Hun "låner" hele tiden

[AnonymBruker]

Hei, jeg har et lite problem jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med... (heller ikke sikker på hvor jeg skal poste det).

Jeg deler en liten leilighet med ei jente i Bergen hvor vi begge er studenter, hun flyttet inn noen uker etter meg, men vi kjente ikke hverandre fra starten. Vi har blitt kjent i ettertid og jeg synes hun er veldig grei og trives å bo med henne (tror ikke hun har større problemer med meg heller).

Problemet er bare at hun driver og "låner" av meg; teposer (noe hun har kommentert på bloggen sin...), ketsjup, hårkur, bommuldotter osv. Hun låner også endel filmer, bøker osv (får de riktignok tilbake). Når jeg har bakt eller laget noe så sier jeg alltid at hun bare må smake - da spiser hun gjerne opp halvparten.

Det er selvfølgelig greit at hun låner en gang i blant, men jeg låner ALDRI noe hos henne, og om jeg skulle gjort det hadde jeg sakt i fra og selvfølgelig kjøpt tilbake (selv om det hadde vært noe lite som en tepose). Vi er begge studenter og har ikke kjempegod råd, men jeg har flere jobber ved siden av slik at jeg kan unne meg skikkelige varer og da irriterer det meg at hun tar ting av meg.

Det er ikke sånn at dette er hele tiden, men som man sier "bekker små gjør en stor å", og nå er jeg litt lei. Jeg tok så vidt opp dette (og noen andre ting)før jul, uten store resultater. Jeg vil ikke lage noen stor sak ut av dette, jeg vil ikke fremstå som smålig...

Noen tips?

[loppekasse]

Prøve å la det bli tomt for teposer og noe av det andre hun driver å låner hele tiden? Sannsynligvis vil hun komme å "oi det er tomt for teposene dine" eller noe i den duren. "Åh? Jeg har bare brukt fem av de som var i pakken". For å få fram ett poeng liksom.. Eller faktisk gjemme unna tingene dine og se hva som skjer. Skjønner hva du mener for har opplevd det samme. Til slutt sa jeg at jeg syntes det var ekkelt å dele. Da var det snakk om ting som hårbørster, sminkekoster og tannkrem for å nevne noe..

[inga:)]

Hva om du begynner å "låne" skikkelig mye av henne hele tiden plutselig? Kanskje det er eneste måten hun skjønner på? Og hvis hun reagerer, gjør henne oppmerksom på at hun "låner" like mye av deg...

Hun er skikkelig frekk. Hun har sikkert fått det meste oppi hendene hele livet, og når hun ikke bor hjemme lenger, så tar du over "forsørger/omsorgsrollen" for henne, og det er da pokker ikke riktig.

Skjønner du synes det er vanskelig, men faen så frekt altså. Hun trenger en tankevekker. Spis opp halvparten av snopet hennes en dag hun gårifra det. Sier hun noe, så si du lånte

[inga:)]

Prøve å la det bli tomt for teposer og noe av det andre hun driver å låner hele tiden? Sannsynligvis vil hun komme å "oi det er tomt for teposene dine" eller noe i den duren. "Åh? Jeg har bare brukt fem av de som var i pakken". For å få fram ett poeng liksom.. Eller faktisk gjemme unna tingene dine og se hva som skjer. Skjønner hva du mener for har opplevd det samme. Til slutt sa jeg at jeg syntes det var ekkelt å dele. Da var det snakk om ting som hårbørster, sminkekoster og tannkrem for å nevne noe..

Ikke for å kuppe tråden, men jeg hadde en venn som bodde hos meg en stund som var som denne venninnen. Jeg prøvde nettopp dette trikset, å la det gå tomt for ting, fordi han levde på meg og det var jeg som handlet inn alt (selv om avtalen vår var at han slapp å betale for husleie og strøm - men skulle holde alt annet selv og holde oss begge med mat. Det gjorde han ikke. Han kjøpte bare cola og pizza til seg selv, det var det eneste han kjøpte inn, og kun en i gangen så han rakk å spise uten å dele, og han brukte bare mine sjampoer og vaskemidler, og når noe gikk tomt så kom han og saifra at NÅ ER DET TOMT FOR VASKEPULVER, SÅ DU MÅ KJØPE MER!!!

Enkelte mennesker er bare slik. De innbiller seg at andre er til for dem og de snylter og brøyter seg gjennom livet. Men prøver du så mye som å få dem til å dele en pizzabit så får de store øyne...

Så tipper at hvis trådstarter lar det gå tomt for te, så ventes det på at hun kjøper nytt eller så går hun løs på noe annet...

[Jill]

Når hun tar en tepose så sier du f.eks. at du hadde satt pris på om hun kunne kjøpe sine egne ting, da det er trange kår for en fattig student (Selv om du jobber. Og kanskje du kan dikte opp at du holder på å spare til ett eller annet). Om hun ikke retter seg etter dette så må du absolutt bli krassere, selv om jeg skjønner det kan være/bli ubehagelig. Så neste gang det skjer så rekker du frem hånden og sier: Det blir 2 kr takk.

Og når det gjelder bakverket så kan du tilby henne og når hun har forsynt seg med et stk kake eller en bolle så pakker du bort resten/fryser ned.

[AnonymBruker]

Hmm... skal la det gå tomt av noen ting, så får vi se om det fungerer:)

Tusen takk for svar!

[AnonymBruker]

Hmm. Jeg vil ikke anbefale å gå rundt grøten når det kommer til irritasjonsmoment i et samboerforhold. Vær ærlig å ta saken opp på en skikkelig måte med en gang, selv om du kvier deg og synes det er pinlig/redd for å framstå som smålig.

Du kan for eksempel si: "Det har til nå i samboerforholdet vårt vært fritt fram for låning av hverandre, men jeg er egentlig mest vant til "mine ting/dine ting"-ordningen og synes det hadde vært greit om vi kunne ha det slik fra nå av - så slipper vi å småergre oss over hverandre. Jeg vet det ikke er noen big deal nå, men jeg vil bare avklare det nå slik at jeg ikke tråkker deg på tærne eller omvendt - særlig siden vi ikke kjenner hverandre så godt. (Har hørt alt for mange historier av venninner om slike småting som har blitt til store krangler etter hvert, og det håper jeg aldri skjer med oss) Høres det ok ut?"

Om du lar lagrene gå tomme og samboeren din ikke tenker noe over det, vil du ikke bare bli mer irritert? Og hvis problemet vokser seg større, vil det ikke bli enda kjedeligere med en konfrontasjon? Og tror du hun er noe mildere innstilt til det du har å si om situasjonen får vokse seg større?

[The Kitten]

Hva med å snakke med henne?

[Asteria]

Jeg vet ikke om jeg har noen tips.. men jeg vet akkurat hvor irriterende det er.. Jeg bodde med ei venninne som lånte eller TOK av alt som var mitt... hun gikk til og med i klesskapet mitt og lånte trusene mine!!! åååhh... gud bedre.. kan bare si at jeg var ganske happy da jeg flyttet derfra..

jeg prøvde å si fra mange ganger, men det er litt kjipt å sitte igjen med følelsen av å være smålig.. for svaret en får er gjerne "ja, men det var jo BARE en tepose...knekkebrød..q-tips"... men det er faktisk ikke BARE.. for det er ganske MYE i det store og hele..og det er ganske kjipt da en vet hva en har i kjøleskapet, men da en skal ha det er det ikke der lenger..

Enten må du ha tingene du ikke vil hun skal ta av på rommet.. ellers så må du snakke såpass tydelig at hun forstår.. uansett.. Lykke til:)

[pandabear]

Jeg har også bodd sammen med en sånn en, og jeg prødve å overse det, og hinte først, da det ikke virket tok jeg det opp med hun, og det endte med at hun ble sur og flyttet.

[Wonders]

du blir brukt, rett og slett. Jeg endte med å ha alt mitt på rommet mitt. Av sjampoo osv, tørrvarer, vaskemiddel osv...

Si at hun får skaffe seg ting selv, hun skyller deg nå, ikke motsatt. Du som har makten, og du ville ikke missbrukt den. Men hun missbruker deg. På et lavt nivå ja, nå, men bare vent så blir du loppet.

[AnonymBruker]

Vi har jo alt snakket om det, og jeg har virkelig ikke lyst til å skape en konflikt (ikke at jeg ikke tørr, bare orker ikke). Det er ikke slik at hun bruker meg, men hun er vandt med andre ting enn jeg er. Tror ikke hun hadde hatt det minste imot at jeg hadde lånt ting av henne, men jeg gjør det ikke på prinsipp...

Kan jeg legge lapper nede i bokser osv (fikk tips fra en annen forum-tråd:P) hvor jeg skriver "kjøp dine egne!" Tar hun ikke så ser hun dem heller ikke, så da blir det ikke noe problem

[Aud Long]

Jeg kom på en smålig ide: hva med å nummerere teposene? Q-tipsene blir nok litt i overkant, hehe.

For et eller to år siden, var det en lignende tråd her inne, med en samboer som tok for seg av den andres ting. I mye større grad enn dette, du kan jo se om du finner den tråden?

[Gjesten]

Synes det var lurt å legge en lapp ved teposene jeg

Ellers anbefaler jeg deg faktisk å prate med henne igjen. Jeg har vært borti problemet, så jeg skjønner akkurat hvor ubehagelig det kan være å ta det opp, men det er kanskje lettere hvis du tar henne i akten? Hvis du ikke har kvaler for å være litt småfrekk, kan du jo f.eks. stoppe henne hvis hun forsyner seg av nybaksten din. Hvis hun kommer for å smake, kan du la henne ta litt og så si noe sånt som "nå vil jeg ha resten selv" i en litt spøkefull tone hvis hun prøver å ta mer. Det er slitsomt å måtte oppbevare alt på rommet, men det er selvfølelig en utvei.

Se på det på denne måten: Det er bedre å ha en skikkelig ubehagelig samtale med henne nå (kanskje til og med en krangel) enn å måtte leve med at hun stjeler fra deg i lang tid fremover.

[AnonymBruker]

Om du tror at hun kommer til å ta deg mer seriøst av at du legger lapper i kakeboksene dine, eller kommer med småfrekke kommentarer, så får det være din sak. Men min personlige mening er at du ved slike tiltak lader opp stemningen til at også hun blir irritert og da eskalerer jo hele saken, heller enn å ta slutt. Greit at du har snakket med henne en gang, men hva med å prøve på nytt før du tyr til "triks"? Hvor bra samboerskap kommer dere til å ha videre om du tyr til frekkheter, hun blogger om lappene og du blir enda mer irritert - gjemmer maten din, og plutselig skriver hun navnet på all maten sin og før du vet ordet av det har dere en isfront. Veldig ugunstig.

[frøken_øst]

Frekt altså, noen mennesker utnytter andre på denne måten når man bor i kollektiv, har selv bodd i kollektiv hvor maten min i kjøleskapet stadig vekk ble spist av. Virker som noen kommer seg godt økonomisk gjennom studietiden ved å snylte på andre på denne måten. Å spise opp halvparten av det du har bakt, det er kjempefrekt synes jeg. Når man bor i kollektiv, og når noen andre baker og tilbyr en noe, ja da tar man en bit, og selv om det var kjempegodt og man hadde lyst på mer- ja, så har de fleste normal intelligens og forståelse nok til å skjønne at de allikevel ikke går i gang med å spise halvparten! ærlig talt. Enten er det total mangel på forståelse av andres menneskers eiendom og eiendeler hun har, eller så bryr hun seg ikke. Det er nokså varierende i hvilken grad det går an å si ifra til sånne mennesker, nettopp fordi de enten ikke bryr seg eller har evner til å sette seg inn i andres tankegang. Jeg ville hatt alt jeg kunnet ha på rommet.