samværsproblemer

[Quasis]

Vi skal jo som jeg nevnte få hjelp hos BUP nå, var fastlegen som rådet oss til at han trengte hjelp der. Legen mente vel at det var like mye for mor sin del også at vi ble henvist dit, sånn at hun også kunne få litt hjelp til å takle disse reaksjonene sine faktisk. Var nesten like mye for hennes del at vi ble henvist dit fikk jeg inntrykk av når jeg snakket med legen.

Sønnen våres er sterkt knyttet til mor, og henger litt etter i sosialisering. Er nok ikke så vant med forandringer og folk rundt seg. Blir veldig skjermet av mor, hun er jo i tillegg ekstremt overbeskyttende og redd for han.

Hun mener at han ikke blir selg selv igjen før det har gått et par dager.

Jeg ville jo vært med på å prøvd å tilbringt litt tid med han når jeg leverer han, sånn som det er nå så leverer jeg han bare veldig fort. Og blitt rådet på familiekontoret at han bør oppleve oss to minst mulig sammen sånn som situasjonen er nå, at den spenningen mellom meg og mora bare vil gjøre han vondt. Men skal legge det frem som et forslag på neste mekling.

Ja, det er jo det som er aveiingen. Jeg og x`en har ikke alltid hatt det beste forholdet opp gjennom årene. Da har vi unngått hverandre utenom levering. Men innimellom har vi kunne gått på kino eller han har spist middag hos oss. Dette har sønnen min satt veldig pris på. Men det er jo kjempe viktig at man da klarer å være venner og kose seg sammen. (så godt det går)

Sønnen min har hatt litt problemer med det sosiale han også. Det fikk han mye hjelp for da han gikk i bhg. Spes.ped ble koblet inn via Ppt da han var 3, og hun jobbet veldig med det. Det samme gjorde bhg personalet. Han kom seg veldig. Det henger litt igjen enda, men det går rette vei :)

Flott at dere har gått videre med det, og ikke minst at mor er åpen for hjelp