Og vips.....der var han borte!

[Rocky]

Har selv opplevd noe lignende nå i jula.. Han som spurte hva jeg ville videre med oss to. Sa han hadde tenkt på hvor godt det var å ha meg rundt seg, at jeg var spesiell, bla, bla, bla.. Så når jeg da brukte hans egne ord og turte å si det samme tilbake, så ble jeg bare ignorert..

Slettet han fra FB, Mobil o.l med en gang.. Har sittet igjen med mange spørsmål, og det er primært årsaken til at det er vanskelig å glemme! Men vet fra erfaring at dersom mannen ikke har guts til å fortelle deg at han ikke vil treffe deg mer, så er han ikke mann nok til å gi deg et svar heller..- og det er nesten vondere synes jeg og nok en gang ikke få svar på en henvendelse..

Prøver å slå meg til ro med at jeg aldri får svar, at det må være en konfliktsky mann med mye frykt i seg, og jeg ikke ønsker et forhold med en sånn person. Jeg trenger en mann jeg kan kommunisere med..

Det "morsomme" er jo at de ofte får seg en aha opplevelse i etterkant på hva de har mistet, og tar kontakt igjen, så da er det bare å stålsette seg.. Heldigvis har man gjerne rukket å få det på avstand, og insett at man ikke kan ha et menneske i livet som benytter seg av denne typen strategier ved usikkerhet

Vi kommer til å være glad for at de forsvant på sikt! Men du må selvfølgelig gjøre det som føles riktig for deg! Tror det er viktig at man ikke blir sittende igjen i etterkant med en følelse av å være patetisk eller ydmyket i allefall..

[Steinar40]

Hva mener du? Hadde jeg visst det så hadde det ikke vert et problem.

Det ser ut til å være slik at usikkerhet "smitter" mellom mennesker.

Som altså betyr at hvis den andre parten er usikker og oppfører seg deretter, så blir man selv også usikker og forvirret av den andre.

Og når man er usikker så blir det veldig mye vanskeligere å bestemme seg for hva man selv bør gjøre.

Derfor blir det også være mye lettere når den andre parten virkelig vet hva h*n vil. Selv om det betyr at h*n ikke vil.

Dette er en veldig uheldig effekt ettersom det kan medføre at man kaster bort veldig mye tid på noe som er dødfødt.

Endret 14. januar 2011 av Steinar40

[AnonymBruker]

Det ser ut til å være slik at usikkerhet "smitter" mellom mennesker.

Som altså betyr at hvis den andre parten er usikker og oppfører seg deretter, så blir man selv også usikker og forvirret av den andre.

Og når man er usikker så blir det veldig mye vanskeligere å bestemme seg for hva man selv bør gjøre.

Derfor blir det også være mye lettere når den andre parten virkelig vet hva h*n vil. Selv om det betyr at h*n ikke vil.

Dette er en veldig uheldig effekt ettersom det kan medføre at man kaster bort veldig mye tid på noe som er dødfødt.

Prøver du å si at det er damenes feil at mennene fordufter uten et ord ; pga usikkerhet som kommer fra kvinnene?

Det er sjelden man er trygg og sikker på et forhold som nettop har startet. Folk er da bare mennesker, og å være usikker på noen som en nettop har møtt, som en ikke kjenner, er da bare helt naturlig og helt vanlig.

[Steinar40]

Prøver du å si at det er damenes feil at mennene fordufter uten et ord ; pga usikkerhet som kommer fra kvinnene?

Det er sjelden man er trygg og sikker på et forhold som nettop har startet. Folk er da bare mennesker, og å være usikker på noen som en nettop har møtt, som en ikke kjenner, er da bare helt naturlig og helt vanlig.

Jeg tenker mer på når dette blir langvarig og ikke går over.

Da blir man usikker på og forvirret av den andre parten.

Men det gjelder sikkert for begge kjønn.

[Snipa]

Haha du, det går jo over før man aner ordet av det - siden kisen blir borte uten et ord til forklaring.

[AnonymBruker]

søppel! dette hendte meg forrige uke, jeg ble dritforbanna etter jeg tilogmed traff han tilfeldig ute, og han ville ikke prate med meg.. jeg vet selvfølgelig at jeg ikke hadde gjort noe galt, så syntes forklaring var på sin plass!

full og sint dro jeg hjem til han og satt pent på utsiden da han kom hjem fra byen. (stalker ja jeg vet) og forlangte forklaring, bare for å bli ferdig med det. deilig å la det gå ut av verden. søppelmenn!

[Sulosi]

Har hatt det slik jeg og. Gikk med en klump i magen i noen dager, og visste med meg selv at jeg ikke fikk bort denne klumpen med mindre jeg sendte han en melding og fikk ut det jeg ville. Kom rimelig kjapt over han etter at jeg sendte han denne meldingen

Fyren prøvde å få kontakt med meg igjen 6 mnd etterpå! Hah! Kunne han bare glemme!

Møtt samme fyr som meg eller??

Hvordan roter dere borti disse fyrene? Hvordan var disse fyrene med dere i starten? Sa de alt det dere ville høre osv? Sånn typisk sjarmør i starten og overdoset dere med komplimenter etc?

Veldig overøsende ja...og var det helt til siste slutt.

[Hanselot]

Møtt samme fyr som meg eller??

Veldig overøsende ja...og var det helt til siste slutt.

Sender nok en melding igjen neste gang han er på fylla og ikke har fått seg annen dame.

[AnonymBruker]

Hvis du visste det du vet nå om ham før dere ble intime, hadde det da vært lettere å takle bruddet?

Er det en ide å bruke litt mer tid på å bli kjent med dem før du slepper dem såpass langt innpå?

[Gjest tronder]

Jeg hadde dratt på døra hans og spurt hva faen problemet hans var. Du fortjener jo svar!

Og hva svarer en kvinne på spørsmål den dagen hun enkelt og greit gir beskjed om at "nei, følelsene mine er borte, så farvell"?

Dette uten noe forvarsel eller noe. Dere kvinner sitter igjen som spørsmålstegn når mannen forsvinner, flere menn sitter igjen som spørsmålstegn når kvinnens følelser forsvinner... Ikke får vi svar heller, fordi det er noe vi menn "bare burde forstå".

[Sulosi]

Og hva svarer en kvinne på spørsmål den dagen hun enkelt og greit gir beskjed om at "nei, følelsene mine er borte, så farvell"?

Dette uten noe forvarsel eller noe. Dere kvinner sitter igjen som spørsmålstegn når mannen forsvinner, flere menn sitter igjen som spørsmålstegn når kvinnens følelser forsvinner... Ikke får vi svar heller, fordi det er noe vi menn "bare burde forstå".

At følelsene blir borte er jo en grunn til å gå, og det er jo en ærlig sak å si det.

[Steinar40]

At følelsene blir borte er jo en grunn til å gå, og det er jo en ærlig sak å si det.

Det han prøver å fortelle deg er at kvinner er litt for opptatte av og opphengte i følelser.

[Gjest tronder]

Det han prøver å fortelle deg er at kvinner er litt for opptatte av og opphengte i følelser.

Ikke helt, men for kvinner er dette en helt legitim grunn til å bare stikke.. Hvorfor kan det ikke være bare å stikke for menn også? Stikker han har han mista interessen, enkelt å greit..

Da er det din jobb i å endten øke interessen hans, eller la være og gå videre.

Ut i fra min forståelse av det kvinnelige kjønn så lever de på følelser, de er like riktig som logikk og resonemang for menn..

Det er en kvinnes "oppgave" i å holde på interessen til en mann, og det er en manns oppgave å la kvinnen flyte på følelsene (de skal da helst være til mannen :gjeiper: )

Mulig jeg har misforstått, men ble nettopp "dumpa" fordi følelsene bare hadde forsvunnet.. Og jeg har ikke fått noe uggen magefølelse eller "forvarsel". Derfor er jeg litt nysgjerrig på dette, fordi jeg akter å gi henne disse følelsene ovenfor meg igjen når tiden passer seg slik. Å bo 5timer fra hverandre er ikke akkurat oppskrift til suksess under dating perioden :gjeiper:

[AnonymBruker]

"tronder"

Jeg forstår at du forsøker å forstå...

Som oftest ligger det en grunn bak det at følelsene er borte. Jeg kan komme med noen eksempler på hva som har ødelagt mine følelser:

- et ustanselig prat om x-en flere ganger daglig.

- rakket stadig ned på norge og nordmenn, ingenting var godt nok sammenlignet med England (fra engelskmannen som hadde bodd i norge i 9 år uten å lære seg norsk)

- stor sjalusi og vold

- psykiske problemer (en mnd inn i forholdet kom han daglig hjem til meg og gråt og klagde på at han ikke var en god far siden han tok skilsmisse for 6 år siden)

Min mening er at sterke følelser ikke bare forsvinner av seg selv helt plutselig. Det er alltid en grunn. Jeg trenger å være litt alene inimellom, dersom det blir ignorert eller problematisert fra evt partnere så slukner jeg fort.

Men dette var ikke rettet mot deg som person "tronder", men bare for å vise hva som kan ødelegge mine følelser og det har skjedd innenfor de tre fire første månedene i forholdet. Da er det ingen vei tilbake følelsesmessig for meg.

Jeg kan ikke se at det alltid skal bringe noe godt ut av å fortelle hvorfor følelsene forsvant, i noen tilfeller har jeg gjort det fordi jeg mente det var viktig for at personen skulle komme seg videre, kommer litt an på hvordan personen takler bruddet.

Det vi diskuterer i denne tråden er når noen helt uten videre bare forsvinner som sunket i jorden og man sitter gjerne i flere dager og lurer på hvor h*n er og hvorfor h*n ikke ringer eller kommer som avtalt.

[AnonymBruker]

Jeg datet en fyr jeg hadde møtt på nettet en måneds tid nå før jul,

og han foretok en såkalt "stille tilbaketrekning". Jeg gikk også

rundt med en klump i mange i flere dager, før jeg gjorde kort

prosess og skrev en kort mail der jeg konstanterte at kontakten hadde

glidd ut i sanden og at vi nok ikke var helt på "nett" -

og ønsket ham en god jul & et godt nytt år.

For min egen del føltes det deilig å si fra på en skikkelig

og god måte - uten å virke bitter. For det var jeg heller ikke,

vi var altfor forskjellige til at det kunne funket, men det plaget

meg at vi ikke fikk pratet om det og avsluttet på en skikkelig

måte. Det er de bitre, tåredryppende mailene/sms'ene man bør unngå,

av typen "hvorfor har du ikke, blabla". Da gjør man seg selv til offer.

Take the high road!

[Gjest tronder]

"tronder"

Jeg forstår at du forsøker å forstå...

Som oftest ligger det en grunn bak det at følelsene er borte. Jeg kan komme med noen eksempler på hva som har ødelagt mine følelser:

- et ustanselig prat om x-en flere ganger daglig.

- rakket stadig ned på norge og nordmenn, ingenting var godt nok sammenlignet med England (fra engelskmannen som hadde bodd i norge i 9 år uten å lære seg norsk)

- stor sjalusi og vold

- psykiske problemer (en mnd inn i forholdet kom han daglig hjem til meg og gråt og klagde på at han ikke var en god far siden han tok skilsmisse for 6 år siden)

Min mening er at sterke følelser ikke bare forsvinner av seg selv helt plutselig. Det er alltid en grunn. Jeg trenger å være litt alene inimellom, dersom det blir ignorert eller problematisert fra evt partnere så slukner jeg fort.

Men dette var ikke rettet mot deg som person "tronder", men bare for å vise hva som kan ødelegge mine følelser og det har skjedd innenfor de tre fire første månedene i forholdet. Da er det ingen vei tilbake følelsesmessig for meg.

Jeg kan ikke se at det alltid skal bringe noe godt ut av å fortelle hvorfor følelsene forsvant, i noen tilfeller har jeg gjort det fordi jeg mente det var viktig for at personen skulle komme seg videre, kommer litt an på hvordan personen takler bruddet.

Det vi diskuterer i denne tråden er når noen helt uten videre bare forsvinner som sunket i jorden og man sitter gjerne i flere dager og lurer på hvor h*n er og hvorfor h*n ikke ringer eller kommer som avtalt.

Dette med vold og psykiske problemer kan jeg godt forstå er drepen for følelser. Sjalusi, tja, kan godta at hvis menn viser sjalusi så er det drepen for kvinners følelser, men ikke andre veien..

Men har vel funnet ut av problemet mitt, og det er ny livs-situasjon for kvinnen og alt for lang avstand... Ordner seg til sommeren når vi flytter til samme by, ellers finner jeg noen enda bedre :gjeiper: Altid optimist!

[Steinar40]

Jeg trenger å være litt alene inimellom, dersom det blir ignorert eller problematisert fra evt partnere så slukner jeg fort.

Hva betyr dette da? At mannen må reise bort så du får være alene?

[Sulosi]

Hva betyr dette da? At mannen må reise bort så du får være alene?

Haha, nei, man sender da ikke samboeren på ferie el lign for å være alene. Detter er snakk om i starten av forhold leeeenge før man flytter sammen. Selvfølgelig er det fint å bruke mye tid sammen og bli godt kjent men jeg har barn da, pluss at jeg har mye å gjøre med studier. Dette er jo to ting som krever mye av meg og som kommer foran alt. Og noen ganger blir jeg tom og da er det godt å ha en kveld alene under teppet. Hvis ikke typen skjønner at jeg har andre viktige hensyn å ta, da dreper han meg. Det er jo ikke verre enn at han kan være hjemme hos seg selv og se sport, treffe kompiser osv.

Endret 23. januar 2011 av Sulosi