Jobbtilbud

[Rosalie]

Hun har da krav på dagpenger så lenge hun er arbeidsledig slik situasjonen er her!!!

AB har rett, om enn litt krass.En av betingelsene for å motta arbeidsledighetstrygd er at man er fri til å begynne i jobb omtrent på dagen. Dvs. man må ha klart barnepassalternativ. Og det kriteriet kan jeg ikke se at trådstarter oppfyller. Jeg ser av senere innlegg at NAV vet at trådstarter utnytter systemet uten å gjøre noe med det, og det syns jeg minst like ille som at trådstarter har valgt å utnytte systemet.

[Kara W]

Jeg skjønner at situasjonen er vanskelig, og jeg har vært i en lignende selv. Jeg forstår det slik at lønnen mellom din og hans jobb ikke er så forskjellig, og at din er fast. Hvis det er tilfelle ville jeg ikke nølt med å takk ja til den! I mellomtiden er samboeren din hjemme med barnet og mottar permisjonspenger. I løpet av den tiden prøver han å få tak i barnepass og ny jobb. Er han heldig har arbeidsgiveren hans kommet tomme trusler. Er han uheldig må han over på dagpenger, og dere er i samme situasjon som i dag, men har klart dere i noen måneder til.

Ring de private barnehagene, og særlig familiebarnehagene og hør om de har plass. De kommunale må følge listene, men de private kan ta inn noen på eget initiativ. Fortell alle dere kjenner at dere trenger en dagmamma. Kanskje noen vet om en student eller pensjonist som er hjemme på dagtid? Heng opp en lapp på helsestasjonen og spør om en som er hjemme i permisjon kunne tenke seg å passe et barn til.

I verste fall så kan du jobbe som dagmamma selv. Tar du inn to barn så blir det 11.000,- i måneden. Det er flere som er i din situasjon!

[Rosalie]

Ellers trådstarter, så ser ikke jeg at dere har råd til at du nødvendigvis tar drømmejobben nå, siden den erp å dagtid. Siden mannen din jobber på dagtid, får du finne deg kvelds- og/eller natteskift f.eks. i helsesektoren eller på hotell eller i kiosk. Det skal være mulig å finne. Og når dere har fått barnehageplass kan du søke på dagjobber igjen.

Det er ikke rart det til en stadighet er oppslag om de enorme trygdeutgiftene her til lands når man heller velger å snylte på systemet, i dette tilfellet å ta dagpenger man ikke har krav på, enn å finne en jobb som passer med partners jobbrytme.

[Kara W]

Ellers trådstarter, så ser ikke jeg at dere har råd til at du nødvendigvis tar drømmejobben nå, siden den erp å dagtid. Siden mannen din jobber på dagtid, får du finne deg kvelds- og/eller natteskift f.eks. i helsesektoren eller på hotell eller i kiosk. Det skal være mulig å finne. Og når dere har fått barnehageplass kan du søke på dagjobber igjen.

Det er ikke rart det til en stadighet er oppslag om de enorme trygdeutgiftene her til lands når man heller velger å snylte på systemet, i dette tilfellet å ta dagpenger man ikke har krav på, enn å finne en jobb som passer med partners jobbrytme.

Jeg er en av de som vanligvis er veldig kritisk til trygdesnyltere, men akkurat i dette tilfellet synes jeg det er helt forståelig og greit. Hadde det vært bedre for deg om hun kun søkte på jobber på kveldstid, men ikke fikk noe? Hadde det da vært OK å motta dagpenger? Dette er en situasjon som veldig mange havner i hvert år, og så lenge myndighetene har uttalt at man ikke skal tape på å få barn, men ikke klarer å fikse problemene, så ser jeg ikke noe problem med at man benytter seg av de trygdemulighetene som finnes.

[Rosalie]

Jeg er en av de som vanligvis er veldig kritisk til trygdesnyltere, men akkurat i dette tilfellet synes jeg det er helt forståelig og greit. Hadde det vært bedre for deg om hun kun søkte på jobber på kveldstid, men ikke fikk noe? Hadde det da vært OK å motta dagpenger? Dette er en situasjon som veldig mange havner i hvert år, og så lenge myndighetene har uttalt at man ikke skal tape på å få barn, men ikke klarer å fikse problemene, så ser jeg ikke noe problem med at man benytter seg av de trygdemulighetene som finnes.

Nå er det ikke myndighetene sitt problem at hun har mistet jobben, har tatt ut permisjon med 100% lønn og at samboeren hennes finner på unskyldninger for å slippe permisjon (for det er faktisk ikke verre for han enn for trådstarter å gå på dagpenger, da som reell arbeidssøker etter permisjonsslutt. Han kan også utnytte tiden i permisjon til å søke på jobber, og det vil stort sett aldri være problem å evt ta med baby i jobbintervju dersom man ikke får noen til å passe i et par timer). Man taper faktisk ikke på å få barn. Så jeg skjønner virkelig ikke hvilke problemer du henviser til.

Og ja, dersom trådstarter søkte på jobber på tidspunkt på døgnet der samboer er hjemme med ungen, kan hun naturligvis motta dagpenger. Men det er nå faktisk ikke det trådstarter gjør. I stedet for å være løsningsorientert, snylter hun på en veldig god trygdeordning og skylder på det offentlige. Skikkelig voksent...

[Celtic Heart]

Nå er det ikke myndighetene sitt problem at hun har mistet jobben, har tatt ut permisjon med 100% lønn og at samboeren hennes finner på unskyldninger for å slippe permisjon (for det er faktisk ikke verre for han enn for trådstarter å gå på dagpenger, da som reell arbeidssøker etter permisjonsslutt. Han kan også utnytte tiden i permisjon til å søke på jobber, og det vil stort sett aldri være problem å evt ta med baby i jobbintervju dersom man ikke får noen til å passe i et par timer). Man taper faktisk ikke på å få barn. Så jeg skjønner virkelig ikke hvilke problemer du henviser til.

Og ja, dersom trådstarter søkte på jobber på tidspunkt på døgnet der samboer er hjemme med ungen, kan hun naturligvis motta dagpenger. Men det er nå faktisk ikke det trådstarter gjør. I stedet for å være løsningsorientert, snylter hun på en veldig god trygdeordning og skylder på det offentlige. Skikkelig voksent...

Du fremstår ikke akkurat som veldig voksent selv heller. TS spør om råd til en spesifikk situasjon og du går direkte til angrep og kaller henne trygdesnylter når du ikke kjenner noen detaljer mer enn det lille som ligger ute her.

Problemet er jo ikke at hun ikke vil jobbe, men at hun har fått jobb og mangler barnepass.

TS: Prøv å ringe rundt til de private barnehagene, det koster ikke mye å høre om de har ledige plasser.

Eller om du har noen venner som er hjemme i permisjon / arbeidsledig så går det kanskje ann å lage en avtale med de.

Lykke til

[Rosalie]

Og da mottar hun dagpenger urettnessig, ved at hun ikke oppfyller kravene til dagpenger. Hadde hun som sagt søkt jobber på tidspunkt hennes samboer ikke er på jobb, hadde det vært noe helt annet. Men hun vil jo tydeligvis jobbe på dagtid selv om det ikke lar seg gjøre. Og da har hun ikke kravp å dagpenger. Noe som jo gjør trådstarter til en trygdesnylter.

[AnonymBruker]

Jeg er også av de som vanligvis slår hardt ned på trygdesnyltere. Men her synes jeg NAV har vært flinke med å se individet i en situasjon hvor sikkerhetsnettet dessverre ikke dekker helt...

Hvordan og hvorfor skal de betale dagmamma når mor er arbeidsledig? TS hadde sikkert satt stor pris på at noen av dere her inne kan gi henne svaret på det...

Nå er det ikke myndighetene sitt problem at hun har mistet jobben, har tatt ut permisjon med 100% lønn og at samboeren hennes finner på unskyldninger for å slippe permisjon (for det er faktisk ikke verre for han enn for trådstarter å gå på dagpenger, da som reell arbeidssøker etter permisjonsslutt. Han kan også utnytte tiden i permisjon til å søke på jobber, og det vil stort sett aldri være problem å evt ta med baby i jobbintervju dersom man ikke får noen til å passe i et par timer). Man taper faktisk ikke på å få barn. Så jeg skjønner virkelig ikke hvilke problemer du henviser til.

Og ja, dersom trådstarter søkte på jobber på tidspunkt på døgnet der samboer er hjemme med ungen, kan hun naturligvis motta dagpenger. Men det er nå faktisk ikke det trådstarter gjør. I stedet for å være løsningsorientert, snylter hun på en veldig god trygdeordning og skylder på det offentlige. Skikkelig voksent

Forsåvidt enig med det jeg har markert i kursiv.

Men det jeg har markert i fet font er bare bullshit. Min venninne mistet jobben da hun gikk gravid, og hvem vil ansette en som er halvveis i svangerskapet!? Hun gjorde den fatale "feilen" at hun ble boende med barnefar, og endte da opp med å falle utenfor alle løsninger. Hennes eneste inntekt var kontantstøtte og barnetrygd, altså 4000kr mnd. Med en far med en vanlig vikariatinntekt da, og hus, så sier det seg selv at det blir vanskelig, og at de gikk i tap...

[Rosalie]

Jeg er også av de som vanligvis slår hardt ned på trygdesnyltere. Men her synes jeg NAV har vært flinke med å se individet i en situasjon hvor sikkerhetsnettet dessverre ikke dekker helt...

Hvordan og hvorfor skal de betale dagmamma når mor er arbeidsledig? TS hadde sikkert satt stor pris på at noen av dere her inne kan gi henne svaret på det...

Forsåvidt enig med det jeg har markert i kursiv.

Men det jeg har markert i fet font er bare bullshit. Min venninne mistet jobben da hun gikk gravid, og hvem vil ansette en som er halvveis i svangerskapet!? Hun gjorde den fatale "feilen" at hun ble boende med barnefar, og endte da opp med å falle utenfor alle løsninger. Hennes eneste inntekt var kontantstøtte og barnetrygd, altså 4000kr mnd. Med en far med en vanlig vikariatinntekt da, og hus, så sier det seg selv at det blir vanskelig, og at de gikk i tap...

Det er ikke det offentlige sin feil at hun mistet jobben. Man har for øvrig svært godt oppsigelsesvern når man er gravid eller i fødselspermisjon.

Ja, hun havnet i en skikkelig kjip situasjon, men å skylde på det offentlige her, blir for drøyt. For øvrig er det et sprik i historien din fra midt i svangerskapet til ungen er 13 måneder, dvs. halvannet år. Ønsker man det, så klarer man å få seg jobb på halvannet år. Kanskje ikke drømmejobben, og kanskje man må begynne på tilkalling, men jobb klarer man å skaffe seg på halvannet år.

[AnonymBruker]

Det er ikke det offentlige sin feil at hun mistet jobben. Man har for øvrig svært godt oppsigelsesvern når man er gravid eller i fødselspermisjon.

Ja, hun havnet i en skikkelig kjip situasjon, men å skylde på det offentlige her, blir for drøyt. For øvrig er det et sprik i historien din fra midt i svangerskapet til ungen er 13 måneder, dvs. halvannet år. Ønsker man det, så klarer man å få seg jobb på halvannet år. Kanskje ikke drømmejobben, og kanskje man må begynne på tilkalling, men jobb klarer man å skaffe seg på halvannet år.

Oppsigelsesvern, ja... Hva tror du skjer med det når sjefen din sier rett ut at graviditeten er grunnen til at du blir oppsagt, men at det ikke er noen penger i firmaet uansett, så det er ikke noen vits i å saksøke. Firmaet gikk konkurs omtrent en uke etter at de sa opp henne. Ja, hun skulle kjempet hardere, men noen ganger blir man truet fra slikt.

Barnet ble født med en skade som krevde langsiktig og tett oppfølging av både mor og barn. Og hvis hun hadde begynt å jobbe tilkalling hadde hun mistet kontantstøtten uten å være garantert jevn inntekt. So, you're screwed.... Barnehageplass fikk de ikke før barnet var 3 år, og var ved god nok helse til å være alene i barnehage med sine jevnaldrende.

Så systemet fanger dessverre ikke opp alle. Og da synes jeg dere heller skal dele disse fantastiske løsningene dere tydeligvis sitter på, i steden for å bare rakke ned på andre.

[Sushi]

Og hvis hun hadde begynt å jobbe tilkalling hadde hun mistet kontantstøtten uten å være garantert jevn inntekt.

Man mister ikke kontantstøtten ved å begynne å jobbe. Det er kun hvis barnet er i barnehage at kontantstøtten faller bort.

[Kara W]

Forøvrig så er det et eget felt på søknaden for dagpenger der man kan skrive opp evt. begrensninger man måtte ha, så blir det opp til NAV å vurdere om man kan godta dette eller ikke. TS sier at NAV har fått alle opplysninger, og likevel godkjenner dagpenger. Da kan det umulig bli svindel.

TS, jeg håper du klarer å se forbi denne avsporingen, og tar til deg de rådene som har kommet.

[AnonymBruker]

Og da mottar hun dagpenger urettnessig, ved at hun ikke oppfyller kravene til dagpenger. Hadde hun som sagt søkt jobber på tidspunkt hennes samboer ikke er på jobb, hadde det vært noe helt annet. Men hun vil jo tydeligvis jobbe på dagtid selv om det ikke lar seg gjøre. Og da har hun ikke kravp å dagpenger. Noe som jo gjør trådstarter til en trygdesnylter.

Faktisk synes jeg det er flott at NAV for en gangs skyld klarer å opptre menneskelig å se personen bak saksnummeret.

For 6 år siden opplevde vi at livet gikk litt dit høna sparker. Det ble innskrenkninger på min arbeidsplass og jeg var en av de som måtte gå. Helt greit, det er slik som skjer, og ikke noe man kan laste noen for. 2 måneder senere blir min mann skadet i en arbeidsulykke. Og det er her alt helvete starter.

Bedriften mener de ikke har noen skyld og en granskning blir satt i gang. Først 6 mnd etter ulykken blir det klart at bedriften har skylda, men først 6 mnd etter dette igjen blir det utbetalt noe som helst.

I løpet av dette året satte vi oss selv i dyp gjeld for å overleve. Da erstatningen kom fikk vi betalt ned bare deler av gjelden. Inkassosakene var mange og det så elendig ut en stund. Jeg fikk meg jobb igjen og vi fikk begynt å betalt ned på mye. Så skjer det igjen. Bedriften jeg jobber i blir solgt ut og igjen sitter vi uten mye inntekt.

Da fikk vi endelig time hos gjeldsrådgiver via NAV. Der får jeg beskjed om at siden jeg er hjemme må jeg si opp SFO-plassen til ungene, ellers får jeg ikke hjelp.

Når alt endelig ser ut til å ordne seg. Vi har fått i stand nedbetalingsavtaler med hjelp av NAV, slår NAV til igjen.

NAV sier at jeg må si opp SFO-plassen for å få hjelp til å ordne opp i det økonomiske ( ikke penger, men hjelp til å lage avtaler med kreditorer). Men så sier NAV også at jeg må ordne med SFO får å få beholde dagpengene mine.

Nå ble denne saken ordnet slik at jeg fikk skriv fra rektor om at vi kunne få SFO plass på dagen om det ble nødvendig. Men noe slikt kunne vel sjelden skje i en storby.

Men hvilken NAV skal man høre på i slike saker? Når den ene avdelingen sier en ting og den andre sier noe annet.

Nei, at NAV om så bare i en sak opptrer menneskelig ser ikke jeg noe galt i det.

[AnonymBruker]

Ts

Her var det jammen mange forkjellige svar ja...

Og jeg tar til meg alle konstruktive råd!

Jeg har nå ringt rundt til alle private barnehager i overkommelig reisevei, men alle er fulle, så må nok vente til August.

Jobbe kvelden er ikke så lett, når mannen ikke er hjemme før 17.45 om kvelden. Nattevakter + en hel dag med babyen hjemme blir nok litt før tøft!

Men ja, vi skal virkelig vurdere å miste jobben til mannen, så han kan bli arbeidsledig etter perm i stedet!

Og jeg må også si en gang til, at NAV oppfordret meg til å søke dagpenger, pga situasjonen, OG det har bare vart 1 uke foreløpig... så det er virkelig ikke noe jeg gjør for å snylte, men for å overleve en kort stund...

[Gjest regine]

Jeg syns egentlig ikke dette trenger å være så vanskelig....

Foreslår følgende - og som et "tverrgående tiltak" fortsett med å lete etter barnepass:

1) du takker ja til drømmejobben, men utsetter starten så lenge du kan. Som andre har sagt - det er vanlig at man ikke kan begynne på dagen i ny jobb.

2) far tar den permisjonen han skal. I permisjonstiden søker han selvsagt andre jobber, og har han ingenting å gå til så vil han og ha krav på dagpenger.

3) Hvis han ikke har noe å gå til etter endt permisjon så er jo det løsningen ifht. barnepass. Du sier jo og selv at din far kan passe fra medio mai - så det burde jo være dekt inn da?

sommerferie har jo begge krav på - så selv om det sikkert er kjipt går det an å ta det hver for dere, slik at barnet har pass.

Tenk positivt og ikke se alle "problemene". å få drømmejobben er ikke alle forunt, og hvis det virkelig er det så inkluderer det en imøtekommende holdning ifht. at arbeidstakerne også har et liv ved siden av jobben.

lykke til

[The Kitten]

Det er lov å si opp folk som er i permisjon, men man kan ikke si dem opp fordi at de har permisjon.

[Brukernavn]

Enig med Regine!

[kamela]

Også veldig enig med Regine her!

[AnonymBruker]

Man mister ikke kontantstøtten ved å begynne å jobbe. Det er kun hvis barnet er i barnehage at kontantstøtten faller bort.

Hvor hadde du tenkt å gjøre av barnet mens mor og far er på jobber som ikke overlapper hverandre nok, da?

[Sushi]

Hvor hadde du tenkt å gjøre av barnet mens mor og far er på jobber som ikke overlapper hverandre nok, da?

Dagmamma, for eksempel... jeg ville bare få fram at man ikke mister kontantstøtten, slik noen påsto.