Barn og Barnevern

[AnonymBruker]

I slutten av november opplevde jeg mitt største mareritt noensinne: Barnevernet tok sønnen min og akuttplasserte det i beredskapshjem. Grunn: Påstander om vold og tortur i hjemmet!

Han skal ha fortalt læreren sin på skolen at jeg alltid var sint og at jeg slo han. Så begynte læreren å spørre han ut, og han begynte å fortelle de merkeligste ting. Han fortalte at jeg kaster han ut i snøen uten klær, at han har blitt kastet ut av vinduet, at han må dusje i iskaldt vann, at han blir lugget og slått med hestepisk, og at vi kaller han stygge ting.

Sønnen min er 13 år, har ADHD med autistiske trekk, astma og allergi, kronisk lungeproblematikk, og han er liten av vekst. I høst begynte han på ungdomsskolen og mistrives fordi han syns ting er vanskelig der, og han liker ikke læreren sin.

Da jeg fortalte barnevernet at dette ikke er sant, trodde de ikke på meg, og sa at de måtte høre på gutten fordi han er 13 år, og de sa at når det er fare for guttens liv og helse, må de ta gutten ut av hjemmet. De sjekket ikke opp noe før de tok han fra meg!!

Nå har han vært i beredskapshjem i over 1 måned og jeg har ikke sett han eller snakket med han siden han ble tatt fra meg.

Han har selv sagt at han ikke har det bra hos faren sin, og at han ikke ønsker å være der på samvær.

Barnevernet tvang gutten til å være hos faren i jula i 1 uke.

Han har vært i avhør, og det var flere ting han ikke klarte å svare på, og advokatene reagerte på at de syns han så syk ut, trist, nedstemt og lei seg, og veldig blek i ansiktet. Dette er normalt en gutt som alltid er blid og smiler hele tiden, prater masse, er gylden i ansiktet og med glans i øynene.

Noen som har lignende erfaring???

[Jens]

Herregud, så forferdelig!!!

Min mann og jeg ble også innkallt til samtale i barnehagen pga ting vår sønn hadde sagt. Det ble egentlig ikke noe problem ut av det, men kan bare tenke meg hvor fatale følger noen "uskyldige" løgner kan få!

[AnonymBruker]

Barnevernet ja. En gang i tiden hadde jeg full tillit til dem og trodde at de var en ressurs for barna og som ville det beste for dem, mitt naive fjolls. De vil ikke barnas beste, men sitt eget beste. Har de bestemt seg for at et barn skal flyttes ut av hjemmet sitt, skal de det. Og når de har fått det som de vil, er det de som er fornøyde.

I mitt tilfelle orma de seg unna å snakke med min 13-åring om hvor han ville bo til tross for at hadde krav på å høres. De holdt møtene med min sønn hemmelig for meg slik at jeg ikke skulle ha noen påvirkning på hva han skulle si. F.eks. kravet om å bli hørt.

De var så til de grader partiske, og når jeg påpekte dette, ble jeg bedt om å tie. Men eksmann derimot fikk snakke i det uendelige om hvor bortskjemt sønnen var (ja, det var min skyld for jeg hadde jo gitt han playstation og telefon og gud hvet hva) mens han i neste setning hevdet at jeg brukte bidraget på egne frisørbesøk,uten at de arresterte ham på denne selvmotsigelsen.Og det var bare ett eksempel på hvordan disse møtene foregikk. Overfor meg brukte de avhørsmetoder, og jeg fikk aldri fullføre en hel setning.

Referatene fra møtene ble sendt til den andre part, og da jeg omsider fikk lese dem var det svært lite jeg kjente igjen både i beskrivelsen av meg, hva jeg skulle ha sagt.

Og skulle tvinge ungen til å bo et annet sted, nei det var verken traumatisk eller skadelig på noen måte. Ikke så lenge de hadde lyst til det.

Nå har situasjonen kokt ned til at de skal ha oppfølging på hvilke fritidsaktiviteter han deltar på. OG DET BRUKER DE RESSURSER PÅ, ISTEDET FOR Å TA SEG AV DE SOM VIRKELIG LIDER. Om jeg hadde et balltre og møtte dem i en mørk bakgate...

[Gjest Gjestina]

Veldig trist sak og jeg føler selvsagt med deg TS. Men hva mener du BV skulle gjort istedenfor å akuttplassere gutten? Hvordan hadde du reagert om et barn hadde fortalt slike ting til deg? Jeg tenker at man i første omgang må tro barnet, for TENK om det h*n forteller er sant?

[Gjest Sesa]

Veldig trist sak og jeg føler selvsagt med deg TS. Men hva mener du BV skulle gjort istedenfor å akuttplassere gutten? Hvordan hadde du reagert om et barn hadde fortalt slike ting til deg? Jeg tenker at man i første omgang må tro barnet, for TENK om det h*n forteller er sant?

Barnevernet har plikt til å undersøke saken, og de kunne innhentet opplysninger og i allefall hørt på det jeg hadde å si. Hvis et barn hadde fortalt noe sånt til meg, ville jeg ha snakket med foreldrene om det. Barnevernet skal i utgangspunktet ikke skille barnet fra familien, og de kunne undersøkt med oss om det har skjedd i noe i nærmeste framtid som kunne være resultat av de plutselige påstandene. PRATE med foreldrene er i allefall veldig lurt for å innhente opplysninger som f-eks sykdommer!

[Gjest Gjest]

dette er selfølgelig trist.men barnevernet plikter å høre på barn.du kan heller ikkje vite om han hadde det bra hos sin far i julen eller om han faktisk liker sin lærer vis dette han har fortalt på skolen ikkje stemmer.det er mulig gutten trenger profesjonell hjelp uansett og barnevern og ppt bør ta en utredning av gutten.du får dare trøste deg med at dei tar vare på gutten din og han vil nok savne deg når han er borte.

[Sesa]

dette er selfølgelig trist.men barnevernet plikter å høre på barn.du kan heller ikkje vite om han hadde det bra hos sin far i julen eller om han faktisk liker sin lærer vis dette han har fortalt på skolen ikkje stemmer.det er mulig gutten trenger profesjonell hjelp uansett og barnevern og ppt bør ta en utredning av gutten.du får dare trøste deg med at dei tar vare på gutten din og han vil nok savne deg når han er borte.

Han har allerede fått diagnosen ADHD med autistiske trekk, og skal til utredning for Asberger syndrom.

Angående det at de plikter å høre på barn: ja, det gjør de, men de plikter også å prøve hjelpetiltak før de tar barnet ut av hjemmet.

[Gjest Gjest]

Dette høres helt ille ut. Jeg har ikke noen spesiell kompetanse på dette området, men det virker jo helt rimelig at de skulle ha sjekket forholdene før de tok ham ut av hjemmet. De kunne ha snakket med deg, og også bedt om en lege skulle undersøke ham for å se om han hadde noen tegn på mishandling. Selvfølgelig er det traumatisk for ham plutselig å bli plassert hos fremmede! Jeg fatter ikke at barnevernet tror at dette ikke er skadelig, men å få treffe moren sin eller snakke med henne i telefonen - ja, det er skadelig!

Jeg tror folk stoler for mye på barnevernet. Den som meldte fra, regnet sikkert med at alt ble sjekket grundig og at sønnen din skulle få hjelp hvis han trengte det. Folk ønsker ikke å tro at et så mektig organ kan fungere feil, men dette ser vi jo stadig eksempler på at det gjør.

Jeg føler virkelig med deg og sønnen din. Håper det ordner seg på beste måte så fort som mulig. I mellomtiden er det sikkert lurt å skaffe advokat.

[AnonymBruker]

Han har allerede fått diagnosen ADHD med autistiske trekk, og skal til utredning for Asberger syndrom.

Angående det at de plikter å høre på barn: ja, det gjør de, men de plikter også å prøve hjelpetiltak før de tar barnet ut av hjemmet.

Nei de plikter ikke å prøve hjelpetiltak så lenge det er snakk om av barnet kan være vesentlig skadelidende. Vold og tortur er under kategorien vesentlig skadelidende.

Slik jeg ser det har barnevernet opptrådt i tråd med loven, uavhengig om du som mor er uenig eller ikke.

[AnonymBruker]

Den som meldte fra, regnet sikkert med at alt ble sjekket grundig og at sønnen din skulle få hjelp hvis han trengte det.

Den som meldte fra var jo sønnen selv; det var ikke en bekymret nabo. Han sa fra til læreren, og så var det vel læreren som tok det til barnevernet. Hva annet skulle læreren ha gjort?

Jeg kan forstå at barnevernet reagerer som de gjør i en slik situasjon. Å bli kastet ut i snøen uten klær og bli kalt stygge ting er ikke noe en lege kunne ha funner ut om er sant eller ikke, så det hadde ikke hatt noen hensikt å sende gutten til lege. Om hjemmeforholdene er ille kan man ikke ha det slik at man automatisk skal gå ut fra at barnet lyver og så kaste bort tid på å få påstandene bekreftet av lege.

[AnonymBruker]

Ta kontakt med en advokat (sjekk om du har rett på fri rettshjelp), sånn at du kan være sikker på at saksgangen er riktig og at du begynner å forberede deg.

Jeg er selv fostermamma, og vil ikke si noe om din sak fordi jeg har erfaring med at det biologiske foreldre sier ( i vårt tilfelle) har vært en merkelig vridd sannhet. Men jeg vet at de har hatt advokat hele veien. Var selv hos advokat i forbindelse med skilsmisse, og det viste seg at jeg hadde krav på fri rettshjelp!

Vil du vise at du er en oppegående omsorgsperson? Pass på hva du sier, dokumenter alt, og få en advokat som har erfaring med barnevernssaker!

Lykke til!

[Kosemose]

Føler med deg, men som andre her sier, det er bra de tar affære når en gutt på 13 år forteller slike historier. Siden han har diagnoser, kan du kanskje be om en uttalelse fra de instanser som har utredet ham, de kan kanskje fortelle noe om reaksjonsmønsteret hans og hva de tenker om deg som omsorgsperson? Det er vel også en grense for hvor lenge han kan holdes i fosterhjem uten en rettsak. Ring fylkesmannen(?) og spør, og spør samtidig om hvordan prosedyrene er framover i slike saker.

[Kosemose]

Han skal ha fortalt læreren sin på skolen at jeg alltid var sint og at jeg slo han. Så begynte læreren å spørre han ut, og han begynte å fortelle de merkeligste ting. Han fortalte at jeg kaster han ut i snøen uten klær, at han har blitt kastet ut av vinduet, at han må dusje i iskaldt vann, at han blir lugget og slått med hestepisk, og at vi kaller han stygge ting.

Da jeg fortalte barnevernet at dette ikke er sant, trodde de ikke på meg, og sa at de måtte høre på gutten fordi han er 13 år, og de sa at når det er fare for guttens liv og helse, må de ta gutten ut av hjemmet. De sjekket ikke opp noe før de tok han fra meg!!

Han har selv sagt at han ikke har det bra hos faren sin, og at han ikke ønsker å være der på samvær.

Barnevernet tvang gutten til å være hos faren i jula i 1 uke.

Bare lurer litt... Du sier han forteller deg at han ikke har det bra hos far og at bv tvang han til å være der i jula enda han ikke vil. Det har ikke falt deg inn at det er det samme han har gjort med deg, fortalt at han ikke har det noe bra hos deg. Du tror jo på ham ang hvordan han har det hos faren, hvorfor er det da så rart at andre tror på det han forteller om deg? Ser du ironien?

[Gjest Sesa]

Til alle dere som har svart på innlegget mitt: Jeg er takknemlig for svar dere sender inn, og man kan jo ikke la være å reflektere på det som står skrevet, men det er EN ting som setter saken i et søkelys, og det er at jeg har 2 barn til boende HJEMME!! Jeg har advokat, som har barnevernsrett som spesialområde. Ingen av de to andre ungene har verken sett eller hørt noe av det som kommer fram fra barnet, men eldstemann, som er helbror til vedkommende, HAR faktisk opplevd at forholdene IKKE er bra hos faren deres. Der blir de lugget, klemt rundt nakken og stengt på toalettet hvis de ikke oppfører seg, og barnet det gjelder har også fått klar beskjed fra stemor: Jeg liker deg ikke, du er ekkel. Hvordan tenker dere at jeg som mor skal reagere på noe sånt!?? Hvis hun ikke liker barnet mitt, så får hun bare holde seg unna han, da! Og når barnet får en sånn beskjed, og faren ikke gjør noe, ønsker han ikke være der. Når det gjelder barnevernet i praksis, så har de en del svinn på skogen. Nei, de kan aldri være sikre på at det ikke har skjedd noe i en familie, men de kan heller ikke være sikre på at det HAR skjedd noe, men handler da ut fra tidligere erfaringer. Nå er det Christoffer-saken som ruller over hele landet, og barnevernet har blitt på vakt. Det er derimot EN vesentlig forskjell her: Gutten min har alltid vært glad, blid og med masse energi!! Han har aldri hatt et merke på kroppen, ei heller blåmerker, han gjør det meget bra på skolen, og fått de beste tilbakemeldinger for oppførsel. Så det er noe som ligger under, ikke tvil om det. Og når barnevernet da sier: vi vurderer å ta fra deg gutten for godt, fordi du har ADHD.... DA har jeg lov til å reagere!!!

[Gjest Sesa]

Bare lurer litt... Du sier han forteller deg at han ikke har det bra hos far og at bv tvang han til å være der i jula enda han ikke vil. Det har ikke falt deg inn at det er det samme han har gjort med deg, fortalt at han ikke har det noe bra hos deg. Du tror jo på ham ang hvordan han har det hos faren, hvorfor er det da så rart at andre tror på det han forteller om deg? Ser du ironien?

Joda, tanken har slått meg også, at det kan være sånn, men problemet er at han har en bror som opplever det samme hos far, men som ikke kjenner igjen det han sier om forholdene her hjemme. Det er heller ingen andre som gjør det, kun de som ikke kjenner han som person, og oss som familie. Læreren har kjent han i 3 måneder da dette skjedde, barnevernet kjenner oss ikke i det hele tatt. Derfor mener jeg de burde undersøkt saken litt mer grundig før de gjør noe så drastisk som å ta han ut av hjemmet

[Sesa]

Nei de plikter ikke å prøve hjelpetiltak så lenge det er snakk om av barnet kan være vesentlig skadelidende. Vold og tortur er under kategorien vesentlig skadelidende.

Slik jeg ser det har barnevernet opptrådt i tråd med loven, uavhengig om du som mor er uenig eller ikke.

Jeg skjønner tankegangen din, og det står også i loven, men i brev fra Departmentet, til alle kommuner, i august 2008, skriver de at akuttvedtak kan innebære et uforholdsmessig stort inngrep overfor barn og foreldre, dersom det senere viser seg at det ikke var grunnlag for plasseringen.

Det står videre at et akuttvedtak er et av de mest inngripende vedtak som kan fattes etter barnevernloven. Ordlyden skal derfor tolkes strengt. Det følger av forarbeidene at det må foreliggen en kvalifisert fra eller risiko, det vil si en BETYDELIG fare eller trussel mot barnets utvikling eller helse.

Det må foretas en risikoavveiing der risikoen for barnet ved å bli i hjemmet blir veid opp mot hvilke skader barnet vil ta av en midlertidig plassering.

I vurderingen av om akuttvilkåret foreligger, har b-vernet plikt til å vurdere om risikoen kan reduseres eller elimineres gjennom frivillige hjelpetiltak etter §4-4 inntil saken kan fremmes på ordinær måte. Dette følger av MINSTE inngreps prinsipp.

Hele artikkelen kan leses på : www.familiestiftelsen.no/print/15084

[AnonymBruker]

Tenk hvis det hadde vært sant, det med mishandlingen. Da er det jo bra at de tar barna. De er jo ikke synske. DE kan ikke vite om gutten din lyver.

Men når han fortalte om hestepisken, sjekket de han ikke for merker? Eller merker etter å ha blitt kastet ut av vinduet?

Ønsker han å flytte ut fra hjemmet deres? Endret han historien når han ble tatt fra deg, eller holdt han på den, selv da?

[Sesa]

Tenk hvis det hadde vært sant, det med mishandlingen. Da er det jo bra at de tar barna. De er jo ikke synske. DE kan ikke vite om gutten din lyver.

Men når han fortalte om hestepisken, sjekket de han ikke for merker? Eller merker etter å ha blitt kastet ut av vinduet?

Ønsker han å flytte ut fra hjemmet deres? Endret han historien når han ble tatt fra deg, eller holdt han på den, selv da?

Nei, de sjekket han ikke for merker når han fortalte om hestepisken, de har aldri sjekket han, for han har alltid vært en blid og god gutt som ALDRI har hatt et merke på kroppen, han har aldri hatt brudd og aldri hatt skrubbsår. De sjekket heller ikke etter merker etter påstandende om å bli kastet ut av vinduet. Den historien endret han til at han hoppet ut selv.

Han ønsket ikke å flytte hjemmefra, han vil være hos meg og det har han også sagt til barnevernet, men de hører ikke på han der... Det er noen momenter i historien han har endret på etter han ble tatt vekk fra meg.

[AnonymBruker]

Sitat: ADHD med autistiske trekk, astma og allergi, kronisk lungeproblematikk, og han er liten av vekst.

Det er ikke alltid så rart som det ser ut til fra utsiden at ett barn blir flyttet og søsken får bli. Barn med div diagnoser krever en god del mere enn "normale" barn, de tøyer strikken til mor og far og det kan være veldig tøft å holde roen som forelder da. De andre barna opplever ikke nødvendigvis foreldrene på samme måten og er ikke på samme måte i faresonen for overgrep som AD/HD, autist, osv. Det finnes ingen selvfølgeligheter for at det må være sånn eller sånn ovenfor alle barna i huset bare fordi man er sånn mot ett.

Må i grunn bare råde dere til å avvente. Det kommer en rettsak og der får du støtte av advokat. Barnet får egen advokat sannsynligvis og bv har advokat. Det hender at barn kommer hjem igjen pga retten ikke finner grunn til å holde barnet borte. Får håpe det skjer med dere og at det retten setter som dom er riktig for barnet.

[AnonymBruker]

Må i grunnen bare si meg enig med anonym bruker over. Det kommer en sak, og der kommer du også til å bli hørt.

Mammahjertet mitt føler selvsagt med deg, dette må være ubeskrivelig tøft. Samtidig:

Barnevernet har plikt til å undersøke saken, og de kunne innhentet opplysninger og i allefall hørt på det jeg hadde å si. Hvis et barn hadde fortalt noe sånt til meg, ville jeg ha snakket med foreldrene om det. Barnevernet skal i utgangspunktet ikke skille barnet fra familien, og de kunne undersøkt med oss om det har skjedd i noe i nærmeste framtid som kunne være resultat av de plutselige påstandene. PRATE med foreldrene er i allefall veldig lurt for å innhente opplysninger som f-eks sykdommer!

Det er jo dessverre slik at majoriteten av barnevernssaker blir bestridt av foreldrene. Å "prate" med foreldrene fører i slike saker null og niks hen. Tenk på Christoffer-saken, incest-saken i Alvdal osv... alle disse mener jo faktisk selv at de er gode foreldre. Det er et utall av eksempler på folk som denger babyer helseløse for så å ringe sykehuset. Barnevernet må på en måte forvente løgn.

Det er i det hele tatt et utrolig vanskelig tema. Men har man sitt på det rene, så når man enten frem gjennom saksbehandlingen- eller så blir barna også voksnere med tiden, og skjønner mer. Selv om det må være F så vondt å vente på det.