Fortelle om graviditeten..

[Isabellaa]

Hei alle sammen.

Bare jeg som lufter tankene litt her.

Er 12 uker på vei i dag. Risikoen for abort er avtatt, og jeg burde kunnet slappe av nå. Men neida..

Her er historien:

Jeg ble gravid i oktober, men mistet når jeg var bare 5 uker på vei. Ble gravid på nytt i november, og har kommet så langt som hit. Tror angsten for å miste på nytt sitter igjen veldig, og etter mange skrekkhistorier på nettet, så sliter jeg veldig. Klarer ikke å slippe bekymringene. I julen var jeg sykmeldt i to uker, pga blodansamling i livmoren og fikk på to ultralyder som viste et lite foster med bankende hjerte. Har kjøpt meg angelsound-doppler, hvor jeg også har hørt et bankende hjerte. Men likevel klarer jeg ikke å slappe av.

Absolutt ingen vet om graviditeten min enda, bortsett fra samboer å lege da. Har lyst til å fortelle familie og venner om graviditeten, men er enda så redd for at ting skal gå galt. Har lyst til å vente til etter ordinær-UL, men det er over en måned til og så alt for lenge å vente.. Blææh!

Noen som har følt det samme eller som har noen beroligende ord?

Slipper aldri bekymringene taket? Hvor stor sjanse er det for å miste i andre trimester?

Jeg holder på å bli gal.. Tror ting blir lettere når magen kommer, men det er jo enda lenge til. Noen som har noen innspill? Setter stor pris på svar.

[Sequax]

Hei!

Først og fremst: når du er bekymra, hold deg vekk fra nettet...Du blir bare mer bekymra etter å ha lest alle de negative historiene der!

[Gjest pysepusen]

Må si meg enig med Sequax her...!

Men har du snakka med samboeren din om frykten din? Så kanskje dere kan finne ut av noe sammen? Det er ingen regel som sier at dere må si noe nå, det går helt fint å vente litt lenger

For at du skal slippe å gå rundt med disse følelsene alene tror jeg at jeg enten ville bestilt time hos legen din for å snakke med h*n eller ringt jordmor og fått en time så fort som mulig for å snakke med henne. Det er ofte veldig godt å snakke med noen som forstår tankene dine, men som er litt utenfor om du skjønner hva jeg mener!

Masse lykke til!

[AnonymBruker]

Før var det alltid 2 mnd som var den "gyldne regelen", men nå om dagen får jeg som regel høre om graviditeter når de er en 3-4 mnd å vei.

Jeg tenker at du må slappe helt av, og ikke bekymre deg over når du kan fortelle det til noen.

Om de får vite det i 2. eller 3. måned spiller ingen rolle, og jeg tror forøvrig bekymringene dine er helt normale.

Jeg har selv en kronisk sykdom som gjør at jeg har større sjangse for å abortere, og kommer sikkert til å være et aspeløv i mange måneder etterpå. Man må rett og slett bare være tålmodig.

[Duracella]

Om du ikke føler for å fortelle ennå, så gjør du det ikke heller...

Vi fortalte det til mine foreldre da jeg var 14 uker, og til hans foreldre da jeg var 15 uker. Først når jeg var 17 uker, syns både jeg og samboer at det var greit å spre det mer.

Langt i fra "alle" vet det nå, når jeg er 19 uker.

Man kan ønske å være mer private med det, av forskjellige grunner. I begynnelsen var det med meg- som med deg, at jeg var veldig bekymra.

[AnonymBruker]

Jeg er i uke 8 nå, og jeg klarte ikke å holde inne mer enn to timer etter at jeg ble helt bombesikker. Ble så glad. Selv om det går galt - for det gjorde det nesten sist - så vil jeg at de jeg er glad i skal vite det.

Fortalte det også til sjefen med en gang,pga jeg ble sykmeldt så lenge sist - og ville at hun skulle være forberedt.

[^^Belle^^]

Bekymringen slipper dessverre aldri taket. Man blir roligere, og troen på at ting kommer til å gå bra begynner å ta tak, men man er like fullt et nervevrak hver gang man er på do, livredd for at det skal komme noe blod. Eller hver gang man får luftsmerter og tror det er menssmerter. Sånn er det ihvertfall for meg.

Og nei, du trenger ikke å fortelle det til noen før etter ordinær UL dersom du ikke vil.

Endret 15. januar 2011 av ^^Belle^^

[Sunshine]

For min del forsvant angsten da jeg kom meg over uke 5 som jeg mistet i. Siden det har jeg egentlig vært veldig rolig.

Hva med å bestille en privat UL for å få bekreftet at alt er bra? Ellers tror jeg kanskje du bør snakke med noen om angsten din, for den høres litt kraftig ut. Man kan ikke gå og bekymre seg et helt svangerskap Husk at sannsynligheten for at det skal gå galt er ekstremt lav!

Og jeg er enig med Sequax, hold deg unna nettet! Spør jordmor om du lurer på noe. Husk at de som skriver og spør på nettet har som oftest triste historier. De som ikke opplever problemer i svangerskapet hører man ikke så mye fra.

[liv]

Jeg er 13 uker i morgen men er fortsatt nervøs, vi fikk vite på ordinær uk at barnet var veldig sykt og vi valgte og avslutte så jeg tror nok ikke jeg roer meg før etter ul.