nettdate

[AnonymBruker]

Var på datingside og fikk skikkelig god kontakt med en fyr, og etterhvert tok vi steget til både msn, sms også telefonsamtale. Vi har hatt lange samtaler og daglig kontakt før tiden var inne for å treffes. Jeg har bare konsentrert meg om han, og han selv fjernet bildene fra datingsida (altså han var nokså seriøs og konsentrerte seg om vårt bekjenskap)

Jeg reiser i to timer på glatte skogsveier for å komme og treffe han, og vi spiser litt mat sammen, koselig

Praten går lett, akkurat som i telefon... Jeg gjør mitt ytterste for at samtalen ikke skal gå i stå, noe den heller ikke gjør! Føler det går bra og at vi har det hyggelig sammen. Jeg tenker at møtet og inntrykket trenger litt tid for å fordøyes, fra begges sider, men han tar initativ til å gi meg en klem når jeg drar. Jeg lover å sende en melding når jeg er vel hjemme, men det var tydeligvis langt utenfor hans interesseområde at jeg kom helskinnet hjem eller ei, så får aldriiiii noe svar, derimot har han gått inn på datingsida og lagt ut bilder av seg selv igjen....

Visste ikke at det skulle være såååå ille å se meg in real-life, men går vel an å være normalt høflig, takke for besøket i det minste og bry seg om at jeg kom meg hjem. Så føler meg skikkelig DUM, og synes det er ille at han tydeligvis syntes det var slik en pine å ha meg der, og sikkert bare ønsket å bli kvitt meg hele tiden mens jeg satt der og trodde vi hadde det hyggelig.

Er også skuffet over at han ikke er mann nok til å si ifra på en ordentelig måte, bare kutter all kontakt... Ute av syne ute av sinn opplegg.

For meg blir det helt rart å ikke tørre å være ærlig og avslutte på en ordentelig måte når vi har brukt så mye tid på hverandre den siste tiden, så vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette, Skal jeg være den "voksne" og sende en avsluttende sms eller noe, eller skal jeg rett og slett bare gjøre som han og drite i det??

..... Huff, føler meg så dum dum dum dum dum dum

[Hoppetaujenta]

Akkurat sånn har jeg også opplevd det.

Jeg satt igjen som et STORT spørsmålstegn, fordi alt frem til møtet ansikt til ansikt, hadde vært så 100% positivt. Så da var det altså noe ved mitt vesen som ikke svarte til forventningene. Helt greit det, men en kan da vel oppføre seg voksent og ikke truppe en rett ut i kulda igjen...som søppel?

Jeg dro hjem og fikk summet meg. Skrev en konkret mail, slik at jeg hadde fått sagt ham mitt syn på slik oppførsel,- og så snakket jeg aldri mere til mannen.

Det finnes veldig mange uhøflige typer mennesker der ute...

[AnonymBruker]

Her er det en mann som ikke kan oppføre seg. Selv om han ikke er interessert, skal han være medmenneske og sende deg et hyggelig svar på din melding. Du har tross alt brukt en del timer på han. Skjønner godt at du er skuffet. Men vær i hvert fall glad for at du selv er en person som behandler andre med respekt og integritet, og kan se deg selv i øynene. Det er mer enn han kan!

[AnonymBruker]

Takk for svar til dere begge, føles litt bedre å vite at andre også har opplevd det samme. Jeg blir uvel å tenke på hvilke tanker om meg (utseende, fremtoning, personlighet) som tydeligvis har rast gjennom hodet hans, mens jeg satt der og gjorde mitt ytterste for vi begge skulle ha det komfortabelt og ha det hyggelig. Og det er irriterende at jeg har brukt så mye tid på en som gir meg så lite av verdighet tilbake...

Hjelper jo litt hvis jeg kan prøve som dere sier å tenke på at det er HAN som er uhøflig, og det er ikke jeg, men han og hans oppførsel som bør føle seg som søppel...

Det som er så rart er jo at han sikkert har det supert nå og sjenker ikke meg en tanke (iallefall ikke noen koselig tanke) mens jeg sitter igjen og føler meg så lite verdt at jeg ikke engang fortjente en melding..

[Hoppetaujenta]

...og føler meg så lite verdt at jeg ikke engang fortjente en melding...

Det gjelder å kjenne sin egen verdi, og ikke overta et annet menneskes underlige syn på en selv.

Og om vedkommende virkelig var av det slaget som er veldig overfladisk når det kommer til stykket, var det vel greit at vi fant det ut nå, og ikke når vi hadde investert enda flere måneders energi, tid og oppmerksomhet på fyren? Jeg tror vi får velge si at "han" gjorde oss en tjeneste ved å avsløre seg selv.

Trekk inn pusten, rett deg i ryggen, se deg gjerne i speilet og møt blikket ditt med et stort smil. Veien vår går videre mot noe mye bedre,- og det fortjener vi! Ikke sant?

[AnonymBruker]

Hei TS!

Jeg forstår godt at du er skuffet. Og at det svir!

Jeg tenker for min del at det neppe var en sympatisk type

du gikk glipp av der...

[AnonymBruker]

Visste ikke at det skulle være såååå ille å se meg in real-life, men går vel an å være normalt høflig, takke for besøket i det minste og bry seg om at jeg kom meg hjem. Så føler meg skikkelig DUM, og synes det er ille at han tydeligvis syntes det var slik en pine å ha meg der, og sikkert bare ønsket å bli kvitt meg hele tiden mens jeg satt der og trodde vi hadde det hyggelig.

Er også skuffet over at han ikke er mann nok til å si ifra på en ordentelig måte, bare kutter all kontakt... Ute av syne ute av sinn opplegg.

Yepp. du skal bare drite i det, det er ikke personlig, og du har ingen grunn til å føle deg dum. Ferdig med det.

Jeg er en voksen kvinne som har nettdatet endel ganger gjennom årene, jeg har vært singel en stund ja. Etter mitt syn har du gjort "nybegynner feilen" ved å ha masse kontakt på nettdaingsiden, mail, msn, sms og tlf. Min teori er at jeg skulle klart å hatt det kjekt/morsomt/interessant/flørt/hva nå enn på tlf med en mann. No problem. Så jeg velger å aldri snakke med dem på tlf før vi møtes, nettopp av det, man har det så kjekt på tlf, god kontakt, humor og hele pakka, så møter man personen... så er det ingenting der, ingen kontakt osv. Nei takk, det gidder ikke jeg. Med så mye kontakt som du har hatt, så har du lagt deg opp en masse forventninger, som nå ikke infries, og desto større skuffelse.

Videre vil jeg også si at han sannsynligvis har hatt en fin date. Jeg kan le å ha det riktig så kjekt på date jeg, men det er ikke dermed sagt at jeg vil treffe han igjen. Kjemi, kjemi, og atter kjemi jada, men han må også være "kyssbar" som jeg kaller det, og om personen da er kjekk å prate med å slikt, så hjelper ikke det om jeg ikke kunne tenkt meg å gi han en klem engang. Det betyr ikke at han er mindre pen, det betyr kun det at han var ikke min smak.

Dårlig gjort at han ikke svarte på meldingen din da, men ikke bruk tid å energi på det. Kom deg på bena igjen, på nett igjen, en skal kysse noen frosker før man finner prinsen vet du!

Lykke til

[Kløftfrid]

For ein barnsleg dumskalle! Du skal vere glad du vart kvitt han, han er nok like feig innanfor andre områder også! Lukke til med jakten på den perfekte herremann (han er der ute ).

[AnonymBruker]

Stakkars! Skjønner at det føles forferdelig, og fyren er tydeligvis en drittsekk.

Sitter selv også å føler det litt sånn nå. Har pratet med en fyr i over en mnd og alt har vært veldig bra og vi har planlagt å møtes. Jeg har vært reservert, så har holdt litt tilbake, men for noen dager siden støtte vi tilfeldig på hverandre på byen og måtte si hei. Har ikke fått noe endelig avslag ennå, men for å si det sånn: jeg har ikke en god følelse akkurat nå. Synd, fordi jeg gjerne kunne tenke meg å møte han igjen, men tror ikke han ønsker det. Tror jeg må gå over til å møte folk i virkelig live på den gamle måten

[Gjest Purple Haze]

Yepp. du skal bare drite i det, det er ikke personlig, og du har ingen grunn til å føle deg dum. Ferdig med det.

Jeg er en voksen kvinne som har nettdatet endel ganger gjennom årene, jeg har vært singel en stund ja. Etter mitt syn har du gjort "nybegynner feilen" ved å ha masse kontakt på nettdaingsiden, mail, msn, sms og tlf. Min teori er at jeg skulle klart å hatt det kjekt/morsomt/interessant/flørt/hva nå enn på tlf med en mann. No problem. Så jeg velger å aldri snakke med dem på tlf før vi møtes, nettopp av det, man har det så kjekt på tlf, god kontakt, humor og hele pakka, så møter man personen... så er det ingenting der, ingen kontakt osv. Nei takk, det gidder ikke jeg. Med så mye kontakt som du har hatt, så har du lagt deg opp en masse forventninger, som nå ikke infries, og desto større skuffelse.

Videre vil jeg også si at han sannsynligvis har hatt en fin date. Jeg kan le å ha det riktig så kjekt på date jeg, men det er ikke dermed sagt at jeg vil treffe han igjen. Kjemi, kjemi, og atter kjemi jada, men han må også være "kyssbar" som jeg kaller det, og om personen da er kjekk å prate med å slikt, så hjelper ikke det om jeg ikke kunne tenkt meg å gi han en klem engang. Det betyr ikke at han er mindre pen, det betyr kun det at han var ikke min smak.

Dårlig gjort at han ikke svarte på meldingen din da, men ikke bruk tid å energi på det. Kom deg på bena igjen, på nett igjen, en skal kysse noen frosker før man finner prinsen vet du!

Lykke til

Dette er veldig sant, og oppsummerer kjernen i nettdating akkurat slik det er!

Det hjelper ikke hvor god kontakt man har på sms, msn og telefon, om det ikke klaffer med personkjemien også.

Ja, det var dårlig gjort å ikke svare på meldingen din, men samtidig kan du vel være glad for at han ikke pulte deg, og så ga f..?

Noen gjør jo det også.

[AnonymBruker]

Takk igjen for støttende svar

Vil bare si at vi snakket bare i telefon i to dager før vi møttes, så det drøyde ikke ut i det vide og det brede heller... Men ser klart den at jo større forventingene er jo høyere kan fallhøyden bli.. Men det forundrer meg skikkelig at han viste seg å være sååå feig at han ikke engang kan si det til meg da..

Han har iallefall vist meg at han OVERHODET ikke er den sympatiske og snille fyren som han gav inntrykk av før vi møttes. I tillegg presterte han jo å si at han var i overkant ærlig, HAHA!

Hadde vi hatt sex og han hadde gitt så beng i meg etterpå hadde jeg iallefall følt meg som verdens mest verdiløse person, sant nok... Men heldigvis er ikke det engang en problemstilling, ville aldri hoppet til køys på første date uansett