samværsproblemer

[Gjest mann28]

Hallo!

Jeg har en sønn på 20 måneder nå som jeg har hatt samvær med helt siden han ble født, har aldri bodd sammen med barnemoren. Samværet har vært varierende og jeg og barnemoren har et nokså høyt konfliktnivå ved at vi aldri har blitt enige om omfanget av samværet. Vi har vært til flere samtaler og meklinger hos familiekontoret, og vi har vært igjennom et par rettsmøter hvor vi i samarbeid med en sakyndig psykolog kom frem til et forlik.

Dette forliket fulgte ikke mor opp som avtalt og hun kuttet også ned på samværet helt på egenhånd uten å samarbeide med meg. Vi kom igjen frem til en ny samværsorning med nevnte sakyndig, men denne avtalen kuttet hun også ned på helt uten noe samarbeid eller å ha prøvd å kommet frem til en ny løsning med meg. Nå har hun nettopp kuttet ut all samvær. Måten hun gjør dette på er å sende meg en sms på hvor hun forteller at hun kutter ned/stopper samværet.

Bakgrunnen hennes for dette er at våres sønn angiveligvis skal ha sterke reaksjoner etter han har vært på samvær hjemme hos meg. Han blir frustert, ekstremt klengete, agressiv, apatisk, inneslutta, kan stange hodet sitt i vegg og gulv, får ikke sove og kan ligge å skrike natten lang. Dette er hvordan mor beskriver dette, jeg kan hverken bekrefte dette eller motbevise dette siden jeg aldri har sett noe som helst av disse reaksjonene hos sønnen min.

Samværet har etter siste møte med sakyndige vært på 2 dager i uken, henholdsvis vært fra 9-14 og 9-16, hvor han da også sover hos meg. å kuttet hun ned til 1 dag i uken og annenhver søndag, før hun nå har bestemt seg for å stoppe all samvær.

Han leker, tøyser, spiser, ler, sover og er et helt normalt barn i tiden han er hos meg. Er helt trygg på meg og min samboer.

Vi har nå kommet inn hos BUP, og skal inn til første samtale hos de om ikke lenge.

Lurer på om du kan komme med noen synspunkter til årsaker til disse utbruddene til sønnen min?

Og det at barnemoren bare kutter ned på samværet er riktig måte å takle dette på?

Nå hører det også til historien at moren gikk inn i en fødselsdeprisjon, og var suscidal i tiden før og etter fødselen. Hun lider også av ME som gjør hun veldig ustabil i både psykisk og fysisk form. Hun har blitt rådet av lege og helsesøster at hun bør ta i mot mere hjelp fra folk rundt seg og at hun bør gi meg mere samvær både for hennes og barnes beste med tanke på hennes situasjon. Hun blir rådet til å vurdere en 50% stilling i barnehagen for sønnen. Vi mottar også en rekke råd på familiekontoret som hun heller ikke vil følge. Skal ikke gå så mye mer inn i detaljer rundt alt dette, men hun er ekstremt vanskelig å samarbeide med og kan aldri vise noen form for fleksibilitet og samarbeidsvilje. Og har en rekke eksembler på ganger hun har sabotert samværet.

Alt dette har pågått en lang stund nå og jeg blir helt rådvill.

Ble kanskje litt rotete innlegg dette og kanskje vanskjelig å forstå helt hva jeg er ute etter her, men hadde satt utrolig stor pris på noen generelle råd rundt hele denne situasjonen?

På forhånd takk!

[Gjest Gjest]

det er vanskelig å råde i slike sammenhenger .men ungen er jo liten enda og det er ikkje lettå vite-men stabilitet er viktigt.og at dere ikkje krangler i barnets nerver.det er kansje lurt å følge rutiner med soving og mat slik som mor har det hos seg,forutsatt at mor har orntlige rutiner! unger reagerer på lyder lys og stemmer fra dei er bitte små.du bør kreve å ha barnet hos deg anna kvar helg.dette avlaster mor og du får mere tid enn bare noen timer.men det kan jo vere årsaker til at du ikkje er egnet,som du ikkje skriver noe om.det er altid 2 sider av en sak og sakkyndige skal høre begge sider.det er vel årsaker til at deres konfliktnivå er høgt.

[Gjest mann28]

Følger hennes rutiner i forhold til mat og soving så klart. Vi krangler aldri mens barnet er til stede, vi kranger egentlig lite, det er mere det at vi prater minimalt og at det er en dårlig stemning mellom oss. Er såpass at folk på familiekontoret har rådet oss til at vi begge ikke skal være til stede sammen når vi henter og bringer han til samvær2 På familiekontoret så er vi jo sterk uenig i ting. Er ikke noen annen grunn enn disse reaksjonene som hun mener er grunn nå for tiden, men det har jo vært diverse grunner helt siden han ble født. At hun er redd for å miste melka viss han er for lenge borte fra hun, at hun er sliten av hennes tilstand, at han ikke har vært klar for samvær, og at nå da disse reaksjonene han har i ettertid. Hadde det vært noen flere grunner og hun hadde kommet med noen bekymringer rundt at samværene hos meg ikke skulle vært bra for sønnen min så hadde jeg da vel gjort det som trengs for å ordne opp i dette på best mulig måte!

Selvfølgelig har sakyndige hørt våres begge sider i denne saken, og er da på bakgrunn av dette han har kommet frem til løsninger han mener hva som skulle vært best for barnet.

Grunn til at det har vært noen timer fordelt sånn er jo pga han er såpass ung enda og det da er viktig at det ikke går for lang tid mellom samværene.

[Gjest Gjest]

hun går jo forresten ikke med på overnattinger siden hun fortsatt ammer gutten 3-4 ganger iløpet av natten. Dette har hun jo tenkt til å fortsett med i hvert fall frem til han er 2 år gammel har hun sagt.

[Gjest gjest]

Hallo!

Jeg har en sønn på 20 måneder nå som jeg har hatt samvær med helt siden han ble født, har aldri bodd sammen med barnemoren. Samværet har vært varierende og jeg og barnemoren har et nokså høyt konfliktnivå ved at vi aldri har blitt enige om omfanget av samværet. Vi har vært til flere samtaler og meklinger hos familiekontoret, og vi har vært igjennom et par rettsmøter hvor vi i samarbeid med en sakyndig psykolog kom frem til et forlik.

Dette forliket fulgte ikke mor opp som avtalt og hun kuttet også ned på samværet helt på egenhånd uten å samarbeide med meg. Vi kom igjen frem til en ny samværsorning med nevnte sakyndig, men denne avtalen kuttet hun også ned på helt uten noe samarbeid eller å ha prøvd å kommet frem til en ny løsning med meg. Nå har hun nettopp kuttet ut all samvær. Måten hun gjør dette på er å sende meg en sms på hvor hun forteller at hun kutter ned/stopper samværet.

Skjønner at du ee ute etter å finne noe å "ta" mor på, og at du antagelig tenker at oppførselen til barnet hos mor skal gjøre det lettere for deg.

At barnet har slik oppførsel hos mor og ikke hos deg kan være at han faktisk reagerer på samvær OG tar det ut der han er tryggest. Dette er meget vanlig. Så at han utagerer hos moren trenger slettes ikke tale til din fordel.

[Gjest Gjest]

Be om ny megling i fht samværet hos familievernet. Det er den formelle måten å dokumentere at samværsavtaler ikke blir fulgt.

Det høres ut for meg som det ikke er lenge før du bør be om full omsorg.

Hvis hun er rådet til å gi deg mer samvær, ta imot mer hjelp pga sin tilstand og sende gutten i barnehagen 50% er det helt klart bekymring for gutten når han er hos sin mor.

Lykke til.

[Quasis]

Skjønner at du ee ute etter å finne noe å "ta" mor på, og at du antagelig tenker at oppførselen til barnet hos mor skal gjøre det lettere for deg.

At barnet har slik oppførsel hos mor og ikke hos deg kan være at han faktisk reagerer på samvær OG tar det ut der han er tryggest. Dette er meget vanlig. Så at han utagerer hos moren trenger slettes ikke tale til din fordel.

Akkurat min tanke.

Sønnen min har i alle år reagert slik etter han har vært hos faren. Nå er han så stor at det får andre former, men det tar han enda en liten stund å "samle seg igjen" kan man si.

Det er nok ikke lurt å korte ned på samværet. Jo hyppigere samvær jo bedre tenker jeg. Litt av grunnen for den type oppførsel, er ofte at de tester mor når de kommer tilbake. De sjekker på en måte at alt er som før og at ingenting er forandret. Dette lærte jeg av en pedagog da sønnen min var liten. Da er det viktig at mor er tålmodig, lar han utagere litt og vise så at hun er glad i han til han roer seg. Men det er ikke noe kjekt, så kan godt forstå at hun blir usikker av dette.

[Gjest Gjest]

ja ungen er jo liten enda og du kan ikkje forvente lenge samver pga amming.men når ungen slutter å amme er det ingenting i veien for å forlange samver 2.kvar helg.har ikkje amma noen av mine og da er det jo ikkje problem å overlate ungen.dama kan ikkje nekte far samver vis det ikkje er spesielle grunner til det.dere var jo sammen om å lage ett barn og det forplikter begge parter.

[AnonymBruker]

hun går jo forresten ikke med på overnattinger siden hun fortsatt ammer gutten 3-4 ganger iløpet av natten. Dette har hun jo tenkt til å fortsett med i hvert fall frem til han er 2 år gammel har hun sagt.

Det er virkelig ikke helt normalt å nattamme 3-4 ganger hver natt. Når barnet er 20 måneder, bør han sove mesteparten av natten uten problem.

[liv]

Du har prøvd rettsmekling, nå er det påtide å ta skrittet videre. Mor kan ikke gå mot rettens samværsavtale uten at det straffer seg for mor i neste runde.

[AnonymBruker]

Lykke til TS.

[L. Kennedy]

Ingenting provoserer meg mer enn mødre som tror de bestemmer at faren og barnet ikke skal ha samvær. Det er ikke opp til henne, og så lenge det ikke finnes noen kjennelse på at barnet ikke burde ha samvær med deg, har hun egentlig ikke noe hun skulle ha sagt. Du burde møtt opp med politiet ved din side, selv om det virker veldig dramatisk. Burde være mulig å anmelde henne, er det det?

[Sulosi]

Er det mulig å be retten om å oppnevne er 3. person som kan bistå ved henting og levering til samvær? Det vil muligens gjøre terskelen høyere for mor når det gjelder å bare sende en SMS. Uansett ville jg ikke godtatt en sms fra mor, skal hun avlyse får hun ringe og forklare seg. Ta saken inn til mekling igjen, vis at du står på ditt og dokumenter alt. Spar på alle sms hun sender og de du sender. Ha en bok hvor du daterer og noterer hva som blir sagt og evt avtalt.

[Gjest mann28]

Skjønner at du ee ute etter å finne noe å "ta" mor på, og at du antagelig tenker at oppførselen til barnet hos mor skal gjøre det lettere for deg.

At barnet har slik oppførsel hos mor og ikke hos deg kan være at han faktisk reagerer på samvær OG tar det ut der han er tryggest. Dette er meget vanlig. Så at han utagerer hos moren trenger slettes ikke tale til din fordel.

Noe som slettes ikke trenger å tale til min fordel?

Nei hvordan i all verden skal da dette kunne tale for noen som helst sin fordel at sønnen min har det sånn?

Ute etter å ta mor?

Har i grunn som jeg skrev litt om i innlegget nok av ting til å ta av viss jeg ville ta mor, men hvorfor skulle jeg ville ta noen som tydelig har det vanskelig og kjipt fra før?

Er ute etter at sønnen min skal ha det bra og at vi skal kunne samarbeide for at han skal kunne få den mora og faren han fortjener.

[AnonymBruker]

Her er det bare en ting å gjøre, og det er å bringe saken inn for domstolen for å få hovedomsorgen.

Dette barnet vil bli skadelidende av konflikten dere i mellom på sikt, og siden mor etter min mening er den som oppskalerer konflikten, er det best at hun blir samværsforelder.

Når man samtidig ser på den problematikken hun har av psykisk og fysisk karakter, samt at hun ikke ønsker å ta imot den hjelp det offentlige synes hun bør ha, mener jeg det er tvil om hun pr nå er istand til å utføre sine omsorgsoppgaver på en god nok måte.

Ved å bringe inn saken for retten vil det bli belyst på begge sider hvordan dere fungerer som foreldre, og hvem som egner seg best som hovedomsorgsgiver.

En mamma

[Gjest mann28]

Akkurat min tanke.

Sønnen min har i alle år reagert slik etter han har vært hos faren. Nå er han så stor at det får andre former, men det tar han enda en liten stund å "samle seg igjen" kan man si.

Det er nok ikke lurt å korte ned på samværet. Jo hyppigere samvær jo bedre tenker jeg. Litt av grunnen for den type oppførsel, er ofte at de tester mor når de kommer tilbake. De sjekker på en måte at alt er som før og at ingenting er forandret. Dette lærte jeg av en pedagog da sønnen min var liten. Da er det viktig at mor er tålmodig, lar han utagere litt og vise så at hun er glad i han til han roer seg. Men det er ikke noe kjekt, så kan godt forstå at hun blir usikker av dette.

Hallo!

Var det like raksjoner hos sønnen din altså?

Oppsøkte dere noen hjelp for dette? Hvordan er det dette har utartet seg når han har blitt eldre?

Gjorde dere noe aktivt for å prøve å bedre dette?

Funnet ut om det er noe "feil" far gjør hjemme hos seg?

Har jo fått hørt fra flere at sånne reaksjoner er unormalt hos barn, er bare omfanget og hvor store disse reaksjonenemor beskriver er som bekymrer meg.

[Quasis]

Da han var yngre reagerte han med å bli trassig og sur. Dette startet kort tid etter han ble hentet. Varte 1 time eller 2. Nå (han er 9) er han litt kranglete og tar lett til tårene, etter han blir hentet. Hadde faktisk en sånn situasjon i dag. Nå er jo han så stor at vi kan snakke om det. Vi kom frem til at det var det at han gledet seg litt til å komme hjem, han hadde savnet meg og lillesøsteren. Men da vi kom inn døren hos oss, fikk han litt kjeft for noe og da ble han så lei seg. Og da ble på en måte hele hjemkomsten "ødelagt". Men han er en skikelig kosegutt, så med kos og stryk ordnet det seg.

Da han var yngre pratet jeg med helsesøster og en Marte meo helsesøster om endel forskjellig, og da bl.a dette med samvær hos far. Han hadde litt språkproblemer også, så han hadde spes. ped og logoped hjelp i bhg. Var Spes.ped som fortalte det at det ikke var uvanlig at barna fikke en reaksjon etter samvær med den andre.

Tror ikke det er noe "feil" hos far. Gutten min er nok veldig knyttet til meg, pluss han liker ikke forandringer. Så det å være vekke fra huset, meg, lillesøsteren og samboeren min er ikke altid like lett. Faren viser stor forståelse for dette, så vi har sluttet å "tvinge" han til å dra. Nå får han velge selv, og da går det faktisk bedre. Men som sagt, han er 9, så det er jo anderledes. Vi begynte vel med annenhver helg da han var ca 2.

I etterklokskapens syn, ser jeg at vi skulle startet tidligere. Kanskje det var med å forværre det? At de ikke fikk bundet seg tilhverandre like mye som de skulle?

Man skal nok være forsiktig med å si at all sånn reaksjon er normal. Alle barn er jo forskjellige. Men det er i alle fall ikke uvanlig. Eneste er vel kanskje at det virker som reaksjonen sitter ganske lenge igjen hos din sønn da? Hvis det varer hele natten. Det er som jeg skrev i forrige innlegg, i alle fall viktig at mor takler det riktig og at overgangen blir mykest mulig tenker jeg.

Du har ikke mulighet å tilbinge mer tid med barnet sammen med moren? Kanskje det kan hjelpe? Det har sønnen min alltid vært veldig opptatt av.

[Sulosi]

Bra svar du fikk av Quasis. Jeg har og hatt problemer med uhåndterlige unger etter at de har vert hos samvær. Dette skjedde hver eneste gang men har gått over etter som ungene har vokst til og jeg også at det er min måte å håndtere det på som utgjør forskjellen.

Ergo, det er ikke sikker det er du som gjør noe galt her. Dersom mor sliter med å håndtere situasjonen så forverres reaksjonen hos barnet.

[Harlekin]

Det er virkelig ikke helt normalt å nattamme 3-4 ganger hver natt. Når barnet er 20 måneder, bør han sove mesteparten av natten uten problem.

Det er ikke noe i veien med nattamming i dette alderen, men jeg er enig i at det ikke skal brukes som noe argument mot samvær med far.

[Gjest mann28]

Da han var yngre reagerte han med å bli trassig og sur. Dette startet kort tid etter han ble hentet. Varte 1 time eller 2. Nå (han er 9) er han litt kranglete og tar lett til tårene, etter han blir hentet. Hadde faktisk en sånn situasjon i dag. Nå er jo han så stor at vi kan snakke om det. Vi kom frem til at det var det at han gledet seg litt til å komme hjem, han hadde savnet meg og lillesøsteren. Men da vi kom inn døren hos oss, fikk han litt kjeft for noe og da ble han så lei seg. Og da ble på en måte hele hjemkomsten "ødelagt". Men han er en skikelig kosegutt, så med kos og stryk ordnet det seg.

Da han var yngre pratet jeg med helsesøster og en Marte meo helsesøster om endel forskjellig, og da bl.a dette med samvær hos far. Han hadde litt språkproblemer også, så han hadde spes. ped og logoped hjelp i bhg. Var Spes.ped som fortalte det at det ikke var uvanlig at barna fikke en reaksjon etter samvær med den andre.

Tror ikke det er noe "feil" hos far. Gutten min er nok veldig knyttet til meg, pluss han liker ikke forandringer. Så det å være vekke fra huset, meg, lillesøsteren og samboeren min er ikke altid like lett. Faren viser stor forståelse for dette, så vi har sluttet å "tvinge" han til å dra. Nå får han velge selv, og da går det faktisk bedre. Men som sagt, han er 9, så det er jo anderledes. Vi begynte vel med annenhver helg da han var ca 2.

I etterklokskapens syn, ser jeg at vi skulle startet tidligere. Kanskje det var med å forværre det? At de ikke fikk bundet seg tilhverandre like mye som de skulle?

Man skal nok være forsiktig med å si at all sånn reaksjon er normal. Alle barn er jo forskjellige. Men det er i alle fall ikke uvanlig. Eneste er vel kanskje at det virker som reaksjonen sitter ganske lenge igjen hos din sønn da? Hvis det varer hele natten. Det er som jeg skrev i forrige innlegg, i alle fall viktig at mor takler det riktig og at overgangen blir mykest mulig tenker jeg.

Du har ikke mulighet å tilbinge mer tid med barnet sammen med moren? Kanskje det kan hjelpe? Det har sønnen min alltid vært veldig opptatt av.

Vi skal jo som jeg nevnte få hjelp hos BUP nå, var fastlegen som rådet oss til at han trengte hjelp der. Legen mente vel at det var like mye for mor sin del også at vi ble henvist dit, sånn at hun også kunne få litt hjelp til å takle disse reaksjonene sine faktisk. Var nesten like mye for hennes del at vi ble henvist dit fikk jeg inntrykk av når jeg snakket med legen.

Sønnen våres er sterkt knyttet til mor, og henger litt etter i sosialisering. Er nok ikke så vant med forandringer og folk rundt seg. Blir veldig skjermet av mor, hun er jo i tillegg ekstremt overbeskyttende og redd for han.

Hun mener at han ikke blir selg selv igjen før det har gått et par dager.

Jeg ville jo vært med på å prøvd å tilbringt litt tid med han når jeg leverer han, sånn som det er nå så leverer jeg han bare veldig fort. Og blitt rådet på familiekontoret at han bør oppleve oss to minst mulig sammen sånn som situasjonen er nå, at den spenningen mellom meg og mora bare vil gjøre han vondt. Men skal legge det frem som et forslag på neste mekling.