Neier ikke damene lenger?

[Gjest Anonymous]

På fredagskvelden traff jeg noen venner og da var det ei som sa

at kvinnene ikke neier lenger. Hun var med i et blandet kor

og når de fikk applaus så bukket alle sammen. Hun mente at det ikke

bare var i kor sammenheng men også ellers så var det mye mer

vanlig at kvinner bukket enn at de neiet. Er det riktig?

Nå er det vel ikke så vanlig lenger å bukke eller neie med mindre

man danser klassisk dans eller besøker kongen. Men hvis

du skulle neie eller bukke: Hva ville du gjort? (F.eks. sjefen

trekker deg frem på julebordet og overrekker deg premie

fordi kollegaene dine har valgt deg til årets medarbeider etc.)

[Usikker]

Å neie -eller bukke- er jo en måte å si takk på det.

Jeg neier jeg........ når det føles naturlig for meg.

Sier hvertfall TAKK! Det har med oppdragelse og høflighet å gjøre.

Men - det er jo sant når du sier det............ Er sjelden jeg ser at jenter neier!

[monja]

Da jeg var mindre ble vi oppdratt til å neie eller bukke når vi skulle takke for noe, men jeg må si at jeg praktiserer det sjelden. Jeg husker ikke siste gangen jeg neide, men det var ikke i voksen alder.

Tror ikke det er så vanlig lenger nei. Har ikke funnet en passende anledning til å neie heller synes jeg, men jeg sier alltid TAKK. Kanskje det å si det erstatter denne bevegelsen mer og mer?

Har ikke tenkt over det før nå, men det er ikke ofte å se at noen neier lenger.......

[Fauna Svecica]

Hvorfor det? Jeg synes det er unødvendig.

[Tusenfryd]

Jeg neier når jeg blir presentert for mennesker litt høyt-på-strå.

Men generelt er det nok dessverre på vei ut.

[Joplaya]

Å neie synes jeg er tegn på underdanighet. Ikke takk.

Å bukke synes jeg er flottere og et tegn på takknemlighet.

[Gjest Anonymous]

Å neie synes jeg er tegn på underdanighet. Ikke takk.

Å bukke synes jeg er flottere og et tegn på takknemlighet.

Betyr det at du vil foretrekke å bukke fremfor å neie?

[Joplaya]

Jepp.

[LilleBille]

Kan ikke huske å ha neiet siden jeg var liten.

Nikker/bukker om det er situasjoner det er "påkrevet"..

[Gjest Poirot]

De fleste jenter/kvinner neide da vi mottok profesjonsvitnemålet etter lang utdannelse. Ingen bukket, de som ikke neide gjorde ingenting. Men bortsett fra den gangen (hvor det føltes helt naturlig) kan jeg ikke huske sist jeg neide.

[Væren]

Nei, jeg neier ikke lengre! Sluttet med det da jeg ble stor!

[Agnes]

Når man bukker og bøyer seg, kan jo det også tolkes som et tegn på underdanighet...

Forøvrig er det lenge siden jeg har sett noen bukke ordentlig òg. Som oftest blir det med et lite nedover-nikk med hodet.

[Gundel Gaukeley]

Ville ikke falle meg inn å neie! Ble oppdratt til å gjøre det men sluttet i 12 års alderen. Vi var en del jenter som syntes det var litt drøyt sånn likestillingsmessig... Så jeg nikker! :D

[Gjest Anonymous]

Dere som synes det er unødvendig, at dere har vokst fra det også

videre: Er det ingen situasjon hvor dere vil bukke eller neie?

For å ta mitt opprinnelige eksempel: Sjefen kaller deg frem på

julebordet fordi dine kollegaer har valgt deg til årets medarbeider.

Han overrekker deg en sjekk på 10000,- og dine kollegaer

reiser seg og klapper for deg - lenge- . Hva gjør du? Står der

og tar i mot hyllesten uten å bukke eller neie?

[Væren]

...da kan det være jeg hadde følt det påkrevd! Eller hvis jeg, som Tusenfryd sier, hadde blitt presentert for noen veldig høyt på strå; f.eks. skulle hilst på kongelige e.l. Da hadde jeg nok neiet. Ellers føler jeg det er litt "underdanig", og synes ikke det er mange anledninger som krever at man neier nå til dags.

[:-) anna]

Nei esj... neiing er jo skikkelig underdanig. Tror faktisk ikke jeg vil lære barna mine sånt heller. Synes det er tull. Alle mennesker er like mye verdt og har krav på samme respekt.

Hadde jeg møtt kongen kunne jeg kanskje neia, ettersom jeg er skikkelig kongetro...men ingen andre. Og antageligvis hadde jeg heller bukka. Har liksom radert ut neiing fra mitt repertoar

Jeg har da munn og snakke med og en hånd å rekke ut.

Og jeg vil se folk i øynene...

[bluebird]

Sjefen kaller deg frem på

julebordet fordi dine kollegaer har valgt deg til årets medarbeider.

Han overrekker deg en sjekk på 10000,- og dine kollegaer

reiser seg og klapper for deg - lenge- . Hva gjør du? Står der

og tar i mot hyllesten uten å bukke eller neie?

Jeg smiler og nikker og sier tusen takk og smiler litt mer og ser utover forsamlingen. :D

Ok, egentlig hadde jeg smilt litt forskremt og rødmet og sunket ned i gulvet, men det er en annen sak.

[Agnes]

Og jeg vil se folk i øynene...

Det blir vanskelig å se folk i øynene når man bukker. Det er lettere å få til når man neier.

[Gjest Poirot]

For meg er neie et tegn på takk, ikke underdanighet. Det er få man neier for når man skal hilse, annet enn kongen i visse sammenhenger.

Men hvorfor er det verre å neie enn å bukke dypt (mao ikke nikke med hodet)?

[Ingeborg]

For meg er neie et tegn på takk, ikke underdanighet. Det er få man neier for når man skal hilse, annet enn kongen i visse sammenhenger.

Men hvorfor er det verre å neie enn å bukke dypt (mao ikke nikke med hodet)?

Enig. Jeg neier når det faller seg sånn, oftere enn jeg bukker, tror jeg... uten at jeg har ført statistikk over det...