Å anmelde sine egne barn

[AnonymBruker]

Spørsmålet britene er opptatt av om dagen er hva som skal til for at vi melder fra hvis ungene våre har gjort noe ulovlig?

http://www.dagbladet.no/2011/01/18/nyheter/studentoppror/moral/etikk/kriminialitet/15100330/

Satt og leste de sakene og lurer litt på hva du hadde gjort? Kunne du anmeldt dine barn for å ha brutt loven? Og hvor går grensa de?

--------

Lurer også litt på hva slags forelde du vil tro de som gjør det er? Selv ville jeg jo kanskje tro, i hvertfall med det første at dette er ordentlige folk som bryr seg, men så ser jeg jo at to brødre banket opp en mann så han ble blind og skrøt av det etter på. Og det skjønner jeg ikke helt. Hva slags foreldre er det de har hatt? Nå anmeldte jo mora dem, men ville ikke ordentlige folk, i hvertfall klare å få barn som ikke banker opp folk og til og med skryte av det etter på? Eller er slike barn noe selv de beste foreldre kan få?

Selv vil jeg jo si at den slags vold er liksom, noe langt annet enn å selge stoff, stjele en bil eller andre litt "mindre" kriminelle ting. Men man er vel ikke helt god heller om man banker opp noen og skryter av det etterpå heller.

[Gjest Solveig]

http://www.dagbladet.no/2011/01/18/nyheter/studentoppror/moral/etikk/kriminialitet/15100330/

Satt og leste de sakene og lurer litt på hva du hadde gjort? Kunne du anmeldt dine barn for å ha brutt loven? Og hvor går grensa de?

--------

Lurer også litt på hva slags forelde du vil tro de som gjør det er? Selv ville jeg jo kanskje tro, i hvertfall med det første at dette er ordentlige folk som bryr seg, men så ser jeg jo at to brødre banket opp en mann så han ble blind og skrøt av det etter på. Og det skjønner jeg ikke helt. Hva slags foreldre er det de har hatt? Nå anmeldte jo mora dem, men ville ikke ordentlige folk, i hvertfall klare å få barn som ikke banker opp folk og til og med skryte av det etter på? Eller er slike barn noe selv de beste foreldre kan få?

Selv vil jeg jo si at den slags vold er liksom, noe langt annet enn å selge stoff, stjele en bil eller andre litt "mindre" kriminelle ting. Men man er vel ikke helt god heller om man banker opp noen og skryter av det etterpå heller.

Nei det er jo en kriminalitet som er umulig unnskylde. Stjeler noen en bil kan en tenke at de trengte pengene. Slik kan en tenke om en del former for kriminalitet.

Jeg tror at en stort sett får snillere barn enn en fortjener. Jeg tenker jo at denne familien sikkert ikke hadde alt på stell tvert imot, men det er ikke sikkert at de er så mye dårligere enn andre ganske dårlige foreldre.. Venner og miljø har også noe og si og har foreldrene vært fraværende som for eksempel skillsmisse tenker jeg at slikt kan skje.

Jeg har ei venninne som jobber på ungdomskole og der skjer det litt av hvert. Alt fra at folk piner dyr, seksuell trakassering, folk som bersjer midt i gym salen osv.

Også på barneskolen der jeg gikk var det flere som kunne tvinge andre til å spise ekskrementer mm. Jeg tror slikt er mye vanligere enn en liker og tro

[AnonymBruker]

Rent prinsipielt bør man absolutt anmelde personer som har begått en alvorlig forbrytelse når man vet hvem det er, som i ditt eksempel. Er det ens egne barn er, forståelig nok, terskelen høyere. Likevel bør man gjøre det. Det må ha vært forferdelig vanskelig for denne aktuelle moren men hun følte nok at det var det eneste riktige å gjøre. En grusom situasjon å komme i.

Hvorvidt dette var en resultat av dårlig oppdragelse er jeg jammen ikke sikker på.

Det er ikke bare foreldre og familie som er med på å forme et menneske.

[AnonymBruker]

Du anmelder dine egne barn, dersom de planlegger å gjøre deg eller et annet av dine barn vondt, og du verdsetter deg, eller det andre barnet, høyere enn det potensielle barnet. Hvis du anmelder et av dine egne barn, uten at noen av overnevnte grunner slår inn, så må du ha et sykelig firkantet behov for å finne prinsipielle pillarer i tilværelsen du må forsvare for å føle at du er et godt menneske, og dette behovet må trumfe loyaliteten til det du selv har satt til verden. Jeg vil kalle det sykt. Selv ville jeg ikke anmeldt mine nærmeste om de hadde voldtatt og kappet hodet av en down-syndrome jente i rullestol. Jeg har ikke mange nærmeste, så de jeg har, de er verdt mye for meg.

Værsågod, tilbake til de selvhøytidelige moralrealistene.

[AnonymBruker]

Hvis du anmelder dine egne barn, har du i praksis satt samfunnets behov foran dine barns.

Folk kan rasjonalisere og vri og vende på ting - lyve til seg selv. Men når alt kommer til alt, kan det sies så enkelt.

[AnonymBruker]

Selv ville jeg ikke anmeldt mine nærmeste om de hadde voldtatt og kappet hodet av en down-syndrome jente i rullestol.

Det er ditt synspunkt og det skremmer meg. Jeg er Ab som du svarer.

Når det gjelder Ab som setter egne barn foran samfunnet.....det skal man selvfølgelig gjøre, men IKKE hvis de er en fare for samfunnet og folk flest. Har dine barn gjort noe så dramatisk og forferdelig at det kan koste uskyldige mennesker livet og de ikke blir tatt og stilt til ansvar for det, hva kan man da i verste fall forvente seg av dem i fremtiden?

Ville du synes det var ok å ha en drapsmann/kvinne i familien fordi du ikke reagerte i tide?

[AnonymBruker]

Ville du synes det var ok å ha en drapsmann/kvinne i familien fordi du ikke reagerte i tide?

Jeg ville synes det var mer OK, enn å vite at jeg sviktet/dolket i ryggen de personene som stod meg nærmest, og som jeg er glad i, for å være et bedre menneske i andre samfunnsmedlemmers øyne.

Hvorfor skal du søple til diskusjonen med personangrep som "jeg blir skremt av..." Jeg syns det er skremmende at barn ikke har foreldre man kan ha absolutt tillit til - som man ikke kan ha med de holdningene du tilkjennegir. Hadde jeg vært moralsk realist, kunne jeg argumentert for at det ikke var så veldig "etisk," det heller.

[AnonymBruker]

Hvordan har jeg forsøplet diskusjonen ved å svare på det du skriver?

Om du kunne ha avverget at en i din familie var skyldig i et annet menneskes død, ville du ikke ha gjort det?

Jeg forstår ikke tankegangen din.

[AnonymBruker]

Om du kunne ha avverget at en i din familie var skyldig i et annet menneskes død, ville du ikke ha gjort det?

Kommer an på hvem i familien og konsekvensene av avvergingen, og hvem vedkommende evt. skulle drept.

Jeg forstår ikke tankegangen din.

Det er ganske godt gjort, gitt den høye graden av presisjon i resonnementene.

[AnonymBruker]

Det kommer an på "hvem vedkommende eventuelt skulle drepe"???????

Hallo....lever du i et anarki eller...hvem i h.....e er du?

[AnonymBruker]

Loyaliteten til min familie er for meg større enn lojaliteten til rettssystemet.

MEN det betyr ikke at de ikke må forholde seg til skikk og bruk, og at jeg forventer god oppførsel i alle situasjoner. Jeg ville bare ikke blandet inn rettsvesenet, som jeg ikke har noen stor tro på uansett. Da heller prøve å løse problemet på andre måter, ved å trekke inn andre som kan hjelpe. Har de (for å bruke eksempelet over) bæsjet på gulvet i gymsalen på en skole, får de gå med lutet rygg og tilstå for læreren sin, og vaske opp, og ta den ydmykelsen. Og så får man håpe de lærer av det...

Har de drept et forsvarsløst dyr, må vi se om de kan bruke en kveld i uken til å hjelpe til frivillig på omplassering-senter for dyr å gjøre bot for seg og lære.

Som siste utveg, kunne jeg kanskje anmeldt. Da er eneste sannsynlige eksempelet jeg kommer på at barnet er blitt narkoman, stjeler penger og jeg ser at livet deres holder på å bli uopprettelig ødelagt. Da er det kanskje siste utveg.

[Gjest Gjest]

En skal ikke sladre, gjelder det også innad familien, og i så fall.. hvordan gå foran som et godt eksempel uten å straffe begge for epleslang? :klø:

[Kara W]

Mindre handlinger som bare skader barnet selv ville jeg tatt innad i familien, mens ting som (potensielt) skader andre ville jeg anmeldt. F.eks. dersom h*n kjøper narkotika ville jeg ville jeg straffet h*n selv (men prøvd å finne ut hvem h*n kjøpte av), men dersom jeg finner ut at h*n selv har solgt, så bærer det rett til politiet.

Ved hærverk er den skadelidende part som skal oppsøkes. Tagger h*n ned gjerdet til naboen får h*n gå bort og beklage og tilby seg å male gjerdet. Tagger han ned en butikk er det butikksjefen h*n blir sendt til. Og er det offentlig eiendom så er det politiet som blir involvert (Nå tenker jeg på noe mer omfattende enn en sprittusjtegning)

[AnonymBruker]

Du anmelder dine egne barn, dersom de planlegger å gjøre deg eller et annet av dine barn vondt, og du verdsetter deg, eller det andre barnet, høyere enn det potensielle barnet. Hvis du anmelder et av dine egne barn, uten at noen av overnevnte grunner slår inn, så må du ha et sykelig firkantet behov for å finne prinsipielle pillarer i tilværelsen du må forsvare for å føle at du er et godt menneske, og dette behovet må trumfe loyaliteten til det du selv har satt til verden. Jeg vil kalle det sykt. Selv ville jeg ikke anmeldt mine nærmeste om de hadde voldtatt og kappet hodet av en down-syndrome jente i rullestol. Jeg har ikke mange nærmeste, så de jeg har, de er verdt mye for meg.

Værsågod, tilbake til de selvhøytidelige moralrealistene.

Ja, jeg som mor hadde anmeldt hvis barnet mitt hadde voldtatt og kappet hodet av en down-syndrome jente i rullestol!

Endret 19. januar 2011 av Kråkesaks

[Gjest Gjest]

Å anmelde noen for at de skal bli straffet er ikke bare noe man gjør for å "tilfredstille samfunnet". Man gjør det også for å oppdra barna og verne andre mennesker i fremtiden. Hvis jeg anmeldte et barn ville det i de fleste tilfeller være like mye av hensyn til barnet selv som av hensynet til samfunnet. Å bevise for andre hvor rettskaffen jeg selv er eller lignende ville ikke vært motiv i det hele tatt.

Hvis skaden gikk ut over andre ville jeg primært kontakte vedkommende så fikk det være opptil vedkommende om han/hun ville anmelde eller ikke eller ha en annen straffereaksjon. Hvis det ikke er et offer eller jeg synes at offeret var for mildt i sin sin straff så ville jeg kunne effektuert noe av straffen selv.

Anmelde til politiet ville være avhengig av forbrytelsens alvor. Hvis det er en forbrytelse som vanligvis ikke blir prioritert etterforsket og pådømt så ville jeg utført straffen selv uten å anmelde.

[Carrot]

Hvis du anmelder dine egne barn, har du i praksis satt samfunnets behov foran dine barns.

Folk kan rasjonalisere og vri og vende på ting - lyve til seg selv. Men når alt kommer til alt, kan det sies så enkelt.

Eller man kan si det så enkelt som at man ønsker lære sine barn å overholde lover, regler og ha en etisk og moralsk holdning som er til det beste for individer såvel som for samfunnet der en handling som strider mot "være grei og snill" får konsekvenser i de fora det hører hjemme..

Jeg foretrekker den foran et barn som tror dets ve og vel går foran alt annet...

[Carrot]

Det er skremmende at folk som deg er i stand til å produsere barn. Det er nettopp avkom av av sånne som deg verden ikke trenger. Jeg håper ikke det er mange av dere.

Denne syns jeg var direkte ufin

[Kara W]

Hvis du anmelder dine egne barn, har du i praksis satt samfunnets behov foran dine barns.

Folk kan rasjonalisere og vri og vende på ting - lyve til seg selv. Men når alt kommer til alt, kan det sies så enkelt.

Ja det er så enkelt. Mener du at dette er galt?

[AnonymBruker]

Ja det er så enkelt. Mener du at dette er galt?

Det er galt for ungen din. Du har da i praksis valgt å bli en dårligere mamma, enn en mor som ikke sladrer, og som er der for ungen, selv om han eller hun har problemer. Det er riktig ovenfor samfunnet, som får ryddet av veien en farlig person.

Jeg har mer betingelselsløs kjærlighet ovenfor egne barn, enn hva du tydeligvis har. For deg er ikke barna dine like mye verdt som for meg.

Det kommer an på "hvem vedkommende eventuelt skulle drepe"???????

Hallo....lever du i et anarki eller...hvem i h.....e er du?

Tja, vi kan jo si vi lever i et slags anarki, forskjellen er bare at det er større grupper mennesker som rotter seg sammen, og mer avanserte strukturer for å trumfe igjennom særinteresser. I stedet for at du har en mafia som truer deg for penger, så har du en stat som tar fra deg, og som tvinger ungene dine inn i millitærtjeneste (slaveri/frihetsberøving)

I tillegg kollektiv hjernevask som er myntet på at folk skal overse hvordan de eventuelt kommer dårlig ut av pyramidespillet, ved å ha en ansvarsfølelse som beskytter dem mot sosial isolasjon.

Det er jo på mange måter smart å ofre et barn, man kan ofte få nye. Men spesielt kjærlig er det ikke. Det er litt sykt, hvor lite reflekterte flere av dere er i forhold til dette. Du får ikke i pose og sekk. Enten pleier du lojaliteten til samfunnet og er en dårlig mamma man ikke kan stole på, eller så er du en som setter interessene til barnet høyest.

[AnonymBruker]

Denne syns jeg var direkte ufin

Ja, den er like ufin som å syns det er greit at avkommet voldtar og kapper hodet av en down-syndrome jente i rullestol!!

At du kan forsvare det sier veldig mye om deg....