Aldri mer !

[nuffe100]

Så sitter jeg her med sorg i hjertet, slutt med den flotteste dama jeg noen sinne har truffet. Nå har jeg bestemt meg for aldri mer å bli forelsket. skulle jeg i fremtiden få følelser for en annen dame, skal min kynisme slå ut i full blomst! Høres helt konge ut å kun bruke og ikke bli brukt i mine fremtidige forhold. Klarer en varmblodig fyr som meg dette da? noen som vet hvordan man slår av knappen for alltid, slik at følelsen av å elske noen i et forhold aldri mer vil tre frem?

[AnonymBruker]

hva i alle dager er poenget med det?

Ja, du er såret! Jeg skjønner det, og selvsgt kan du bestemme deg for å bli en kynisk drittsekk som kun er ute etter å hate kvinner og bruke dem uten å bry deg. Ønsker du å bli en bitter og ensom mann, så kan du snakke med ett par av mannfolka her inne, de har klart det og har sikkert oppskriften til deg.

men la meg da spørre, denne flotteste kvinnen du har møtt, som du har vært sammen med, og som har gjort det slutt, gjorde hun det slutt fordi hun kun hadde brukt deg?

Eller gjorde hun det slutt fordi hun av en eller annen grunn, god eller dårlig for din del, fant ut at dette ikke var det rette?

Er hun en ond, kynisk drittkjærring som aldri følte noe ekte for deg og som dumpet deg for å såre deg?

Det er helt naturlig å være sint etter ett brudd, føle frustrasjon ovenfor den som har gått, fordi man jo selv følte dette var all that. Det å føle sinne og selvforsvar, er en helt naturlig mekanisme vi alle går igjennom ved brudd, og den er nødvendig for å hjelpe oss å slippe taket i de elske-følelsene vi hadde for den som ikke lenger gjengjelder de.

men fra det til å faktisk ønske å bli en kynisk drittsekk, være forsiktig ihvertfall. For når jeg ser på de kyniske drittsekkene som bare bruker andre, og de bitre mennene som har latt brudd gjøre dem til noe smålig og surt, så virker det ikke som de lever noen liv jeg misunner dem.

Hvorfor ikke heller se etter det positive som VAR?

Hvis hun var så fantastisk og flott (regner da med at du mener som hel person, og ikke bare utseendet), så er hun det fremdeles, dere har sikkert hatt en fin tid sammen, du har helt sikkert lært noe av å være med henne og hun har helt sikkert lært noe av å være med deg. Du kommer ut av det med erfaring som du kan ta med deg, dersom du velger å være voksen og ikke en furten guttevalp.

Min eks var jeg sikker på at var riktig, jeg kunne gjort hva som helst for ham! Seriøst! Jeg hadde aldri vært med en så bra mann noensinne, og han fikk meg til å se mye bra, både i andre mennesker og i meg selv. JEg lærte mye mens vi var sammen, og etter at den første frustrasjonen, sorgen og sinnet hadde lagt seg, så var det DETTE ejg fokuserte på. Hva det hadde gitt meg av positivt, ikke at "alle menn er onde drittgubber som bare bruker kvinnfolk".

Det valge, å fokusere på det gode i det, har gjort at JEG står igjen med bare gode ting etter forholdet. Det er ett år siden det ble slutt, jeg ser ham idag fremdeles som ett flott menneske, og jeg minnes forholdet vårt med et smil og takknemlighet. Jeg ser også idag at det var rett at han gikk, for selv om han er helt skjønn, så var det ting som ikke ville matchet i lengden. Ting jeg ikke så når jeg var midt i det, men som jeg ser idag.

Lær av sorgen og lær av det gode du har hatt, istedenfor å la det gjøre deg til noe surt, bittert og negativt. Men for all del, det ER helt naturlig å være sint og sorgfull akkurat der du er nå.

[Steinar40]

Er hun en ond, kynisk drittkjærring som aldri følte noe ekte for deg og som dumpet deg for å såre deg?

Og hvis dette er det faktiske tilfellet - hva da?

[AnonymBruker]

Og hvis dette er det faktiske tilfellet - hva da?

Dersom det er tilfelle, så tok han jo feil i utgangspunktet! Da er hun jo ikke den flotteste personen i verden akkurat.

Og vi møter alle på noen drittsekker oppigjennom, skal DET la oss stoppe fra å tro på kjærligheten, så ønsker man ikke seg selv noe godt i livet.

men du kan kanskje lære ham å bli en kynisk drittsekk eller? Blir livet godt og koselig da?

[Steinar40]

Dersom det er tilfelle, så tok han jo feil i utgangspunktet! Da er hun jo ikke den flotteste personen i verden akkurat.

Og vi møter alle på noen drittsekker oppigjennom, skal DET la oss stoppe fra å tro på kjærligheten, så ønsker man ikke seg selv noe godt i livet.

men du kan kanskje lære ham å bli en kynisk drittsekk eller? Blir livet godt og koselig da?

Jeg har nok blitt relativt kynisk etterhvert (eller realistisk som jeg liker å kalle det), men noen drittsekk er jeg faktisk ikke.

Jeg behandler andre med den respekten de selv gjør seg fortjente til.

[AnonymBruker]

Jeg har nok blitt relativt kynisk etterhvert (eller realistisk som jeg liker å kalle det), men noen drittsekk er jeg faktisk ikke.

Jeg behandler andre med den respekten de selv gjør seg fortjente til.

men gjør det valget deg lykkelig i livet? Det å altså bli en kynisk mann som ikke har troen på verken kvinner eller kjærlighet?

for tro det eller ei, det er et valg DU tar, du kan ikke skylde på noen andre en deg selv. Og samtidig går det vel egentlig bare utover deg selv også,så er du lykkelig i livet ditt med valget ditt?

[Gjest brutal_mann]

Så sitter jeg her med sorg i hjertet, slutt med den flotteste dama jeg noen sinne har truffet. Nå har jeg bestemt meg for aldri mer å bli forelsket. skulle jeg i fremtiden få følelser for en annen dame, skal min kynisme slå ut i full blomst! Høres helt konge ut å kun bruke og ikke bli brukt i mine fremtidige forhold. Klarer en varmblodig fyr som meg dette da? noen som vet hvordan man slår av knappen for alltid, slik at følelsen av å elske noen i et forhold aldri mer vil tre frem?

Det er lett, det er bare å innse at alle kvinner før eller senere vil svikte deg. Når du er fast i denne viten så vil hjernen effektivt stanse slike villfarelser som det å elske en kvinen er.

[Steinar40]

men gjør det valget deg lykkelig i livet? Det å altså bli en kynisk mann som ikke har troen på verken kvinner eller kjærlighet?

for tro det eller ei, det er et valg DU tar, du kan ikke skylde på noen andre en deg selv. Og samtidig går det vel egentlig bare utover deg selv også,så er du lykkelig i livet ditt med valget ditt?

Det å være såkalt lykkelig er ikke noen normal tilstand i dette livet.

Er man generelt sett tilfreds med tingenes tilstand i livet, så er det "bra nok". Alt annet er å være for kravstor og urealistisk.

[AnonymBruker]

Det å være såkalt lykkelig er ikke noen normal tilstand i dette livet.

Er man generelt sett tilfreds med tingenes tilstand i livet, så er det "bra nok". Alt annet er å være for kravstor og urealistisk.

hehehe.. jeg ser jeg er glad for mine valg i livet.

Det du ser åp som ikke normalt, kravstort og urealistisk er mitt liv, og jeg elsker det.

Mine valg gjør meg glad, jeg stopper ikke ved "bra nok", men strever alltid etter bedre, og gir ikke opp pga litt motgang. DET gjør at jeg er lykkelig, uansett om du VELGER å tro at det ikke er mulig.

vel, ts, du velger selv hva slags liv du vil ha.

Vil du ha et liv der du ikke tror på andre mennesker, der du er bitter og ikke tror på at lykke kan være realistisk: ta en prat med Steinar.

vil du ha ett godt lykkelig der du kan lene deg tilbake, se på dine valg og nyyyyte livet, så må du faktisk se etter det positive, ikke det negative (det Steinar kaller realistisk).

Jeg er, som vanlig, glad jeg er meg.

[AnonymBruker]

Dette blir jo bare helt teit. Dersom du blir kynisk, gjør du jo bare mot andre det som hun har gjort mot deg. Hvorfor ønsker du andre vondt? Skal det liksom få deg til å føle deg bedre?

[Gjest brutal_mann]

Forøvrig bør du fjerne den derre "tror jeg" i tittelen. Det er jo feigt. Dedikert innsats er det eneste som teller.

[Steinar40]

hehehe.. jeg ser jeg er glad for mine valg i livet.

Det du ser åp som ikke normalt, kravstort og urealistisk er mitt liv, og jeg elsker det.

Mine valg gjør meg glad, jeg stopper ikke ved "bra nok", men strever alltid etter bedre, og gir ikke opp pga litt motgang. DET gjør at jeg er lykkelig, uansett om du VELGER å tro at det ikke er mulig.

vel, ts, du velger selv hva slags liv du vil ha.

Vil du ha et liv der du ikke tror på andre mennesker, der du er bitter og ikke tror på at lykke kan være realistisk: ta en prat med Steinar.

vil du ha ett godt lykkelig der du kan lene deg tilbake, se på dine valg og nyyyyte livet, så må du faktisk se etter det positive, ikke det negative (det Steinar kaller realistisk).

Jeg er, som vanlig, glad jeg er meg.

Jeg foretrekker folk som faktisk klarer å være fornøyd (tilfreds) når den generelle tilstanden i livet er "bra nok".

Og altså ikke folk som får hysterisk sammenbrudd når f.eks naboen kjøper ny bil etc.

Folk som aldri blir fornøyde er ingenting for meg.

Men jeg har ikke påstått at såkalt lykke ikke er realistisk. Jeg sier bare at det ikke er en varig mental tilstand. Og da å innbille seg noe annet blir helt feil.

[AnonymBruker]

Jeg foretrekker folk som faktisk klarer å være fornøyd (tilfreds) når den generelle tilstanden i livet er "bra nok".

Og egentlig har alle i norge det "bra nok", ettersom vi har alle basisbehovene oppfyllt.

[Steinar40]

Og egentlig har alle i norge det "bra nok", ettersom vi har alle basisbehovene oppfyllt.

Det stemmer at de aller fleste i Norge har det. Men er det alle som innser det og er fornøyd?

[AnonymBruker]

Det stemmer at de aller fleste i Norge har det. Men er det alle som innser det og er fornøyd?

Godt du la til "De aller fleste", for det er jo langt ifra alle som har alle basisbehov oppfyllt. Til tross for gode systemer innenfor velferd.

Problemet er jo at det er en god porsjon som ikke innser dette.

Når det er sagt så kan jeg forstå at TS har en sorgprosess hva et avsluttet forhold angår. Men det er også viktig å komme seg videre og opp på hesten igjen, og ikke dvele ved fortiden på usunne måter. Som man kan gjøre ved f.eks bitterhet.

[Gjest Sommertid]

Har ikke lest svarene, men jeg vil ikke anbefale deg å "slå av" følelsene. Det er utrolig vanskelig å slå dem på igjen når de blir undertrykket i lengre tid.

[Suzy]

Har ikke lest svarene, men jeg vil ikke anbefale deg å "slå av" følelsene. Det er utrolig vanskelig å slå dem på igjen når de blir undertrykket i lengre tid.

Og ikke minst blir du ikke noe lykkeligere av det.

[AnneBonny]

Jeg var litt bitter etter bruddet mitt. Funket det ikke med Han funker det kanskje ikke i det hele tatt.

Jeg ville ikke bli i den bitterheten, men jeg unnet meg å slappe av med den en stund. Det er lov til å bli litt sint og lei etter et brudd. Jo - du kan godt være varmblodig og samtidig vokse på dette i en positiv og moden retning.

Eksen min og jeg hadde et fint forhold, men du beskriver noe annet. Hvis du har mange vampyrer i livet ditt som bare suger energi ut av deg og gir deg negative forhold, burde du kanskje vurdere å bli kvitt denne vanen på et vis. Hadde jeg bare falt for drittsekker hadde jeg bare fått drittsekker.

[Gjest brutal_mann]

Har ikke lest svarene, men jeg vil ikke anbefale deg å "slå av" følelsene. Det er utrolig vanskelig å slå dem på igjen når de blir undertrykket i lengre tid.

Noe som er veldig behagelig

[AnonymBruker]

Jeg foretrekker folk som faktisk klarer å være fornøyd (tilfreds) når den generelle tilstanden i livet er "bra nok".

Og altså ikke folk som får hysterisk sammenbrudd når f.eks naboen kjøper ny bil etc.

Folk som aldri blir fornøyde er ingenting for meg.

Men jeg har ikke påstått at såkalt lykke ikke er realistisk. Jeg sier bare at det ikke er en varig mental tilstand. Og da å innbille seg noe annet blir helt feil.

Det at man ikke stopper med "bra nok" betyr overhode ikke at man ikke er fornøyd med det man ahr.

Dersom du tror det har noe med penger eller sjalusi eller konkurranse med andre å gjøre, så vil jeg faktisk ikke tro at du vet hva det er å være lykkelig.

Jeg eier ikke min egen leilighet, jeg har ikke råd til bil, jeg er singel selv om jeg savner en kjæreste, jeg har angst, og drømmejobben vet jeg ikke om jeg noengang kan få. DET hindrer ikke i å være lykkelig, for å være lykkelig har ikke noe med slike ting.

Om naboen eller andre får noe de har fryktelig lyst på, og som ejg ikke har eller har råd til, så blir jeg glad på deres vegne.

jEg skjønner at du ikke helt forstår ideen bak å være glad og se positivt på livet, men det er DET som gjør at jeg er lykkelig, og det er det som gjør at ejg har en innebygget tro på at om jeg jobber for det, så vil jeg alltid kunne få det enda bedre (og igjen snakker jeg ikke materialistisk eller i forhold til hva samfunnet finner suksessfullt, slike ting er det du som er opptatt av, ikke jeg.)

og en som er lykkelig, er så absolutt fornøyd.

Men skjønner at det ikke er lett å forstå en lykkelig optimist, når man ikke er det selv.