Gravid, men sambo vil ikke :S

[AnonymBruker]

Vi har blitt enige om å vente med barn 3-4 år, men testa idag, å da sto det pluss tegn på testen.

Jeg vil beholde barnet, har ikke hjerte til å ta det bort.

Som han sa , vis jeg blei gravid, så er det bare å ta abort sier han.

Jeg veit seriøst ikke hva jeg skal gjøre.

Han veit det ikke enda, å jeg veit ikke hva eller åssen jeg skal si det til han.

Er redd for att forholdet skal bli ødelagt

Noen som har vært borti det samme ?

[Malum]

Men hvordan har det seg at du ble gravd da, når dere var enige om å vente?

[AnonymBruker]

Jeg veit seriøst ikke.

Jeg hadde begynt på nye piller, for jeg tålte ikke de jeg gikk på :S

Huff ..

[Gjest Fikira]

Bare å si det, så får han ta standpunkt om dere holder sammen eller ikke.

[AnonymBruker]

Ja , jeg må jo få sagt det på en måte .

[Sushi]

Bare si det rett ut, ved første anledning. Det går sikkert bra!

Det er jo veldig lett for han å si at du "bare" kan ta abort. Husk at det er din kropp og ditt valg. Og han visste jo om risikoen ved å ha sex, selv om dere brukte prevensjon.

Lykke til!

[Pinkee]

En mann er aldri verdt livet til barnet ditt. Så bare sett deg ned og helt rolig fortell han at dere venter barn. Hvis han forlater deg pga det, så kan du bare være glad til, da hadde ikke forholdet holdt uansett.

Greit dere var enige om å vente, men har man sex, så må man rekne med det kan bli barn av det, og være villig til å ta konsekvensen av det.

Ønsker deg lykke til, både med å fortelle den blivende far om det, og med svangerskapet

[AnonymBruker]

Ja, sant det!

Er jo mitt valg, er ikke bare, bare å ta abort heller.

Men blir vanskelig å fortelle det til han.

Jeg må bare ta tak i meg selv å fortelle det på en måte han skjønner det på ..

[Sushi]

Det positive er jo at dere har snakket om at dere vil ha barn sammen, selv om dere egentlig ville vente noen år. Det er jo tross alt en mye bedre situasjon enn et ferskt, useriøst forhold der jenta plutselig blir gravid.

[Independent_]

Jeg har alltid vært for at man bør være to om beslutningen om å beholde/ikke beholde barnet. Det bør ikke bare være kvinnens beslutning som gjelder. Når "uhellet" først er ute sånn som her, er det egentlig blitt for seint for å diskutere om å beholde eller å ikke beholde. Dere sitter i en utrolig kinkig situasjon. Men hvis mannen din ville ha barn med deg om 3-4 år, kan han vel strekke seg noen år fram i tid? Han venter kanskje på det "riktige" tidspunktet, men det fins aldri et perfekt, riktig tidspunkt uansett. Selv om ting kanskje virker litt håpløse nå, kan ting ordne seg etter barnet har kommet til verden.

Hvis dere er i et godt, stabilt forhold og bor i trygge omgivelser, og har helse, tid og økonomi til å få et barn, ser jeg virkelig ikke problemet. Du kan jo overbevise mannen din om det. Men hvis mannen din på ingen måte ønsker barn nå, ville det vært egoistisk å beholde det.

[Pinkee]

Tar du abort må du leve med det resten av livet, får du ungen, så blir h*n voksen og selvstendig etterhvert. Så egentlig er det mye "kjappere" å få ungen enn å ta abort.

Går sikkert bra, men du kan sikkert ikke forvente jubel og glede med det samme, men kanskje etterhvert!!

[AnonymBruker]

Vi har det bra sammen, og god økonomi, bor i stor leilighet å alt det der.

Er bare å håpe på at han takler det . jeg er 21 å han er 24, så vi er jo ikke sånn alt for unge heller da ..

[Sushi]

Men hvis mannen din på ingen måte ønsker barn nå, ville det vært egoistisk å beholde det.

Det synes jeg virkelig ikke man kan si. Om hun ikke orker å gå gjennom en abort (fysisk eller psykisk) så er det hennes valg, og det er ikke mer eller mindre egoistisk å ta abort enn å beholde. Det er en grunn til at abortloven er utformet som den er - det er kvinnens valg, ene og alene. Selvfølgelig er det en vanskelig situasjon også for barnefaren, men det er nå en gang ikke hans kropp.

TS: Det virker som dere i alle fall har det praktiske på plass, og det er også kjempepositivt. Håper reaksjonen fra samboeren din ikke blir så ille som du frykter. Når skal du fortelle det?

[barnehagetanten]

Snakk samme med din kjære: du har jo ikke akkurat lurt ham slik du framstiller det. Uhell kan skje: og la ham få dele dine tanker. Så skal du se at det ordner seg til det bedre enn du frykter.

Lykke til med svangerskapet.

[AnonymBruker]

Tar du abort må du leve med det resten av livet, får du ungen, så blir h*n voksen og selvstendig etterhvert. Så egentlig er det mye "kjappere" å få ungen enn å ta abort.

Går sikkert bra, men du kan sikkert ikke forvente jubel og glede med det samme, men kanskje etterhvert!!

Det er sant. Snart ville ungen jeg hadde fylt 2 år om jeg ikke hadde vært dum nok å la barnefaren overtale meg til abort.

Senest i dag tidlig falt det noen tårer pga det.

Så om du ønsker barnet synes jeg virkelig ikke du TS skal ta abort. Det ordner seg nok vet du.

[AnonymBruker]

Jeg tenkte jeg sku fortelle i det i morgen til han, for da er han tidlig ferdig på jobb .

Vil ha litt tid til å tenke hvordan jeg skal si det til han også.

Er ikke bare min feil at det skjedde.

Men er jo ikke umulig å bli gravid , uansett om man går på pilla .

[Independent_]

Jeg tenkte jeg sku fortelle i det i morgen til han, for da er han tidlig ferdig på jobb .

Vil ha litt tid til å tenke hvordan jeg skal si det til han også.

Er ikke bare min feil at det skjedde.

Men er jo ikke umulig å bli gravid , uansett om man går på pilla .

Nei det er det ikke, og det skal alle som har sex vite. Derfor står de også ansvarlig dersom et barn skulle unnfanges under akten. Ergo kan ikke samboeren din kalles uskyldig.

[AnonymBruker]

De aller fleste gravididiteter som oppstår når man går på pillen, skjer fordi man slurver med pillen eller har hatt magesyke. Bytte av pillemerke skal ikke ha noe å si. Så jo, jeg vil påstå at dette har du gjort for deg selv, TS.

Kan du kan bestemme abort eller ei. Men du må belage deg på å bli alene. Svangerskap og småbarnstid er tøffe perioder som tærer på de fleste forhold, og når ikke begge var enige om at man skulle gjøre dette nå, er det langt fra sikkert at forholdet overlever.

[Sushi]

De aller fleste gravididiteter som oppstår når man går på pillen, skjer fordi man slurver med pillen eller har hatt magesyke. Bytte av pillemerke skal ikke ha noe å si. Så jo, jeg vil påstå at dette har du gjort for deg selv, TS.

Kan du kan bestemme abort eller ei. Men du må belage deg på å bli alene. Svangerskap og småbarnstid er tøffe perioder som tærer på de fleste forhold, og når ikke begge var enige om at man skulle gjøre dette nå, er det langt fra sikkert at forholdet overlever.

Snakk om å dra konklusjoner ut av løse lufta. Vi kan ikke vite om TS har slurva med pillene eller ikke. Klart at alle som har sex med prevensjon bør vite at det likevel er en risiko der, men kvinnen har ikke noe større ansvar enn mannen bare fordi det er hun som blir gravid.

Om TS blir alene eller ikke vil tida vise, det er jo slett ikke sikkert at samboeren er villig til å gi slipp på forholdet selv om det ble barn 3-4 år før planen. 3-4 år er ikke SÅ lenge heller...

[AnonymBruker]

De aller fleste gravididiteter som oppstår når man går på pillen, skjer fordi man slurver med pillen eller har hatt magesyke. Bytte av pillemerke skal ikke ha noe å si. Så jo, jeg vil påstå at dette har du gjort for deg selv, TS.

Kan du kan bestemme abort eller ei. Men du må belage deg på å bli alene. Svangerskap og småbarnstid er tøffe perioder som tærer på de fleste forhold, og når ikke begge var enige om at man skulle gjøre dette nå, er det langt fra sikkert at forholdet overlever.

Vel jeg kan fortelle at jeg gikk på p-pilla, hadde verken slurvet eller hatt spysjuke, eller bytta merke, men klarte å bli gravid likevel, så JO det kan skje!!!! Ergo ikke tS sitt ansvar alene nei!!!