Å anmelde sine egne barn

[AnonymBruker]

Ja, den er like ufin som å syns det er greit at avkommet voldtar og kapper hodet av en down-syndrome jente i rullestol!!

At du kan forsvare det sier veldig mye om deg....

Dette er stråmannsargumentasjon. Det er ikke "greit" å kappe hodet av funksjonshemmede, men det er mer greit å la være å anmelde ungen for det, enn å gjøre det. Hva slags foreldre er det som ikke stiller opp for ungen sin når han eller hun er syk?

[Kara W]

Det er galt for ungen din. Du har da i praksis valgt å bli en dårligere mamma, enn en mor som ikke sladrer, og som er der for ungen, selv om han eller hun har problemer. Det er riktig ovenfor samfunnet, som får ryddet av veien en farlig person.

Jeg mener ikke at det er galt overfor barnet. En av tingene jeg ønsker for barna mine er et trygt og godt samfunn. Uten et skikkelig samfunn har ingen det bra, inkludert meg og mine. Hvordan gjør det meg til en dårlig mamma?

Jeg vil selvfølgelig i hvert tilfelle vurdert hvem som blir mest skadelidende, barnet eller samfunnet. Viser det seg at det er samfunnet så mener jeg at det er riktig å anmelde. Jeg ville ikke anmeldt for å ha stjålet en sjokolade, for det skader barnet mer enn samfunnet.

Samfunnet er viktigere enn ett enkelt individ, nettopp fordi samfunnet består av mange individer. Jeg mener ikke med det at vi skal gi opp all frihet og fri vilje, men at vi ikke kan tillate at alle oppfører seg slik de selv vil, på bekostning av samfunnet.

[Kara W]

Dette er stråmannsargumentasjon. Det er ikke "greit" å kappe hodet av funksjonshemmede, men det er mer greit å la være å anmelde ungen for det, enn å gjøre det. Hva slags foreldre er det som ikke stiller opp for ungen sin når han eller hun er syk?

De aller fleste stiller opp for syke barn. Men de fleste ville nok vært enig i at noen som voldtar og dreper ikke er helt friske. Da er det beste for både individed og samfunnet, at denne personen får hjelp. Og hjelp får man best innenfor systemet.

[Gjest gjest]

Du anmelder dine egne barn, dersom de planlegger å gjøre deg eller et annet av dine barn vondt, og du verdsetter deg, eller det andre barnet, høyere enn det potensielle barnet. Hvis du anmelder et av dine egne barn, uten at noen av overnevnte grunner slår inn, så må du ha et sykelig firkantet behov for å finne prinsipielle pillarer i tilværelsen du må forsvare for å føle at du er et godt menneske, og dette behovet må trumfe loyaliteten til det du selv har satt til verden. Jeg vil kalle det sykt. Selv ville jeg ikke anmeldt mine nærmeste om de hadde voldtatt og kappet hodet av en down-syndrome jente i rullestol. Jeg har ikke mange nærmeste, så de jeg har, de er verdt mye for meg.

Værsågod, tilbake til de selvhøytidelige moralrealistene.

Du er syk som ikke ville gjort noe med saken om de kuttet av hodet og voldatt en jente med down-syndrom. De får vel litt husarrest, så er den saken ute av verden. Ubeskrivelig..

[AnonymBruker]

Jeg mener ikke at det er galt overfor barnet. En av tingene jeg ønsker for barna mine er et trygt og godt samfunn. Uten et skikkelig samfunn har ingen det bra, inkludert meg og mine. Hvordan gjør det meg til en dårlig mamma?

Det å anmelde ungen din for drap på en eller 20 personer, det gjør ikke samfunnet som helhet mye tryggere.

Om andre gjør det samme, er ikke kausalt linket til dine handlinger.

Du har da valget mellom å gjøre samfunnet 0,00000000001% tryggere for de som hadde vært i faresonen grunnet barnet ditt, eller å gjøre ungen din tryggere, ved å være en person han eller hun kan snakke med om alt.

Du velger det første, og du har ikke ryggrad nok til å innrømme at du nedprioriterer ungen din etisk.

Du later som om du kan få i pose og sekk, og ettersom argumentene er på bordet, er dette kun nok et bevis på at mennesker tror på det de vil, om det så er jesus og julenissen, de klarer alltid å lyve for seg selv, så de kan føle seg komfortable. Men du er faktisk en dårlig person ovenfor barna dine, eller i hvert fall dårligere enn hva jeg er.

Jeg vil selvfølgelig i hvert tilfelle vurdert hvem som blir mest skadelidende, barnet eller samfunnet. Viser det seg at det er samfunnet så mener jeg at det er riktig å anmelde. Jeg ville ikke anmeldt for å ha stjålet en sjokolade, for det skader barnet mer enn samfunnet.

Gi dama nobelprisen i matte.

Samfunnet er viktigere enn ett enkelt individ, nettopp fordi samfunnet består av mange individer.

Det er mange negerbarn i Afrika. Og du kunne drept dem alle, dersom valget stod mellom dem og barna mine.

Jeg mener ikke med det at vi skal gi opp all frihet og fri vilje...

Nei, hva du mener, det tror jeg det kanskje er best å overse, det er grenser for hvor mye man skal irritere seg over lav kognitiv kapasitet hos tilfeldige innbyggere.

[AnonymBruker]

Og hjelp får man best innenfor systemet.

Ja, for du har publisert hvor godt mennesker får det etter fengselsopphold og forvaring, ikke sant?

Et mirakel hvordan du klarer å få samfunnets behov til å gå hånd i hanske med ditt barns fordeler. Hva kaller man uredelige mennesker som har så lemfeldig omgang med sannhet? Psykopater?

Hvorfor er det så vanskelig for deg, å innrømme at du har behov og griller, som gjør at ditt barns beste ikke alltid er på toppen av verdipyramiden? Å ja, du ønsker å få i pose og sekk. Så da er det bedre å lyve.

Løgnhals.

[AnonymBruker]

Dette er stråmannsargumentasjon. Det er ikke "greit" å kappe hodet av funksjonshemmede, men det er mer greit å la være å anmelde ungen for det, enn å gjøre det. Hva slags foreldre er det som ikke stiller opp for ungen sin når han eller hun er syk?

Så måten "å stille opp på" er å la være anmelde?

Sikkert flott for deg og foreldrene til den halshugde jenta som ikke får vite hvem drapsmannen er. Du får hvertfall beholde det stakkars barnet ditt.......

[Kara W]

Det å anmelde ungen din for drap på en eller 20 personer, det gjør ikke samfunnet som helhet mye tryggere.

Samfunnet er ikke tjent med å ha en drapsmann gående løs. Det affekterer ikke bare de personene som blir drept, men også de familiene deres som mister en person de er glad i, og økonomisk stabilitet. Det sprer frykt til langt flere, som vil føle seg hemmet i sin hverdag.

Hvordan hadde du følt det dersom du ikke kunne gå ut om kvelden, fordi noen andre syntes det var viktigere å beskytte en drapsmann enn å gjøre samfunnet tryggere?

Du velger det første, og du har ikke ryggrad nok til å innrømme at du nedprioriterer ungen din etisk.

Jeg har ingen problemer med å innrømme at ifølge dine etiske regler gjør jeg det. Men jeg har tydeligvis et annet sett med regler enn det du har.

Du later som om du kan få i pose og sekk, og ettersom argumentene er på bordet, er dette kun nok et bevis på at mennesker tror på det de vil, om det så er jesus og julenissen, de klarer alltid å lyve for seg selv, så de kan føle seg komfortable. Men du er faktisk en dårlig person ovenfor barna dine, eller i hvert fall dårligere enn hva jeg er.

Du har argumentert. Jeg har kommet med motargumenter. Du har begynt med personangrep. Dersom du får noe ut av å hevde at du er bedre enn en tilfeldig person på internett skal du gjerne få beholde den gleden.

Det er mange negerbarn i Afrika. Og du kunne drept dem alle, dersom valget stod mellom dem og barna mine.

Det er ganske mange som ville valgt annerledes enn deg. I min bok er disse de moralskt overlegne.

Ja, for du har publisert hvor godt mennesker får det etter fengselsopphold og forvaring, ikke sant?

Nei, det er mye som er galt med hele straffesystemet, men jeg står fast ved at den finnes nesten ingen tilbud utenfor systemet, og for de fleste vil det derfor være bedre å være innenfor.

Et mirakel hvordan du klarer å få samfunnets behov til å gå hånd i hanske med ditt barns fordeler.

Fordi jeg mener at alle, inkludert mine egne barn, er tjent med et trygt og velfungerende samfunn.

Hvorfor er det så vanskelig for deg, å innrømme at du har behov og griller, som gjør at ditt barns beste ikke alltid er på toppen av verdipyramiden? Å ja, du ønsker å få i pose og sekk. Så da er det bedre å lyve.

Jeg har da ingen problemer med å innrømme at mitt barn ikke er toppen av verdipyramiden. Mitt barn er ikke verdt mer enn et tilfeldig, lignende barn. Jeg vil kjempe hardt for mitt barns beste, men ikke på bekostning av andre.

Dersom mitt barn dreper og voldtar, så ser jeg bare to grunner; enten er barnet psykisk syk, eller så har jeg totalt sviktet som forelder. Uansett årsak så mener jeg at det er ganske tydelig at jeg ikke er den beste til å ta vare på barnet, og jeg trenger derfor hjelp. Det får jeg ved å henvende meg til myndighetene og får barnet inn i de rette systemene.

[AnonymBruker]

Jeg hadde glatt anmeldt mitt eget barn på lik linje som naboens.

Synes jeg ting er så grovt at jeg ville ha anmeldt noen andre så må jo det samme gjelde for mine barn.

[AnonymBruker]

Det å anmelde ungen din for drap på en eller 20 personer, det gjør ikke samfunnet som helhet mye tryggere.

Om andre gjør det samme, er ikke kausalt linket til dine handlinger.

Du har da valget mellom å gjøre samfunnet 0,00000000001% tryggere for de som hadde vært i faresonen grunnet barnet ditt, eller å gjøre ungen din tryggere, ved å være en person han eller hun kan snakke med om alt.

Du velger det første, og du har ikke ryggrad nok til å innrømme at du nedprioriterer ungen din etisk.

Du later som om du kan få i pose og sekk, og ettersom argumentene er på bordet, er dette kun nok et bevis på at mennesker tror på det de vil, om det så er jesus og julenissen, de klarer alltid å lyve for seg selv, så de kan føle seg komfortable. Men du er faktisk en dårlig person ovenfor barna dine, eller i hvert fall dårligere enn hva jeg er.

Gi dama nobelprisen i matte.

Det er mange negerbarn i Afrika. Og du kunne drept dem alle, dersom valget stod mellom dem og barna mine.

Nei, hva du mener, det tror jeg det kanskje er best å overse, det er grenser for hvor mye man skal irritere seg over lav kognitiv kapasitet hos tilfeldige innbyggere.

Jeg må bare le av alt det tullet du får liret av deg. Det er egentlig litt synd på deg og jeg håper det er noen andre voksne i ditt liv som kan lære barna dine forskjell på rett og galt. Det har nemlig aldri du lært..........

[Askael]

Hvis du anmelder dine egne barn, har du i praksis satt samfunnets behov foran dine barns.

Folk kan rasjonalisere og vri og vende på ting - lyve til seg selv. Men når alt kommer til alt, kan det sies så enkelt.

Ja, og det synes jeg er helt krute greit.

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke et barn er tjent med en forelder som det kan snakke med om alt 100% konfidensielt når forelderen samtidig ikke er i stand til å sette noen grenser for barnet.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde glatt anmeldt mitt eget barn på lik linje som naboens.

Synes jeg ting er så grovt at jeg ville ha anmeldt noen andre så må jo det samme gjelde for mine barn.

Alle lovbrudd som oppdages, alvorlige eller mindre alvorlige, skal anmeldes, uansett om den skyldige er i egen familie eller ei. Den som unnlater å anmelde lovbrudd, blir medskyldig.

Det som er mer problematisk, er der en bare har mistanke om at et lovbrudd kan ha forekommet og dette kan være vanskelig å avklare i ettertid (for eksempel ved mistanke om at en bilfører kan ha brutt en fartsgrense).

Ved mer alvorlig kriminalitet (dvs som kan medføre fengselsstraff) bør en hver mistanke føre til anmeldelse, så er det opp til politiet å avklare hva som har skjedd. Det at den mistenkte er i ens egen familie må aldri hindre anmeldelse.

[AnonymBruker]

Jeg hadde glatt anmeldt mitt eget barn på lik linje som naboens.

Synes jeg ting er så grovt at jeg ville ha anmeldt noen andre så må jo det samme gjelde for mine barn.

Hvorfor det?

[AnonymBruker]

Hvorfor det?

Hvorfor ikke?

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke?

Fordi man bryr seg mindre om ungen til naboen enn sin egen?