Barnevernsak

[AnonymBruker]

Du skriver at du pga din jobbsituasjon ikke kan ta ansvar for en fast ordning for ditt tantebarn, og da lurer jeg litt siden du selv har barn som går på skole - hvordan gjør du det i forhold til eget barn? Vil det bli annerledes med et tantebarn egentlig?

Ts her

Det er forskjell på egne barn og et tantebarn. Hvis både jeg og mannen har vakt samtidig er barnet vårt hos mine svigerforeldre. De kjenner ikke tantebarnet mitt så godt, så det er ikke noe jeg vil "belemre" dem med.

Hvis mannen min har fri, og jeg har vakt så er det ikke noe problem.

Når vi skal bo et halvt år utenlands skal barnet vårt være med, og gå på internasjonal skole. Da vil jo tantebarnet mitt gå et halvt år uten å være hos oss.

Uansett hvor ofte gutten er til oss så forsvinner ikke problemet i hjemmet, det er der det må settes inn tiltak. Og såklart håper jeg ikke gutten blir satt i fosterhjem! Etter som jeg forsto da jeg snakket med BV idag så vil de i første omgang oppsøke foreldrene, kartlegge situasjonen. Og forhåpentligvis vil det bli et samarbeid mellom foreldre, barnet og BV.

[fruBeist]

Ts her

Det er forskjell på egne barn og et tantebarn. Hvis både jeg og mannen har vakt samtidig er barnet vårt hos mine svigerforeldre. De kjenner ikke tantebarnet mitt så godt, så det er ikke noe jeg vil "belemre" dem med.

Hvis mannen min har fri, og jeg har vakt så er det ikke noe problem.

Når vi skal bo et halvt år utenlands skal barnet vårt være med, og gå på internasjonal skole. Da vil jo tantebarnet mitt gå et halvt år uten å være hos oss.

Uansett hvor ofte gutten er til oss så forsvinner ikke problemet i hjemmet, det er der det må settes inn tiltak. Og såklart håper jeg ikke gutten blir satt i fosterhjem! Etter som jeg forsto da jeg snakket med BV idag så vil de i første omgang oppsøke foreldrene, kartlegge situasjonen. Og forhåpentligvis vil det bli et samarbeid mellom foreldre, barnet og BV.

Om mine to tantebarn hadde stått i fare for å bli satt i fosterhjem hadde jeg jobba fryktelig hardt for at de skulle få bo hos meg. Arbeid utenlands eller ikke. De skulle blitt med de og.

Uansett, masse lykke til, og håper gutten får hjelp på en eller annen måte.

Endret 5. januar 2011 av fruBeist

[AnonymBruker]

Om mine to tantebarn hadde stått i fare for å bli satt i fosterhjem hadde jeg jobba fryktelig hardt for at de skulle få bo hos meg. Arbeid utenlands eller ikke. De skulle blitt med de og.

Uansett, masse lykke til, og håper gutten får hjelp på en eller annen måte.

Ts her

Vet du; det er faktisk ikke bare å ta med seg et barn som ikke er ditt eget for å bo i utlandet et halvt år..... Jeg har ingen foreldremyndighet over denne gutten! Jeg kan ikke ta gutten ut av skolen i 6mnd for så å melde han inn i en annen, det må du jo forstå? Da vil jeg jo i verste fall bli anmeldt for kidnapping.

Og jeg gjør mye for gutten! Men jeg kan ikke ta han til meg på permantent basis, med mindre det foreligger et offesielt vedtak på det!

Og just nu er det ikke snakk om at han skal i fosterhjem! Tror mange har ei feiloppfattning med at barnevern er ensbetydende med fosterhjem...... Det jeg håper er at hele familien til gutten skal få hjelp til å mestre hverdagen og familiesituasjonen....

Men; jeg fortsetter som før med å inkludere han når jeg er hjemme, han sover over, spiser, tar han med på aktiviteter. Og han arver klær, jeg har og innmari ganger gitt foreldrene penger når de er blakke og ikke har råd til mat (de nekter å gå på sosialen, begge lever på trygd igjennom NAV).

Han har vært her helger i strekk, vi tok han med (på vår regning) til Kreta sist sommer, han overnatter midt i uka og jeg leverer han på skolen samtidig som jeg leverer mitt barn osv......

[Vera Vinge]

Jeg vil bare si til deg, ts, at det høres ut som du gjør så mye for gutten at jeg håper det ikke går inn på deg at noen her mener du skal ta til deg gutten og/eller ta ham med utenlands. Dessuten er det jo som du nevner, ikke sånn at du nå har noen formell myndighet over ham, så en stor del av det er en ren juridisk umulighet akkurat nå. Dessuten, om det skulle komme til det, må en hver ha rett til å si at man ikke har mulighet til å ta til seg andres barn på fulltid eller nesten-fulltid, når man tross alt har sine egne barn å ta seg av osv. Du kan være en uunnværlig person i hans liv selv om han ikke bor hos deg permanent (men så høres det nesten ut som han er nesten like mye hos dere som hjemme).

[Gjest Gjest]

Hva om de lever på trygd? virker veldig fordomsfullt det du skriver

her, er du 100 prosent sikker?

[AnonymBruker]

Jeg synes han er "heldig" som har deg som tante. Du/dere gjør virkelig masse for han. Kjempe flott at du har tatt kontakt med barnevernet. Håper at de får kartlagt situasjonen og de rette tiltak blir satt i gang.

Fortsett å vær en ressursterk tante slik du har vært

[AnonymBruker]

Hva om de lever på trygd? virker veldig fordomsfullt det du skriver

her, er du 100 prosent sikker?

Ts her

Selvfølgelig er jeg 100% sikker i barnet sin livssituasjon! Det med at de lever på trygd var ikke ment fordomsfullt, men som ei forklaring på hvorfor jeg jevnlig har gitt de penger til mat og ting de trenger...for å belyse situasjonen.

Hadde jeg ikke vært helt sikker på barnets situasjon så hadde jeg heller ikke gått til det grepet å ringe BV idag...

[¤ Utopia ¤]

Bare bysgjerrig jeg, men har du (ts) pratet med bv i dag?

Fikk du noe svar du kan dele med oss?

Synes det er supert at du gjør som du gjør! Stå på videre, dette er ingen lett situasjon!

[Kosemose]

Vil bare si at jeg er veldig enig med Vera Vinge her. Håper du ikke tror på de som sier du er en dårlig tante fordi du ikke tar deg mer av tantebarnet ditt. Kudos til de som gjør det, men jeg syns det er dårlig gjort å stille TS til ansvar på denne måten. Regner med at de som mener det også tar vare på sine gamle foreldre når den tiden kommer istedenfor å benytte det offentlige omsorgstilbudet når gamle slektninger ikke lenger kan klare seg hjemme?

TS, jeg syns du skal forsøke å formidle bekymringen din anonymt til barnevernet. Ut fra det du skriver høres det ikke ut som om det er noe poeng i å melde om bekymringen til skolen for så å håpe at de gjør sin plikt. I såfall hadde vel skolen gjort plikten sin forlengst, det er vel lite trolig at du har fanget opp ting skolen ikke har en anelse om?

Lykke til, du er en god tante som bryr seg!

[AnonymBruker]

Ts her

Jeg har snakket med BV idag, en såkalt bekymringsmelding. De vil følge opp situasjonen, og ta kontakt med foreldrene.

Hva skjer videre er jeg ikke sikker på, men jeg antar de i første omgang vil prøve å inngå et samarbeid med foreldrene, iht veiledning, familieterapi... Barnet vil vel og mest sannsynlig (håper jeg) komme i kontakt med BUP og få snakke med profesjonelle om alt han har opplevd og gjennomgått.

Jeg antar og at foreldrene bør ta en runde med familieterapi...

Likedan håper jeg at det blir tatt tak i den psykiske situasjonen til foreldrene. Den ene har en diagnose med bipolar manisk/depressiv (vil ikke la seg behandle), og den andre har ADHD og er medisinert med ritalin. Det har og vært alkohol inn i bildet, samtidig litt rus (hasj). Dette vet jeg 100% sikkert, da faren til barnet har sagt det til meg.

Ja, jeg blir litt frustrert når enkelte her har skrevet at jeg burde gjort mere.... Synes egentlig jeg gjør ganske mye (og det gjør jeg med glede, jeg er veldig glad i tanteungen min), men jeg kan virkelig ikke bare gripe inn og ta med meg et barn som ikke er biologisk mitt til et annet land i 6mnd, det har jeg ikke myndighet til!!

[Gjest Gjest]

Så bra at du har vært i kontakt med barnevernet. Høres ut som du stiller opp mye for gutten. Dersom en mistenker omsorgsvikt skal det meldes fra til barnevernet, det er ikke noe en kan ordne opp i selv.

[Numa]

Så godt at du har fått hjulene i gang, for å si det slik. Nå skjer det i alle fall noe, og vi får alle håpe det er til tantebarnet ditt sitt beste. Du hadde garantert ikke klart å være i utlandet uten å få satt i gang tiltak her hjemme før du dro.

Dersom det røyner på og det blir litt tøffe tak nå i starten så tenk bare på at du har gitt barnet alle mulige forutsetninger for å få en god fremtid, faktisk en fremtid. Uten din inngripen vites det ikke sikkert hvilke spor han kunne ha fått i årene som kommer.