100% jobb + 2 barn = for mye?

[AnonymBruker]

er i full jobb, som jeg opplever som krevende, har to barn, hus og mann.

opplever hele tiden at jeg er utslitt. føler at jeg ikke strekker til verken på jobb eller hjemme. på jobben får jeg beskjed at jeg må yte mer og av mannen min får jeg beskjed at jeg må gjøre mer.

jobber delvis provisjonsbasert, noe som gjør at jeg i tillegg sliter økonomisk...bæææ

det skal jo vel ikke være sånn, eller?

noen andre som sliter med det samme eller noen innspill???

[AnonymBruker]

Det er faktisk slik mange i dag lever. Har man barn,må man forsørge de også. Er ikke slik at bare mannen skal jobbe fulltid. Dere kan jo evt jobbe 90% hver isåfall.

[AnonymBruker]

Uff, det kan ikke være lett å ikke føle du strekker til hjemme og på jobb.

Har selv 100 % jobb og 2 barn, men ingen mann. Jobben er krevende og det jobbes mye på kveldstid også. Men jeg føler ikke at jeg sliter livet av meg, og den dårlige samvittigheten la jeg igjen bak meg i livet.

For å komme hit har jeg måtte gjøre en del endringer i hverdagen. Husarbeid tas etter intervallmetoden, og jeg har blitt en mester i hybelkaninoppdrett. Har rett og slett skjønt at jeg ikke kan ha det livet jeg har, ha det godt med både meg selv og ungene - og ha et plettfritt hjem.

Eneste rådet er å senke enkelte krav

[Kara W]

Det er mange som har det som deg, men det betyr ikke at man bare skal akseptere situasjonen. Den eneste løsningen er å omprioritere. Hva er viktig for deg? En spennende jobb? Tid med barna? Flotte reiser? En vakkert hjem?

Når prioriteringslisten er klar er det lettere å se hvilke endringer som må til. Kanskje bør du skifte jobb? Eller jobbe deltid? Eller begge deler? Kanskje ting blir lettere dersom dere skaffer hushjelp eller flytter til et mindre sted?

Du sier at mannen din maser på deg, sørg for å få ham med på disse endringene. Forklar ham at enten blir det middag på bordet eller rene sokker i skuffen. Er det noe han kan gjøre annerledes for å lette din hverdag?

[Gjest Emera]

Jeg var ikke i 100% jobb da jeg var småbarnsmor. Det hadde jeg ærlig talt ikke orket, jeg ville kjenne at jeg levde også. I tillegg brukte vi heller ikke barnehagen 100%, og det var viktig for meg. Det var ikke fett økonomisk i de første årene, men det gikk.

[Snart Frue]

Høres ut som om du bør finne deg en annen type jobb? Eller redusere stillingsprosenten? Og hjelper mannen til nok hjemme? Dessuten er kvinner mestre i å ha dårlig samvittighet for alt de tror de burde gjøre.. Si til mannen din at èn dag i uken er DIN dag. Da skal du ikke gjøre noe annet enn å tenke på deg selv. Han tar seg av ungene...du kan reise bort til ei venninne..shoppe, legge deg i badekaret, gå deg en lang tur, hva som helst og du skal IKKE ha dårlig samvittighet for det.

[Gjest fr21_5ffdsa]

er i full jobb, som jeg opplever som krevende, har to barn, hus og mann.

opplever hele tiden at jeg er utslitt. føler at jeg ikke strekker til verken på jobb eller hjemme. på jobben får jeg beskjed at jeg må yte mer og av mannen min får jeg beskjed at jeg må gjøre mer.

jobber delvis provisjonsbasert, noe som gjør at jeg i tillegg sliter økonomisk...bæææ

det skal jo vel ikke være sånn, eller?

noen andre som sliter med det samme eller noen innspill???

Vel.. Deler av det du forteller er en av grunnene til at vi nøyer oss med et barn i stedet for to. Jeg har over hodet ikke nok kapasitet til jobb, hus OG to barn. Jeg skjønner godt at du sliter med det. Jeg ville nok bytta jobb til en som ikke var provisjonsbasert dersom jeg var deg. Så blir det litt mer stabil inntekt.Lykke til i alle fall.

[kamela]

2 barn og full jobb er nok det vanlige for veldig mange. Få mannen din til å stille opp istedenfor å stille krav. Vær praktisk, lag rutiner som letter dagen din og hold husarbeidet på et nivå som passer deg.

[Gjest rabrabara]

Har to barn og full jobb og det går greit, det. Selvsagt er det travelt og enkelte ting blir ikke gjort, men det gjelder å prioritere og det er nødvendig at begge voksne tar sin del. Få til en ordning på hente/bringe. Kanskje kan du jobbe overtid en dag i blandt hvis han henter ungene, det gjør jeg. Og gode rutiner er selvsagt viktig og å holde orden på ting underveis slik at man ikke plutselig befinner seg under en haug av rot og ting og tang :-)

[Gjest norah]

Kjenner mange med like mange - og flere barn som ikke føler det slik.

Dvs; de har senket på endel krav hos seg selv ifht mindre betydelige ting som et perfekt hjem etc.

Når mannen din sier du må gjøre mer; er dette fordi han gjør mer enn deg, eller fordi han forventer du skal gjøre mest husarbeid?

Jeg ville heller ha byttet jobb enn å jobbe redusert - fordi en vanskelig jobbsituasjon vil ikke endre seg om du jobber litt mindre. Den er like fullt stressende, og sjangsen for at du stresser med jobbrelaterte tanker hjemme på fridagene er stor.

Så er det jo også endel mennesker som føler seg generelt mer stresset enn andre uten grunn, og da er det gjerne fysisk aktivitet/endring av tankemønster og krav/avslappingsteknikker som må til - ikke å redusere eller slutte med jobb.

Du må finne årsaken til stresset og gjøre noe med det . og for mange kvinner handler dette om å senke krava litt.

Du blir ikke mer lykkelig av å strebe etter perfeksjon i alt.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner mange med barn hvor begge jobber fullt, og det varierer hvor slitne de er. Ei venninne byttet jobb for å få vesentlig kortere reisevei, det tror jeg hjalp mye. Ellers bor de fleste jeg kjenner med små barn i lettstelte leiligheter/rekkehus, og da tar ikke husarbeidet så veldig mye tid (men man må sitte mer oppå hverandre og sånt da). Utover det er jeg enig med de andre - du og mannen må jo dele på ting...? Og det høres rart ut å kreve at du "må gjøre mer", hvis det da ikke er sånn at du ikke gjør din del og mye faller på ham. Det virker som jobben din kanskje tar unødvendig energi og ikke gir nok stabilitet pga provisjonen? Er det mulig å vurdere en annen jobb?

[AnonymBruker]

Det høres slitsomt ut med barn, jeg tror jeg heller får meg en katt eller to.