Skrekkopplevelse hos dyrlegen

[AnonymBruker]

Må bare dele en grusom opplevelse hos dyrlegen med dere. Blir helt uvel av å tenke på det!

Katten vår hadde plutselig enorme smerter og så ut som han var døden nær. Pappa og jeg tok han straks med til en søndagsåpen dyrlege, for å finne ut hva som var galt. Dyrlegen kjente litt på han, og konkluderte med at han måtte avlives dersom han ikke ble bedre innen 2 dager. Han ga katten smertestillende. Jeg brast selvfølgelig i gråt, og satt på gulvet sammen med katten mens pappa betalte. Da viser dyrlegen oss et bilde av en kattunge, og presterer å si: 'denne katten trenger et hjem, dere vil ikke ha en ny katt?'. Jeg satt altså på gulvet og strigråt da han kom med denne uttalelsen.

Pappa og jeg hadde begge en dårlig magefølelse av denne dyrlegen, så neste dag dro vi til en annen. De tok røntgen av vår elskede katt, og fant ut hva som virkelig feilet han. Den andre dyrlegen tok fullstendig feil! Ikke rart ettersom han bare kjente litt på katten vår, og 'gjettet' seg frem til en diagnose. Vel, det hele endte med at katten ble operert, og lever i beste velgående i dag

Synes det er grusomt at sånne som han kan få praktisere som dyrlege. Heldigvis fulgte vi magefølelsen, og koser oss sammen med pus hver eneste dag Håper virkelig ikke at han gjør samme feil med andre dyr. Og at han ikke prøver å gi bort kattungene sine når en person akkurat har fått beskjed om at katten deres mest sannsynlig må avlives

[Nurke]

Det er helt grusomt! Glad dere valgte å gå til en annen dyrlege. Jeg har heldigvis en fast dyrlege til alle dyrene jeg har hatt, og er veldig fornøyd med det

[Capricorn]

Jeg er så glad for at jeg har en dyrlege jeg kan stole på når jeg leser ting som dette.

Håper dere fortalte det til den nye dyrlegen. Dere burde også fortelle han andre hva som var galt så kanskje han skjerper seg til neste katt kommer.

Jeg anbefaler deg å ha fast dyrlege. De fleste dyrleger har vakttelefon hvis de ikke har søndagsåpent. Det er en fordel med en som kjenner dyret og en du vet er nøye.

[AnonymBruker]

Dyrlege nr 2 er vår faste dyrlege, som vi stoler på Men vi var ikke klar over at han hadde søndagsåpent.

Pappa gikk tilbake til dyrlege nr 1, og kjeftet kan du si. Dyrlegen la seg flat, og ga oss pengene tilbake. Men han har bare en personlighet vi ikke taklet, hjerteløs!

[Capricorn]

Dyrlege nr 2 er vår faste dyrlege, som vi stoler på Men vi var ikke klar over at han hadde søndagsåpent.

Pappa gikk tilbake til dyrlege nr 1, og kjeftet kan du si. Dyrlegen la seg flat, og ga oss pengene tilbake. Men han har bare en personlighet vi ikke taklet, hjerteløs!

Dyrlege nr. 1 minner meg veldig om en dyrlege her i distriktet forresten. Slutta å bruke han.

Bra dere fikk pengene tilbake da

[Silje_Mor]

uff så utrolig fælt! usj, skulle ikke fått lov til å være dyrlege spør du meg... Han hørtes ut som en kjempe idiot! Får helt vondt inni meg når jeg leser om sånne ting

Godt å høre at du dro til en annen dyrlege og at katten din har det bra! Det ble jeg veldig glad for å lese

[Gjest BabyBlue]

Alle dyrlegestudenter bør være gjennom en rekke tester for å sjekke sosial og følelsesmessige intelligens. Makan til idiot!

[Aurora M.]

Det er mange slike "kudoktorer" rundt omkring. I jula for noen år siden ble gamlepusen min syk. Sluttet helt å spise, ville bare sove o.s.v. Min faste veterinær hadde fri, så jeg måtte til veterinærvakten med han. Der konkluderte han raskt med nyresvikt, og at han hadde maks et par dager igjen, så han anbefalte avliving på stedet. Jeg hadde en sterk magefølelse på at noe ikke stemte, så jeg tok med pus hjem, fikk lirket i han vann og mat med sprøyte, hadde is i magen og ventet til min faste veterinær kom på jobb.

Der tok hun ultralyd av nyrene, som var helt 100% fine! Han hadde derimot en stoffskiftesykdom som kunne reguleres med medisiner, og fikk mange fine år til.

Det er derfor jeg anbefaler alle med kjæledyr å gå til en spesialist på smådyr, og selv da er det lurt å søke kunnskap flere steder eller konsultere flere veterinærer om en ikke føler seg trygg på at en har fått riktig diagnose. Heldigvis stoler jeg fullt og helt på min faste veterinær.

[Tears.of.the.Sun]

Høres ikke ut som at denne dyrelegen var helt på stasjon! Og faktisk så reagerte han på en sånn måte som jeg forventer at mennesker uten dyr skal reagere. Du vet når man har mistet et dyr så tenker de som ikke har dyr selv at det bare var et dyr, mens egentlig så er det et familiemedlem.

Bra at det gikk bra til slutt da Men din historie viser jo bare at man må være kritisk til personer man ellers ville stolt på uten å blinke.

[Gjest Lille-pus]

Ja, det er forskjell på vetrinærer, akkurat som der er forskjell på leger og tannleger og fysoterapauter og alle andre yrkesgrupper.

Jeg antar det var akkurat den vetrinæren som her "sables ned" som hadde vakt denne søndagen ? Ikke at han generlt har åpent på søndager.

Når det gjelder vaktordningen så er det ofte slik at det ikke nødvendigvis i alle kommuner bare er smådyrvetrinærer som er på listen over dem som har vakt (på omgang).

Mange sykdommer har flere sammenfallende symptomer, og det hender desverre at den initielle mistanken ikke viser seg å være korrekt etter nærmere undersøkelser av pasienten.

Det ville være interessant å fått høre hvilken diagnose vetrinær nr. 1 mistenkte, og hva vetrinær nr. 2 kom frem til.

Det er også en teoretisk mulighet for at vetrinær nr. 1 ikke nødvendigvis er utsyrt med røntgenutstyr. Jeg hører også at han ikke var helt sikker i den mistenkte diagnosen siden han ville gi pus et par dager før en eventuell avlivning.

Smertene ble lindret i og med at pus fikk smertestillende.

Så mistenker jeg at han ville være snill når han viste frem en liten husløs en og spurte som det referes at han gjorde.

Det er nemlig ikke sikkert at han mente at den lille skulle være en erstatning for en elsket kamerat. Det er en viss mulighet for at ville gi den lille en mulighet til å få en god fremtid i et godt hjem (som han enkelt kunne se at pusen deres har siden dere kom med pus på en søndag. Vetrinærer flest legger merke til slikt).

Alt i alt synes jeg altså at det ikke er noen grunn til å "slakte" vetrinær nr. 1.

[AnonymBruker]

Dyrlege nr 1 jobbet på en helt vanlig klinikk, og jeg vil tro at det er nødvendig å ha alt utstyr. Han kjente på pusen vår, og konkluderte kjapt med nyresvikt.

Dyrlege nr 2, tok røntgen og det viste seg at katten vår hadde blitt påkjørt og fått masse skader: indre blødninger, hofta ut av ledd og korsbåndet røyk. Uff, jeg begynner nesten å gråte!!

Ergo, dyrlege nr 2 kan slaktes!! Om du hadde møtt personen, så hadde du merket veldig fort at han ikke brydde seg døyten, helt hjerteløs og ville bare fort hjem en søndag ettermiddag.

[AnonymBruker]

Og dette var ikke en hjemløs kattunge han ville gi bort. Hans katt hadde fått unger, og han ville bli kvitt dem. Og når jeg satt på gulvet og strigråt, og pappa hadde tårer i øynene, så var det et fryktelig tidspunkt å spørre om dette på. Makan til dyrlege!

[Gjest Instamatic]

"oi det var ikke en spesielt pen hund"

Dyrlegen om valpen jeg nettopp hadde kjøpt

Ikke en skrekkopplevelse, men rimelig uhøflig.

[HopelessFear]

Jeg blir skikkelig provosert når jeg leser dette! En skal da ikke praktisere på den måten. Bra du fikk katten til en annen dyrlege.

[Gjest Lille-pus]

Bekreftelse/avkreftelse av nyresvikt foretas enkelt med en blodprøve (finnes forøvrig i to utgaver; en kjapp utgave som gir svar i løpet av 15 minutter men som ikke er like presis som den mer "langdryge" utgaven som trenger et par timers tid på å gi et mer nøyaktig resultat).

Undrer meg jo litt over at vetrinær nr. 1 ikke foreslo å ta en slik prøve (av den kjappe utgaven)...

Men, akkurat det har jeg vel sett selv. En av gutta fikk også påstått diagnosen nyresvikt grunnet status i tannkjøttet. "Mor" måtte foreslå at den "langdryge" testen ble tatt (noe den jo ble, men kanskje litt motvillig . Ikke heller i dette tilfellet ble testen foreslått av vetrinæren (ikke min faste vet.).

Konklusjonen her må vel bli at de som får påvist (riktig eller galt) diagnosen "nyresvikt" hos katten sin bør spandere de pengene testen koster, og avhengig av pasientens generelle tilstand velge den raske eller langsomme testen.

Edit: p.s. Det går an å klage på en vetrinær. Klagen/anmeldelsen mener jeg sendes Mattilsynet. d.s.

Endret 3. februar 2011 av Lille-pus

[AnonymBruker]

Vel, det var ikke det at vi ikke ville bruke penger på blodprøve. Dyrlege nr 1 sa aldri noe om det. Men vi hadde en dårlig magefølelse på denne mannen, og derfor dro til vår faste dyrlege nr 2 dagen etter. Vi brukte 20 000 kr på å operere katten vår, så det stod absolutt på pengene!

Og for øvrig, så er det dyrlegene som skal vite hva som skal gjøres. Eierne har tross alt ikke kunnskap om dyresykdommer..

Lille-pus, skjønner du virkelig ikke hvorfor vi opplevde dette som en grusom hendelse Det virker som du syntes at vi burde ha gjort ditten og datten, og at vi tok oss nær av dyrlegens kommentar uten grunn?

[Tears.of.the.Sun]

"oi det var ikke en spesielt pen hund"

Dyrlegen om valpen jeg nettopp hadde kjøpt

Ikke en skrekkopplevelse, men rimelig uhøflig.

Ærlig talt, sa h*n virkelig det? Det er det mest idiotiske jeg har hørt på lenge. For det første så er ALLE valper er fine! Og for det andre så sier man ikke sånt enten man er dyrelege eller hva som helst annet yrke.

[Gjest Instamatic]

Jepp han sa det. Han har også sagt "oi så ekkel den er å ta på" Må legge til at det er en nakenhund jeg har, og har full forståelse for at andre kanskje ikke synes den er spesielt vakker, men man sier det jo ikke, spesielt ikke som dyrlege.

[AnonymBruker]

Åååh... Jeg føler med deg, TS!

Vi har en akkurat likedan dyrlege her hjemme. Han driver hovedsaklig med hester, så hvis det kommer inn katter og andre små dyr så er den generelle tankegangen at det er best å avlive.

Blir så sint! Han tar ingen tester, bare klemmer, kjenner og synser litt.

[AnonymBruker]

Hadde akkurat samme opplevelse med kaninen vi hadde når jeg var liten.

Den legen vi gikk til først (som forøvrig har blitt kjent for å være dårlig senere, ingen av mine venner med dyr bruker den klinikken lengre) var helt på jordet. Han trakk ut flere av tennene til kaninen, fordi han mente de var for lange, og at kaninen hadde problemer i munnen på grunn av dette... Vi synes jo det var litt rart, men stolte på ham.

Så tok vi ham til en annen dyrlege senere, og da viste det seg at det var en byll i munnen, som kunne fjernes helt fint uten å fjerne noen tenner.

Håpløst... Stakkars, stakkars kanin...