Barn og dyre gaver

[Carrot]

Våre barn har aldri ønsket seg dyre gaver men de ser at andre barn rundt dem gjør (og får) dette og minstemann har nå stilt endel spørsmål ved hvorfor ikke også vi har slike gaver i vår familie.

En klassekamerat fikk for eksempel en ny flatskjerm og tuner på rommet sitt til jul, og nå til fødselsdagen fikk denne en Ipod4 og ny mobil.

Nå har minsten vår både pc, ipod og mobil sammen med mye annet av slikt utstyr så jeg tror ikke det er noen nød på området :gjeiper: men det er jo "gamle" produkter i forhold til det som er ute nå og jeg skjønner at fristelsen til de nye er der.

Hva er vanlig hos foreldre rundt omkring når det gjelder slike gaver?

Er det slik at barna i dag har "alt" både pc, playstation, nintendo, ipod og alt annet eller er det de færreste som har dette?

Syns dere det er greit at barna har tilgang til dette, elelr bør de ha sitt eget? Hvor går grensene liksom for hva man "må ha" rundt omkring i de tusen hjem?

Minsten vår er straks 11 år og jeg syns det er råflott at et barn på 11 har "alt" selv om foreldrene har råd til det burde de kanskje tenke på signalene de sender til de andre barna? Merk at jeg skrev kanskje!! Jeg ønsker ikke nekte mine barn det jeg kan gi dem fordi andre barn ikke kan få det samme - men jeg ønsker heller ikke at mine barn skal brukes i setningen "alle andre har" som et pressmiddel overfor de som ikke kan få - derfor finner jeg dette tema litt vanskelig og vil gjerne høre hva alle andre tenker om dette..

Er det greit å gi barna det de ønsker seg hvis man har råd til det eller bør man tenke over hvilke signaler man sender til alle andre barn også?

[AnonymBruker]

Datteren min på 14 fikk sin første egne nye pc til jul. Før det hadde hun en gammel arvet pc, å nå var det behov for litt oppgradering på pc fronten.

Hun får ikke absolutt alt som er siste mote, men får etter behov. Skal hun ha det siste som er på markedet så må hun kjøpe dette selv.

Jeg har selv lagt merke til at endel barn/ ungdom har alt av tekniske duppedingser, å helst det nyeste av det nye, så det er tydelig at dette har høy prioritet blandt folk.

[Heisannmannen]

Ønsker du å oppdra barna dine til å bli lydige og flinke forbrukere så må du jo selvfølgelig la dem få alt de ønsker. Det er vikte å lære raskt å ikke sett pris på ting og vite at alt kan erstattes raskt. Man må jo tidlig krøkes.

[AnonymBruker]

Her har unger vært de som har fått minst i venneflokken. De har ikke hatt noen problemer med at venner får dyrere ting, klær og opplevelser. Selvfølgelig så ønsker de seg ting, men ingen sure miner når ønskene ikke blir innfridd. De vet at jeg kan trå til dersom økonomien tilsier det.

Det har gått fint fordi ingen i vennekretsen har mobbet de fordi de ikke har alt som andre rundt her har. Jeg tror faktisk det er veldig viktig at omgivelsene akepterer deg for den du er og ikke for hva du har.

Samtidig så ville jeg glatt ha kjøpt f.eks. pc, spillkonsoll osv. Det har noe med at det også skal være litt attraktivt for venner å være her også.

[Kosemose]

Mine barn er de eneste (i verden?!! I allefall i klassen) som ikke har egne tv'er på rommene sine. De har spurt om vi ikke har råd, og jeg har forklart at vi har mer enn råd til å kjøpe tv'er men at jeg ikke vil at de skal sitte på hvert sitt rom og se tv. Kanskje når de blir 16 år og eldre... Utover dette har barna mine hver sin laptop og mobil. Ser på dette som en nødvendighet og som skoleverktøy og praktiske hjelpemidler. De fikk hver sin Ipod til jul for noen år siden, og de fikk en spillkonsoll som fellesgave til jul. (De har både Xbox, Wiii og PS3, PS2 og Nintendo-dc. dette brukes av både barn og voksne og er ting de har fått til jul oppgjennom. (Bortsett fra PS2 som jeg faktisk fikk til jul et år...).

Jeg føler at barna mine har mye utstyr, men tenker at det de har er normalt i vår tid, og føler ikke at de er bortskjemte eller at de ikke skjønner verdien av penger eller ser sammenheng mellom arbeid-penger. Jeg ser rundt meg at mange får dyre spill og store gaver på "en vanlig torsdag". Det prøver jeg å unngå da jeg syns det fratar barn opplevelsen av å ønske seg noe og gleden når de endelig får det.

[lillemia]

En klassekamerat fikk for eksempel en ny flatskjerm og tuner på rommet sitt til jul, og nå til fødselsdagen fikk denne en Ipod4 og ny mobil.

Syns det er hårreisende hvordan noen skjemmer bort barna sine. Skal vedde på at denne klassekameraten kommer til å bli en bortskjemt og utålmodig drittunge som ikke setter på pris på noen ting!

Barn har godt av å lære seg at man ikke kan få alt bare fordi det er noe de har lyst på eller fordi "alle andre" har det. Får de alt slengt etter seg, vil de aldri lære å sette pris på det de faktisk har.

[Bomullstrusa]

Jeg synes det blir kvalmt når småttiser har egen iPhone f.eks. Hva søren skal en 12-åring med det.. Jeg synes heller ikke at barn trenger egen pc, men det kan hende jeg ikke er helt oppdatert på hva de "må ha" i forhold til skole nå til dags.

[lillemia]

Samtidig så ville jeg glatt ha kjøpt f.eks. pc, spillkonsoll osv. Det har noe med at det også skal være litt attraktivt for venner å være her også.

Fordi det ikke går an å ha det morsomt uten pc-spill etc? Hva med å sende barna ut for å leke, la de spille gode, gammeldagse brettspill, kle seg ut eller leke gjemsel?

[Gjest BabyBlue]

Så lenge barnet vet hva takknemlighet og ikke blir bortskjemt ser jeg ikke noe galt i det å kjøpe dyre gaver/tekniske duppedingser?

Broren min på 11 har tv og playstation 3 på rommet, pluss ipod og mobil, men kan ikke kalle han bortskjemt ettersom han setter pris på det han har og behandler tingene sine fint. Kompisen hans på den annen side har en helt ufyselig holdning til penger og forbruk, og overhørte han her om dagen mase om at foreldrene var jævlige fordi "flatskjermen hans var for liten" (!).

Synes holdningen man lærer barna sine er viktigere enn prislappen på gavene, egentlig... Utakknemlighet er noe jeg reagerer på.

[Gjest BabyBlue]

Fordi det ikke går an å ha det morsomt uten pc-spill etc? Hva med å sende barna ut for å leke, la de spille gode, gammeldagse brettspill, kle seg ut eller leke gjemsel?

Nope. Disney Chanel har herpet barnas fantasi for godt.

[Gjest BabyBlue]

Jeg synes det blir kvalmt når småttiser har egen iPhone f.eks. Hva søren skal en 12-åring med det.. Jeg synes heller ikke at barn trenger egen pc, men det kan hende jeg ikke er helt oppdatert på hva de "må ha" i forhold til skole nå til dags.

De fleste "trenger" PC i slutten av barneskolen pga. skole. Det er nødvendig å ha en viss peiling på data når man begynner på US.

[Gjest yojo]

Mitt barn på 8 sparte til PC selv. Han har både playstation, PSP og Nintendo DS som han har fått til jul/bursdager. Han har ikke eget TV på rommet, men i en TV-stue nede, valgt å ha det slik fordi jeg ikke ønsker at han og brødrene skal sitte i stuen og spille hvis de feks har besøk.

Han er alikevel ute å leker og leker med andre ting her hjemme.

[lillemia]

De har både Xbox, Wiii og PS3, PS2 og Nintendo-dc. dette brukes av både barn og voksne og er ting de har fått til jul oppgjennom. (Bortsett fra PS2 som jeg faktisk fikk til jul et år...).

Jeg føler at barna mine har mye utstyr, men tenker at det de har er normalt i vår tid, og føler ikke at de er bortskjemte eller at de ikke skjønner verdien av penger eller ser sammenheng mellom arbeid-penger. Jeg ser rundt meg at mange får dyre spill og store gaver på "en vanlig torsdag". Det prøver jeg å unngå da jeg syns det fratar barn opplevelsen av å ønske seg noe og gleden når de endelig får det.

Ser virkelig ikke poenget med å ha Xbox, Wii, PS3, PS2 OG Nintendo?

Ellers enig i det du skriver på slutten, selv om det ikke henger helt på greip mtp de ørten forskjellige spilltypene dere har. Det er selvfølgelig veldig fint at du mener at barna dine ikke er bortskjemte, men er du egentlig i stand til å bedømme det selv? Antar at de færreste foreldre fullt og holdent mener at deres egne barn er bortskjemte.

[Gjest BabyBlue]

Ser virkelig ikke poenget med å ha Xbox, Wii, PS3, PS2 OG Nintendo?

Ellers enig i det du skriver på slutten, selv om det ikke henger helt på greip mtp de ørten forskjellige spilltypene dere har. Det er selvfølgelig veldig fint at du mener at barna dine ikke er bortskjemte, men er du egentlig i stand til å bedømme det selv? Antar at de færreste foreldre fullt og holdent mener at deres egne barn er bortskjemte.

Broren min har ps2 og ps3. Grunnen til det er at han først hadde ps2, og etter det oppdaterte til ps3. Er ingen vits i å kaste ps2-en da... kan også hende at foreldrene interesserer seg for gaming, og da blir det ofte litt ekstra duppedittet slengende rundt i huset.

[Kosemose]

Fordi det ikke går an å ha det morsomt uten pc-spill etc? Hva med å sende barna ut for å leke, la de spille gode, gammeldagse brettspill, kle seg ut eller leke gjemsel?

Er det sånn at barna enten spiller brettspill og leker ute eller spiller pc-spill? Tror ikke det. Min erfaring er at barn liker variasjon. Syns forøvrig det er håpløst reaksjonært å være motstander av at barn skal bruke pc og andre tekniske hjelpemidler. Ønsker vi ikke at barna skal mestre de hjelpemidler som finnes? Det går an å ha datakyndige barn som også rører på seg og som ikke sex chatter med gamle menn...

[lillemia]

Nope. Disney Chanel har herpet barnas fantasi for godt.

Sist jeg sjekket, fantes det en AV-knapp på tv-en. Foreslår at foreldre begynner å bruke den.

[Bomullstrusa]

Fordi det ikke går an å ha det morsomt uten pc-spill etc? Hva med å sende barna ut for å leke, la de spille gode, gammeldagse brettspill, kle seg ut eller leke gjemsel?

Signerer denne. Barna til ei venninne sitter alltid med hver sin laptop, Nintendo DS eller iPhone. Ingen av foreldrene setter grenser i forhold til dette, bortsett fra hvor lenge barna får holde på med den enkelte duppeditt. Barn burde i større grad være oppfinnsomme selv i forhold til å begrense kjedsomhet, ikke få alt servert via tekniske dingser foreldre overøser dem med. Når det er sagt, har de forresten ikke vondt av å kjede seg litt heller.

Lenge siden jeg har sett noen bygge trehytte i trærne i området her..

[AnonymBruker]

Her må 13 og 11 åringen stort sett spare til større ting selv. De har helt vanlige mobil, ingen hippe greier. Hele husstanden deler på en felles laptop (vi er 5 stk). Er litt usikker om vi skal kjøpe til dem når den tid kommer eller vi skal spleise med dem. Ingen av ungene har tv på rommet. Til jul fikk alle 3 en felles xbox m/kinect. Den har vi nede i stua sammen med en ny, stor flatskjerm.

Tror ungene henger litt etter med tekniske dupeditter, i alle fall eldstemann (føler det sånn i alle fall). Samtidig syns jeg de bruker mer enn nok tid til å glo på tv og sitte på data. Det er en del krangling om hvem sin tur det er til dataen, mest i helgene.

11 og 13 åringen snakker om at de ønsker seg en Ipod. Vil de ha en må de spare til den selv.

Vi hører veldig ofte at "Alle andre har", og jeg føler meg av og til kjip. Syns det er vanskelig.

[Gjest BabyBlue]

Sist jeg sjekket, fantes det en AV-knapp på tv-en. Foreslår at foreldre begynner å bruke den.

Da tyr de til pc og youtube, som også gir tilgang til disney chanel materiale. It's everywhere...

[Malum]

Jeg tror det er fort gjort å få barn med holdninger man ikke ønsker seg når de vennes til å få "alt" og tror det er sånn det skal være. Men det kommer vel mye an på hvordan de ellers er oppdratt og hva slags holdninger som råder i hjemmet.

Her er det bare den eldste som har TV på rommet, og det er en brukt en han fikk for et par år siden. Han har spart til både PC og X-box selv. Han har hatt ny mobil én eneste gang, en enkel Nokia jeg ga 45 kroner for.

Mellomste har egen laptop som hun har kjøpt for egne penger. Mobil fikk hun til bursdagen sin da hun fylte 11, og den har hun fortsatt, 3 år etter. Nå sparer hun til speilreflekskamera.

Minstemann har fått en brukt laptop av en venn av oss.

Vi har PS2 og 3 i fellesrom, den ene kjøpte eldstemann selv for sparepenger for noen år siden, den andre kjøpte mannen i fjor som en overraskelse til ungene.

Datteren vår forteller (lettere sjokkert) om venninner som har fått MacBook Pro til jul, speilreflekskamera til bursdag osv. Jeg fatter ikke at folk har penger til sånt. Det er uansett ikke et nivå vi hadde ønsket å legge oss på uansett. Barn har ikke vondt av å forstå verdien av ting, og at man må gjøre en innsats for å greie å skaffe seg dyre saker som dette.

Endret 17. januar 2011 av Bodillen