Jenter og den jævla mobilen

[Gjest BabyBlue]

Snakker veldig lite på telefonen i andres selskap. Takler ikke folk som tekster eller er på msn/facebook 24/7. Er respektløst å holde på sånn når man er med andre folk.

[Gundel Gaukeley]

Jeg har både mannlige og kvinnelig venner som er mer enn normalt opptatt av mobilen sin. Menn har i tillegg ofte den vanen at de går med handsfreeutstyr og jeg har flere ganger lurt på den mentale tilstanden til menn som midt i en samtale med meg plutselig presenterer seg. Akkurat som om jeg plutselig har glemt hva de heter, liksom.

Jeg er jo så treig at jeg ikke skjønner at de plutselig snakker i telefonen så jeg svarer i hytt og vær.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er verre å skulle overse de man er sammen med bare pga noen lyder fra telefonen. Om det skulle være noe veldig viktig, så ringer nok vedkommende opp igjen ganske snart - og gjerne flere ganger. Vi tåler alle å la mobilen ligge i perioder. At vi kan være tilgjengelige til envher tid betyr ikke at vi må være det.

Vel, jeg synes det er greit å få vite om noen har havnet på sykehus eller dødd med en gang jeg da.

[Ego]

Vel, jeg synes det er greit å få vite om noen har havnet på sykehus eller dødd med en gang jeg da.

Snakk om å overdramatisere... Uansett - slike tilfeller vil vel dekkes greit av det jeg skrev om at vedkommende sikkert ringer opp igjen. Jeg kan ikke fordra folk som tar mer hensyn til dem som ringer enn til dem de faktisk er sammen med.

[AnonymBruker]

Jeg har en sånn venn, han skal konstant svare på meldinger og i blant også ta samtaler når vi er ute på kafe. Jeg synes ikke noe om det. Nå sist kom han til og med med en kommentar om at han vanligvis ikke pleide svare på sånt, så han merker tydeligvis ikke hvordan han er selv. Når det gjelder venninner så synes jeg de er verre når det gjelder å skrive alt mulig på facebook. De kan finne på å plukke frem mobilen under en samtale bare for at "dette må de ha på face" :gjeiper:

Men den største uvanen er folk som skal knipse bilder av folk i hytt og pine og legge det ut på facebook.

[Vulpes]

Hmm, kan ikke si at det er et fenomen jeg irriterer meg over.

Sikkert fordi jeg ikke har venner som er fanatisk opptatt av mobilene sine. Og kanskje fordi jeg ikke blir sur om folk svarer hvis de får en telefon mens jeg er sammen med dem. Gjør meg ingenting at de svarer for å sjekke hva som står på, så lenge de ikke blir stående og prate i evigheter.

[AnonymBruker]

Noen nevner at samtalen kan være viktig som et argument. Men hvorfor fortsetter de da samtalen når den i 99% av tilfellene viser seg å ikke være det? Hvorfor sier man ikke at man er opptatt og kan ringe igjen senere?

[AnonymBruker]

Snakk om å overdramatisere... Uansett - slike tilfeller vil vel dekkes greit av det jeg skrev om at vedkommende sikkert ringer opp igjen. Jeg kan ikke fordra folk som tar mer hensyn til dem som ringer enn til dem de faktisk er sammen med.

Overdramatisere? Slike ting er jo en realitet. Man ignorerer jo heller ikke folk man kjenner som går forbi om man står og snakker med en venn offentlig, er det hensynsløst også?

Sitter man midt i en fortrolig samtale er det jo greit nok. Men det er ikke noe jeg selv har opplevd å få telefoner midt i.

[Sulosi]

En annen ting som er veldig irriterende er folk som ikke tåler at man ikke svarer umiddelbart.

I sommer jobbet jeg i en bhg og måtte der la mob ligge i voksengarderoben. Jeg sjekket mobilen en gang i blandt pga ungene som var alene hjemme. En dag finner jeg (til pausen) to anrop fra ei venninde, ett anrop fra mannen hennes og ett fra ei annen venninde av dem, pluss to sms. En hvor det sto "hvorfor svarer du ikke?" og den neste hvor jeg ble fortalt hvor "dårlig gjort av deg å ikke svare når jeg ringer, trodde vi var venner blabla..."

Jeg svarte at jeg var på jobb og derfor ikke kunne ta telefonen og etterpå arkiverte jeg hele venneforholdet.

[Gjest Galithralia]

Har noen venninner som er sånn ja, mens andre er helt umulige når det kommer til mobilen - det er faktisk vanskeligere å få tak i dem når de har mobil enn om de ikke hadde hatt en.

Jeg er kanskje en person litt i mellom? Når noen ringer og jeg sitter og snakker med en venn, venninne etc. pleier jeg å se hvem som ringer. Noen ganger tar jeg den og sier unnskyld jeg må svare på denne. Hvis det seg at samtalen ikke er livsviktig pleier jeg som regel å si at jeg ringer opp senere.

Det synes jeg ikke er frekt, men om folk trekker samtalen ut - da blir jeg litt irritert.

[Ego]

Overdramatisere? Slike ting er jo en realitet. Man ignorerer jo heller ikke folk man kjenner som går forbi om man står og snakker med en venn offentlig, er det hensynsløst også?

Sitter man midt i en fortrolig samtale er det jo greit nok. Men det er ikke noe jeg selv har opplevd å få telefoner midt i.

Ulykker, dødsfall osv skjer, klart det, men ikke så ofte at man behøver sjekker hver eneste mld og hvert eneste anrop med det som unnskyldning.

Samtidig blir det helt feil å sammenligne det å ignorere en telefon med å ignorere et menneske som fysisk dukker opp. Den som ringer kan ikke kreve å bli "betjent" umiddelbart, og vil nok i de fleste tilfeller regne med at du lar høre fra deg når du har mulighet.

[Gjest Sobril]

Har ei venninne som var i mobilen hele tiden. Hun SNAKKET eller sendte SMS (gikk alltid med handsfree i øret). Vi kalte henne "Meldings-Sara". Vanvittig irriterende!

[Gjest Purple Haze]

Skjønner ikke hvordan verden gikk rundt før vi alle sammen fikk mobiltelefon jeg da :gjeiper:

Heldigvis har jeg ikke venner som er hekta på mobilen sin, så jeg har aldri opplevd dette. Eldste sønnen min var litt hekta en periode, men da var han nyforelska, så det er tilgivelig.

[Anglofil]

Vi jenter er like forskjellige som gutter. Personlig hater jeg å snakke i mobilen, jeg kan virkelig ikke fordra det. Korte beskjeder er greit, men jeg misliker det sterkt. Derimot kjenner jeg en god del menn, spesielt på jobben, som elsker å snakke i mobilen.

Mvh Yvonne

[Gjest VictoriaSecret*]

Jeg har en jobb som gjør at jeg må være tilgjengelig på telefon. Sjefen min elsker å ringe til alle døgnets tider, og det kan ofte være krise (og en krise kun jeg kan rydde opp i). Det er også via telefon jeg får oppdrag, og har kontakt med de jeg skal møte, så... for min del er det faktisk nødvendig å sjekke alle meldinger jeg får. Svarer selvfølgelig ikke med mindre det er kjempeviktig, og jeg unnskylder meg da selvfølgelig overfor den jeg er sammen med.

Heldigvis vet de fleste som kjenner meg at jobben min krever at jeg må være tilgjengelig hele tiden. Rimelig kjipt, for jeg føler ikke at jeg kan slå av telefonen om natta en gang. Noen kan finne på å ringe meg klokka 08.00, og da bør jeg være tilgjengelig.

Har heldigvis mange andre friheter da. Som at jeg er min egen sjef, i form av at jeg planlegger møter og oppdrag som det passer meg, (kan bare takke nei) og kan være mye mer sammen med venner, fordi jeg legger opp alt selv.

Endret 30. januar 2011 av VictoriaSecret*

[Gjest Sommertid]

Jeg også har en slik vennine. Det er kjempe plagsomt til tider. Hun kan finne på å ta tlf og snakke en halvtime mens vi sitter på kafe. Føler meg veldig nedprioritert da.

Jeg er helt motsatt. Jeg kan la tlf ligge i jakkelommen en hel dag uten å bry meg om å sjekke den og kan bruke evigheter på å svare på meldinger, bortsett fra når jeg er forelsked. Da hiver jeg meg over tlf med en gang jeg får melding i håp om at det er fra den spesielle, til og med om det er midt på natta