Hvordan skaffe hjelp hvis man sliter psykisk

[AnonymBruker]

Jeg har kommet så langt at jeg har insett at det er på tide at jeg søker profesjonell hjelp.

Det finnes vel eksperter for alt, men jeg skal nå oppsøke fastlegen min og prøve å få satt i gang prosessen.

Mine problemer er kompliserte og har mange faktorer.

jeg har vokst opp i ett alkoholisert hjem,flyttet hjemmefra som 15 åring inn til en som var noen år eldre enn meg som jeg var sammen med i 5 år. Jeg ble utnyttet seksuelt og utsatt for psykisk terror og vold. I løpet av disse årene opplevde jeg også å bli dopet og brukt av en eldre mann på en fest.

Jeg har aldri pratet med noen om disse problemene, har hold alt for meg selv på grunn av skamfølelse. Da jeg ble dopet på fest pratet jeg med min daværende psykopat som brukte denne hendelsen mot meg og sa at det var min egen feil. Dette nevner jeg bare for å vise at jeg ikke overdriver. Jeg var svært nedpsyket, og følte ikke at jeg var verdt noe som helst.

Jeg har klart meg kjempebra uten hjelp de siste 4 årene etter jeg kom meg ut av det og fikk ny jobb på nytt sted. Men jeg opplever nå at jeg er i en svært stressende jobb, samt ett boligkjøp som er som tatt ut av bygg og bedrag. Disse tingene har ingenting med fortiden min å gjøre, men dette er dråpene som får det til å renne over.

Jeg blir nedstemt og begynner å tenke på ting som gjør meg svært deprimert. I tillegg sliter jeg lavt stoffskifte som bare det gjør det vanskelig for meg å leve med ett normalt søvnmønster samt at det påvirker også humøret.

Mange har gått nedenom og hjem for mindre, men jeg har klart meg så langt og var sikker på at jeg er sterk nok til å komme over det uten hjelp. Men jeg ser nå at det hjelper ikke å stenge alt inne.

Jeg har aldri ruset meg på noe som helst, ikke hasj en gang bare sånn at det er nevnt. Jeg har klart å ha en tilsynelatende normal fasade hele veien.

Før klarte jeg lett å slanke meg, og var stort sett ganske tynn, de siste to årene har jeg lagt på meg over 10 kilo, og har ikke den viljestyrken som tidligere kom til meg så lett.

Nå er jeg så tynnslitt at jeg reagerer irrasjonelt på alt mulig, begynner å gråte lett, og kan eksplodere uten noen spesielt god grunn. Når jeg snapper ut av det ser jeg hvor ikke det er jeg oppfører meg. Jeg har aldri vært en person som har tatt sinne ut på døde ting, men dette skjer nå når det er som verst.

Det verste er enkelte dager hvor jeg blir helt likegyldig til alt, før jul lå jeg rett ut i senga en hel dag, jeg gjorde ikke så mye som å ringe inn på jobb for å gi beskjed om at jeg ikke kom. Dagen etter mente jeg å ringe, men forsov meg siden jeg sov lenger enn til 16:00...

Noen som har tips eller råd for hvordan jeg bør legge frem problemet mitt ut over det å kontakte fastlege ?

Råd og erfaringer tas imot med takk.

Jeg har hatt en holdnung om at jeg "faen ikke er noen suttrete drittunge som ikke takler livet". Men ser nå at det har desverre blitt for mye som har hopet seg opp for meg.

[The Kitten]

Jeg kjemner meg veldig igjen i det du skriver, ts. Har vært gjennom noe lignende selv, og trodde jeg taklet det, men der tok jeg feil.

Du er ikke en sutrende drittunge om du ber om hjelp. Du er menneskelig og normal, og det er nettopp det du bør si til legen. At du er menneskelig og brhøver hjelp til å bearbeide ting fra fortiden. Så hjelper legen deg videre, f.eks med henvisning til psykolog.

Ønsker deg det beste!

[AnonymBruker]

Hei du!

Kjempebra at du vil ta tak i dette! Det kommer til å ta tid, men det er en begynnelse! Hadde også en voldsom oppvekst, opplevde mye jævlig.. Men har nå i en alder av 29 år bestemt meg for å gå til psykolog. En kan ikke fikse alt selv!

Med rette innstillingen og god profesjonell hjelp, tror jeg vi kan få et godt liv videre.

Gå til legen din å forklar alt, og få henvisning til psykolog.

Lykke til

[Becka]

Jeg ville bare si at jeg syntes det er en styrke å be om hjelp. Ikke en svakhet. Og faktisk ta et skritt å gjøre noe med ting som er vanskelig, innse at man trenger hjelp, er gjerne tungt for mange. Så du er absolutt allerede et skritt i riktig retning. Men en slik holdning, med at dette vil du ut av, så har jeg absolutt tro du vil klare akkurat det. Det vil være tøft og vondt, men du vil klare det. Du er sterk, men trenger nå en støttende hånd. Bare menneskelig etter alt du har vært gjennom! Jeg har slitt selv, og har ikke vært gjennom halvparten av det du har..

Lykke til

[AnonymBruker]

Supert at du selv har innsett at du trenger hjelp. Hva med å legge problemet fram på samme måte som du gjorde for oss nå? Evt.kan du jo bare printe det ut, det du har skrevet, og la legen lese det. Så slipper du å fortelle.

Ønsker deg masse lykke til!