Hva kan jeg forvente av framtidig stefar?

[Crow Jane]

Hvis du forventer at far skal bidra på lik linje med en biologisk far, er det også viktig at han får frie tøyler og tillit fra deg i forhold til oppdragelse og slikt. Mulig du har kontroll på dette allerede, men jeg har ofte hørt utsagn som "Han får ikke lov å bestemme over mitt barn" overfor stefedre. Da kan man ikke forvente at de engasjerer seg heller.

Jeg er stemor (samværshjem, ikke den daglige omsorgen) og far har aldri underminert min autoritet overfor barnet. Derfor faller det også naturlig for meg å vaske tøyet hans, lage mat til han, finne på ting med han og kjøpe ting til han. Det er mye motivasjon i at ingenting forventes av meg, men ingenting begrenses heller. Da får jeg lyst til å bidra og blir også glad i barnet.

Nå venter vi felles barn, og jeg er ikke dummere enn at jeg forstår at mine følelser for eget barn selvfølgelig kommer til å være annerledes. Derfor er det viktig at de voksne er voksne og at ikke barna merker dette.

Men en ting er jeg uenig i: Barna kan ikke behandles likt materielt, da det ville vært urettferdig for fellesbarn. Særkullsbarna har nemlig et helt annet hjem i tillegg og en helt annen familie å f.eks. arve fra. Rettferdighet oppnår man først når barna får like mye fra far (i mitt tilfelle), og like mye fra sine to respektive mødre - altså meg og eks.

Når det er sagt, så er jeg med på å kjøpe store gaver som ski og slikt til særkullsbarnet, så vet ikke hvordan det skal gjennomføres i praksis. Har bare tenkt på at mitt barn ikke skal tape på at foreldrene holder sammen.

Det viktigste er at barna (alle) føler seg inkludert og elsket - så får de heller tåle en liten forskjellsbehandling. Særkullsbarnet behandler ikke meg som en mor, så han reagerer ikke på at jeg ikke behandler han som en sønn heller. Han har jo sin mamma allerede.

Men jeg er meget glad i han - og det har han nok aldri tvilt på.

[Jannike]

Jeg tror det er viktig at dere to har en samtale om hvilke forventninger dere har. Du har dine, og han har sine.

Du kan ikke kreve noe av han, men du kan velge hvordan du vil at dine barn skal ha det.

Det er mange måter å gjøre det på. Dere må bli enig om hva som vil fungere. Både i forhold til økonomi, og hans rolle overfor dine barn fra tidligere.

Jeg er i samme situasjon som deg, og kan si noe om hvordan vi gjorde det. Som enslig forsørger mottar jeg dobbel barnetrygd, skatteklasse 2, og stønad til barnehagetilsyn. Det utgjør flere tusen i mnd. Barnebidrag mottar jeg ikke da jeg tjener bedre enn far, og han har ca 40% samvær. Jeg står for alt innkjøp av klær og utstyr.

Jeg tok en samtale med min kjæreste, og spurte han om hvilke forventninger han hadde. Han har ingen barn fra tidligere og ønsker selvfølgelig det. Jeg sa at før vi flyttet sammen var det noen ting vi burde bli enig om, slik som økonomi. Deretter ga jeg han tid til å tenke på det.

Nå har jeg en voksen og reflektert mann. Han kom tilbake og sa at han ønsket felles økonomi. Han ønsket å stifte familie, og det naturlige for han ble at alt var felles da.

Jeg tjener ok, men han tjener faktisk det dobbelte av meg. Jeg ville aldri krevd felles økonomi av han, men jeg ville heller ikke godtatt å bli sittende å spare hver måned for å ha råd til å sende barnet mitt på fritidsaktiviteter, eller kjøpe utstyr, mens han hadde masse penger å bruke på seg selv og sitt framtidige barn.

Jeg hadde revurdert hele samboerskapet da, men det er meg.

Barnet mitt kommer først

Så idag bor vi sammen, vi har felles økonomi.

Han deltar i den daglige omsorgen for barnet mitt. Dvs han hjelper til med å levere og hente i barnehagen. Han kjører til aktiviteter og bursdager hvis jeg ikke kan. Dette har kommet naturlig mens vi har vært sammen.

Han er et fullverdig medlem av familien, vi er en familie, og vi behandler og hjelper hverandre utfra det.

Og i løpet av 2011 blir det familieforøkelse :rødme:

[Antoinette]

Du kan også forvente deg økt risiko for at barna dine blir seksuelt misbrukt. Stefedre rager HØYT på den statistikken.

Og jeg er enige med flere her, han virker smålig, gjerrig og med helt urealistiske forventninger til hvordan hverdagen kommer til å bli.

[Gjest Gjest]

Jeg tror dere blir nødt til å gå gjennom økonomi og utgiftsfordeling før dere flytter sammen. Det andre vil nok gå seg til etterhvert, både han og barna trenger jo tid til å bli kjent med hverandre... Kanskje vil det bli naturlig for han å fungere mer som en pappa og oppdrager i det daglige, kanskje blir han en litt mer "distansert" voksenvenn, bl.a. avhengig av alder på barna dine....

Når det gjelder økonomi, må dere jo sette opp et regnestykke over inntekter/utgifter/gjeld. Den som har høyest inntekt/lavest gjeld, bør betale %vis mer til felleskasse. Du bør ha egne penger til barna dine, til dekke av klær, utstyr, aktiviteter (f eks NAV- pengene). Kjæresten din har selvsagt ikke noe forsørgeransvar, så du kan ikke forvente at han river i en ny sykkel eller nye ski til barna dine, selv om han kanskje sitter godt i det. Sats heller på å bygge opp din egen økonomi, slik at du får råd til det du ønsker for barna dine!

[AnonymBruker]

Du kan også forvente deg økt risiko for at barna dine blir seksuelt misbrukt. Stefedre rager HØYT på den statistikken.

Og jeg er enige med flere her, han virker smålig, gjerrig og med helt urealistiske forventninger til hvordan hverdagen kommer til å bli.

Du er ikke sann

[Phaedra]

Du kan også forvente deg økt risiko for at barna dine blir seksuelt misbrukt. Stefedre rager HØYT på den statistikken. [...]

Hvilken statistikk? Slike utsagn kan ikke stå uten kilder.

[Gjest Mann på 45]

Når jeg leser trådstarters forventinger, såkjønner jeg virkelig ikke at folk gidder å bli sammen med folk med unger fra før.

Min mening: Nei, du kan ikke forvente at han skal behandle stebarn og egne barn likt. Han må få lov til å ikke involvere seg mye i oppdragelse av dine barn. Og du kan ihvertfall ikke forvente at han skal bruke tid og ressurser på å følge opp dine barn på fritiden. Han har heller ingen økonomiske forpliktelser overfor dine barn. Du får jo tross alt bidrag fra barnas far for å dekke opp dette. Han må få bruke penger på sine egne barn, og etterhvert få ta med egne barn både på turer og aktiviteter uten å måtte ta med dine barn i tillegg. Er han nogenlunde anstendig, gir han naturligvis dine barn gaver på store dager, men det løses vel enklest ved at du bare skriver han på lappen på gavene du kjøper.

Kanskje en ikke kan forvente alt, men noen ting bør en forvente. Jeg er selv stefar til ei jente på 11 år. Jeg har bodd sammen med henne og hennes mor i 5 år nå. Barnet er hos sin far annenhver helg.

Vi er en familie og selvsagt må jeg har rett og plikt til å ta del i hele familien, og også den daglige omsorg og rettledning. Klart at mor har hovedansvar, men det ville vært rart om mor måtte stresse hjem fra jobb for å rekke f eks datterens dansegruppe mens jeg lå på sofaen.

Jeg er jo glad i lillejenta og skal ikke overta papparollen, men hun må også akseptere at så lenge vi bor tre sammen, må vi alle ta hensyn til hverandre. I forhold til økonomi teller vi ikke kroner. Vi eier huset sammen og deler familiens utgifter etter evne. Store innkjøp avtaler vi sammen, men så lenge det ikke går ut over familieøkonomien styrer vi pengebruken selv.

[Jannike]

Kanskje en ikke kan forvente alt, men noen ting bør en forvente. Jeg er selv stefar til ei jente på 11 år. Jeg har bodd sammen med henne og hennes mor i 5 år nå. Barnet er hos sin far annenhver helg.

Vi er en familie og selvsagt må jeg har rett og plikt til å ta del i hele familien, og også den daglige omsorg og rettledning. Klart at mor har hovedansvar, men det ville vært rart om mor måtte stresse hjem fra jobb for å rekke f eks datterens dansegruppe mens jeg lå på sofaen.

Jeg er jo glad i lillejenta og skal ikke overta papparollen, men hun må også akseptere at så lenge vi bor tre sammen, må vi alle ta hensyn til hverandre. I forhold til økonomi teller vi ikke kroner. Vi eier huset sammen og deler familiens utgifter etter evne. Store innkjøp avtaler vi sammen, men så lenge det ikke går ut over familieøkonomien styrer vi pengebruken selv.

Fornuftig sagt

Noen ting kan man faktisk forvente. Man skal tross alt bo sammen, være en familie. Når en mann, eller kvinne for den saks skyld, blir sammen med en partner med barn fra tidligere forhold, så er det en pakke. Den ene delen kan ikke utelukkes.

I ditt tilfelle TS, så kan ikke mannen bare sørge for seg selv. Hvis han velger et samliv sammen med deg, så velger han også et samliv med dine barn, med alt hva det innebærer.