Telefonskrekk :(

[Cæm]

Jeg har skrevet opp nr til 7 frisrsalonger jeg skal ringe. Skal bare høre om de tar inn lærlinger til høsten, slik at jeg vet om det er noe vits i å sende søknad.

Men åååh.. jeg har vondt i magen fordi jeg gruer meg sånn til å ta opp røret

Jeg aner ikke hva jeg er redd egentlig. Det er jo ikke skummelt i det hele tatt, det vet jeg jo.

At det er mulig å være så teit... :S

[Vulpes]

Husk på at det bare er vanlige mennesker i andre enden av telefonrøret, som sikkert ofte er nervøse i diverse sammenhenger selv.

Lykke til

[AnonymBruker]

Jeg er heller ikke noe glad i å ringe fremmede, men har lært meg noen triks:

- det blir vanskeligere jo lengre du tenker og gruer deg. hopp i det.

- si til deg selv at folk flest er hyggelige og biter ikke av deg hodet.

- merkelig nok hjelper det å ta sånne telefoner når jeg er skikkelig sulten. Blir litt mer gutsy da.

Lykke til!

[The Kitten]

Det verste er ofte å gru seg til det man skal, ikke å utføre selve handlingen.

Lykke til!

[Kara W]

Det er mange som har det som deg Jo lenger du utsetter det, jo vanskeligere blir det. Det kan være lurt å øve på samtalen i hodet ditt, eller skrive ned det du vil si. Bare ikke bli for låst i det du har tenkt, slik at du blir helt satt ut om de spør om noe uventet.

Jeg pleier å sette meg opp en liten belønning e.l. i slike tilfeller. "Når jeg er ferdig skal jeg kose meg med dataspill resten av dagen" eller "Jeg skal ikke spise lunch før jeg har ringt alle sammen"

[Gjest navnelapp]

Å jobbe i frisørsalong og ikkje våge å ta telefonen? Feil yrke...

[The Kitten]

Å jobbe i frisørsalong og ikkje våge å ta telefonen? Feil yrke...

Det er forskjell på å ringe og å ta telefonen da.

[Cæm]

Nå har jeg ringt to, og det gikk RÆVA!

Samtale nr.1:

"Hei du snakker med ***"

"Hei, det er Camilla *** fra ***. Kan jeg få snakke med ** **?"

*lite øyeblikk*

"Hei du snakker med ** **"

"Hei, jeg heter Camilla og går frisørlinja i ***. Jeg skulle bare høre om dere tar inn lærlinger til høsten?"

"HEHEHEHEHEHE. Nei, vi har lærling vi. HEHEHEHEHE"

(Hva pokker var vitsen med å le på det viset? -,-)

Samtale nr.2:

"Hei du snakker med ***"

"Hei det er Camilla fra ****. Jeg skulle snakke med daglig leder"

"Unnskyld, æ øre itj ka du si"

"Jeg skal snakke med daglig leder"

"Kan du prat litt inn i telefon, æ høre itj"

"Jeg skal snakke med daglig leder!!!" *litt irritert stemme*

"åååja, daglig leder ja. Hu e itj her før i mårra".

ÆSJ! Jeg synes jo jeg snakket høyt og tydelig.. men så er jo jeg nordlending, og de er trøndere. mulig det er derfor de ikke forstår.

[Cæm]

Å jobbe i frisørsalong og ikkje våge å ta telefonen? Feil yrke...

Ja ok? Utdyp gjerne er du snill

Jeg kan jo fortelle deg at jeg var utplassert i frisørsalong i fjor. Det var to frisører somd rev for seg selv, og hadde hver sin telefon. Den ene skulle på kurs hele uka, så jeg måtte ta telefonen og si at de måtte ringe tilbake på mandag. Det var ikke noe problem.

Mye verre å ringe selv .

[Vulpes]

Å flire i telefonen var frekt, og har ikke noe med deg å gjøre. Du presenterte deg skikkelig og var høflig, da er det utrolig uproft å svare slik tilbake. Drit i henne! Og ikke gi opp

Å jobbe i frisørsalong og ikkje våge å ta telefonen? Feil yrke...

En venninne av meg har sosial angst og telefonskrekk, men å ringe/ta telefoner på jobb går fint. Det er en helt annen setting

[AnonymBruker]

Øv med noen venner!

Det høres kanskje teit ut, men det vil ikke gjøre situasjonen verre.

[Gjest boblebrus]

Jeg hadde også (og har til dels enda) skikkelig telefonskrekk. Men det beste trikset er å bare hoppe i det! Skriv opp noen stikkord hvis du er skikkelig nervøs (før brukte jeg å skrive hele setninger, men det ble veldig hakkete og unaturlig når jeg skulle si det høyt). Det viktigste er å plukke opp telefonen, taste nummeret og trykke "ring". Etter dette går mye av seg selv

Vær høflig og skikkelig, så går det som regel bra. Ser du har ringt noen som har svart deg uhøflig, men ikke bry deg om det. Da bare ringer du videre. Er ofte jeg har gruet meg skikkelig til en telefonsamtale, men så har jeg til slutt ringt, og da jeg har lagt på røret har jeg tenkt "Jøss. De var jo hyggelige jo! Dette var jo ikke noe å grue seg til i det hele tatt"

[*appifany*]

Ok, ikke kapp av meg hodet nå da.. Men hva med å bare ta et glass vin? (ikke verdens største altså) Man bli jo gjerne litt tøffere da?