Frisører og hemmeligheter

[Oliwia]

Forteller du dine innerste hemmeligheter til frisøren din ? Er det lettere å gjøre det hvis frisøren er mann eller kvinne ?

Endret 11. januar 2011 av Oliwia

[AnonymBruker]

nei. har ingen fast frisør, så snakker minst mulig med frisøren!

[Gjesten]

Jeg liker ikke å prate med frisører, så nei.

[Cordelia]

Eeeh, nei. Går nok i vanlig tomt pjatt hvis det skal være noe prat. Ikke bartenderen heller forresten. Dog kanskje en uskyldig sidemann hvis jeg skulle være for full.

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden skulle jeg det ? Lame.

[Gwen]

Sånt skjer bare i USA, hvis ikke frisøren er en god vennine da...

[Gjest BabyBlue]

Tror du har sett for mange filmer : p

Er nok bare eldre sladrekjerringer som thisker og hvisker med frisøren sin.

[Gjest Raindrops]

Nei, jeg foretrekker at vi ikke snakker mer enn høyst nødvendig.

[Gjest Sommertid]

Hater å snakke med frisøren, så nei det skjer ikke.

[Lykkelitenen]

Prater ikke mer enn jeg må. Men mine siste frisører har ikke latt meg slippe til når jeg har prøvd å si noe heller, da har mast hull i hodet på meg om sine egne saker Samme gjelder de jeg har brukt når jeg vokser meg. Mas mas mas...

[AnonymBruker]

Skravler om alt med frisøren min

[AnonymBruker]

Nei! Har møtt et par frisører det har vært hyggelig å småprate med, men jeg holder det til overflatiske tema. Har hørt mange nok sladrehistorier frisører og kunder i mellom til at jeg tenker det er greit å ikke fortelle alt om meg selv når jeg sitter der.

[Lykkelitenen]

Hehe, er leit om det du sier blir gjenntatt til nestemann om gidder å høre på "Så du hun brunetten i døren? Hun i beige kåpe? Hun har nettopp vunnet i lotto skal jeg si deg!..."

[Heisannmannen]

Jepp. Det er kun hun som kjenner min egentlige hårfarge.

[Gjest Normalfordeling]

Jeg prater i vei jeg. Sier ingenting jeg ikke kunne ha sagt til andre. Nå har jeg fast frisør da. Man etablerer et slags forhold over tid.

[Larsern]

Jeg har for vane å spörre frisören min om hvordan det går med hobbyene/idrettene hennes, og for hver gang så skifter jeg hobby/idrett, og hun jatter med.

F.eks:

Mars:

Meg: Så hvordan går det med deg da, du holder vel på med ishockey enda?

Hun: Ehh. Joda, går hjempebra det. Trener jo nesten hver uke.

Meg: Åja, hvor trener dere igjen?

Hun: Ehh, faen husker ikke i farta jeg.

Meg: Er det ***** du mener? (oppgir navnet på en innendörs cageballbane).

Hun: JAA! DET var det ja.. *klippeklippe*..

April:

Meg: Så hvordan går det med deg da, var det ikke hesteridning du holdt på med?

Hun: Jepp!

Meg: Hva slags hest rir du på da?

Hun: Neeehh, det er hunn-hest ja. *klippeklippe*..

osv

Mai:

Meg: Så hvordan går det med deg da, blir vel mye jobbing for tida?

Hun: Ja, HELE tida?

Meg: Du kunne ikke tenkt deg å starte med noen hobbyer da, ishockey eller ridning eller noe slikt?

Hun: MEG? Nehehei, jeg er jo livredd for å falle, dessuten er jeg livredd for hester.

Meg: Ja, det er så rart med det..

[HerbGirl]

Larsern, det v ar dagens!

[Oliwia]

Sånt skjer bare i USA, hvis ikke frisøren er en god vennine da...

Det kan vel være sant ! Jeg har bodd og arbeidet i nesten 10 år i USA og hadde samme (mannlig) frisør. Jeg hadde valgt denne spesifikke hår salongen fordi den var veldig still (rolig), ikke langt fra huset mitt, og ikke for mye overfylt av kunder. Etter min første hårklipp, var jeg fornøyd med resultaten og gikk tilbake. Jeg ønsket å bruke samme frisør som første gang, og litt etter litt, etablerte vi et slags forhold. Han var åpen, litt pratsom og likte å fortelle om hans reise erfaring over hele verden, han hadde arbeided med Peace Corps, og jeg fant det veldig avslapping og også spennende å høre på ham. Jeg snakket ikke mye om mitt liv i begynnelsen, men etter en stund, følte jeg meg mer og mer komfortabel å fortelle om dattera mi, litt om jobben, om min egen reise opplevelser, av og til vekslet vi reise-tips, osv. Det var ingen store hemmeligheter å fortelle om, men vi startet å prate mer om familiene våre, om forholdet til egne kjærester, osv. Jeg stolte på ham og savnet ham da han endelig flyttet fra byen, etter nesten 10 år.

Jeg har en teori at håret er en ganske intime del av kvinners kropps og man må stole litt på han eller henne som berører det.

Endret 14. januar 2011 av Oliwia

[Larsern]

Larsern, det v ar dagens!

Det er hentet fra virkeligheten.

Hun er söt da, og da kan jeg leve med litt jatting det kvarteret en gang i måneden.

[Zoë Castillo]

Jeg har fast frisør, og jeg prater med henne om jobben, utdanninga mi, barnet mitt osv. Ingen store avsløringer, jeg forteller bare om hverdagen min. Hun forteller også om seg selv og barna.

Jeg bor på et lite sted, og frisøren min har gått på skole med mannen min, og hun har barn i samme barnehage som oss. Jeg synes det er trivelig å slå av en prat når jeg først må sitte i en stol i 20 minutter, men jeg betor meg ikke til henne som en venninne. Vi treffes aldri utenom frisørtimene.