Sønnen min spiser ikke

[catwar]

Jeg har en sønn som jeg selvsagt elsker over alt på jord, men jeg holder på å gå på veggen. Han hører aldri etter når jeg eller faren snakker. Han er snart 4 år og er kvikk, rask og ellers en helt herlig gutt. Leker han og det blir litt høglydt, så sier vi til han at han må roe seg ned. Det hjelper aldri. Prøver å gå ned på hans nivå og få kontakt med han ved at han ser på meg når jeg snakker, men nei.

Så glemmer han helt å spise. Når vi sitter ved bordet og skal spise frokost/middag/kvelds.. uansett egentlig, så må vi stadig minne han på å ta en bit av skiva osv. Vi kan faktisk sitte med middagsbordet i over 1 time.

Han kan si at han er kjempesulten og skal spise MASSE mat, men når han kommer til bords er han helt i sin egen verden! Sitter å tuller, snakker og maser om drikke (som han aldri får før han har tatt noen biter av maten) Vi er jo litt strenge da, og sier at om han ikke slutter å tulle så må han i trappa. Men han bryr seg ikke.

Vi prøver jo å ikke mase så ALT for mye når det gjelder spisingen, for det vet vi jo kan ha helt motsatt effekt. Men det er så utmattende. Han spiser jo om vi sitter å mater han, men gutten er jo snart 4 år?! Han har forsåvidt holdt det på samme måten siden han var 2.

Noen som har det på samme måten eller har noen tips til en småfrustrert småbarnsfamilie?

[AnonymBruker]

Har dere prøvd noen ganger å gi ham et glass vann før han begynner å spise? Kan det tenkes at om dere ignorerer det negative, men roser det positive opp i skyene så kan det hjelpe?

[catwar]

Nei, tenker at han spiser enda mindre om han drikker rett før måltidet.

Så er vi veldig flinke med å rose han om han spiser opp. Og det er ikke snakk om noe dessert om han ikke spiser opp. (Har selvsagt oppspisbare porsjoner) Så det er ikke snakk om tvangsforing her, bare så det er sagt

[AnonymBruker]

Jeg synes han høres ut som en helt normal gutt for sin alder. Lopper i blodet og full av liv. Ikke stress det med maten, han spiser når han blir sulten. Barn sulter seg ikke syke frivillig.

[Gjest Vettel]

Ikke ros han når han spiser opp. Lær han til å spise fordi han er sulten, ikke for å få ros.

Gi han vann om han er tørst. Noen ganger tror kroppen at den er sulten, men så er den egentlig tørst. Barn blir fortere dehydrert enn voksne og trenger oftere drikke.

Ved matbordet. Si han at skal sitte ved bordet, la han velge om han skal spise eller ei. Minn han jevnlig på at "nå spiser vi." Og hvis han spiser lite/ingenting, så la han gjøre det. Men når måltidet er over, så ikke la han få mat. La det gå en stund, feks halv time. Og da må han alene sitte ved matbordet og spise. (som blir kjedeligere, dere andre HAR jo spist)

Dere mater han?? Slutt med det med en gang. Han er alt for stor for det. Han sulter IKKE.

[catwar]

Faren og mormoren mater. Jeg synes ikke noe om det, for han er som sagt altfor stor!

Får prøve det med at han får spise det han spiser, og ikke gi han noe på en stund, så får han sitte alene etterpå å spise. Eneste er at jeg ikke tror han vil ha noe etterpå. Tror han kunne gått en hel dag uten å spise. Håper det ordner seg iallefall.

[AnonymBruker]

Hva med å gi ham VANN fem minutter før måltidet da? Ved mange situasjoner så har jeg opplevd at da spiser barnet mer fordi det faktisk er tørst. Og hvis man er tørst og må spise først så er det ekkelt synes jeg.

[AnonymBruker]

Synes det virker som om dere har mye fokus på at han skal være sånn dere ønsker? Har tre barn selv, og alle har vært "vanskelige" å få i mat noen ganger. Har dere prøvd å bare sitte ved bordet, spise, DRIKKE og skravle uten at maten i seg selv egentlig er noe tema? Og om han aldri blir ferdig så er det vel bare å rydde bordet etter en stund, så får han vente til neste måltid (og selvfølgelig passe på at det ikke er så lenge til). Hvordan er han med mat i barnehagen?

Mht høylytt leking, kan det være et ønske om at dere skal se han og leke sammen med han?

Min erfaring er at man må klare å se ungene for den de er, ikke sånn man vil at de skal være. Har jobbet mye med det selv da en av mine er VELDIG forskjellig fra meg. Men de er jo egne individer. Og barn...

[Gjest Pusemamma]

Sønnen min klarer ikke å roe seg til å spise før han har drukket litt vann,så han får vann før jeg eller han forsyner ham med mat. Da spiser han, og spiser seg mett.

Glemmer jeg vannet, glemmer han å spise, og bruker tida til å skravle, og er lliksom for sulten til å klare mat.

Jeg kan ikke spise før jeg har tatt noen slurker vann, rett og slett fordi jeg har for tørre slimhinner (pga sykdom).

Når måltidene gjentatte ganger har tatt for lang tid uten at ungene har spist, har vi bestemt hvor lenge spisetiden skal vare, for eksempel 10 minutt på frokost, en halvtime på middag, 15 minutt på kvelds. Så har jeg vist dem på klokka på veggen hvor den lange viseren skal hakommet seg når måltidet er over, og vi skal rydde av bordet. "Når den lange streken peker på 12 og den korte på 6, er spisetida over, og barnetv begynner."

Det, og det at vi prater om andre ting enn mat, hjelper veldig, og har fungert i flere år nå

Og datteren vår lærte klokka da hun var 4

[Gjest gjest]

Det er jo mulig at ungen sitter og "tuller" og drar ut tida ved middagsbodet fordi: Da får han foreldrene sin fulle oppmerksomhet.

Kanskje han liker den oppmerksomheten?

Og kanskje han syns det er vanskelig å roe seg ned og oppføre seg annerledes enn det som er han sin eventuelle personlighet og natur?

Er mann sjøl og opplever ofte å føle på frustrasjon når jeg ser mammaer som "roer ned" gutter til å skulle oppføre seg feminint, stille og føyelig som små søte jenter- i stdedet for å få være gutt og bruke kreftene sine.

Vet jeg erter på meg OTTAR og barnevognmafiaen når jeg sier dette-

Men gutter er gutter og bør få lov å være aktive uten å hysjes på og skulle sitte i ro med legoklosser på gulvet hele tiden.

Prøv å dra han med ut på aktiv lek i akebakker og fotballbaner - så han blir litt sliten. Da roer han seg naturlig ned etterpå.

Og det kan være et tipps å la han få bli med på noe kampsporttrening når han blir større- så han får trene, mestre energien sin og lære å føle kontroll og sjøltillit.

Mye bedre enn å alltid få kjeft for å "bråke" når han bare oppfører seg som det han er: nemlig en gutt.

(Pluss at du sikkert kan ta kontakt og snakke med helsesøster eller noen i barnehagen hvisst du er fortvilet.)

[felgen]

Nei, tenker at han spiser enda mindre om han drikker rett før måltidet.

Så er vi veldig flinke med å rose han om han spiser opp. Og det er ikke snakk om noe dessert om han ikke spiser opp. (Har selvsagt oppspisbare porsjoner) Så det er ikke snakk om tvangsforing her, bare så det er sagt

DU, prøv å gi ham et glass vann en stund før maten. Da begynner magen å jobbe, og det skal visstnok trigge sultfølelse osv. Dessuten er det sunnere å drikke før måltidet enn underveis i det..

[catwar]

Vi skal definitivt prøve å gje han eitt glass med vatn før måltidet!

Hehe, og når det kommer til det å la gutter vere gutter.. Så er han så gutt det går ann å bli. Herjer og springer, men vi har jo selvsagt noen grenser. Er ikke snakk om fri-oppdragelse her! :-p

Faren var visst litt av en villbass når han var på samme alder, så er vell kanskje noe derfra. Roe ned barna må en jo uansett gjøre av og til.. Hadde det vert opp til han villa han nok for eksempel på butikken, sprunge av gårde med vognen sin og kjørt i både det ene og det andre.

Vi ønsker bare at sønnen vår skal få i seg næring. Og han har så absolutt sin egen personlighet, og han er (som alle mødre ville ha sagt) verdens herligaste!

[Antoinette]

Gi gutten litt vann før måltidet.

Men hvis han er helt vill og ikke engang møter blikket deres når når du/dere snakker til han og er "helt i sin egen verden" ville jeg holdt muligheten oppe for å utrede han for ADHD.

[Gjest Spinell]

Har dere prøvd noen ganger å gi ham et glass vann før han begynner å spise? Kan det tenkes at om dere ignorerer det negative, men roser det positive opp i skyene så kan det hjelpe?

Gi han vann om han er tørst. Noen ganger tror kroppen at den er sulten, men så er den egentlig tørst. Barn blir fortere dehydrert enn voksne og trenger oftere drikke.

Hva med å gi ham VANN fem minutter før måltidet da? Ved mange situasjoner så har jeg opplevd at da spiser barnet mer fordi det faktisk er tørst. Og hvis man er tørst og må spise først så er det ekkelt synes jeg.

Sønnen min klarer ikke å roe seg til å spise før han har drukket litt vann,så han får vann før jeg eller han forsyner ham med mat. Da spiser han, og spiser seg mett.

Glemmer jeg vannet, glemmer han å spise, og bruker tida til å skravle, og er lliksom for sulten til å klare mat.

DU, prøv å gi ham et glass vann en stund før maten. Da begynner magen å jobbe, og det skal visstnok trigge sultfølelse osv. Dessuten er det sunnere å drikke før måltidet enn underveis i det..

Gi gutten litt vann før måltidet.

Du verden så ekko det var her inne

[AnonymBruker]

Legg ham i vann ca 20 minutter før måltidet.

[AnonymBruker]

Er mann sjøl og opplever ofte å føle på frustrasjon når jeg ser mammaer som "roer ned" gutter til å skulle oppføre seg feminint, stille og føyelig som små søte jenter- i stdedet for å få være gutt og bruke kreftene sine.

Vet jeg erter på meg OTTAR og barnevognmafiaen når jeg sier dette-

Men gutter er gutter og bør få lov å være aktive uten å hysjes på og skulle sitte i ro med legoklosser på gulvet hele tiden.

Nå ble jeg provosert. Ikke for at du skriver at barn må få være aktive, men for at det virker som du har en grunnholdning om at gutter og jenter har et eget særsett med oppførsel?

Slett ikka alle jenter er søte og gøyelige. De bør da få være aktive de også?! Eller blir de da for like gutter, for deg - slik at det også er galt?

Her i huset har for øvrig mor et mer liberalt forhold til bråk og støy enn far. Kanskje far er for feminin?

[Antoinette]

Barn skal ikke bråke og skrike unødig. De skal lære seg å kunne holde fred.

[Gjest Gjest]

Leker han og det blir litt høglydt, så sier vi til han at han må roe seg ned. Det hjelper aldri. Prøver å gå ned på hans nivå og få kontakt med han ved at han ser på meg når jeg snakker, men nei.

Å be en gutt på 4 år om å ”roe seg ned” blir alt for abstrakt for ham. Dere må ta tak i konkrete ting ved oppførselen hans som han skal justere, eks ”innestemme”. Og ellers er det jo greit at han får utfolde seg, så lenge han ikke holder på med ting som kan være farlige for ham.

Så glemmer han helt å spise. Når vi sitter ved bordet og skal spise frokost/middag/kvelds.. uansett egentlig, så må vi stadig minne han på å ta en bit av skiva osv. Vi kan faktisk sitte med middagsbordet i over 1 time.

Han kan si at han er kjempesulten og skal spise MASSE mat, men når han kommer til bords er han helt i sin egen verden! Sitter å tuller, snakker og maser om drikke (som han aldri får før han har tatt noen biter av maten) Vi er jo litt strenge da, og sier at om han ikke slutter å tulle så må han i trappa. Men han bryr seg ikke.

Dette har vel flere bemerket allerede, men jeg tror det bare er fint at gutten får drikke når han ønsker det. Da kan han slutte å fokusere på at han er tørst, og (forhåpentligvis) begynne å fokusere på maten.

Hvis trappa ikke er en sanksjoneringsmetode som funker, så kutter dere den ut. Uansett regner jeg med at du er klar over hvor dumt det er å komme med tomme trusler.

Vi prøver jo å ikke mase så ALT for mye når det gjelder spisingen, for det vet vi jo kan ha helt motsatt effekt. Men det er så utmattende. Han spiser jo om vi sitter å mater han, men gutten er jo snart 4 år?! Han har forsåvidt holdt det på samme måten siden han var 2.

Å mate ham har ikke noe for seg. Gutten lærer at hvis han bare oppfører seg ille nok, så blir han matet (sannsynligvis noe han synes er en positiv ting)

[Gjest Gjest]

En av kommentarene mine falt visst ut. Dette hadde jeg også tenkt å kommentere:

Så glemmer han helt å spise. Når vi sitter ved bordet og skal spise frokost/middag/kvelds.. uansett egentlig, så må vi stadig minne han på å ta en bit av skiva osv. Vi kan faktisk sitte med middagsbordet i over 1 time.

Du skal ikke minne ham på å spise, da får han masse oppmerksomhet som forsterker en uønsket oppførsel (at han lar være å spise). Ikke kommenter spisingen hans i det hele tatt, spis som vanlig selv, og la samtalen flyte naturlig. Når dere andre er ferdige med å spise, er måltidet over.

[litle_my]

Du skal ikke minne ham på å spise, da får han masse oppmerksomhet som forsterker en uønsket oppførsel (at han lar være å spise). Ikke kommenter spisingen hans i det hele tatt, spis som vanlig selv, og la samtalen flyte naturlig. Når dere andre er ferdige med å spise, er måltidet over.

Ikke vær så bastant da! Vi må (fremdeles) minne guttungen på 8 år på å spise (han er diagnostisert med asperger), men det gir ham ikke automatisk masse oppmerksomhet, det er mer en del av hverdagen å si i en bisetning at "nå må du huske maten din", på samme måte som vi minner ham på alle andre av hverdagens små gjøremål.