Barnehager og maktmisbruk

[Gjest Gjest]

Som foreldre av ett barn med spesielle behov, uten at jeg vil gå

inn på diagnose har vi alle opplevd vanskelige veier å gå. Før

jeg fikk barnet ante jeg ikke at en slik virkelig eksisterte, og det er helt sant. Har

alltid vært ressurssterk og oppegående, en vanlig familie, tatt høyere utdanning og hatt en fin oppvekst, likevel opplevde jeg nesten å bli forfulgt og mobbet av personell i barnehage og skole.

Barnet ble utsatt for feilbehandling, reagerte deretter, mistet år av mitt liv, jeg ble truet og så og si forfulgt.

Leser jeg rapportene i dag er det mye jeg reagerer på, vil ikke si det er vanlig å gå frem slik som de gjorde.

Lurer på om det er noen fra ppt, barnehagepersonell, bv pedagog eller andre som

kan svare meg på generellt grunnlag.

- Er manglende kompetanse unskyldning nok for å stigmatisere ett lite barn og en mor,

eller burde de kanskje søkt seg til mer når io forelå men nødvendigvis ikke tatt på alvor?

- Er det vanlig at foreldre får skylden når barn ikke følger nomerte utviklingspæler og at

mobbes?

- Er det vanlig at de holder tilbake informasjon til foreldre?

- Er det vanlig at foreledre må bruke all sin tid på å skjerme barnet fra å utvikle

internalisert adferd i forhold til "problembarn" når barnet stadig vekk blir hakket på av

voksne, i tilfeller stengt inne på ett rom, barnet er eldre i dag og kan fortelle at det

ble slått av ett bh personell.

Anser at jeg har rettsikkerhet som alle andre, slike ting skal ikke skje-heldigvis skjermet jeg barnet og gav ALT som motvirket det negativ de gav det, resultat ab beinhard jobbing er ett barn uten adf problemer, som er grundig utredet og som er født med ett skjult, genetisk handicap- som kunne kostet meg utdannelsen min, selvtilliten min, selvrespekten min, vennene mine, familien min og barnet mitt, men de klarte det ikke- de ante ikke hva de begav seg ut på da de prøvde å knekke meg KUN fordi jeg fikk ett annerledes barn.

Så ja, det med rettsikkerhet og rykter ellers, noen mennesker med mye livserfaring som kan svare meg?

[Gjest Iga]

Ville gi deg mange gode klemer .

Har både sett og opplevd mye lignede selv både som barn i barnehage og barneskole.

Nå jobber jeg med barn i barneskole og dette er noe jeg ser ofte men ikke bare det også lærere som bevist går inn for å mobbe. Grusomt helt forferdelig men også vanskelig og gjøre noe med.

For eksempel en rektor som mobber barn er så fælt at mange ikke vil tro det. Derfor er det vanskelig og stoppe.

Jeg har langt oftere sett grusom behandling enn god og riktig behandling. Men jeg velger og tro at jeg har vært uheldig med de plassene jeg har jobbet. Men det er fælt at jeg blir overasket hver gang noen bare gjør jobben sin godt nok.

Som i fjor jeg var så glad i en dame som jobbet her hun brøt aldri taushetsplikten, slo aldri barn osv Det som er fælt er at jeg ble positivt overasket! Jeg burde jo bare tenkt at hun var ok, men istedenfor ble jeg så glad og rørt at jeg ikke klarte å holde tårene tilbake! Eh og det var bare fordi hun ikke var fæl. Men så var hun helt ok og det var rørende det.

Men for å gi deg et tips om et barn går på en skole for eksempel, hjelper det ofte ikke og skifte lærer eller slikt noe det jeg har sett vertfall for folkene er like det er liksom et slikt miljø eller noe. Jeg synes det er rart men det er slik det er der jeg har vært. Så jeg vil anbefale deg om du opplever det samme og skifte skole eller flytte.. (Men nå vet jeg ikke om skole er langt i fra barnhage men om skolen ligger helt kloss i barnehagen og du opplever det samme på skolen.)

[Gjest Gjest]

Vi skiftet skole og miljø, men det burde være unødvendig-de har

rett og slett ikke lov å holde på slik, og noen må stoppe dem.

De fremstiller deg for ett menneske du ikke er, har ikke du papirer, ev høyere utdannelse og er ressursterk kan du risikere at de ødelegger livet ditt.

Alle skal ha rettsikkerhet.

[Gjest Gjest]

Huff, det er vondt at du sitter igjenn med en slik opplevelse av situasjonen. Jeg har selv et barn med multi diagnoser, så jeg kan kansje kjenne igjenn følelsen av å bli motarbeidet.

Når det er sakt, er det vanskeligt å være objektive oppi slike opplevelser. Ting oppfattes gjerne feil, og man får ikke med seg hele budskapet. Jeg har kranglet med mange av instanser rundt mitt barn, men det har i all hovedsak vært uenigheter rundt fremgansmåte, resursser, hjelpemidler, praktiske gjennomføringer osv. Har aldri opplevd å bli forfulgt og mobbet.

Det at barnehagen har holdt informasjon tilbake er et brudd (med mindre de mente barnet var i fare) på regelverket.

Stigmatisering av barn skal aldri skje, men manglende kompetanse kan være en forklaring på feilbehandling.

Jeg håper for deg og ditt barn at følelsene du sitter igjenn med ikke reflekterer hva som faktisk er ment og har skjedd.

[Gjest Gjest]

Hi her, takk for alle svar.

Har papirer på "feilbehandling", det kan altså dokumenteres- vurderer

å sende det til fylkesmannen.

Fikk uforskyldt skylden for en medfødt genetisk diagnose.

Hadde jeg fortalt dere alt som har skjedd meg grunnet dette er jeg redd

dere ikke ville tro meg, ante ikke at slik ondskap eksisterte- glad jeg er sterk;)

[Gjest Pet]

Jeg får opp noen bilder når jeg leser denne tråden. Jeg får opp en tykk, rød bok og en sammenstimling av mennesker, en demonstrasjon eller noe sånt. Veldig rart. Kanskje jeg bare er overspent. Mente ikke å forstyrre.

[Gjest Gjest]

Jeg får opp noen bilder når jeg leser denne tråden. Jeg får opp en tykk, rød bok og en sammenstimling av mennesker, en demonstrasjon eller noe sånt. Veldig rart. Kanskje jeg bare er overspent. Mente ikke å forstyrre.

Det går bra, det handler vel bare om meg og egen styrke til

å tale barn med spesielle behovs sak, men det er ikke alle

som tør og man skal være forsiktig, ingen vil innrømme feil-men

jeg mener man skal være ydmyk til livet, ha intigritet og nettopp inse

at vi alle bare er mennesker.

[kikkim]

Hei

Meldte meg på dette forumet for å svare deg. Fant innlegget ditt da jeg googlet på maktmisbruk noe som opptar meg, og som altfor mange av oss dessverre opplever. Vi er som du også beskriver om deg selv en ressurssterk familie og fikk et barn med spesielle behov. Det er både alvorlige feilbehandlinger og en g-feil det er snakk om for oss også. I motsetning til deg opplevde vi barnehagen som en reddende "engel" da vi holdt på å gå fra forstanden. De ga oss stor støtte og ikke minst var de en kjemperessurs for vårt barn, men som alle andre steder er dette dessverre personavhengig, og akkurat der hadde vi gudene på vår side. Det har vært langt verre på sykehuset hvor feilen ble begått og det har vært mange år med forfølgelser og trakkasseringer, forfalskninger og det som verre er. Systemet i Norge er slik at man blir fange i systemet, og blir holdt fanget på sykehuset der feil er begått. Vårt barn ville garantert mistet livet, hvis vi ikke tatt utrdadisjonelle grep. Jeg vil ikke her gå inn på hva vi gjorde, da saken vår kan være lett gjenkjennelig. Forfølgelsen fra syke maktmennesker i høye posisjoner i offentlig sektor det være seg sykehus, barnehager, skoler etc blir beskyttet av såkalte "tilsynsorganer". Dette har vært et sjokk for oss, og vi har stått helt alene uten beskyttelse i vårt eget land. Saken er av så alvorlig karakter at ingen vil gå inn i saken, fordi den vil få alvorlige konsekvenser for betrodde offentlige tjenestemenn (systemet), og da velger de heller å ofre en liten familie for å oppretholde den falske tryggheten folk lever på her i landet. Dette er et grusomt stygt system jeg bare kan håpe på vil bli avslørt en dag, men da må folk begynne å bry seg om andre enn seg selv. Med voksende selvopptatthet i befolkningen blir dette bare verre og verre. I likhet med deg kan heller ikke vi fortelle vår historie til mange, fordi den er styggere enn folk kan tåle eller vil tro. Jeg er ikke kjent med forumet og vet ikke om man kan sende personlige meldinger, men det hadde vært interessant å få høre mer av din historie, og tar jeg ikke helt feil, vil jeg kjenne meg godt igjen.

[Gjest Gjest]

Hei

Meldte meg på dette forumet for å svare deg. Fant innlegget ditt da jeg googlet på maktmisbruk noe som opptar meg, og som altfor mange av oss dessverre opplever. Vi er som du også beskriver om deg selv en ressurssterk familie og fikk et barn med spesielle behov. Det er både alvorlige feilbehandlinger og en g-feil det er snakk om for oss også. I motsetning til deg opplevde vi barnehagen som en reddende "engel" da vi holdt på å gå fra forstanden. De ga oss stor støtte og ikke minst var de en kjemperessurs for vårt barn, men som alle andre steder er dette dessverre personavhengig, og akkurat der hadde vi gudene på vår side. Det har vært langt verre på sykehuset hvor feilen ble begått og det har vært mange år med forfølgelser og trakkasseringer, forfalskninger og det som verre er. Systemet i Norge er slik at man blir fange i systemet, og blir holdt fanget på sykehuset der feil er begått. Vårt barn ville garantert mistet livet, hvis vi ikke tatt utrdadisjonelle grep. Jeg vil ikke her gå inn på hva vi gjorde, da saken vår kan være lett gjenkjennelig. Forfølgelsen fra syke maktmennesker i høye posisjoner i offentlig sektor det være seg sykehus, barnehager, skoler etc blir beskyttet av såkalte "tilsynsorganer". Dette har vært et sjokk for oss, og vi har stått helt alene uten beskyttelse i vårt eget land. Saken er av så alvorlig karakter at ingen vil gå inn i saken, fordi den vil få alvorlige konsekvenser for betrodde offentlige tjenestemenn (systemet), og da velger de heller å ofre en liten familie for å oppretholde den falske tryggheten folk lever på her i landet. Dette er et grusomt stygt system jeg bare kan håpe på vil bli avslørt en dag, men da må folk begynne å bry seg om andre enn seg selv. Med voksende selvopptatthet i befolkningen blir dette bare verre og verre. I likhet med deg kan heller ikke vi fortelle vår historie til mange, fordi den er styggere enn folk kan tåle eller vil tro. Jeg er ikke kjent med forumet og vet ikke om man kan sende personlige meldinger, men det hadde vært interessant å få høre mer av din historie, og tar jeg ikke helt feil, vil jeg kjenne meg godt igjen.

Takk for svar Kikkim.

Tviler ikke på at folk blir hengende i systemet, husk at jeg "tross alt" var heldig som hadde krefter og ressurser nok til kjempe kampen tilbake. Personlig tror jeg noen har hjulpet meg fordi de har kjent meg for den jeg ER og ikke den de diktet opp, men dette blir bare spekulasjoner fra min side.

Jeg skriver som deg, ja- kan ikke fortelle så mye fordi det er stygt, ripper opp i sår som ikke er grodd og ønsker om hevn er der selvsagt, selv om jeg vet at det aldri fører noe godt med seg. At jeg klarte det jeg gjorde, og at barnet er lykkelig i dag er min gevinst og lykke i livet, vant tross alt. Men som sagt, det kostet meg nesten eget liv, det sosiale vanlige livet som jeg levde før og som jeg plutselig så på utsiden.

Er veldig glad for at jeg kan dele erfaringer med andre som har opplevd noe av det samme, glad for at det finnes noen der ute som i det hele tatt forstår meg, samtidig kunne jeg ønske at slike ting aldri ville skje, og at mennesker som ikke får a4 barn blir fritatt stigmatisering, mistanker, forfølgelse og mobbing.

Norge anno 2011 er klart med på å bryte menneskerettighetene overfor mange grupper i samfunnet, savner dessuten vanlig rettsikkerhet.

Jeg håper det går bra med deres barn og hverdag, og takk for at du tok deg tid:)

[kikkim]

Hei og takk for svar.

Du skriver som jeg skulle sagt det selv. Vår seier er at barnet vårt mot absolutt alle odds har klart seg så bra, men det har kostet både slit og masse penger. Hjelpen var ihverfall ikke her på berget. Det har også kostet venner og familie, som jeg også plutselig så fra yttersiden, og fortsatt er de der. INGEN kan dele våre opplevelser av den ondskapen vi og barnet vårt helt urettmessig har kommet opp i. Det er forståelig, fordi den må oppleves på nært hold, men vondt allikevel. I dag er jeg et annerledes menneske enn den familie og venner kjente tidligere. Av skade blir man klok, derfor må jeg være meget klok i dag.... Noe har vi tapt, men mye har vi vunnet. Alt i alt føler jeg meg som et bedre menneske i dag, mer ydmyk og klokere. Jeg dømmer ikke, lytter og forstår fordi man raskt skjønnet at den man snakker med har opplevd akkurat det samme som en selv,historier andre ikke vil tro, de er ubehagelige. Den største feilen i norge er at udugelige /farlige folk ansatte i offentlige stillinger sitter der år etter år uten konsekvenser for andre enn deres ofre. Ja, jeg er BITTER, og hevnen skal de få. Jeg venter bare på at anledningen skal by seg, om det så skal ta år. Stygge saker dukker jo gjerne opp mange år senere, og da heter det seg at "dette skjedde på den tiden " osv. osv. ,mens det i virkeligheten er like grusomt den dag i dag. Ønsker deg lykke til videre!

[Gjest Gjest]

Hei og takk for svar.

Du skriver som jeg skulle sagt det selv. Vår seier er at barnet vårt mot absolutt alle odds har klart seg så bra, men det har kostet både slit og masse penger. Hjelpen var ihverfall ikke her på berget. Det har også kostet venner og familie, som jeg også plutselig så fra yttersiden, og fortsatt er de der. INGEN kan dele våre opplevelser av den ondskapen vi og barnet vårt helt urettmessig har kommet opp i. Det er forståelig, fordi den må oppleves på nært hold, men vondt allikevel. I dag er jeg et annerledes menneske enn den familie og venner kjente tidligere. Av skade blir man klok, derfor må jeg være meget klok i dag.... Noe har vi tapt, men mye har vi vunnet. Alt i alt føler jeg meg som et bedre menneske i dag, mer ydmyk og klokere. Jeg dømmer ikke, lytter og forstår fordi man raskt skjønnet at den man snakker med har opplevd akkurat det samme som en selv,historier andre ikke vil tro, de er ubehagelige. Den største feilen i norge er at udugelige /farlige folk ansatte i offentlige stillinger sitter der år etter år uten konsekvenser for andre enn deres ofre. Ja, jeg er BITTER, og hevnen skal de få. Jeg venter bare på at anledningen skal by seg, om det så skal ta år. Stygge saker dukker jo gjerne opp mange år senere, og da heter det seg at "dette skjedde på den tiden " osv. osv. ,mens det i virkeligheten er like grusomt den dag i dag. Ønsker deg lykke til videre!

Du skriver mine ord her, har også blitt helt forandret, klok og ikke

minst YDMYK-du har faktisk skremmende lik historie som meg på mange

måter. Vil gjerne kjempe kampen videre med andre som har opplevd

tilsvarende, fellesnevnerne der bør at de er sterke;)

[Sulosi]

Huff da dette er trist lesning.

Jeg har selv opplevd hvordan en barnehage gikk bak ryggen på meg, brøt taushetsplikten og gav ut personlige opplysninger. Barnet ble tatt ut av bhg på dagen og det eneste jeg angrer på i dag er at jeg ikke meldte saken til kommunen som har tilsyn med barnehagen.

I dag studerer jeg til å bli førskolelærer og ser mye bra blant ansatte men også en og annen som burde fått seg en helt annen jobb. Det dere presenterer her er vedlig gode (men og triste) eksempler på noe jeg brenner for. Jeg kan ikke gjøre stor for deres sak men jeg skal kjempe med nebb og klør når jeg kommer ut i jobb for at alle skal bli møtt med raushet, respekt og åpenhet om hva som skjer med baret deres.

En annen viktig ting som har stort fokus er å finne det beste i alle uansett status, sykdom eller hva det måtte være. ALLE har en ressurs og evne til å gi noe positivt til andre i seg og det skal jeg finne.

Endret 21. januar 2011 av Sulosi

[AnonymBruker]

- Er det vanlig at foreledre må bruke all sin tid på å skjerme barnet fra å utvikle

internalisert adferd i forhold til "problembarn" når barnet stadig vekk blir hakket på av

voksne, i tilfeller stengt inne på ett rom, barnet er eldre i dag og kan fortelle at det

ble slått av ett bh personell.

Bare ver så snill og husk at barn dessverre gjerne finner på sånne utsagn også

Spesiellt de med spesielle behov. Det er en forsvarsmekanisma fra deres side, og ikke noe de gjør bevisst for å være ekle, men rett og slett fordi de føler seg bedre da...

Jeg har vert borti dette selv, og takker fortsatt høyere makter for at det var en annen voksen som hørte dette barnet!

Skal fortelle om situasjonen så dere er med på hva jeg mener...

Var assistent for et barn med spesielle behov i 2-3 kl.

Dett er krevende arbeid, og i peroder blir barnet veldig lei av å ha en ekstra person bare på seg. (Forstår jeg egentlig veldig godt, men det er en annen diskusjon)

Vi hadde sittet og gjort lekser på leksetiden til SFO, og barnet ville ikke gjøre noe. Da sa jeg fint ifra at da går jeg og hjelper noen andre. I SFO-tiden var jeg ikke på dette barnet alene, men ansvarlig for alle barna. Klart barnet var vant til at jeg alltid var det når det gjaldt skolearbeid fordi det mest skjer i skoletiden.

Barnet ville fortsatt ikke jobbe, så da gikk jeg og hjelpte andre med sine lekser. Dette barnet innser nok etter litt at da må jo h*n faktisk jobbe hjemme når det ikke blir gjort i SFO tiden, og får litt panikk og vil ha meg bort.

Da svarer jeg rolig at nå hjelper jeg "Anne".

Klokken ringer og leksetiden er over.

Barnet er nå blitt agressivt og mens vi går bortover gangen til oppholdsrommet, sier barnet at han hater meg.

Det var nå trist sa jeg, og lurte på hvorfor.

Barnet tenker seg om i et lite sekund, før jeg får et blikk rett inn i øynene mine "Jo, fordi du slår meg" svarer barnet.

Jeg holder på å gå i kne der og da i gangen og pusten ble liksom slått utav meg!

HELDIGVIS stod det en annen lærer i gangen som hørte hva som ble sagt! Han hadde hatt mye med dette barnet å gjøre både i skole og barnehage og visste at dette var ren løgn. Han reagerte med å bli rasende på barnet og ba han be om unnskyldning med en eneste gang for sånne løyner kommer man ikke med!

Barnet krympet seg sammen og måtte krype til korset og si unnskyld til meg. Denne læreren fikk barnet også til å love å fortelle situasjonen tilfaren når han kom for å hente, for dette var en ting man ikke skulle ta lett på. Faren ble såklart sint, men var også glad for at situasjonen hadde komt frem så barnet kunne lære av det.

Nå kom visst en hel lang historie her, men jeg syntes det var så viktig at jeg bare måtte.

Nå sier jeg ikke at det er løgn fra ditt barn, jeg bare vil at du forstår at barn kan si sånt uten å trekke på en mine! og neste gang de forteller det til noen husker de det som om det faktisk har skjedd!

Alt du skriver går meg litt hus forbi, siden alt er så vagt, men jeg tviler ikke på at du har hatt det tøft, og jeg sitter ikke her og sier at du lyver

Eneste jeg bare ville kommentere var akkurat det jeg har skrevet om, bare fordi jeg har vert i andre enden

Du høres ut som en sterk person, så jeg håper både du og barnet kommer seirende utav dette her, og at de får de følgene som er nødvendige for å hindre at det skjer igjen.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg studerer selv til å bli førskolelærer, og jeg må si at jeg har sett mye rart i praksis. Både utrolige dyktige folk som hele tiden jobber for å se barna og utvikle seg selv og de mindre dyktige. Barndommen er en utrolig viktig del av livet vårt, og voksne som jobber rundt barn har unektelig en god del makt. Dessverre tiltrekker slike stillinger seg noen ganger personer som har et demonstreringsbehof. Men i de tilfellene makten blir misbrukt så tror jeg at det oftest skyldes uvitenhet og ignoranse, noen ganger at man rett og slett er lei jobben. Dessverre er det veldig mange ufaglærte som jobber i barnehagen. (Dette er noe utdanningsforbundet jobber med å endre, men økonomisk vil det aldri bli lønnsomt.) Noen ganger får man også inntrykk av at barnehagen blir en dumpingsplass for NAV: "Hvis du ikke kan jobbe med noe annet så kan du i hvert fall jobbe i barnehage." Totalt uavhengig av om vedkommende er interessert i barn eller ikke.

Jeg tror at løsningen må være flere førskolelærere eller personer med en pedagogisk utdannelse i barnehagene. Selvfølgelig finnes det sorte får i alle yrker, men med mer enn én førskolelærer per avdeling så vil muligheten for maktmisbruk minske. Som eneste person i personalgruppen som har høgskoleutdanning kan det dessuten være tungt å få til de gode faglige diskusjonene.

Vi som jobber i barnehage og skole har faktisk valgt et yrke der vi møter barn med spesielle behov. Da får vi ta konsekvensen av det og behandle barn og foreldre på en ordentlig måte!

[Havtorn]

Huff og huff, veldig knusende lesing dette - sender TS en stor, mental klem og mange gode ønsker for fremtiden. Du høres ut som akkurat den foreldren et slikt barn trenger! Alle barn fortjener en trygg oppvekst med nettopp sine behov tatt i betraktning.

[Gjest Gjest]

Huff og huff, veldig knusende lesing dette - sender TS en stor, mental klem og mange gode ønsker for fremtiden. Du høres ut som akkurat den foreldren et slikt barn trenger! Alle barn fortjener en trygg oppvekst med nettopp sine behov tatt i betraktning.

Hi her:)

Mange ganger tenkt på at det er en grunn for akkurat jeg skulle

bli mammaen ja:)

Alle som jobber med barn har ett stort ansvar, det virker ikke som alle forstår

det fordi det er jo bare å passe barn, men det er mye mye mer. Alt skal læres

og utviklingspæler skal nås, mange sliter med sosiale koder og språk.

Setter vi

inn riktige tiltak kan vi forebygge mye. Dette gjelder også barn med nevrologiske

og fysiske skader. Jeg er helt sikker på at mange av dem blir fordømt allerede fra

barnsben av, og finner det skremmende. Mange av dem klarer ikke bære dette eller har

ikke omsorgspersoner å støtte seg til, resultater blir ofte rusmisbruk, aggressiv adferd

at man utvikler depresjoner, ol- så vi som arbeider med barn har ett stort ansvar.

Finner det rart at dette skal være så vanskelig og forstå, savner innlegg fra barnevernspedagoger her. Dere skal jo arbeide med barn med spesielle behov. Driver med

pto b,la. der går det på en ytterlige stigmatisering av foreldre som mangler grensesetting

dysfunksjonelle familier osv.

Ett barn som ikke blir forstått vil på sikt utvikle negativ adferd, i tillegg så

lærer barn med diagnoser på en annen måte. Vet om foreldre og familier som har gått

i oppløsning i en kombinasjon av å kjempe mot systemet, barn med spesielle behov

og i tillegg patnarlistiske, dømmende holdninger fra samfunnet rundt.

Savner en mer human holdning om det å få ett barn som er annerledes, mer kunnskap

og ydmyke holdninger. En felles forståelse for hvordan vi arbeider med dem og får

de fram her i livet i stedet for å rakke ned på dem, kalle de drittunger og ødelegge

familier.

Takk for meg, og for alle svar.

med maktbeov

har ikke nok oms personer rundt seg kan jeg godt forstå at mange utvikler deperasjoner,

rusproblemer etc.

[Gjest kikkim]

Hei igjen Gjest

Å jeg kjenner meg igjen i deg, og skjønner at du takker for deg og blir sliten av alle svar fra de som mener godt, men ikke forstår at du faktisk er "voldatt" på sjelen som mor. De har tråkket på og overkjørt både deg og barnet ditt på en bestialsk måte.....Du har truffet på onde og ikke minst dumme mennesker som har ødelagt noe verdifullt i livet ditt,bla. mye av det du trodde på,og som nå er knust, tråkket på. Det viktigste i livet er ødelagt, troen på mennesket, og som er helt avgjørende for trygghet og et lykkelig liv.- Ting forverrer seg med at venner og familie bagatelliserer fordi de heller ikke forstår, fordi de ikke har opplevd det, og blir til svik,og føles som nye overgrep. Slik føler ihverfall jeg det, og leser jeg deg rett, er du der også. Selv er du opplagt et samvittighetsfullt og klokt menneske, og derfor har du ikke ant at slike udugelige onde mennesker jobber med barn og barn med spesielle behov, men det er ofte der man finner mange av dem. Selv er jeg så sjokkert over egne opplevelser, og vet helt sikkert at mitt barn aldri hadde overlevd hvis ikke jag var mamman. Barnet mitt ville også ha vært ødelagt på grunn av mangelfull hjelp for språk/taleproblemer, og jeg grøsser når jeg tenker på om vi ikke hadde tatt de valgene vi gjorde, hvor ville vi vært i dag? Blir barnet ikke forstått, stopper det utviklingen og skaper lære,sosiale, adferd og psykiske problemer. Dette bør ikke være vanskelig å forstå, men når det ikke satses på slike ting i "verdens rikeste" land, da har det noe med dumskap og holdninger å gjøre. Slike mødre som oss blir sett på som en trussel og blir behandlet av de maktsyke "lærde" deretter.... De nøler ikke med å straffe barna, selv om vi ikke har vært ubehagelige mot dem på noen som helst måte....eller dvs det er jo ubehagelig å bli fersket i udugelighet.Det jeg mener med udugelighert er der maktsyken/ondskapen/hevngjerrighet overtar for manglende kunnskap istedet for å vise ydmykhet for at det er ikke ALT vi er gode på her.Dessuten er ingen barn eller foreldre like, og de må respekteres og behandles individuelt. Jeg dømmer ikke alle, og disse udugelige maktmenneskene som føler de ikke har noe å lære (kan ALT) de menneskene ødelegger også mye for de som gjør en kjempegod jobb for barna, de er det nok flest av. Hvorfor klarer vi ikke å fjerne de som gjør så stor skade? Holdninger skapes på toppen,og jeg har lang erfaring i norsk udugelighet innenfor barnemedisin og hva man satser på i dette landet. Norge henger flere generasjoner etter land vi kan sammenligne oss med når det gjelder spesielt kronikere,kronisk syke barn, med sammensatte problemstillinger og herunder kommer tale/språkproblemer. Manglende kunnskaper skaper dårlige/stygge holdninger. Våre mydigheter er veldig klar over dette, men gjør fortsatt ingen ting med saken. De tier ihjel de som roper høyt om det. Hvis du har lyst til å kontakte meg må du gjerne gjøre det. Ønsker deg og barnet ditt alt godt!!

[Gjest Gjest]

Hei igjen Gjest

Å jeg kjenner meg igjen i deg, og skjønner at du takker for deg og blir sliten av alle svar fra de som mener godt, men ikke forstår at du faktisk er "voldatt" på sjelen som mor. De har tråkket på og overkjørt både deg og barnet ditt på en bestialsk måte.....Du har truffet på onde og ikke minst dumme mennesker som har ødelagt noe verdifullt i livet ditt,bla. mye av det du trodde på,og som nå er knust, tråkket på. Det viktigste i livet er ødelagt, troen på mennesket, og som er helt avgjørende for trygghet og et lykkelig liv.- Ting forverrer seg med at venner og familie bagatelliserer fordi de heller ikke forstår, fordi de ikke har opplevd det, og blir til svik,og føles som nye overgrep. Slik føler ihverfall jeg det, og leser jeg deg rett, er du der også. Selv er du opplagt et samvittighetsfullt og klokt menneske, og derfor har du ikke ant at slike udugelige onde mennesker jobber med barn og barn med spesielle behov, men det er ofte der man finner mange av dem. Selv er jeg så sjokkert over egne opplevelser, og vet helt sikkert at mitt barn aldri hadde overlevd hvis ikke jag var mamman. Barnet mitt ville også ha vært ødelagt på grunn av mangelfull hjelp for språk/taleproblemer, og jeg grøsser når jeg tenker på om vi ikke hadde tatt de valgene vi gjorde, hvor ville vi vært i dag? Blir barnet ikke forstått, stopper det utviklingen og skaper lære,sosiale, adferd og psykiske problemer. Dette bør ikke være vanskelig å forstå, men når det ikke satses på slike ting i "verdens rikeste" land, da har det noe med dumskap og holdninger å gjøre. Slike mødre som oss blir sett på som en trussel og blir behandlet av de maktsyke "lærde" deretter.... De nøler ikke med å straffe barna, selv om vi ikke har vært ubehagelige mot dem på noen som helst måte....eller dvs det er jo ubehagelig å bli fersket i udugelighet.Det jeg mener med udugelighert er der maktsyken/ondskapen/hevngjerrighet overtar for manglende kunnskap istedet for å vise ydmykhet for at det er ikke ALT vi er gode på her.Dessuten er ingen barn eller foreldre like, og de må respekteres og behandles individuelt. Jeg dømmer ikke alle, og disse udugelige maktmenneskene som føler de ikke har noe å lære (kan ALT) de menneskene ødelegger også mye for de som gjør en kjempegod jobb for barna, de er det nok flest av. Hvorfor klarer vi ikke å fjerne de som gjør så stor skade? Holdninger skapes på toppen,og jeg har lang erfaring i norsk udugelighet innenfor barnemedisin og hva man satser på i dette landet. Norge henger flere generasjoner etter land vi kan sammenligne oss med når det gjelder spesielt kronikere,kronisk syke barn, med sammensatte problemstillinger og herunder kommer tale/språkproblemer. Manglende kunnskaper skaper dårlige/stygge holdninger. Våre mydigheter er veldig klar over dette, men gjør fortsatt ingen ting med saken. De tier ihjel de som roper høyt om det. Hvis du har lyst til å kontakte meg må du gjerne gjøre det. Ønsker deg og barnet ditt alt godt!!

Hi her, barnet mitt har det godt takket oss, vi skjermet barnet- fjernet det fra mennesker som ikke forstod diagnosen, som kalte det umulig og behandlet det som en "kriminell" ( og det ett BARN ) jeg kunne ikke sitte å se på det, mange ganger tenkte jeg på å forlate landet, men vi slapp det av ulike grunner, jeg har utlevert dette mer enn nok.

Du er den eneste som jeg føler har forstått meg, en fremmed på nett. Ønsker kontakt med deg, kanskje vi kan gjøre noe. / Har du en mailadresse jeg kan nå deg på?

Er klar over at myndighetene vet om det, de burde vært flau-det er brudd på menneskerettigheter.

[AnonymBruker]

Hei, jeg har en sønn som har flere diagnoser selv.. han hører blant annet kun på 1 øre, hadde ikke noe språk før 3 års alder m.m jeg kan fortsette i det uendelige. Vi hadde en i bhg som ikke var grei mot min sønn, når han var 3 opplevde jeg selv at et barn på 5 slo min sønn mens bhg ansatt satt og lo! Alvorlig talt! Jeg ble paff der jeg kom inn i bhg, nesten på gråten spurte jeg hva som skjedde her.. Nei, min sønn skulle ha sittet litt for nærme plassen ved siden av og dermed forstod hun at gutten reagerte, for min sønn hadde en tendens til å sitte litt på feil plass???!!!?? Hæ????! WTF? Jeg hadde ikke muligheten til å slutte i mitt arb for å ha han hjemme, så jeg klarte å sykmelde meg( var gravid og hadde sterke smerter pga bekken m.m) for en kort stund, så jeg kunne ha han hjemme for en kort stund. Jeg gikk til styrer og lagde en stor sak!!! De flyttet den ansatte over i annen avd (ventet fra nov til slutten av januar) og fikk inn en avd. leder som var dyktig og kunne se mitt barn som han var. Endelig fikk jeg hjelp og ting begynte å gå i riktig retning. Han har begynt på skolen nå, men har en lærer som ikke er veldig grei.. dessverre! han lærer litt sent, noe læreren påpeker( Min sønn sier hun sier han ikke gidder å følge med m.m). Men jeg mener det går mye på undervisningen osv. Jeg reagerer på manglende hjelp...

Men Hallo, dette skulle ikke handle om meg og mitt barn, men om deg og deres situasjon.

Jeg føler med deg, og syns det er kjempe trist at du har opplevd en så vanskelig tid for deg og ditt barn. Utrolig at noen ikke vil hjelpe, skulle tro det lå i alle sin natur!?!

Lykke lykke til med alt i livet for deg og ditt barn! Vær stolt av deg selv!! Tror ditt barn var ment til å ha en så reflektert mor som deg!!!

[Gjest Kikkim]

Hei igjen og takk for tillitten.

Jeg tror jeg mer enn noen annen skjønner deg. Vi er en ressurssterk familie som har kjempet med et sykt barn og galskapen i mange år. Trolig er det fordi vi er ressurssterke vi har møtt alt dette. De som ikke er så ressurssterke bukker under før de har skjønt galskapen. Barna deres dør kansje, slik de hadde lagt opp til at vårt barn skulle gjøre også, for å skjule en feil. Dette høres kynisk ut, men er en sannhet, jeg gjerne ville vært foruten å vite. Det første helsesøster sa til oss da hun kom på hjemmebesøk glemmer jeg aldri. Hun så på barnet og sa: " du er jammen heldig med dine foreldre, så snudde hun seg til oss og sa, "hadde dere vært 20 år og dette deres første barn, ville h*n vært ferdig. Hun sa jo dette fordi hun tydeligvis hadde erfaringene, hun var godt voksen. Etterhvert skulle vi møte resten av "hjelpeapparatet" og jeg satt bare å måpte, hvor dumt kan et "hjelpeapparat" bli...? Var jeg havnet i molboland? Eller sannheten var vel den at jeg alltid hadde vært der, men ikke oppdaget det før jeg fikk et skadet(sykehusfeil) og sykt barn. Nå skulle jeg møte alle forståsegpåere og de såkalte kunnskapsrike menneskene, jeg tror jeg ler meg ihjel......Foreldrene (Mor spesielt) hadde selvsagt ingen ting hun skulle ha sagt, ihvertfall telte ikke det hun sa noen ting, tiltross for en solid utdanning i h-vesenet (bedre enn de fleste som skulle uttale seg), pluss at det var vi som kjente barnet vårt. Vi hadde også eldre friske barn, som var/er svært velfungerende. Har du et sykt barn, behandles du som du skulle være syk selv, det var ihvertfall min opplevelse. De kunne gjøre og si hva som passet seg, om det passet inn i barnets tilstand eller ikke. Men, de så aldri det de skulle se, som ville hjelpe barnet. Diagnoser måtte vi reise langt for å få, hjelpen likeså. De hadde garantert tatt knekken på barnet vårt med all sin ukunnskap, makt og galskap. Ord har makt fra slike mennesker, og de er farlige. Ting som blir skrevet og sagt forfølger disse barna i evig tid, skrevet av kunnskapsløse og maktsyke mennesker, som i tillegg bevisst gjorde mye galt for å skjule sine egne feil. Da man også oppdager at tilsynsmyndigheter kun er "bukker og havre sekker" som stikker ut klørne med en gang du klager på deres høyt betrodde og "dyktige" offentlige ansatte, da skjønner man at man kanskje bør emigrere så raskt som mulig, hvis barnet og familien skal overleve, og leve lykkelige som mennesker. Men, det er ikke bare å gi opp alt man har bygd opp her heller, selv om det meste har rast sammen nå. Det er ikke helt utenkelig at vi en dag pakker og dra herfra for godt, vi er isåfall ikke de eneste som har gjort det, av samme årsaker. De har tatt fra oss det meste av trygghet og tilhørighet. Det som også har slått meg hver gang vi er i utlandet ( vil ikke si hvor her på forumet), er hvordan barnet blir behandlet med respekt der, en stor kontrast til det jeg opplever her hjemme. Vi har en lang historie som sagt, og jeg vil gjerne dele den med deg, og kanskje vi kan hjelpe hverandre videre på veien. Jeg kjenner som sagt ikke dette forumet, og meldte meg inn kun fordi jeg kom over innlegget ditt og kjente meg raskt igjen. Du kan kontakte meg på min e-mail adresse [email protected] Bruker en e-post ingen gjenkjenner, da jeg allerede synes jeg har sagt så mye her at jeg mulig kan gjenkjennes av de som kjenner saken. Egentlig er jeg veldig stolt av hva vi har fått til, men ønsker å holde visse mennesker litt på avstand... Ser frem til å snakke mer med deg.