Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Forskere ved MIT har utviklet solceller som kan printes på et hvilket som helst materiale, og som er robust nok til at man kan printe dem på papir, bruke det til origami, og fortsatt ha en fungerende solcelle.

Teknikken kan benyttes til å printe andre kretser også, så om npen år kan vi kanskje ha millimetertynne, lette skjermer som kan henges på veggen som et faktisk bilde.

Gode nyheter, for dette betyr for det første, veldig billige solceller om noen år, og det betyr billigere, og mindre ressurskrevende forbrukerelektronikk. Bra for miljøet begge deler.

Disse solcellene i kombinasjon med den revolusjonerende metoden for elektrolyse av vann som ble utviklet ved MIT for et par år siden, kan få stor betydning for vår evne til å utnytte solenergi, og legge emiratene i grava. Billedlig talt.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Forskere ved MIT har utviklet solceller som kan printes på et hvilket som helst materiale, og som er robust nok til at man kan printe dem på papir, bruke det til origami, og fortsatt ha en fungerende solcelle.

Teknikken kan benyttes til å printe andre kretser også, så om npen år kan vi kanskje ha millimetertynne, lette skjermer som kan henges på veggen som et faktisk bilde.

Gode nyheter, for dette betyr for det første, veldig billige solceller om noen år, og det betyr billigere, og mindre ressurskrevende forbrukerelektronikk. Bra for miljøet begge deler.

Disse solcellene i kombinasjon med den revolusjonerende metoden for elektrolyse av vann som ble utviklet ved MIT for et par år siden, kan få stor betydning for vår evne til å utnytte solenergi, og legge emiratene i grava. Billedlig talt.

Jeg trodde det var stort svinn i prosessen med å produsere hydrogen ved elektrolyse?

Forbrukerelektronikk kan sikkert forsynes med strøm fra solceller, men siden det produseres lite strøm per m2, krever det urimelig store arealer for å produsere strøm nok til å erstatte olje. Desverre. Men det kan være en del av løsningen, sammen med vannkraft, bølgekraft, tidevannskraft og vindkraft.

Skrevet (endret)

Jeg trodde det var stort svinn i prosessen med å produsere hydrogen ved elektrolyse?

Forbrukerelektronikk kan sikkert forsynes med strøm fra solceller, men siden det produseres lite strøm per m2, krever det urimelig store arealer for å produsere strøm nok til å erstatte olje. Desverre. Men det kan være en del av løsningen, sammen med vannkraft, bølgekraft, tidevannskraft og vindkraft.

Virkningsgraden i solceller går stadig vekk opp. Energimengdene som stråler inn, er, i mangel av et bedre ord, enorme. Sollys DRIVER denne planeten. Praktisk talt alt liv her, er drevet av sollys. Og det samme gjelder vind, bølger, for en stor del havstrømmer, regn, og i forlengingen av det, vannkraften.

Og når cellene blir billige nok, og dessuten kan sprayes på nær sagt en hvilken som helst overflate, så kunne man jo se for seg at man omdannet hele arealet av et hus, til solceller, dekket alle tak med solceller, etc, etc. For å demonstrere at en hvilken som helst overflate duger, ble prosessen brukt på papir, og det fungerte utmerket.

Jeg har ikke riktig oversikt over hvor mye energi som går tapt i prosessen med elektrolyse, men elektrolyse er svaret på problemet med at energibehovet er lavest når sola skinner. Hydrogen er en måte å lagre overskuddsenergi på. Og MIT kom med en revolusjonerende ny metode for elektrolyse for et par år siden, som lover enklere utvinning av hydrogen, særlig i industriell skala.

Endret av Mann 42
Gjest Nedfall
Skrevet

....

Hydrogen er en måte å lagre overskuddsenergi på. Og MIT kom med en revolusjonerende ny metode for elektrolyse for et par år siden, som lover enklere utvinning av hydrogen, særlig i industriell skala.

Den revolusjonerende MIT prosessen er stort sett en hype.

Det går jævlig mye energi med til å spalte vann i hydrogen og oksygen. Det er mer effektivt å lagre energien i batterier.

Hydrogen er kult i den forstand at det er snasent å faktisk fylle drivstoff, slik som man idag gjør på en alminnelig bensinstasjon. Å plugge bilen i en kontakt, er jo litt.. femi i forhold. :sjarmor:

Solcellepanelene har jeg ikke noe å si på. Er ikke dumt med billigere "solstrøm".

Skrevet (endret)

Den revolusjonerende MIT prosessen er stort sett en hype.

Det går jævlig mye energi med til å spalte vann i hydrogen og oksygen. Det er mer effektivt å lagre energien i batterier.

Hydrogen er kult i den forstand at det er snasent å faktisk fylle drivstoff, slik som man idag gjør på en alminnelig bensinstasjon. Å plugge bilen i en kontakt, er jo litt.. femi i forhold. :sjarmor:

Solcellepanelene har jeg ikke noe å si på. Er ikke dumt med billigere "solstrøm".

Men batterier har begrenset levetid og representerer et avfallsproblem når de er oppbrukt. Batterier for energi i industriell skala ville dessuten bli temmelig omfangsrikt.

Dessuten predaterer artikkelen din MIT`s nye prosess, så det er tenkelig at regnestykket ikke lenger vil holde. Noe av poenget var nettopp at den gjorde elektrolyse enklere og mindre energikrevende.

Endret av Mann 42
Skrevet

Men batterier har begrenset levetid og representerer et avfallsproblem når de er oppbrukt. Batterier for energi i industriell skala ville dessuten bli temmelig omfangsrikt.

Jo, men vi vil ikke legge ned vannkraft selv om vi bygger ut solkraft, dessuten går det an å tenke at vi skrur igjen kranen på vannkraft den tiden på dagen hvor vi får kraft fra sola.

Tror det er sånn det funker i dag med vindkraft i norge. Vannkraft er lett å regulere, ihvertfall i områder med godt utbygde kraftlinjer.

Utviklingen av batterier kan tenkes å nå nye høyder i framtiden, med kapasiteter mange ganger det vi har i dag.

Batterier i biler kan også gi strøm tilbake til nettet, i perioder med høyt strømforbruk, som kvelder, og laddes på natten og midt på dagen når nettet er mindre belastet. På den måten kan energien tas vare på med mindre svinn enn elektrolyse.

Like spennende er tidevannskraft, vi har allerede et i norge:

https://secure.wikimedia.org/wikipedia/no/wiki/Kvalsundet_tidevannskraftverk

Saltstrømmen og moskenesstrømmen er to muligheter, den siste er vel en havstrøm og ikke tidevann.

https://secure.wikimedia.org/wikipedia/no/wiki/Havstr%C3%B8mkraftverk

Skrevet (endret)

Jo, men vi vil ikke legge ned vannkraft selv om vi bygger ut solkraft, dessuten går det an å tenke at vi skrur igjen kranen på vannkraft den tiden på dagen hvor vi får kraft fra sola.

Tror det er sånn det funker i dag med vindkraft i norge. Vannkraft er lett å regulere, ihvertfall i områder med godt utbygde kraftlinjer.

Utviklingen av batterier kan tenkes å nå nye høyder i framtiden, med kapasiteter mange ganger det vi har i dag.

Batterier i biler kan også gi strøm tilbake til nettet, i perioder med høyt strømforbruk, som kvelder, og laddes på natten og midt på dagen når nettet er mindre belastet. På den måten kan energien tas vare på med mindre svinn enn elektrolyse.

Like spennende er tidevannskraft, vi har allerede et i norge:

https://secure.wikimedia.org/wikipedia/no/wiki/Kvalsundet_tidevannskraftverk

Saltstrømmen og moskenesstrømmen er to muligheter, den siste er vel en havstrøm og ikke tidevann.

https://secure.wikimedia.org/wikipedia/no/wiki/Havstr%C3%B8mkraftverk

Det snakkes en del om det enorme energitapet ved elektrolyse. Men det MIT-teamet ledet ved forskeren Nocera, mener at de har funnet, er en katalysatordrevet variant av elektrolyse, basert på ikkegiftige stoffer, som fungerer i rent vann, og som fungerer med nær 100% energieffektivitet. Dvs at man får ut nesten like mye energi i form av hydrogengass som man putter inn i form av elektrisitet. De mener at siden det vil kunne fungere under betingelser som kunne implementeres i et vanlig hjem, vil metoden kunne brukes til å ivareta overskudd av energi lokalt gjennom produksjon av hydrogengass, og lokal produksjon av energi i brenselsceller, enten for hjemmebruk eller for salg til strømnettet.

Dagens metodikk for elektrolyse i industriell skala forutsetter basiske løsninger for å gjøre vannet ledende, og høyt trykk og temperatur. Dette krever fabrikker, og kan ikke implementeres trygt i et privat hjem. Dette, kombinert med en lav virkningsgrad, har gjort elektrolyse ubrukelig som avtaker av overskuddsenergien fra f.eks solkraft.

Den nye prosessen er sk biomimetisk, og baserer seg på å kopiere prosesser i planter. En del av fotosyntesen innebærer nettopp spalting av vann, og det er MEGET energieffektivt. Flere team har forsket på det samme ganske lenge, blant annet ved Universitetet i Uppsala. EU har et eget prosjekt dedikert til å skape en slik prosess.

Dette ble utviklet i en MIT lab for et par år siden, men man jobber fortsatt med å utvikle teknologi som vil kunne fungere i praktisk hverdagslig bruk. Teamet ved MIT spår at det vil ta 10 år eller så. Det gjenstår selvsagt å se om den spådommen holder. Teknologiutvikling er alltid vanskelig å forutsi.

Linker:

http://www.sciencedaily.com/releases/2008/07/080731143345.htm

http://peswiki.com/index.php/Directory:MIT:Daniel_Nocera:Catalytic_Electrolysis

Endret av Mann 42
Skrevet

Energitapet er ekstremt stort hvis man også tar med komprimering av hydrogen.

Men ved lokal lagring er dette sikker en mulighet.

Ser at solen produserer 1 kw per m2 (ved havoverflaten), altså kan mitt hustak produsere 100 kw per time hvis hele potensialet blir utnyttet, noe som er alvorlig mye hvis det lar seg utnytte.

En god sommer der energien lar seg lagre gir mer energi enn deg jeg bruker på bilene og drift av huset.

Men hvis dette en dag lar seg gjøre, passer det utrolig dårlig med profetiene.

Skrevet

Energitapet er ekstremt stort hvis man også tar med komprimering av hydrogen.

Men ved lokal lagring er dette sikker en mulighet.

Ser at solen produserer 1 kw per m2 (ved havoverflaten), altså kan mitt hustak produsere 100 kw per time hvis hele potensialet blir utnyttet, noe som er alvorlig mye hvis det lar seg utnytte.

En god sommer der energien lar seg lagre gir mer energi enn deg jeg bruker på bilene og drift av huset.

Men hvis dette en dag lar seg gjøre, passer det utrolig dårlig med profetiene.

Hvis elektrolyseprosessen er nær 100% effektiv, så er det litt vanskelig for meg å se at det skulle være et ekstremt stort energitap, så det hadde det vært interessant om du kunne forklare nærmere.

Skrevet

Hvis elektrolyseprosessen er nær 100% effektiv, så er det litt vanskelig for meg å se at det skulle være et ekstremt stort energitap, så det hadde det vært interessant om du kunne forklare nærmere.

Beklager, måtte lese meg litt opp, er helt enig med deg.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...