Legger du frem klær o.l

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke definert de nevnte oppgaver som manne-oppgaver - der misforstår du meg. Jeg mener at det bør vær like naturlig for damer å gjøre forefallende reparasjonsarbeider, skifte dekk, slå plen, male hus mm som at mannen skal stelle barna, vaske gulv og ta oppvasken.

Det er i alle fall det her i huset

Og hvis det ikke er like naturlig for alle kvinner, så er selvfølgelig damene hjelpeløse tullinger..?

Det er tydeligvis ikke like naturlig for menn som for kvinner å matche klær. Men da er det OG idiotiske kvinners skyld. For han trenger ikke gjøre det ordentlig, han er jo MANN; så da er det bare å GJØRE det?

Jeg irriterte meg over at min mann blandet sammen flett nytt tøy med gammelt ræl. Så jeg løste problemet med å heve et øyebryn og si ganske hyggelig; "Åh så fin du er...nydelig helt ny rosa tunika over orange bukser med hull på knærne og en sokk av hver sort! Den kombinasjonen har aldri falt meg inn engang!" Og når han særret på det så spurte jeg om han kunne tenkt seg å gå slik selv.

Se DET kunne han ikke. (Mumle mumle) Etter et par slike ble han så fornærmet at han la sin ære i å kle ungene skikkelig. Har aldri forekommet glipper med slikt siden. Det var bare fordi han ikke GADD å bry seg, ikke fordi han ikke kan.

[Gravenstein]

Og hvis det ikke er like naturlig for alle kvinner, så er selvfølgelig damene hjelpeløse tullinger..?

Ja.

Like mye som menn er hjelpeløse/ikke gidder å bry seg tullinger mtp barn og husarbeid.

Likestilling går da begge veier? Alt kan læres, om innstilling og motivasjon er der. Men det er jo så klart en lettvindt løsning å "ikke få det til".

[Jerle]

Jeg legger fram alt kvelden før, mens han lager matpakker. Jeg går gjennom sekker og skifter ut tøy om noe er vått, eller legger til varmere klær etc.

Altså tar jeg alt som har med klær å gjøre. Ikke for at det skal matche så godt, men fordi vi har delt arbeidsoppgavene. Jeg gjør dette selv om jeg ikke skal opp morgenen etter og han leverer alene. Han er ikke bortskjemt av den grunn, han gjør minst like mye som meg, bare andre oppgaver.

[Zoë Castillo]

Vi har en skuffe på badet som det bare er ullklær og skjørt i, og jenta vår (2 1/2) velger selv hva hun skal ha på. Alt av tøy er i sekundærfarger, og om hun vil ha brun genser, lilla tights, grønne sokker og rosa skjørt, så værsågod.

Mannen min ordner med stell og pakking av sekk og utstyr når han leverer, og det klarer han like godt som meg.

Jeg har full forståelse for at foreldre deler arbeidsoppgaver fast, det gjør vi òg. Jeg gjør alt av klesvask, gulvvask og maling/lett oppussing, mens mannen gjør alt utendørs, lager mat, skifter på senger og bestyrer oppvaskmaskina.

Jeg synes det er trist å se fedre som henter i barnehagen, og som ikke gjenkjenner podens sekk, støvler og kosebamse engang. Og de henter og lever OFTE, men de har sikkert koner/samboere som koordinerer alt.

Endret 14. januar 2011 av anti jante-June

[Gjest AnneShirley]

Den som har barnet om morgenen og leverer i barnehage ordner alt dette. Noe annet har aldri falt noen av oss inn, tror jeg.

Når det gjelder varme nok klær, ull osv, så har han en godt utstyrt kasse i barnehagen som inneholder ullundertøy, strikkede ullklær, votter osv. Da har de ansatte full mulighet til å endre klesmengdene dersom vi har feilberegnet om morgenen eller været endres.

[lille katt]

Likestilling går da begge veier? Alt kan læres, om innstilling og motivasjon er der. Men det er jo så klart en lettvindt løsning å "ikke få det til".

Likestilling blir fort et mantra i slike diskusjoner. Men i mine øyne blir likestilling fort en brannfakkel som ødelegger for familielogistikken, trivselen og ønsket om å velge det som passer best for familien. Jeg skifter gjerne dekk, men vitterlig ikke i likestillingens navn! Hvis jeg heller ber mannen gjøre det, mens jeg henger opp klær, så gjør ikke det verken meg eller ham til hjelpeløse tullinger.

På samme måte gjør heller ikke mannen min husarbeid i likestillingens navn, han gjør det som trengs fordi det trengs. Om jeg gjør flere "kvinneoppgaver" for ham, så ser jeg ikke helt problemet. Det viktigste hos oss er at vi finner en arbeidsfordeling som er effektiv og som alle er fornøyde med - ikke at den skal tilfredsstille likestillingens krav.

Hos oss er det jeg som har ansvaret for klær, dermed er det naturlig (og arbeidsbesparende) at jeg finner frem tøy til barna. Verken jeg eller min mann er hjelpeløse tullinger.

Endret 14. januar 2011 av lille katt

[nickless]

Likestilling blir fort et mantra i slike diskusjoner. Men i mine øyne blir likestilling fort en brannfakkel som ødelegger for familielogistikken, trivselen og ønsket om å velge det som passer best for familien. Jeg skifter gjerne dekk, men vitterlig ikke i likestillingens navn! Hvis jeg heller ber mannen gjøre det, mens jeg henger opp klær, så gjør ikke det verken meg eller ham til hjelpeløse tullinger.

På samme måte gjør heller ikke mannen min husarbeid i likestillingens navn, han gjør det som trengs fordi det trengs. Om jeg gjør flere "kvinneoppgaver" for ham, så ser jeg ikke helt problemet. Det viktigste hos oss er at vi finner en arbeidsfordeling som er effektiv og som alle er fornøyde med - ikke at den skal tilfredsstille likestillingens krav.

Hos oss er det jeg som har ansvaret for klær, dermed er det naturlig (og arbeidsbesparende) at jeg finner frem tøy til barna. Verken jeg eller min mann er hjelpeløse tullinger.

[ViljaH]

Det er en selvfølge at faren skal vite like godt som moren hva barnet trenger i barnehagen. Avvik går ut over barnet og kan derfor ikke tolereres. Dersom han ikke klarer dette, er han ikke egnet til å være far. Jeg synes dog at faren bør får klar tilbakemelding dersom han har glemt noe eller har valgt klær som av en eller annen grunn er upassende, slik at han skal få én (eller flere???) sjanser til å forbedre seg før han må fradømmes retten til samvær med barnet. Vi kan ikke godta at barn må lide som en følge av fedrenes nonchalanse eller latskap!! For dårlig tøy kan føre til at barna blir syke, og det er derfor barnemishandling når de sendes på barnehage uten de klærne de trenger. Feil fargevalg kan i noen større grad tolereres, men også dette kan være skadelig, f.eks. dersom det fører til mobbing.

Hva er det du babler om, å fradømme pappaen retten til samvær?? Om han ikke matcher klærne bra nok? Dette må være tull.

Det er faktisk rom for å gjøre feil, både for far og mor. Og vi snakker om hva poden må ha på og ha med, slik at far skal være like god som mor til å kle poden. Far har av forskjellige grunner ikke like god innsikt i hva som er passelig påkledning, men han lærer. Han tar alltid på poden ull under om vinteren, ikke noe problem det. Poden har byttetøy i bhg så det er aldri krise mtp klesvalg. Og nei, det er IKKE skadelig om tassen utsettes for feil fargevalg.. da slår jeg heller et slag for å lære barna å være litt romslige overfor påkledning. Man må ikke være fullmatchet fra topp til tå for å være en akseptabel lekekamerat. Virkelig.

[Rakel]

Jeg har gitt mer og mer f..en med årene..

Har en mann som absolutt ikke kan dette med kleskoder, ull, varmt, kaldt.

Da han skulle ta på bunaden på datteren 17. mai, hadde han klart å ta den på feil vei!!! :O snørte kjolen bak i ryggen.

Trodde ikke det var mulig jeg. (Og dessuten hadde han jo 50/50 sjanse på å treffe med flaks også.)

Da vi skulle i konfirmasjon, tok han på dress, MEN i bilen så jeg plutselig at ..ups.. "traktorskoene" var på. Noen digre arbeidssko som heller ikke var rene.

Plutselig befant jeg meg i et evig stress, løp livet av meg ved hver selskapelige anledning og skulle stryke, kjøpe inn og fikse til alle.

Mannen min sa hver gang: "jeg finner alltid noe" når jeg ba ham tenke litt framover hvilke klær osv. han skulle ha på.

Jeg sa OK, gav faen, og ......gav faen.

Nå får han gå i det han vil for min del, jeg gidder ikke bry meg mer. Kan komme med råd når han spør. (han har begynt å gjøre det en del nå. hehe)

Når det gjelder minsten og klær i barnehagen, så legger jeg frem ullklær til underst, så ordner han resten. Han er nå grei og leverer hver dag, mens jeg kan ligge lenger, så det skulle vel bare mangle.

Endret 17. januar 2011 av Rakel

[Gjest Gjest]

Jeg har to små barnehagebarn, og prøver derfor å stresse minst mulig med dette med klær.

Begge barna har en kurv med diverse skift i barnehagen, som fylles opp med ujevne mellomrom. De har i tillegg liggende drikkeflaske, tøfler, regntøy, utedress, lue, votter osv i barnehagen. Våte klær tørkes i stor grad i barnehagen, skitne klær sendes hjem i en plastpose når det er aktuelt. Derfor pakker vi ikke noen ny sekk med klær og skift hver dag, gudskjelov.

Om morgenen bestemmer vesla på 3 selv hva hun vil ha på, det får matche så godt/dårlig det vil. Minsten på 1,5 bruker stort sett onepiecer i ullfleece nå på vinteren. Så godt som alt av trøyer, longs og sokker er i nøytrale farger i ull. Ingen store utfordringer i forhold til å mixe og matche, med andre ord. Luer, votter, halser osv ligger i en kommode i gangen, lett tilgjengelig.