Hva er galt med barnevernet?

[AnonymBruker]

http://norgespartiet.no/component/content/article/188.html

Det står noen grusomme historer om barnevernet der. Er det noen som vet om noe av det er sant?

[Mio12]

Vet om flere styge historier med barnevernet ja.

Selvfølgelig gjør de mange gode ting også, for all del.

Men mye negativt. Man skal passe seg..

[AnonymBruker]

Å, herregud, har du funnet en sånn side...

Vet du hva, jeg har jobbet i nært samarbeid med barnevernet i mange år, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri, aldri har opplevd at de har gått inn i familier og ødelagt av vond vilje, uten grunn. I de aller fleste tilfellene jeg har vært borti har barnevernet kommet for sent på banen, brukt for lang tid fordi det har vært viktig å gi foreldrene en mulighet til å vise at beskyldningene var grunnløse, og gitt dem sjanse på sjanse til å bevise at de duger som foreldre og at barna har det best hos dem. Aldri, aldri har jeg vært borti barn/ungdom som ble fjernet fra foreldrene og i ettertid ment at barnevernet handlet overilt. Tvert imot.

Joda, det finnes endel mer eller mindre inkompetente barnevernspedagoger som jobber i førstelinjetjenesten. Jeg har vært borti endel av dem også. Merkelige mennesker finnes overalt, og som endel lærere, sykepleiere, barnehageansatt osv, har enkelte av dem også havnet på feil hylle i forhold til yrke. Men heldigvis er det jo slett ikke sånn at én eneste barnevernspedagog/sosionom sitter helt på egenhånd og for eget forgodtbefinnende avgjør barnevernssaker: det er det fylkesnemnda som gjør. Fylkesnemnda består av 1 fylkesnemndleder (jurist), 1-2 sakkyndige (psykolog, barnevernspedagog eller sosionom) og 1-2 ledmedlemmer. Foreldre har rett til gratis advokatbistand i barnevernssak som skal behandles i nemnda.

Noe jeg veldig ofte har vært borti, er fortvilte foreldre som ikke strekker til, som ikke har forutsetninger for å greie å være gode nok omsorgspersoner, som ikke forstår at de er nødt til å sette sine barns behov foran sine egne, og som er villige til å si og gjøre hva som helst for å få barna sine tilbake. Det er klart jeg forstår dem. Men de har utsatt barna sine for omsorgssvikt - noen av dem helt bevisst, andre fordi de ikke forstår bedre. Kanskje har de vært utsatt for omsorgssvikt selv, og således fører den sosiale arven videre. De har kanskje forsøkt, etter fattig evne og hjelpetiltak fra barnevernstjenesten, men det hjelper lite når de svikter gang på gang og barna blir skadelidende.

Endel av disse foreldrene velger å gå ut i media og fortelle sin versjon av saken. Den stemmer nok ikke alltid med virkeligheten. Barnevernstjenesten har taushetsplikt og kan ikke uttale seg i enkeltsaker, og foreldrene vil selvsagt stilles i et så godt lys som mulig. Forståelig nok.

Jeg håper virkelig at folk som kommer borti nettsider som dette evner å ta ting med en klype salt og forstå at disse sakene 100% sikkert har flere sider. Uff, jeg blir så frustrert.

[Sulosi]

Å, herregud, har du funnet en sånn side...

Vet du hva, jeg har jobbet i nært samarbeid med barnevernet i mange år, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri, aldri har opplevd at de har gått inn i familier og ødelagt av vond vilje, uten grunn. I de aller fleste tilfellene jeg har vært borti har barnevernet kommet for sent på banen, brukt for lang tid fordi det har vært viktig å gi foreldrene en mulighet til å vise at beskyldningene var grunnløse, og gitt dem sjanse på sjanse til å bevise at de duger som foreldre og at barna har det best hos dem. Aldri, aldri har jeg vært borti barn/ungdom som ble fjernet fra foreldrene og i ettertid ment at barnevernet handlet overilt. Tvert imot.

Joda, det finnes endel mer eller mindre inkompetente barnevernspedagoger som jobber i førstelinjetjenesten. Jeg har vært borti endel av dem også. Merkelige mennesker finnes overalt, og som endel lærere, sykepleiere, barnehageansatt osv, har enkelte av dem også havnet på feil hylle i forhold til yrke. Men heldigvis er det jo slett ikke sånn at én eneste barnevernspedagog/sosionom sitter helt på egenhånd og for eget forgodtbefinnende avgjør barnevernssaker: det er det fylkesnemnda som gjør. Fylkesnemnda består av 1 fylkesnemndleder (jurist), 1-2 sakkyndige (psykolog, barnevernspedagog eller sosionom) og 1-2 ledmedlemmer. Foreldre har rett til gratis advokatbistand i barnevernssak som skal behandles i nemnda.

Noe jeg veldig ofte har vært borti, er fortvilte foreldre som ikke strekker til, som ikke har forutsetninger for å greie å være gode nok omsorgspersoner, som ikke forstår at de er nødt til å sette sine barns behov foran sine egne, og som er villige til å si og gjøre hva som helst for å få barna sine tilbake. Det er klart jeg forstår dem. Men de har utsatt barna sine for omsorgssvikt - noen av dem helt bevisst, andre fordi de ikke forstår bedre. Kanskje har de vært utsatt for omsorgssvikt selv, og således fører den sosiale arven videre. De har kanskje forsøkt, etter fattig evne og hjelpetiltak fra barnevernstjenesten, men det hjelper lite når de svikter gang på gang og barna blir skadelidende.

Endel av disse foreldrene velger å gå ut i media og fortelle sin versjon av saken. Den stemmer nok ikke alltid med virkeligheten. Barnevernstjenesten har taushetsplikt og kan ikke uttale seg i enkeltsaker, og foreldrene vil selvsagt stilles i et så godt lys som mulig. Forståelig nok.

Jeg håper virkelig at folk som kommer borti nettsider som dette evner å ta ting med en klype salt og forstå at disse sakene 100% sikkert har flere sider. Uff, jeg blir så frustrert.

Takk for at du tok skrivejobben. Jeg tenkte det samme når jeg leste linken...

Feks at skolen meldte foreldrene til bv fordi barnet hadde brunost på skiva hver dag...det er da skolen som i tilfelle har ett problem her og ikke bv. hvis brunosten var eneste problem men sannsynligvis var det nok mye mere i den saken enn det som kom fram her. Når man jobber i skoleverket eller barnehagen og har misstanke om omsorgssvikt må man dokumentere alle faktorer som bygger opp under bekymringen. Noen kan nok bli overivrige i dokumentasjonen.

[AnonymBruker]

Bra innlegg over her.

Barnevernet er til for å beskytte barna. Det har ingen hensikt å "ta barn fra foreldrene" uten grunn. Barnevernet vil bare ta barna fra foreldrene om det er snakk om alvorlig omsorgssvikt, og ofte etter lang tids prøving av ulike alternativ. Folk som er istand til å svike barna sine på denne måten er ikke rette i hodet. Ofte mangler de selvinnsikt og klarer ikke se at de har gjort feil og påført barna smerte. De kan ikke samarbeide, ser kun seg selv og vil mase om hvor rett de har i sin sak på slike idiot-nettsider. De er egoistiske jævler og ofte dumme som brød. Mulig det finnes enkelte unntak selvfølgelig. Men jeg ville aldri trodd på noen som angrep barnevernet og mente at de hadde blitt fratatt barna av andre grunner enn alvorlig omsorgssvikt. De burde heller holde kjeft, forsøke å ta litt selvkritikk og jobbe med å innse hva de egentlig har gjort og hvordan de oppfører seg.

Stakkars barn.

[AnonymBruker]

Tror folk virkelig at skolene rundt om melder bekymring til barnevernet fordi en unge har brunost på matpakka hver dag år ut og år inn? Og tror dere virkelig at barnevernet ville satt igang undersøkelse på et slikt grunnlag? Tror dere det jobber en spesiell type mennesker der og at kriteriet for å få jobb i bv er at man er blottet for sunn fornuft?

For at barn skal flyttes ufrivillig fra foreldrene, må det en dom i fylkesnemnda. Her har partene advokater og vitner, og det er dommere. Det er altså ikke nok at det sitter en "gal kjerring" i kommunens barnevern som ikke liker brunost.

Og problemet med skoler og barnehager er vel ikke at de melder på for spinkelt grunnlag, etter det jeg har hørt, heller tver om. De tør ikke melde, for tenk om de tar feil, tenk om noen blir sure, osv osv. Så istedenfor å gjøre sin plikt og melde, og la det være opp til barnevernet å undersøke saken, så feier de bekymringen under teppet, tenker at "det går seg nok til" og lukker øynene.

At det finnes sider der folk som føler seg forulempet av bv skriver, er vel ikke så rart, men at folk kjøper sånne brunosthistorier er jo helt sprøtt... Alle foreldre elsker barna sine, og de fleste gjør så godt de kan ut i fra sine forutsetninger. Det er veldig normalt å gå i forsvar hvis noen påpeker at du ikke er god nok som omsorgsperson. For kommunene er omsorgsovertagelser ekstremt dyre og krevende affærer, så tro ikke at det å ta en sak inn for fylkesnemnda er noe man tar lett på eller noe man gjør for moroskyld.

[Kontormus]

Regner med at de som har skrevet over her bare "tror" og mener det er "sannsynlig" at det ligger mer bak et inngripen.

Vel, jeg var en av dere som var naiv nok til å tro at de alltid ville barnas beste, men har dessverre opplevd at BV også lever opp til sitt dårlige rykte. Det stemmer IKKE at de strekker seg langt, og de trenger ingenting for å lage en sak. Ikke ble barnet hørt heller, til tross for at han var gammel nok til at hans mening skulle vektlegges.

Alt som trengtes var en hevnlysten barnefar (som stort sett var fraværende i barnets første år) og en gammel drage av en dame i BV som som selv ikke var særlig oppdratt når det kom til vanlig høflighet, og som var helt hinsiden imponert over fedre som tok ansvar, uansett om de i fortiden ikke hadde gjort det.

Resultatet var en traumatisert guttunge, som i dag heldigvis har det godt igjen. Men han har blitt veldig overbeskyttende for sin mor.

[Gjest fostermamma]

Som fostermamma er min erfaring at foreldrene nekter å se sannheten om hvor alvorlig omsorgssvikten har vært og fokuserer på uvesentligheter. Som at de mistet barnet fordi de ikke har bil, eller fordi de ikke har stort nok hus. Eller har brunost på skiva hver dag... Det stemmer jo selvfølgelig ikke med virkeligheten. De skriker også opp om at de ikke blir spurt om ting samtidig som de ikke svarer på noen henvendelser fra barnevernet av prinsipp. Blir ikke så lett å kommunisere da...

Men det er lett å la seg lure, og jeg har ved enkelte anledninger lurt selv på om barnevernet gjorde rett da barnet "vårt" ble tatt fra foreldrene. Men så kommer det noen samtaler eller lignende som bekrefter at jo, de er ikke vel bevart. Vi har alle vår egen virkelighetsoppfatning, og det er nok mange som mister barna sine som ikke orker å innse at de ikke har gjort ting så bra for ungene sine.

Og ofte blir kampen mot barnevernet viktigere enn kampen for å få igjen ungene.

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som også har trodd at BV var til for barnas beste og var der for å hjelpe.

Så feil kan man ta.

[AnonymBruker]

Takket være barnevernet ligger ei god venninne i grava nå.

Minnestunden foregikk derfor utenfor barnevernet i kommunen hun bodde i. Vi ryddet ikke opp så barnevernet skulle bli mint på hva de har gjort.

[Gjest BabyBlue]

Det største problemet til foreldre som driver på med omsorgssvikt, er at de ikke er i stand til å se hvor mye de skader barnet sitt, noe som gjør folka i barnevernet om til syndebukker.

Man må se to sider av en sak, og ikke bare hive ut overdrevne og trangsynte saker fra media.

Men for all del: Det er da klart at barneværnet har sviktet i mange saker også.

[AnonymBruker]

Regner med at de som har skrevet over her bare "tror" og mener det er "sannsynlig" at det ligger mer bak et inngripen.

Vel, jeg var en av dere som var naiv nok til å tro at de alltid ville barnas beste, men har dessverre opplevd at BV også lever opp til sitt dårlige rykte. Det stemmer IKKE at de strekker seg langt, og de trenger ingenting for å lage en sak. Ikke ble barnet hørt heller, til tross for at han var gammel nok til at hans mening skulle vektlegges.

Alt som trengtes var en hevnlysten barnefar (som stort sett var fraværende i barnets første år) og en gammel drage av en dame i BV som som selv ikke var særlig oppdratt når det kom til vanlig høflighet, og som var helt hinsiden imponert over fedre som tok ansvar, uansett om de i fortiden ikke hadde gjort det.

Resultatet var en traumatisert guttunge, som i dag heldigvis har det godt igjen. Men han har blitt veldig overbeskyttende for sin mor.

Det var jeg som skrev innlegget i går kvel kl 23.56, og hvis du leser det ordentlig, ser du at det jeg skriver er på grunnlag av erfaring gjennom mange års samarbeid med barnevernstjeneste, og ikke på grunnlag av hva jeg tror og mener.

Det er synd at du sitter igjen med en dårlig erfaring, men nå er det jo engang sånn at barnevernet har plikt til å gå inn og gjøre undersøkelser når de får inn bekymringsmeldinger. De kjenner verken deg eller familieforholdene/forholdet til eks, og kan da ikke på forhånd vite at en anmeldelse til barnevernet har vært på falske premisser? Hvis det er riktig at din eks har satt igang dette helt uten grunn synes jeg du skal fokusere bitterheten din mot ham, og ikke mot de som har det som jobb å gå inn i saken.

[Gjest Meg]

Takket være barnevernet ligger ei god venninne i grava nå.

Minnestunden foregikk derfor utenfor barnevernet i kommunen hun bodde i. Vi ryddet ikke opp så barnevernet skulle bli mint på hva de har gjort.

Når du blir ordentlig voksen, og kanskje mamma selv, så vil du ganske sikkert forstå at det ikke var barnevernet som var ansvarlige for at det endte som det gjorde. Det er helt sikkert både nødvendig og godt å ha noen å klandre når man står der midt i sorgen, men du vet nok innerst inne like godt som meg at hun ikke hadde en sjanse, og at det ville gått den veien uansett. Det var ikke barnevernet som satte den første sprøyta på henne.

Var det noe barnevernet burde gjort i forhold til henne, så skulle det vært gjort for mange år siden, og det var å sett inn tiltak i den dysfunksjonelle familien hun vokste opp i. Da ville hun kanskje ikke havnet der hun gjorde.

[Kontormus]

Det var jeg som skrev innlegget i går kvel kl 23.56, og hvis du leser det ordentlig, ser du at det jeg skriver er på grunnlag av erfaring gjennom mange års samarbeid med barnevernstjeneste, og ikke på grunnlag av hva jeg tror og mener.

Det er synd at du sitter igjen med en dårlig erfaring, men nå er det jo engang sånn at barnevernet har plikt til å gå inn og gjøre undersøkelser når de får inn bekymringsmeldinger. De kjenner verken deg eller familieforholdene/forholdet til eks, og kan da ikke på forhånd vite at en anmeldelse til barnevernet har vært på falske premisser? Hvis det er riktig at din eks har satt igang dette helt uten grunn synes jeg du skal fokusere bitterheten din mot ham, og ikke mot de som har det som jobb å gå inn i saken.

Det jeg mente var at jeg savner at noen deler sin erfaring fra noen som faktisk har hatt BV involvert, og som kunne nyansere dette synet. Personlig som kjenner jeg bare ett tilfelle der noen fikk hjelp til å få et barn med adferdsvansker på rett kjøl.

Vet godt hva de i teorien SKAL mht. undersøkelse bakgrunnen for bekymringsmeldinger, men gjør de det? Ikke denne gangen i hvertfall. Ikke engang de enkleste ting som hadde kostet en telefon for å kontrollere. Likevel brukte de 9 måneder for å behandle saken til tross for at regelverket sier at det bare skal ta et bestemt antall uker. Fra de uttallige møtene forelå det bare referat for ett, der jeg ble tilegnet kunnskap om ting jeg ikke ante jeg hadde.

Om fars motivasjoner for å involvere dem kom følgende uttalelse: "Jeg går ut fra at fars motiver er å ivareta sin sønns interesser". Ja da så...

Absolutt ingenting positivt kom ut av dette. Guttungen var den som led mest under denne vandettaen og tør i dag ikke uttale seg om noe som helst i frykt for at det får konsekvenser. Og ja, det gjorde ikke akkurat underverker for samarbeidet mellom meg og hans far. Men jeg kan ikke dyrke hatet og bitterheten siden det igjen går ut over det mennesket jeg bryr meg mest om, nemlig barnet mitt.

I dag mottar pengegrisken (som tjener 700 000 i året) barnetrygden og fordelen av skatteklasse 2, mens sønnen drar hjem til sin mor etter skolen (en skolevei som har blitt mye lengre) istedenfor å tilbringe tiden alene i det tomme hjemmet til faren.

Je je... virkelig godt jobba!

[Stinkerbell]

Det jeg mente var at jeg savner at noen deler sin erfaring fra noen som faktisk har hatt BV involvert, og som kunne nyansere dette synet. Personlig som kjenner jeg bare ett tilfelle der noen fikk hjelp til å få et barn med adferdsvansker på rett kjøl.

Vet godt hva de i teorien SKAL mht. undersøkelse bakgrunnen for bekymringsmeldinger, men gjør de det? Ikke denne gangen i hvertfall. Ikke engang de enkleste ting som hadde kostet en telefon for å kontrollere. Likevel brukte de 9 måneder for å behandle saken til tross for at regelverket sier at det bare skal ta et bestemt antall uker. Fra de uttallige møtene forelå det bare referat for ett, der jeg ble tilegnet kunnskap om ting jeg ikke ante jeg hadde.

Om fars motivasjoner for å involvere dem kom følgende uttalelse: "Jeg går ut fra at fars motiver er å ivareta sin sønns interesser". Ja da så...

Absolutt ingenting positivt kom ut av dette. Guttungen var den som led mest under denne vandettaen og tør i dag ikke uttale seg om noe som helst i frykt for at det får konsekvenser. Og ja, det gjorde ikke akkurat underverker for samarbeidet mellom meg og hans far. Men jeg kan ikke dyrke hatet og bitterheten siden det igjen går ut over det mennesket jeg bryr meg mest om, nemlig barnet mitt.

I dag mottar pengegrisken (som tjener 700 000 i året) barnetrygden og fordelen av skatteklasse 2, mens sønnen drar hjem til sin mor etter skolen (en skolevei som har blitt mye lengre) istedenfor å tilbringe tiden alene i det tomme hjemmet til faren.

Je je... virkelig godt jobba!

Det høres jo virkelig ut som at utgangspunktet for hele smørja var dere foreldres dårlige evne til å samarbeide? Men, klart, greit å ha andre å skylde på.

[Gjest Gjest]

Jeg vet det er en del teorier som ikke holder mål, vet også

om ukompetanse i forhold til diagnoser, verden er i utvikling, heldigvis også

kunnskap.

Er du ikke likt og skiller deg ut er det faktisk en risiko.

Dette er noe jeg står for, og er utdannet sosionom.

[AnonymBruker]

Jeg er utdannet rakettforsker, og jeg vet at NASA bare innbilte verden at de hadde vært på månen. De bare fant det på, for å ha noe å fordrive tiden med.

Dæven, man kan si hva som helst på nett uten at det trenger å være sant, jo!

[Gjest Gjest]

Jeg er utdannet rakettforsker, og jeg vet at NASA bare innbilte verden at de hadde vært på månen. De bare fant det på, for å ha noe å fordrive tiden med.

Stemmer det,men hvis du følger litt med på historie og samfunnsdebatter

vil du se at mye av det jeg skriver om i forrige innlegg stemmer. Det er

ikke alle som gjør en like god jobb, ser en del maktmisbruk der ute, men

også mye bra;) la oss være ærlige, vi er alle mennesker og alle kan gjøre

feil.

Dæven, man kan si hva som helst på nett uten at det trenger å være sant, jo!

[AnonymBruker]

Når du blir ordentlig voksen, og kanskje mamma selv, så vil du ganske sikkert forstå at det ikke var barnevernet som var ansvarlige for at det endte som det gjorde. Det er helt sikkert både nødvendig og godt å ha noen å klandre når man står der midt i sorgen, men du vet nok innerst inne like godt som meg at hun ikke hadde en sjanse, og at det ville gått den veien uansett. Det var ikke barnevernet som satte den første sprøyta på henne.

Var det noe barnevernet burde gjort i forhold til henne, så skulle det vært gjort for mange år siden, og det var å sett inn tiltak i den dysfunksjonelle familien hun vokste opp i. Da ville hun kanskje ikke havnet der hun gjorde.

Vi klandrer barnevernet, fordi de nektet å la hun bevise at hun hadde vært rusfri i over 3 mnd, de NEKTET BLANKT å ta den prøven så hun kunne bevise at hun klarte det. De tok fra hun alt håpet - og den grunnen hun hadde til å fortsette som rusfri. De har ikke lov til å nekte å ta en slik prøve, for så å prøve å tvangsinnlegge hun på et senter for gravide narkomane (der det er masse smugling av narkotiske stoffer), noe hun IKKE ville til, for hun ville vekk fra det miljøet, ikke tilbake til det. Hun var endelig på beina igjen, etter et hardt liv. Så fikk hun valget av barnevernet; Abort, eller det senteret. Hun fikk slengt i trynet at "du vet ingenting om det å være mamma, det er noe vi må lære deg, men vi kommer nok til å ta fra deg ungen uansett"

Hun mista alt håpet, fordi barnevernet absolut ikke lot hun bevise sin uskyld.

Hun ville virkelig ikke tilbake til dopmiljøet, så hun tok abort pga barnevernet.

Ikke bare tok de livet hennes, de tok livet til bebien i magen hennes også!

Så den dagen jeg kommer til å skjønne at alt håp var ute for henne, og at det ikke var barnevernet sin skyld, den dagen er jeg blitt grønsak!

[wahaj]

Jeg liker ikke BV lenger. Av den enkle grunn at mamma gjorde alt hun kunne for at broren min skulle bort. Men det klarte de ikke. Enda så mye mamma slet med han, pga miljø og mye annet.

Ente med at han hadde adresse på et kontor langt inni gokk, men likevel bodde hjemme, og hun ble i tillegg tatt fra barnetrygd o.l.