Han har aldri tid til meg

[Gjest anonym]

Jente 23, Gutt 28 år.

Møttes for 1 år siden, ingen barn, ikke gift.

Problemet er at han nesten aldri har tid til meg. Men det hadde jeg en anelse om da vi begynte å møtest. Men jeg tenkte ikke at det var så gale. Jeg vet dette hørest ut som en skrøn, men jeg har ingen andre venner enn han og vennekretsen der. Ellers er det jobbkontakter(40 år+) og mine foreldre. Nå klarer jeg ikke å gå fra ham.

Bare for å ta et eksempel. Det virker ikke som om han tar dette på alvor. Nå har nesten hele helgen gått. Jeg hadde en ganske dyr bursdagsgave til ham som inkluderte hotell/ski/bading. Den var nå idag til imårgen. Jeg har da ikke fått tak i ham på tlf fordi han hadde bandøving. Han hadde rett og slett glemt(?) det da han ringte meg og vekket meg nå inatt kl 02.00. Dro den ikke opp i nasa. Menn er bare slik.

Dette brenner han for: bandet sitt(profesjonelle), kompiser, krevsom jobb og festing. Han er en livdsnyter for å si det sånn...

Dagene hans blir bare fylt opp av de tingene der. Men når han er på besøk med kompisene sine for 5. dag på rad uten at han spurt meg om å finne på noe blir jeg forferdelig lei meg. For han VET at jeg sitter hjemme alene og enten stirrer i taket eller teller jævla hekkesauer.

Er jeg sisteprioritet? Han mener også da at han ikke vil klare å ta vare på meg om vi blir kjærester pga tid. Vi er påenmåte kjærester mellom oss, vi er ikke utro osv. :klø:

Noen kloke hoder som skjønner seg på dette, og har et fornuftig svar til diskusjon?

[en kompis]

etter et år er det kanskje på tide å innse at om et år er ikke saken noe bedre.

[Gjest anonym]

etter et år er det kanskje på tide å innse at om et år er ikke saken noe bedre.

TRÅDSTARTER HER:

Sant det. Men skal jeg godta dette? At jeg alltid må følge hans "viktige" tidsskjema?

Han kan vell ikke vere så glad i meg om han prioriterer andre ting først.. Jeg kommer alltid i siste rekke. Og hadde han fått valgt, hadde han valgt bort meg. Men fortsatt har vi det så fint når vi er sammen. Ingen falskhet.

[AnonymBruker]

TRÅDSTARTER HER:

Sant det. Men skal jeg godta dette? At jeg alltid må følge hans "viktige" tidsskjema?

Han kan vell ikke vere så glad i meg om han prioriterer andre ting først.. Jeg kommer alltid i siste rekke. Og hadde han fått valgt, hadde han valgt bort meg. Men fortsatt har vi det så fint når vi er sammen. Ingen falskhet.

Les igjennom dette du selv har skrevet så tror jeg du har svaret. Gå videre med livet ditt, finn en som vil bruke tiden sin sammen med deg og glem denne mannen. Det er neppe liv laga. Beklager.

[Gjest Fikira]

Som du sier selv, hadde han måtte velge, han hadde han ikke valgt deg.

Hvorfor gidder du å kaste bort tid på denne mannen som ikke gidder å bruke tid på deg?

[Gjest anonym]

Som du sier selv, hadde han måtte velge, han hadde han ikke valgt deg.

Hvorfor gidder du å kaste bort tid på denne mannen som ikke gidder å bruke tid på deg?

TRÅDSTARTER HER:

Fordi vi har det helt fantastisk når vi er sammen. Vi er forelsket begge 2, men han har det travelt. Jeg vet det ser helt opplagt ut at jeg bør gå fra ham. Men det er uaktuelt! Det er det eneste jeg har. Er det bedre at jeg blir sittende alene med mor, far og kollegaene mine?

[Gjest Fikira]

Vel, da får det bare være da.

Du kan ikke forandre han.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en sånn mann og orket ikke lenger være en trofe dame.

[Gjest Gjest]

Jeg var sammen med et bandmedlem. Han var også opptatt av en musikkfestival som tok mye tid. Men jeg engasjerte meg selv i den, derfor var det ikke problematisk. Jeg var noen ganger med når de turnerte f.eks, ellers hadde jeg mine ting å drive med...

Ganske viktig å ha noe å gjøre når dere ikke er sammen, og finne sine egne venner istedet for å bare være sammen med han og hans venner.

[Jade]

Du skriver selv at dere ikke er sammen? Da kan du ikke forvente at han skal prioritere deg som en kjæreste. Du visste at han hadde mye på programmet fra starten av. Det er ikke hans "problem" at du ikke skaffer deg andre venner enn han, og du kan da ikke forvente at han skal gi avkall på interesser og venner for å underholde deg.

[Pastill]

Hei!

Hvis dette skal ha en sjanse og du skal få den oppmerksomhet og tid du ønsker deg fra han, så MÅ og SKAL du leve ditt eget liv.

Nettopp det at du ikke har andre enn han er ditt største problem: Du blir en klamp om foten på han som han ikke gidder i lang tid av gangen. Når du derimot får deg dine egne venner, får din egen hobby, gjør noe godt for deg selv, og ikke bare sitter og venter på han - så blir du straks mer interessant og attraktiv for han å være sammen med. Og bonus med det hele: Du slipper å sitte og vente på han, og savne han hele tiden.

Jeg vil råde deg til å gjøre en skikkelig innsats for å skaffe deg flere venner. Har du en interesse? Kunne du sunget i kor? Vært med i en tur-gruppe? Arbeidet for Røde Kors? Startet med håndball? Hva med en hund - du kunne begynt med hundedressurtrening?

Lykke til fra Pastill

[AnonymBruker]

Jeg hadde en slik kjæreste som det du beskriver TS. Som alltid jobbet og den lille fritiden han hadde gikk til kompiser fremfor meg.

Jeg har få venner og kviet meg for å gjøre det slutt. Men jeg dumpet han og så meg aldri tilbake. Like etter traff jeg en ny gutt og han har tid til meg hver eneste dag:) Følelsen av å ikke føle seg prioitert er fæl, det gjør noe med deg. Jeg følte jeg løp etter han som en liten siklende valp, mens han tok meg utav buret når han ville.

Gå fra han, han kommer ikke til å endre seg.

[Tulling]

Det er ditt valg om du vil ta til takke med ett forhold hvor du havner bakerst i rekka med ting han liker å bruke tiden på.

Du kan forsøke å prate med han, men hvis han ikke ser på deg som ett selvstendig individ kan det være at han føler at det er en byrde at du ikke klarer å underholde deg selv.

Finn en hobby. Det er mange steder man kan komme i kontakt med folk.

Det er du som har makten til å forandre ditt liv. Ting kommer ikke rekende på ei fjøl.

Kan jo også være at han egentlig ikke vil ha noe forhold. Du skriver at det er ett forhold, samtidig som det ikke er ett forhold.

Spar deg selv for lidelsen.

Hvis han ikke vil det du vil her i verden finnes det nok noen andre som kansje passer bedre for deg.

[Gjest anonym]

Hei!

Hvis dette skal ha en sjanse og du skal få den oppmerksomhet og tid du ønsker deg fra han, så MÅ og SKAL du leve ditt eget liv.

Nettopp det at du ikke har andre enn han er ditt største problem: Du blir en klamp om foten på han som han ikke gidder i lang tid av gangen. Når du derimot får deg dine egne venner, får din egen hobby, gjør noe godt for deg selv, og ikke bare sitter og venter på han - så blir du straks mer interessant og attraktiv for han å være sammen med. Og bonus med det hele: Du slipper å sitte og vente på han, og savne han hele tiden.

Jeg vil råde deg til å gjøre en skikkelig innsats for å skaffe deg flere venner. Har du en interesse? Kunne du sunget i kor? Vært med i en tur-gruppe? Arbeidet for Røde Kors? Startet med håndball? Hva med en hund - du kunne begynt med hundedressurtrening?

Lykke til fra Pastill

Takk for utfyllende svar !

Jeg har mitt eget liv og hobby. Bare ikke venner. Glemte kanskje å presisere det. Jeg maser aldri på ham og det har han sakt til meg også. At jeg ikke er "plagsom". Bor på en liten plass, så venner er vanskelig, men slik har det vert i årevis. Det er mer snakk om prioriteringer. Jeg prioriterer ofte ham forran mine hobbyer.

[Gjest anonym]

TRÅDSTARTER OPPENFOR HER Glemet å skrive.

[AnonymBruker]

Dra ut å treff nye mennesker du også!