Legen har rett, jeg er ikke motivert for slankeoperasjon.

[AnonymBruker]

Jeg har vært inn og ut av legekontoret pga overvekt. Vi har diskutert slankeoperasjon flere ganger og sist søkte han motvillig om operasjon. Han mener at jeg ikke er motivert nok til å gjennomføre en slankeoperasjon. Jeg har tenkt litt og har kommet fram til at han har helt rett.

Jeg skulle ønske jeg hadde villet det nok, men jeg tenker bare over at det er en stor operasjon som vil endre fordøyelsessystemet mitt for alltid, jeg kan ikke endre på det etterpå. Dessuten har jeg lest en del historier/blogger der alt har gått galt, alt fra dødsfall, noen blir sengeliggende resten av livet, mange tabletter, går for mye ned i vekt, legger på seg igjen alt sammen, tarmsystemet kolapser. På en måte skulle jeg ønske jeg var mer som en bekjent som skal ta operasjon, hun kan neste ikke vente, hun bare gleder seg. Det er jo også forståelig, det er jo veldig mange solskinnshistorier med før og etter bilder.

Jeg er 145 kilo og 170 cm Jeg har vært overvektig hele livet, helt siden jeg var baby. Det er ingen unnskyldning, men sannheten. Jeg slanket meg første gang da jeg var 10 år og har vel siden slanket meg. Og joda, jeg har klart det gang på gang og sverget at jeg ALDRI skulle legge på meg igjen, men kiloene kom de. Det var faktisk en periode jeg var treningsnarkoman, fikk jeg ikke min daglige joggetur så ble jeg nesten sint. Det er vel den beste tiden, jeg likte virkelig å trene.

Problemet er nå at jeg har fått belastningsskader og kroppen verker hele tiden. En liten spasertur så verker det i knær, ankler og rygg. For et par år siden tok jeg meg sammen og beit tenna sammen og overså all smerte og gikk 3 timers tur hver eneste dag, kiloene rant av. Det ble for tøft for kroppen og ejg måtte ta en pause for å la kroppen få ro, og da var det over, kiloene kom tilbake denne gangen også.

Jeg har så lyst å begynne å trene igjen, men vet ikke hvordan. Fysioterapeuten har sagt at musklene mine står konstant i spenn, derfor sliter jeg med å få mer styrke i kroppen ved styrketrening. Jeg har prøvd sykkel en stund, men det verker som f'en i ryggen og jepp, i baken. Da jeg syklet prøvde jeg å overse smertene og brukte silikontrekk, men det hjalp bare ikke. Svømming har jeg og prøvd, nettopp fordi det ikke belaster kroppen, men ryggen sviktet ganske fort. Jeg har vært med på gruppetrening, der hvor fysioterapeuten etterpå skrev til legen min at gruppe passet nok ikke for meg fordi jeg konkurrerte med de andre deltakerne og presset meg for hardt

Jeg har også vært hos ernæringsfysolog, så jeg burde jo vite hva som er riktig kosthold, må nok innrømme at sjokolade er min største last.

Jeg tenkte jeg skulle prøve pulverkur, bare for å gå raskt ned i vekt før jeg begynner å trene, slik at belastningen på kroppen ikke er så stor. Jeg har jo klart å gå ned 37 kilo på pulver før. Men det er vanskelig da vi har barn å tenke på. Jeg vil ikke lære dem at det er greit å gå på pulverkur, jeg vet jo at det egentlig er feil måte.

Jeg kjøpte til og med tredemølle for å begynne å gå på den, men den står nå der den. Den var ganske dyr også, for jeg måtte jo kjøpe en som tålte vekta min. Akkurat nå fungerer den som kleshenger

Får vel ta meg sammen og gjøre meg til venns med tredemølla, og det går sikkert greti med noen smertestillende innabords

Mente ikke å høres så sytete ut og da jeg leste gjennom, ja, så ser jeg selv at det er masse unnskyldninger. Men før dere irriterer dere over alle unnskyldningene: Jeg vet det er min egen feil og det er bare jeg som kan gjøre noe med det

[Riskrem]

Finnes det noen alternativer til slankeoperasjon? Det må være et slags program du kan følge i samråd med det lokale sykehuset som får deg ned i vekt på en sunn måte? Det er ikke alt man klarer selv

[Brud84]

Hei

Hvis legen din søker deg inn til operasjon, kan du fortsatt velge å avstå, og heller få oppfølging av ernæringsfysiolog.

Når det er sagt, er ikke slankeoperasjon så ille som du får det til å høres ut. Det har reddet livet mitt!

Det er klart det er en risiko, og det er en stor operasjon, men for de aller aller fleste går det veldig bra. Og de fletse som opplever "komplikasjoner" sier faktisk at det var verdt det...

Selv ble jeg operert for snart 4 år siden, gikk ned 65 kg på 1 år, og har fått ett helt nytt og myyye bedre liv:)

[yxnyx]

Jeg vet det er et forhatt tema her inne, men jeg vil anbefale deg lavkarbo. Kiloene renner av, og søtsuget forsvinner.

[Norbertine]

Jeg vil også anbefale lavkarbo. Ikke for at jeg nødvendigvis skal prakke på folk lavkarbo som den ultimate kuren (eller livsstilen) som magisk fører til at du blir tynn og lykkelig, men fordi den fungerer faktisk for mange, og hvis du har prøvd alt annet kan du vel like gjerne prøve det også.

Mange gode tips her: http://lenabeatrice.net/ og her: http://lavkarbo.no/

[AnonymBruker]

Finnes det noen alternativer til slankeoperasjon? Det må være et slags program du kan følge i samråd med det lokale sykehuset som får deg ned i vekt på en sunn måte? Det er ikke alt man klarer selv

Det vet jeg egentlig ikke, eneste legen har sagt er at han ikke kan hjelpe meg med mer, jeg har allerede vært på et par forskjellige greier, uten å lykkes Skal spørre ham neste gang jeg skal dit. Takk for rådet

[AnonymBruker]

Hei

Hvis legen din søker deg inn til operasjon, kan du fortsatt velge å avstå, og heller få oppfølging av ernæringsfysiolog.

Når det er sagt, er ikke slankeoperasjon så ille som du får det til å høres ut. Det har reddet livet mitt!

Det er klart det er en risiko, og det er en stor operasjon, men for de aller aller fleste går det veldig bra. Og de fletse som opplever "komplikasjoner" sier faktisk at det var verdt det...

Selv ble jeg operert for snart 4 år siden, gikk ned 65 kg på 1 år, og har fått ett helt nytt og myyye bedre liv:)

Ja, nå viser det at han har søkt meg feil plass, så nå må jeg søke på nutt tror han gjorde fet med vilje fordi han ikke vil at jeg skal ta den

Jeg vet det er mange som har bare positive erfaringer etter operasjonen, og jeg kjenner at da du sier du har gått ned så mye på 1 år har jeg bare lyst å opereres, men så kommer alltid tvilen

[AnonymBruker]

Du skriver selv at sjokolade er din største last..

Du forsterker bare mitt syn på overvektige.

[AnonymBruker]

Du skriver selv at sjokolade er din største last..

Du forsterker bare mitt syn på overvektige.

Selv om jeg skrev at sjokolade er min største last, så mente jeg ikke at jeg spiser sjokolade hver eneste dag, jeg prøver å styre helt unna, men det blir litt snop i helgene. Spiser ellers fire måltider hver dag og prøver å trene noen ganger i uka.

Så hva mener dere sylfider vi egentlig skal gjøre, dere gjør jo narr fordi vi er feit og dere gjør narr da vi trener. Har vært ute på joggetur da folk har ropt etter meg og spurt om hvor feit jeg egentlig er, mens de ler rått. Det er ikke bare en gang jeg har fått høre det mens jeg er ute å går tur for å prøve å komme ned i normalvekt. Ikke skal vi få være overvektig og ikke skal vi få prøve å gjøre noe med det. Hmmmmm........skal, skal ikke, jupp, fra nå av ganner jeg deg til et liv med overvekt som du ALDRI skal slippe unna

[Riskrem]

Hvor mange kilo ønsker du å gå ned?

Det finnes mange måter å gjøre det på, og å gå ned i vekt er ikke umulig, så det kommer nok til å gå kjempefint bare du får hjelp til å sette i gang

Jeg har en venninne som gikk ned over 50 kg på et år bare ved å trene og spise normalt sunt. Hun ser helt fantastisk ut og er virkelig en inspirasjon. Det var hardt arbeid, men veldig verdt det

Endret 26. januar 2011 av Nøtteskall

[AnonymBruker]

Du kan fint få være frivillig overvektig, men da kan du gi faen i å kreve til deg slankeoperasjoner, uføretrygd og alle andre mulige goder også.

[Gjest strykebrett]

Så hva mener dere sylfider vi egentlig skal gjøre, dere gjør jo narr fordi vi er feit og dere gjør narr da vi trener. Har vært ute på joggetur da folk har ropt etter meg og spurt om hvor feit jeg egentlig er, mens de ler rått. Det er ikke bare en gang jeg har fått høre det mens jeg er ute å går tur for å prøve å komme ned i normalvekt. Ikke skal vi få være overvektig og ikke skal vi få prøve å gjøre noe med det. Hmmmmm........skal, skal ikke, jupp, fra nå av ganner jeg deg til et liv med overvekt som du ALDRI skal slippe unna

Hvem faen gjør sånn??!!

Håper du finner en god løsning, jeg har dessverre ingen tips til deg, men ønsker lykke til likevel

[AnonymBruker]

Hvor mange kilo ønsker du å gå ned?

Det finnes mange måter å gjøre det på, og å gå ned i vekt er ikke umulig, så det kommer nok til å gå kjempefint bare du får hjelp til å sette i gang

Jeg har en venninne som gikk ned over 50 kg bare ved å trene og spise normalt sunt. Hun ser helt fantastisk ut og er virkelig en inspirasjon. Det var hardt arbeid, men veldig verdt det

Jeg har gått ned mange ganger, men likevel kommer kiloene snikende. Jeg tror rett og slett jeg har gått lei, gitt opp. Jeg trener hardt, sliter med smerter, men går ned i vekt........og vips, så er kiloene tilbake igjen *syte litt*

Jeg ønsker å gå ned 65 kilo, huff, det er mye, det er jo en hel person Det hadde vært enkelt, men jeg har gått så lenge med overvekt at jeg har fått store belastningsskader som gir store smerter ved aktivitet. Etter 30 minutters veldig rolig gange, uten antydning til å bli en anelse varm i trøya, verker det både i knær, ankler og rygg.

Men jag har bestemt meg for å prøve, skal prøve opplegget jeg hadde tidligere med ernæringsfysiolog, det går sakte nedover, men jeg får bare ta tiden til hjelp. kanskje hvis jeg går litt ned i vekt først, så vil smertene avta :smile: jeg har bare ikke så lyst å operere.

[MarianneE]

Hvem faen gjør sånn??!!

Skremmende mange...

[AnonymBruker]

Hvem faen gjør sånn??!!

Håper du finner en god løsning, jeg har dessverre ingen tips til deg, men ønsker lykke til likevel

Det er aldri folk som går alene, det er som regel flere som går sammen som sikkert synes det er morsomt, og alltid unge folk. Den verste episoden var da jeg hadde klart å trene meg ned til 85 kilo og var ute å jogget 1. juledag og to gutter i rundt 20 års alderen ropte : Hvor mye veier du egentlig, mens de lo. Det var som om noen slo til meg....og jeg løp gråtende videre. Jeg var så flau at jeg ikke engang klarte å fortelle samboeren min hva som hadde skjedd, bare lot som ingenting da jeg kom hjem.

Jeg var jo så stolt over det jeg hadde klart, gått ned fra 120 til 85 kilo, de vet vel ikke hvor mye de ødela......det var min siste joggetur

[AnonymBruker]

Hvem faen gjør sånn??!!

Håper du finner en god løsning, jeg har dessverre ingen tips til deg, men ønsker lykke til likevel

.....og takk

[Spøkelse]

Hårreisende holdninger på folk rundt omkring.

Hvor mange negative historier er det i forhold til positive? Om du legger på deg igjen etter operasjon, så har du jo ikke tatt noen skritt bakover fra der du er nå, for å si det litt hardt

Du skriver også at du har barn, og du sliter med belastningsskader og smerter hver dag (?). Jeg vet ikke hvor gammel du er, men 145 kg og mye smerter høres ut som en vanskelig hverdag, spesielt med barn som krever sitt av oppfølging og aktiviteter.

Jeg har en venninne som opererte seg i fjor, hun har gått ned masse (men ikke for mye, hun har kommet dit at hun må gjøre resten selv nå, kombinere mat og trening). I starten klaget hun veldig på at hun måtte spise så ofte og lite osv, men det er bare den LILLE negative i forhold til alt det STORE positive som hun også har fått.

Jeg sier ikke at operasjon er noen mirakelkur eller at du definitivt bør gjøre det. Men det høres ut som du virkelig har prøvd tidligere, og at du da som regel får smerter og havner tilbake til start. Kanskje en operasjon kan bringe deg ned dit du trenger, og gi deg den ordentlige starten du trenger, uten så mye smerter og trening som ikke er bra (du skal ikke presse deg så hardt på trening at du ødelegger deg ).

Uansett hva du ender med, jeg ønsker deg masse lykke til og håper du når målene dine.

PS: Noen har så sensitive kropper at en "spisedag" i uka hvor man skeier ut med ekstra saus, dessert og godteri til kvelds er nok til at det teller som et skritt tilbake.

Personlig er jeg ikke noen fan av lavkarbo fordi jeg syns det er mye feilinformasjon ute og går (evt. folk virker å misforstå hva det er som gjør at de mister vekt på lavkarbo), men det kan jo høres ut som det kan være noe å prøve, om du skråsikkert ikke vil opereres. Krever litt forandring av matrutiner og kanskje at familien din er med på det, vil jeg tro.

[SkalNED]

Åh,veit hvordan du har det,er der selv, pluss noen kilo.

Jeg er helt imot slankeoperasjon,fordi jeg er nødt til å forandre på ting selv.

Har også vært opp og ned og opp og ned i vekt. Jeg håper du klarer deg. -klem-

Og du som ikke skjønner at folk kan rope sånn, ser du ikke kommentarene her inne når det gjelder feite folk? Sånne folk er overalt. Det er en grunn til at sånne som oss ikke frekventerer treningssenter,for å si det sånn.

[AnonymBruker]

Kjære søte ts, det er veldig leit hva du har opplevd Men du, det er fullstendig mulig å gå ned i vekt uten å trene noe som helst. Selvfølgelig er det optimale å trene, men sliter du med mye smerter så hadde jeg heller gått ned x antall kilo først og så gradvis begynt med trening. Uansett om du trener eller ikke så er det kalorier inn vs kalorier ut som betyr noe. Lær deg kaloritelling, det er ikke vanskelig! Vi hjelper deg gjerne hvis du lurer på noe

[AnonymBruker]

Hårreisende holdninger på folk rundt omkring.

Hvor mange negative historier er det i forhold til positive? Om du legger på deg igjen etter operasjon, så har du jo ikke tatt noen skritt bakover fra der du er nå, for å si det litt hardt

Du skriver også at du har barn, og du sliter med belastningsskader og smerter hver dag (?). Jeg vet ikke hvor gammel du er, men 145 kg og mye smerter høres ut som en vanskelig hverdag, spesielt med barn som krever sitt av oppfølging og aktiviteter.

Jeg har en venninne som opererte seg i fjor, hun har gått ned masse (men ikke for mye, hun har kommet dit at hun må gjøre resten selv nå, kombinere mat og trening). I starten klaget hun veldig på at hun måtte spise så ofte og lite osv, men det er bare den LILLE negative i forhold til alt det STORE positive som hun også har fått.

Jeg sier ikke at operasjon er noen mirakelkur eller at du definitivt bør gjøre det. Men det høres ut som du virkelig har prøvd tidligere, og at du da som regel får smerter og havner tilbake til start. Kanskje en operasjon kan bringe deg ned dit du trenger, og gi deg den ordentlige starten du trenger, uten så mye smerter og trening som ikke er bra (du skal ikke presse deg så hardt på trening at du ødelegger deg ).

Uansett hva du ender med, jeg ønsker deg masse lykke til og håper du når målene dine.

PS: Noen har så sensitive kropper at en "spisedag" i uka hvor man skeier ut med ekstra saus, dessert og godteri til kvelds er nok til at det teller som et skritt tilbake.

Personlig er jeg ikke noen fan av lavkarbo fordi jeg syns det er mye feilinformasjon ute og går (evt. folk virker å misforstå hva det er som gjør at de mister vekt på lavkarbo), men det kan jo høres ut som det kan være noe å prøve, om du skråsikkert ikke vil opereres. Krever litt forandring av matrutiner og kanskje at familien din er med på det, vil jeg tro.

Takk for gode råd, jeg tror nok jeg kommer til å få legen til å sende en ny søknad, denne gangen til riktig sykehus, men mens jeg venter skal jeg gi det ett forsøk til. Jeg kan ikke bare sitte å vente på operasjon. Hvis det går bra uten, er det det beste