Verste uka noensinne....

[AnonymBruker]

Visste ikke helt hvor jeg skulle legge denne, da den kunne passet like godt på sorg, samliv, karriere og helse...

Trenger egentlig bare å skrive ned og få "spy ut" denne uken som liksom nekter å slippe taket...

Denne uken har jeg;

- Hatt noen skikkelig bedritne opplevelser på jobb.

- Fått bekreftet at jeg ikke er gravid denne måneden heller.

- Måtte bruke penger jeg egentlig ikke har til å komme meg på et intervju, dels pga av det er dyrt å dra dit, og dels fordi kollektivtransporten ikke kom, så jeg måtte ta taxi deler av veien...

- På vei til intervjuet ødelegger en mann med koffert strømpene mine, så jeg må bruke 150,- til jeg egentlig ikka hadde råd til på å kjøpe nye! Ødelegger disse også i det jeg tar på meg skoene... (syntes heldigvis ikke med sko på)

- Intervjuet tror jeg gikk down the crapper og den ene som intervjuet meg fikk meg til å føle meg ca 3 cm stor...

- Vi fikk en dyr strømregning (som alle andre...)

- Og på toppen av det hele dør min bestemor....

Jeg er sykemeldt pga noen psykiske traumer jeg må ha hjelp til å få skikk på, men var liksom på bedringens vei... Kjemper så hardt nå for å holde meg oppe, prøver å spøke litt ved å si til bikkja at hvis hun har tenkt å stryke med, får hun finne en annen uke osv... Men kjenner at det er veldig trygt og ufarlig å ligge på sofaen med et teppe over meg... Der skjer det ikke så mye galt...

Tenker at jeg har lov til det nå, det er lov til å la ting gå innpå en, men jeg kjenner at jeg er redd for å sette meg selv i den spiralen som bare går nedover igjen.

Attpåtil er mannen min bortreist denne helgen, så jeg sitter her alene. Har omtrent ingen venner, er blakk som en kirkerotte, mangler energi, eter snop og drikker brus i store mengder selv om jeg egentlig ikke skal det, og er redd for å gå å legge meg på kvelden... Sitter oppe til 3, tar med telefonen i sengen og surfer på nettet til øynene mine glir igjen... Forbanna god helg! Passer til resten av uka...

SÅNN! Puh, det var godt, egentlig!

[AnonymBruker]

Det er i motbakke det går oppover

[Gjest Thefainter]

[AnonymBruker]

Det er i motbakke det går oppover

I så fall gleder jeg meg til å gå inn i det nye året med et par lårmuskler en skøyteløper verdig!

Håper at galgenhumoren jeg prøver å tviholde på gjennom alt dette faktisk er humor, og ikke et tegn på at my koko-ness har tatt det et steg videre i galskapen....

[missLynch]

Uff, liksom alt på en gang for deg nå....skjønner at du blir trist og lei ja. Vil bare si at det kommer garantert til å komme bedre dager ganske snart (ofte før man tror) og så vil jeg gi deg en

[Cordelia]

[AnonymBruker]

Med unntak av bestemoren din var vel ikke dette så ille? Det viktigste er innstillingen din - du må være mer positiv. Nytter ikke å sutre og synes synd på seg selv for alt, blir ikke bedre av det. Vi har alle våre små ups and downs hver dag - du må lære deg å takle dem.

[Pinkee]

:klemmer:

Når man er på bunnen, så kan det bare gå èn vei; oppover!!

Uggent med slike uker, men prøv å rist det av deg, snart er det ei ny uke, Å den blir bedre!!!

[Gjest Naenia]

Galgenhumor er kjempeviktig!

Jeg har en skikkelig kjip uke selv! Er det ikke typisk at kjæresten/mannen/forloveden/samboeren da ikke er hjemme?

Håper din snart kommer hjem og at ting bedrer seg! Og, jeg vet det er vanskelig, sliter med det selv, men prøv å si til deg selv at dette skal ordne seg og alt bli bra. Jeg prøver å starte hver dag med å smile til meg selv i speilet og fortelle meg selv at jeg kontrollerer tankene og handlingene mine, ikke omvendt.

Nå synes jeg du skal spise snop til du sprekker, og så litt til! Det er i hvert fall min plan!

Lykke til! Håper ting ordner seg!

[AnonymBruker]

Jeg gjør jo det... Eller, jeg er i en helsemessig situasjon hvor jeg ikke takler det like godt som jeg burde (hverken ups eller downs...), og derfor går jeg i terapi for å få hjelp til dette...

Men akkurat denne uken føler jeg at jeg har fått uforholdsmessig mye dritt slengt min vei fra universet...

Vi ønsker oss et barn, men det viste seg å ikke være like lett som vi håpet... Underveis i prøvingen gikk ikke det ikke "veien" jobbmessig, og nå må jeg bli frisk og få meg fulltidsjobb, ellers er jeg i praksis omtrent arbeidsledig... Stillingen jeg har nå er ikke til å leve av, derfor kan vi heller ikke få fortgang i prøvingen enda.

Dermed TRENGER jeg virkelig den jobben jeg ble intervjuet for, både fordi den kan hjelpe meg på veien til å bli frisk, den vil gi oss større frihet i forhold til å få videre hjelp til å få barn, og vi trenger pengene...

En annen ting er at kombinasjonen sykdom, og alt dette andre, gjør det til en bisarr opplevelse å sørge, fordi jeg ikke "klarer" å slippe det helt innpå meg, for å beskytte meg selv... Trenger ikke akkurat master i psykologi for å forstå at det ikke alltid er den beste løsningen.

Men håper du også kan se at jeg prøver å holde motet oppe, da... Både ved å blåse ut om ting, og spøke litt...

[AnonymBruker]

Galgenhumor er kjempeviktig!

Jeg har en skikkelig kjip uke selv! Er det ikke typisk at kjæresten/mannen/forloveden/samboeren da ikke er hjemme?

Håper din snart kommer hjem og at ting bedrer seg! Og, jeg vet det er vanskelig, sliter med det selv, men prøv å si til deg selv at dette skal ordne seg og alt bli bra. Jeg prøver å starte hver dag med å smile til meg selv i speilet og fortelle meg selv at jeg kontrollerer tankene og handlingene mine, ikke omvendt.

Nå synes jeg du skal spise snop til du sprekker, og så litt til! Det er i hvert fall min plan!

Lykke til! Håper ting ordner seg!

Tusen takk! Håper du også får en bedre helg! Har forøvrig spist ostepop til jeg er sår i halsen..

[snexi]

Kondolerer med bestemoren din, ellers så håper jeg neste uke blir mye bedre for deg!!!

[Neala]