Flere som hater fredag og lørdag kveld?

[AnonymBruker]

Jeg er 20 år, og har aldri hatt en venn eller kjæreste.

Har aldri blitt invitert med på fest eller på byen.

Føler at "alle" andre enn meg er ute og har det gøy på disse kveldene, mens jeg sitter her med foreldre og søsken og ser på Skavlan. Føler at jeg er en ekstrem taper, siden jeg aldri har blitt likt av noen, og derfor aldri får være med på noe "gøy".

Noen flere der ute som føler seg som meg? Eller er jeg faktisk alene om dette?

Skulle ønske jeg hadde noen, og det hjelper litt å skrive om det...

[AnonymBruker]

Tja, jeg er personlig veldig glad lørdag og søndag morgen, når jeg våkner til en fornuftig tid ten å være grisedårlig eller bekymre meg for hvilke teite ting jeg gjorde kvelden før.

Så nei, jeg ikke enig. For all del er det fint å ha venner og kjæreste, men akkurat festing og by-turer på fredag og lørdag kveld burde mange flere vurdere å skippe

[Gjest Raina]

Klem til deg

Du er ikkje aleine, mange som har det slik som deg.

Men kjære deg, du må jo ha nokon som du reknar som ein ven? Nektar å tru at nokon aldri har "likt" deg

[Xaphan]

Jeg kjenner den følelsen. Jeg er egentlig en veldig sosial person med mange venner, men da jeg flyttet til Oslo var det rett og slett noe som skar seg; jeg har ikke klart å bli kjent med noen her. Så det er litt trist å gå fra å være ut hver helg til å sitte på hybelen alene.

Men det ordner seg for snille piker

[Gjest Pantherinae]

Alle andre er ikke på fest eller på byen hver fredag og lørdag selv om det kanskje føles sånn. Jeg synes det er deilig å ligge helt hjemme for meg selv å slappe av i dag, men jeg synes det er helt greit å være alene og så da blir det jo litt annerledes.

Har du overhodet ingen venner? Kan jeg isåfall spørre om hvorfor? Er mange måter man kan bli kjent med folk på, men felles for de alle er at man må tørre å hoppe ut i noe nytt, selv om det kan virke skummelt. Vet det er mange her på KG som sliter med samme tanker som deg, har også sett tråder hvor folk søker etter venner, nye bekjentskaper, og arrangerer treff.

Vil også påpeke at du nå er kommet i en alder hvor ting begynner å bli litt "lettere" sosialt sett. Ungdomsskole og vgs kan til tider være veldig populæritetsorientert og overfladisk, men når man bikker opp i 20-årene kan det være enklere å skaffe seg venner og bekjentskaper selv om man kanskje er litt annerledes. Er min erfaring ihvertfall, du skriver ikke så mye om deg selv så kan jo være jeg er helt på villspor her.

[AnonymBruker]

Takk for omtanken, dere

Men kjære deg, du må jo ha nokon som du reknar som ein ven? Nektar å tru at nokon aldri har "likt" deg

Kan jeg isåfall spørre om hvorfor?

Jeg hadde en bestevenn da jeg var liten, men etter jeg fylte 11-12 har jeg aldri følt at jeg hadde noen jeg ville kalle venn eller har følt meg nær på noen som helst måte.

På ungdomsskolen og vgs hadde jeg som oftest en eller to jeg kunne være med i friminuttene og sånt, men det var sånne som lett ville droppet meg for noe/noen gøyere. Også har jeg vært skoleflink, så kanskje de bare ville utnytte det. Hvem vet.

Hvertfall, på fritiden er jeg og har jeg alltid vært helt alene.

Jeg sliter veldig med å forstå det selv. Når jeg ser rundt meg så har alle venner. De største drittsekkene har, de kjedeligste personene har, de styggeste har, jeg skjønner ikke at jeg skal være SÅ mye mindre attraktiv enn alle dem... Det går utrolig mye utover selvtilliten min. Og jeg får tårer i øynene (akkurat nå) bare av å tenke på det.

Jeg har aldri vært avvisende heller, på ingen måte. Jeg smiler omtrent til alle som kommer nært meg, og... jeg vet ikke. NOE må være galt med meg, men uansett hvor mye jeg funderer over det finner jeg ikke ut hva.

[Xaphan]

Takk for omtanken, dere

Jeg hadde en bestevenn da jeg var liten, men etter jeg fylte 11-12 har jeg aldri følt at jeg hadde noen jeg ville kalle venn eller har følt meg nær på noen som helst måte.

På ungdomsskolen og vgs hadde jeg som oftest en eller to jeg kunne være med i friminuttene og sånt, men det var sånne som lett ville droppet meg for noe/noen gøyere. Også har jeg vært skoleflink, så kanskje de bare ville utnytte det. Hvem vet.

Hvertfall, på fritiden er jeg og har jeg alltid vært helt alene.

Jeg sliter veldig med å forstå det selv. Når jeg ser rundt meg så har alle venner. De største drittsekkene har, de kjedeligste personene har, de styggeste har, jeg skjønner ikke at jeg skal være SÅ mye mindre attraktiv enn alle dem... Det går utrolig mye utover selvtilliten min. Og jeg får tårer i øynene (akkurat nå) bare av å tenke på det.

Jeg har aldri vært avvisende heller, på ingen måte. Jeg smiler omtrent til alle som kommer nært meg, og... jeg vet ikke. NOE må være galt med meg, men uansett hvor mye jeg funderer over det finner jeg ikke ut hva.

Uff, høres ut som du bare har vært veldig uheldig! Det er ikke alle mennesker som er like flinke til å ta folk inn i varmen. Men du virker som en ordentlig jente, så trist at det har blitt sånn for deg.

Kan jeg få spørre hvor du bor? Bor du i Oslo kan vi alltids ta en tur ut sammen, om du har lyst til det

[Gjest Pantherinae]

Jeg tror det gjør noe med en, når man har hatt det sånn veldig lenge. Ubevisst får man nok sikkert en mer forsiktig og usikker fremtoning. Da jeg var yngre var jeg veldig sjenert, og da slet jeg veldig med å bli kjent med nye mennesker, og holde på venner. Vet ikke om jeg vokste det fra meg eller hva som skjedde jeg, men når jeg først fikk meg en, og etterhvert flere gode venner "løsnet" det kanskje litt på en måte, man blir kanskje litt mer avslappet rundt andre mennesker? Er bare teorier fra min side dette her altså, og ting oppleves jo forskjellig for alle.

Nå er jeg egentlig ganske utadvendt, og har fått bygd opp en relativt bra selvtillit. Snakker med mange mennesker overalt, og i alle mulige settinger, og da er det jo enklere å bli kjent med folk. Og så blir det litt til at jeg snakker litt ekstra med de som er ordentlig imøtekommende, og ikke så mye med de som sitter litt på sidelinjen og er forsiktige. Ikke fordi det er noe galt med de, men rett og slett fordi de blir litt usynlige. Som i andre settinger er det de som skriker høyest som blir sett og hørt. Nå vet jeg ikke om du er sjenert, men ofte så tror jeg dette er problemet til en del som er ensomme. Men er jo ikke akkurat så lett å snu om på heller!

Hva driver du med til vanlig? Er du med på noen form for organiserte aktiviteter eller lignende? For å få et sosialt nettverk må man komme seg ut blant folk og møte nye mennesker. Selv om det kan være veldig skummelt og.

[Gjest Raina]

Enig med Xaphan, høyrast ut som du berre at truffe heilt feil, og ikkje spesielt inkluderande eller snille mennesker. Det er nok ikkje noko galt med deg, men med menneska du har omgitt deg med.

Om du ikkje er med på noko i fritida, så meld deg på noko der du finn likesinnande.

Begynn med frivillig arbeid om du har tid, internett kan du jo også bruke for å komme i kontakt med andre (berre pass deg for pervo mannfolk over 50, som latar som dei er ei jente på 21.)

Vær utadvendt (sjølv om det kanskje kan være vanskeleg, ikkje vær redd for å bli avvist!) og fortsett med å SMILE

Du verkar som både ein smart og hyggeleg person, og eg håpar verkeleg at ting snur seg for deg

Endret 21. januar 2011 av Raina

[sophiaM]

Det at du er ensom betyr ikke at det er noe galt med deg i det hele tatt. Prøv å tenk på hvordan andre ser deg fra deres synspunkt. Det kan jo hende at du virker overlegen eller har et "bitchy" uttrykk i øynene uten å faktisk være klar over at andre oppfatter deg sånn.

Det kan jo være en ganske logisk forklaring på det. At du har blitt så isolert og tilbaketrukket sosialt, at du gir andre signaler om at du ikke vil være med dem, når du i virkeligheten bare er veldig usikker på deg selv.

[AnonymBruker]

Prøv ut www.aktivitetsvenner.no. Der kan du komme i kontakt med likesinnede

Jeg har venner fra grunnskoletiden, men de bor dessverre ikke i samme by som meg. Jeg spiller på et lag og har blitt kjent med de andre der og jeg har blitt kjent med noen i klassen, men føles på en måte unaturlig å skulle finne på noe med dem utenom skole og trening. Men det kommer seg kanskje etterhvert.

[AnonymBruker]

Kan jeg få spørre hvor du bor? Bor du i Oslo kan vi alltids ta en tur ut sammen, om du har lyst til det

Bor i Bergen men takk, det var snilt :D

Den lenken over her var jo grei. Jeg burde kanskje prøve å finne noen på internett, siden jeg ikke klarer å få kontakt med noen i virkeligheten... Eller, vet ijke helt hvordan sånt fungerer. Er litt mer positiv i dag, hvertfall. Når jeg får svar fra dere føler jeg at jeg har kontakt med noen, og det føles godt. De som kan ha det slik alltid vet ikke hvor heldig de er.

[AnonymBruker]

Hei du!

Jeg vil anbefale deg å finne en interesse/fritidsaktivitet som du liker. Der kan du bli kjent med folk, som det kanskje blir enklere å prate med Så kan du invitere til en koselig filmkveld, et lite vors for så å dra på byen, kino, bowling eller hva som helst. Ofte lettere å prate med folk når man 'gjør noe'

Så vil jeg bare si en ting. Man kan også dra på byen alene (mange virrer jo rundt for seg selv, selvom man er sammen med andre), og da kommer man lett i prat med folk

Håper det ordner seg for deg

[Xaphan]

I dag skal jeg gjøre noe jeg aldri har gjort før; dra ut på byen alene! Kanskje jeg får meg noen nye venner Hvis det funker for meg, så kan kanskje du prøve det også? Jeg er litt spent på hvordan dette blir, hehe.

[AnonymBruker]

Jeg hadde det også slik da jeg var 19/20 - jeg var "nerd", hadde få venner og satt hjemme i helgene. Etter videregående dro jeg på folkehøgskole, fikk nye venner og flyttet til en annen by for å studere etterpå. Da fikk jeg også flere venner via ulike interesser. Så ikke tro at du er alene eller at det ikke kommer til å endre seg. Du er i den alderen hvor man utvikler seg mye sosialt. Jeg har null tro på at det ikke er noen som liker eller som vil like deg. Men du må gjøre litt selv - nettet kan være en god idé som noen sier, eller kanskje t.o.m et år på folkehøgskole? Eller skaff deg en hobby, rett og slett. Lykke til:)

[AnonymBruker]

I dag skal jeg gjøre noe jeg aldri har gjort før; dra ut på byen alene! Kanskje jeg får meg noen nye venner Hvis det funker for meg, så kan kanskje du prøve det også? Jeg er litt spent på hvordan dette blir, hehe.

Tommel opp!

Håper på rapport på hvordan det gikk.

[AnonymBruker]

Jeg er litt spent på hvordan dette blir, hehe.

Håper det går bra! :D

Hvis det er vellykket kan kanskje jeg gi det et forøk også!

[AnonymBruker]

Til TS: Det finnes flere måter å komme i kontakt med folk på i Bergen, uten alt forventningspresset. Er du glad i dyr?

[FroekenMA]

Vet det er vanskelig, men du må rett og slett bli mer outgoing, tror jeg. La det bli lettere for folk å bli kjent med deg, og gjøre en innsats for det. Lykke til

[AnonymBruker]

Er du glad i dyr?

Glad i dyr, men har pelsallergi så det blir litt begrenset... Og vet ikke helt om klubben for pinnedyrentusiaster er helt min greie