var bekymret for oss begge (lille C og meg), og det var nok ikke helt lett for han stakkars. Jeg kom også til å tenke på onsdagen, hvor han med skjelven stemme prøvde å trøste meg og si at alt går bra, etter at han fikk høre at blodtrykket mitt lå over normalen. Da han fikk høre at blodtrykket mitt var lavere og at han hørte datteren vår sitt hjerte slå, så strålte han. Om han ikke hadde elsket oss, så hadde han vært likgyldig. Beklager om jeg virker naiv, men jeg tørr ikke tro jeg har opplevd ekte kjærlighet før nå.

Jeg er takknemlig for at jeg har vært heldig som får oppleve å dele mitt liv med et menneske som han, et menneske som setter sin familie høyere enn seg selv, og meg.. Jeg er allerede en del av hans familie, den nye, som kommer til å bestå av lille C, han og meg (og andre barn som eventuelt kommer senere). Jeg skulle aldri tro jeg kunne elske et annet menneske så høyt som jeg elsker han. Og, jeg skulle aldri tro at morskjærligheten for vårt barn skulle brenne så inderlig i meg. Vår datter! Vårt lille mirakel.

Puh! Hadde jeg holdt dette inne noe lengre, så tror jeg jeg hadde eksplodert.

Edit: Delphina fikk B på eksamen

Endret 24. juni 2011 av Delphina

[Sushi]

[Gjest Delphina]

[Teriyaki]

B på eksamen er kjempebra!

[Gjest Delphina]

B på eksamen er kjempebra!

Ja! Er kjempefornøyd, spesielt med et par ukers forberedelse..

[Skytte]

Ååååå, så mye fint du hadde skrevet her <3

Ble helt rørt jeg... Er så godt med lykke <3

Og flinke damen som fikk B!! Jeeeiiii!!! We like!!!

Ha en finfin søndag!