Jeg vil så mye!

[AnonymBruker]

Jeg går på videregående nå, og har begynt for alvor og tenke på hva jeg vil bli og utdanne meg som. Jeg tenker masse på det, blir forvirra og til slutt blir jeg irritert på meg selv fordi at jeg ikke klarer å bestemme meg for en ting. Jeg vil bli alt mulig!

F.eks: Jeg vil bli lege, men da må jeg ha teoretisk matte og det er altfor vanskelig for meg. Sliter nok med praktisk matte! Man må jo også ha veldig gode karakterer for å komme inn på det studiet, men mine karakterer ligger mest på 3 og 4.

Jeg vil bli psykolog eller psykiater, men jeg vet ikke om jeg er egnet til det da jeg sliter en god del psykisk selv. Jeg vet heller ikke om jeg har gode nok karakterer til å komme inn på det studiet heller.

Jeg elsker det å skrive, så å bli journalist kunne jeg også tenkt meg. Det som stopper meg der er at jeg er svært dårlig til å jobbe under tidspress. Jeg har fått et inntrykk av at det er viktig når man har en sånn type jobb.

Jeg har også lyst til å bli flygeleder, men jeg føler at det blir veldig vanskelig å kombinere med familieliv når jeg etterhvert vil stifte familie. Jeg er heller ikke så god til å jobbe under stress, så vet ikke om denne jobben da vil egne seg for meg.

Læreryrket frister også, men jeg syns det virker litt kjedelig i tillegg til at det er vanvittig mye planlegging og jobbing utenom den tiden læreren er på skolen og underviser. Har også en følelse av at det er det samme dag ut og dag inn.

Politi syns jeg også virker spennende, men jeg har et inntrykk av at det er et risikofylt yrke og at man kan få store psykiske problemer etter en tid.

Er det noen her som har en av utdanningene/jobbene som jeg har listet opp? Isåfall blir jeg veldig glad om du kan fortelle litt ifra studietiden, om det var krevende, skoler som anbefales, om du trives i yrket ditt og om du angrer på at du ble akkurat det du ble og evt andre ting du har lyst til å fortelle meg!

[AnonymBruker]

Lege, psykolog, psykiater, journalist og flygeleder er uaktuelle pga karakterkravene. Som flygeleder må du også være psykisk sterk og takle stress. Kan gå privatskole for å bli journalist, men vet ikke hvor anerkjent den skolen er. I tillegg koster det mye.

Da sitter du igjen med lærer og politi.

[AnonymBruker]

Tror kanskje at jeg glemte å nevne at jeg forstatt går andre året på vgs, så jeg har vel fortsatt tid på å kunne forbedre meg? Det er vel karakterene fra siste året på vgs som har noe og si?

TS

[AnonymBruker]

Hørte man måtte ha rundt 4.3 i snitt for å komme inn i politihøgskolen i bodø tror jeg det var, og nærmere 5 i snitt i oslo.

[AnonymBruker]

Hørte man måtte ha rundt 4.3 i snitt for å komme inn i politihøgskolen i bodø tror jeg det var, og nærmere 5 i snitt i oslo.

Det er ganske stor forskjell!

[AnonymBruker]

Tror kanskje at jeg glemte å nevne at jeg forstatt går andre året på vgs, så jeg har vel fortsatt tid på å kunne forbedre meg? Det er vel karakterene fra siste året på vgs som har noe og si?

TS

Nei, flere av karakterene fra vg1 og vg2 går på vitnemålet.

I vg1 gjelder geografi, samfunnsfag, engelsk, naturfag og matte.

I vg2 gjelder fremmedspråk(dersom du ikke må ta det i vg3 også), og alle programfagene dine.

[AnonymBruker]

Nei, flere av karakterene fra vg1 og vg2 går på vitnemålet.

I vg1 gjelder geografi, samfunnsfag, engelsk, naturfag og matte.

I vg2 gjelder fremmedspråk(dersom du ikke må ta det i vg3 også), og alle programfagene dine.

Jeg har 4 i geografi, samfunnsfag og engelsk. I naturfag har jeg 3, og i matte har jeg en svak 3.

Men er det ikke mulig å ta opp igjen fag senere og forbedre seg? Det blir jo i grunn litt off topic siden det var utdanningene/jobben i seg selv jeg spørte om.

[AnonymBruker]

Det er flott å ha mange interessert. Dog er det greit å også ha et perspektiv på at du skal overleve også. Det innebærer å velge noe du vil tjene stabilt på.

F.eks kunne jeg tenkt meg å utforske mye rart, men det ville ikke gitt meg mye penger. Derfor har jeg heller slikt som hobby, og en udannelse som gir meg en ok strøm med penger og jeg overlever fint.

[AnonymBruker]

Det er flott å ha mange interessert. Dog er det greit å også ha et perspektiv på at du skal overleve også. Det innebærer å velge noe du vil tjene stabilt på.

F.eks kunne jeg tenkt meg å utforske mye rart, men det ville ikke gitt meg mye penger. Derfor har jeg heller slikt som hobby, og en udannelse som gir meg en ok strøm med penger og jeg overlever fint.

Jeg vil jo si det at yrkene som jeg har listet opp her, er ganske så godt betalt alle sammen. Det er mye annet jeg kunne tenke meg å drive med også, men det ser jeg heller på mer som en hobby. Jeg er veldig interessert i mote og musikk, men føler at jeg ikke kunne ha hevda meg like godt i en jobb hvor det kun handla om det. Og yrkene som jeg har skrevet om, er noe som interesser meg og som jeg kunne hatt som yrke, men det handler jo så klart mye om karakterer og om jeg mestrer det utifra hvordan jeg er som person og hvordan psyken min er. Pr. dagsdato er den ustabil, men jeg vil tro at med behandling vil jeg klare meg like bra som en som ikke har psykiske problemer.

Jeg vil jo si det at jeg har god tid på meg enda, for jeg trenger ikke å ta en endelig avgjørelse før neste år. Hvem vet, det er fullt mulig at jeg vil noe helt annet når det er tid for å søke seg inn på høyskoler/universiteter.

Jeg er fortsatt interessert å høre om hva de som jobber innenfor disse yrkene mener om sitt eget yrke!

[AnonymBruker]

Ingen?

[Tullepia]

Jeg går på videregående nå, og har begynt for alvor og tenke på hva jeg vil bli og utdanne meg som. Jeg tenker masse på det, blir forvirra og til slutt blir jeg irritert på meg selv fordi at jeg ikke klarer å bestemme meg for en ting. Jeg vil bli alt mulig!

F.eks: Jeg vil bli lege, men da må jeg ha teoretisk matte og det er altfor vanskelig for meg. Sliter nok med praktisk matte! Man må jo også ha veldig gode karakterer for å komme inn på det studiet, men mine karakterer ligger mest på 3 og 4.

For å bli lege må man helst ha 6 i alle fag, og det er ikke bare fordi det er mange som ønsker å bli lege, men fordi det er litt matte i faget også (f. eks når du skal beregne medisiner osv). Liker du ikke matte er det nok best å styre unna.

Hva med sykepleier i stedet? Har du tenkt på det eller andre yrker innen helsevesenet? Tenk over hva du finner interessant ved legeyrket og tenk over om du kan finne de samme elementene i andre yrker.

Jeg vil bli psykolog eller psykiater, men jeg vet ikke om jeg er egnet til det da jeg sliter en god del psykisk selv. Jeg vet heller ikke om jeg har gode nok karakterer til å komme inn på det studiet heller.

Egne psykiske problemer utelukker ikke nødvendigvis at man kan bli psykolog. Som i alle yrker er man enten frisk eller syk også her. (Psykiater er forresten en spesialgren innen medisin). Det du bør fokusere på er om du har gode nok karakterer og vurdere om dette er et yrke du kunne tenke deg.

Jeg elsker det å skrive, så å bli journalist kunne jeg også tenkt meg. Det som stopper meg der er at jeg er svært dårlig til å jobbe under tidspress. Jeg har fått et inntrykk av at det er viktig når man har en sånn type jobb.

Det kommer litt an på type journalist, også. En journalist i VG har nok litt mer tidspress på seg enn en journalist i Allers, for eksempel. Du kunne ikke tenke deg å bli forfatter, da?

Jeg har også lyst til å bli flygeleder, men jeg føler at det blir veldig vanskelig å kombinere med familieliv når jeg etterhvert vil stifte familie. Jeg er heller ikke så god til å jobbe under stress, så vet ikke om denne jobben da vil egne seg for meg.

Liker du ikke høyt stressnivå på jobb er det bare å styre unna flygeleder. Men kan hende ville du trives med annet kommunikasjonsarbeid som ikke har så mye stress og ansvar?

Læreryrket frister også, men jeg syns det virker litt kjedelig i tillegg til at det er vanvittig mye planlegging og jobbing utenom den tiden læreren er på skolen og underviser. Har også en følelse av at det er det samme dag ut og dag inn.

ALL jobb blir på et tidspunkt preget av rutiner, kjedsomhet og planlegging. DET kan ikke være et argument. Lærere jobber mye, det er sant. Men samtidig får de to måneders sommerferie. Jeg tror også at dagene deres er veldig forskjellige, fordi de møter stadig nye elever i ulik dagsform. Spørsmålet er om du ville trives i lærerrollen. Ville du arbeidet i barneskolen, for eksempel? Et alternativ kunne være pedagogisk leder i barnehage.

Politi syns jeg også virker spennende, men jeg har et inntrykk av at det er et risikofylt yrke og at man kan få store psykiske problemer etter en tid.

Politiyrket er selvfølgelig risikofylt, men jeg tror samtidig at de har så godt fokus på egen sikkerhet og det å arbeide med seg selv og egne opplevelser at psykiske problemer ikke er en nødvendig følge av yrket. Som en flygeleder er det et arbeid med noe ukurant arbeidstid. Kunne jus eller kriminologi vært et alternativ?

[Gjest Rampunge]

Lege, psykolog, psykiater, journalist og flygeleder er uaktuelle pga karakterkravene. Som flygeleder må du også være psykisk sterk og takle stress. Kan gå privatskole for å bli journalist, men vet ikke hvor anerkjent den skolen er. I tillegg koster det mye.

Da sitter du igjen med lærer og politi.

Psykolog har ikke høyt snitt, men å søke profesjon etter ett år har høyt snitt, likevel kommer de fleste inn med brukbare karakterer. Du kan ta bachelor i psykologi å fullføre mastergrad med spesialisering utenlands. Flygeleder har heller ikke overnaturlig høyt snitt, men her er personlig egnethet kjempeviktig. Vet om noen med høyt snitt som ikke kom inn pga personlighet.

Endret 6. februar 2011 av Rampunge

[runekki]

.

Endret 9. februar 2011 av runekki

[AnonymBruker]

Men er det noen som har erfaringer innen for et av disse yrkene? Har fått høre veldig mye om karakterer og den type ting, så nå er jeg mer interessert i hva de som jobber med disse jobbene syns og hvordan utdanningen var for dem.