Flytte hjem etter studier

[AnonymBruker]

Jeg er 24år, ferdigutdannet til sommeren og vil flytte tilbake til hjembyen for å begynne å jobbe. Men boligmarkedet er temmelig sprengt der, lite og veldig dyre boliger til salgs, og skyhøye leiepriser. Foreldrene min er alltid glade for å ha meg hjemme og jeg vurderer å bare flytte hjem igjen. Vi har stort hus med kjellerstue, som jeg tenker kanskje høre om de var interessert i å putte et minikjøkken i, så har min egen lille hybel.

Men burde jeg tilby meg å betale noe for å bo hjemme igjen? Føler det er litt vel snyltete å bo hjemme som 24åring, men når jeg tenker meg om så kjenner jeg veldig mange som gjør dette. Dessuten har foreldrene mine veldig god økonomi (far med årslønn på over 3,5 mill) og de er generellt veldig snille og blir veldig glade når jeg er hjemme i ferier. Kjellerstua og badet i kjelleren bruker de aldri selv, så er forsåvidt ingen ulempe for de at jeg er der. Og de kan da uansett kan bruke mitt gamle pikerom som gjesterom, så mister ikke gjesterommet sitt heller.

Jeg har selv seks år med studielån å tilbakebetale og har hatt lite med inntekter under utdanningen, så ønsker gjerne å jobbe og få tjent opp litt mer på BSUen før jeg ser meg rundt etter noe eget. Dessuten håper jeg at det jevner seg ut litt på boligmarkedet etterhvert. Så det er jo kun midlertidig, til jeg har fast jobb og muligheter til å få boliglån.

Hva hadde dere gjort, både som foreldre og som "utflyttet barn"? Hvis man bør betale husleie, isåfall hvor mye?

[Rosalie]

Ja, naturligvis. Du skal insistere på å betale både for kost og losji. Da vil også motivasjonen for å flytte ut igjen så raskt som mulig være større. du bør betale like mye som du ville måttet betale for et rom i bofellesskap i denne byen, samt et par tusen i kost med mindre du får til mini-kjøkkenideen. da betaler du ikke for kost, men da spiser du heller ikke hos de, annet enn om du blir invitert på søndagsmiddag.

Endret 30. januar 2011 av Rosalie

[Mistymya]

Hvor mye du bør bidra med, får være opp til foreldrene dine. Jeg synes du kanskje bør ut med en liten andel for evt. mat du du vil komme til å spise med foreldrene dine, samt andel strøm som du vil forbruke ved å bo i kjelleren.

Men hvis min mor og far hadde hatt like god årslønn som dine foreldre, tipper jeg de ville krevet at jeg spyttet inn fullt på BSU + annen sparekonto i tilleg. Det virker ikke som de vil trenge dine penger i tillegg til sine egne.

[Adeleine]

Helt uenig med forrige svar. Korreksjon; med Rosalie.(Kom ett svar til før jeg rakk å poste).

Synes en symbolsk sum på et par tusen i mnd. bør holde i massevis hvis dette kun er for en periode hvor målet er å spare til egen bolig. Da legger jeg stor vekt på at dine foreldre har god råd, og de må jo se verdien i at du får spart opp penger til å komme deg inn på boligmarkedet.

Endret 30. januar 2011 av Adeleine

[AnonymBruker]

Kanskje en ordning om at jeg setter 4000-5000kr i mnd (som er vanlig pris på et rom i bofelleskap i området) på en egen konto som skal brukes til bolig kunne vært noe? Kan eventuelt foreldre ta i mot penger fra meg som de setter inn på sine kontoer (som har bedre renter) for å så betale ut dette i forbindelse med boligkjøp senere, eller er dette ikke lov?

Ja, naturligvis. Du skal insistere på å betale både for kost og losji. Da vil også motivasjonen for å flytte ut igjen så raskt som mulig være større. du bør betale like mye som du ville måttet betale for et rom i bofellesskap i denne byen, samt et par tusen i kost med mindre du får til mini-kjøkkenideen. da betaler du ikke for kost, men da spiser du heller ikke hos de, annet enn om du blir invitert på søndagsmiddag.

Takk for ditt synspunkt.

Tro meg, er ikke noe i veien for motivasjon for å flytte for meg selv Etter å ha bodd for meg selv i 6 år blir det nok forferdelig å flytte hjem igjen, men det er av økonomiske grunner jeg vurderer det. Som sagt er målet å kjøpe noe annet så fort det er mulig å få lån.

Kost blir ikke aktuelt å betale for uansett om jeg bruker mitt eller deres kjøkken, mat og innkjøp ordner jeg selvfølgelig selv.

TS

Hvor mye du bør bidra med, får være opp til foreldrene dine. Jeg synes du kanskje bør ut med en liten andel for evt. mat du du vil komme til å spise med foreldrene dine, samt andel strøm som du vil forbruke ved å bo i kjelleren.

Men hvis min mor og far hadde hatt like god årslønn som dine foreldre, tipper jeg de ville krevet at jeg spyttet inn fullt på BSU + annen sparekonto i tilleg. Det virker ikke som de vil trenge dine penger i tillegg til sine egne.

Takk for svar! Tror ikke de kommer til å ta det opp, så blir eventuelt jeg som tilbyr. Som sagt ordner jeg mat selv.

Hva mener du med det siste? Min BSU er så full som den kan bli fram til nå, men mangler et par til den er helt full (har vell ca 100000 på den nå, det er vel 150000 man kan spare?). Får å kunne dekke 10% av kjøpesum på egen bolig her i byen må jeg minst ha en 150000 tilgjenglig tenker jeg.

Og nei, de trenger ikke mine penger forsåvidt, de har mer enn de trenger både i lønn og formue. Derfor jeg er lurer på hva som er vanlig? Hadde de ikke hatt så mye å rutte med hadde det vært en annen sak.

TS

[LukaFrost]

Ja, naturligvis. Du skal insistere på å betale både for kost og losji. Da vil også motivasjonen for å flytte ut igjen så raskt som mulig være større. du bør betale like mye som du ville måttet betale for et rom i bofellesskap i denne byen, samt et par tusen i kost med mindre du får til mini-kjøkkenideen. da betaler du ikke for kost, men da spiser du heller ikke hos de, annet enn om du blir invitert på søndagsmiddag.

Jeg er litt usikker på om du er ironisk eller ikke.

[LukaFrost]

Med den inntekten faren til TS har synes jeg ikke det er nødvendig at du betaler for å bo hjemme en liten periode. Poenget med å bo hjemme er jo å spare penger, så du kan jo spare og så flytte ut når du har råd til noe eget.

[Rosalie]

Nei, jeg er slett ikke ironisk. I min verden har ikke dette noe med hvor mye foreldrene tjener. Men at man faktisk er voksen, og som voksen som betaler man for seg selv.

[AnonymBruker]

Jeg synes absolutt du bør tilby å betale, men det kan jo godt hende foreldrene dine ikke synes du trenger å betale markedspris, siden de har god råd selv. Jeg vet om mange som har bodd i tilknytning til barndomshjemmet lenge, enten disponert huset og "passet på" leieboere, praktisk arbeid etc mens foreldrene har bodd andre steder, eller i leilighet/anneks, og de fleste har betalt godt under markedsleie. Men du bør jo i tilfelle benytte anledningen til å spare så mye som mulig.

[AnonymBruker]

Hva syntes dere som har voksne barn, eller dere generelt, om at voksne barn flytter hjem igjen til foreldrene før de har tjent opp seg nok til å kjøpe selv? I noen land er det jo helt vanlig at man bor sammen til man er gift, men i Norge er det mer forventa at man skal stå på egne bein når man er voksen føler jeg; som mye henger sammen med at vi får så mye støtte som vi gjør til utdanningen. Men det er vel få single som klarer å spare opp nok til å kunne kjøpe seg egen bolig de første årene etter ferdigutdanning, og jeg føler at å bo i et bokollektiv (som også er dyrt) i flere år er uaktuelt. Som student har jeg vært heldig med nokså rimelige studentboliger, men slike fordeler mister jo til sommeren.

Ville dere av dere som er foreldre, gjerne med voksne barn, sett på det som aktuelt å la dine barn bo hjemme etter at de er voksne, hvis det var plass?

[AnonymBruker]

De har mulighet til å bo her dersom det er krise, men ikke utover det. De må da aktiv gjøre noe for å skaffe seg egen bolig. Jeg er helt ferdig med å bo med barn selv om de er voksne. Det frister ikke i det hele tatt.Joda, jeg er glad i ungene og vi har et godt forhold, men det blir for tett om vi skulle ha bodd under samme tak over tid.

[Gjest Serena]

Hva sier foreldrene dine om betaling?

[Gjest Gjest]

Jeg hadde betalt for meg om jeg hadde flytta hjem igjen, men hjemme hos meg er ikke årsinntekta på 3,5 mill for å si det sånn!

De hadde nok merket et "ekstra" familiemedlem godt i regningsbunken, så betaling hadde vært en selvfølge.

Hadde de overhodet ikke hatt behov for pengene, hadde jeg ikke insistert på å betale en symbolsk leiesum, akkurat... Men heller forsøkt å tatt i et ekstra tak, slik at de på den måten fikk noe igjen for å ha meg boende. Maten hadde jeg dog betalt og laget selv, som TS selv sier.

Hadde de selv spurt om det hadde jeg selvfølgelig gått med på det med et smil. Vel nede hos meg selv hadde jeg nok derimot mumla surt for meg selv om årsintekter vs. studielån;)

[kamela]

Selvfølgelig skal du betale for deg, det er jo en del av det å være voksen og ta ansvar for seg selv og egen økonomi.

Hvis foreldrene din insisterer på at du ikke skal betale, sett tilsvarende beløp inn på sperret konto med formål innskudd i ny leilighet

[Gjest TS]

Jeg får høre hva de syntes, men kjekt å høre andres synspunkter.

[AnonymBruker]

Jeg ville tilbydt meg å betale. Mine foreldre hadde nok insisert på at jeg ikke skulle trenge det når det hadde vært til slikt et formål at jeg skulle spare opp til egen bolig -og at det ikke er for evig. Men kunne nok være vi hadde kommet frem til en symbolsk sum bare for at jeg liker å betale for meg å klare meg selv. Slik har jeg alltid vært.

[AnonymBruker]

Jeg gjorde akkurat det du tenker på, TS. Da jeg var nyutdannet bodde jeg noen måneder "hjemme". Jeg betalte en symbolsk husleie som var noe lavere enn et rom i bofellesskap på hjemstedet, men mer enn nok til å dekke kosten. Dette ble ikke gjort fordi mine foreldre trengte eller krevde det, men fordi jeg ville det.

Når man flytter inn igjen hos foreldrene som 24-åring møter en mange utfordringer, blant annet blir man veldig lett "barnet i familien" igjen. Foreldre glemmer lett at avkommet har klart seg helt fint på egen hånd i mange år, og inntar gjerne rollen som tenåringsforeldre nesten uten å blunke. Ved å betale for seg har en i alle fall gjort litt for å forsøke å kompensere for dette. En blir et litt mer likeverdig medlem i husholdningen på den måten.

Det fungerte helt fint å bo hjemme, men det var absolutt en bra dag da jeg flyttet i egen leilighet.

[Stubborn]

Tilby å betale for deg(og vær litt innstendig), om du kommer billig unna, eller slipper å betale i det hele tatt så er det en YPPERLIG mulighet til å spare opp litt penger til depositum evt egenkapital.

Om de ikke vil la deg betale, så kjøp inn dagligvarer av og til, for å bidra litt!

[AnonymBruker]

Jeg ville tilbydt meg å betale. Mine foreldre hadde nok insisert på at jeg ikke skulle trenge det når det hadde vært til slikt et formål at jeg skulle spare opp til egen bolig -og at det ikke er for evig. Men kunne nok være vi hadde kommet frem til en symbolsk sum bare for at jeg liker å betale for meg å klare meg selv. Slik har jeg alltid vært.

Enig. Hadde nok blitt slik hjemme hos oss også.

[Gjest Delphina]

Tilby dem at du betaler. De kan akseptere eller nekte.

Jeg gjorde det da jeg flyttet hjem grunnet at jeg kom inn på et universitet nærmere hjembyen, men foreldrene mine nektet å ta imot pengene mine.