Amme om natten?

[Gjest Emma]

Heisann.

Jeg venter min førstefødte i begynnelsen av februar. Jeg har lest og hørt veldig mye om amming nå den siste tiden. Da jeg en dag fortalte min venninne at jeg gruet meg til å stå opp om natten for å amme osv fortalte hun meg noe jeg syntes var litt merkelig. Hun sa nemlig det at man ikke burde amme ungen om natten, for dette vil føre til at barnet blir bortskjemt. Jeg skulle heller ikke gjøre noe om den skrek om natten av samme grunn. Jeg syntes dette høres helt feil ut, og lurer på om noen andre har meninger om dette?

[Beauté]

Jeg ammet om natten i et par-tre mnd.. Har tre barn. Kan ikke forstå at det er å skjemme dem bort. Herregud..

Endret 31. desember 2010 av Beauté

[<Nelly>]

Barnet må jo ha mat, skal det gå hele natten uten mat fordi det blir bortskjemt ? Eller skal det få flaske fordi puppen gir dårlige vaner ?? Håper ikke venninnen din har barn...

Endret 31. desember 2010 av <Nelly>

[Gjest Annaires]

Babyen skal ha mat og trøst, uansett tid på døgnet. Punktum.

[LukaFrost]

Ikke hør på venninna di. Jeg trodde folk var mer opplyste enn som så.

[AnonymBruker]

Tuller du? Små babyer skal ofte ha mat om natta, for å få i seg nok mat i løpet av døgnet. Og når de er små skal man i hvert fall ikke la dem ligge og hyle heller. Med mindre du vil ha et traumatisert, underernært barn, da. Jeg har ikke barn, men såpass har jeg fått med meg.

[Harlekin]

Alvorlig? Selvfølgelig trenger ungen mat om natten, minst de første 6 månedene og sannsynligvis lenger. Heller ikke skal de små ligge alene og gråte om natten. Håper du setter venninnen din på plass.

[AnonymBruker]

Ikke vær så nedlatene mot ts nå da. Hun spør jo.

[<Nelly>]

Det er vel ingen som er nedlatende mot ts, det er da venninnen sine utsagn det reageres mot her.

[Ciara]

Jeg har faktisk møtt på lignende holdninger, men er helt uenig. Det er også "alle andre" i dag. Babyer skriker fordi de har et behov, og det må dekkes. Babyer skjønner jo ikke om klokka er 11 eller 04 Selv har jeg en gutt på nærmere seks måneder, og han våkner fortsatt for mat flere ganger om natten.

MEN: Jeg ville ikke gruet meg til å stå opp om natten, for det har gått mye lettere enn jeg trodde. Selvsagt er jeg trøtt i blant, men det går virkelig helt fint. Kan jo ikke garantere at du får det slik, men ikke vits i å ta sorgene på forskudd i hvert fall

[agenda]

Ser ut som du får samme svar fra de fleste her. Det var godt å høre!

Er som vanlig enig med Ciara. Nettene går fint her også, selv om jeg blir vekket en del ganger. Går så fint så

[Gjest Gjest]

Hvis du har babyen i sengen din, slipper du å stå opp for å amme. Enkelt og koselig!

[AnonymBruker]

Hvis du har babyen i sengen din, slipper du å stå opp for å amme. Enkelt og koselig!

Jeg hadde også babyen i senga på natta. Når barnet våknet sovnet vi som regel når jeg ammet. Tror melkeproduksjonen har godt av å stimuleres. Men ikke gjør som meg som skulle slanke meg raskt og nesten ikke spiste annet enn frukt, grønnsaker og litt middag. Jeg spiste som en fugl. Jeg gikk ned i vekt, men barnet var ofte sulten og ville ha mat hver andre time omtrent. Barnet la på seg og jeg gikk ned, men jeg tror melka var litt for kalorifattig eller litt ernæringsmessig feil?. Jeg vet ikke, men har mistanke om det. Helsesøster anbefalte grøt ganske raskt når jeg var tynn som en flis og barnet vokste, men likevel krevde pupp 14 ganger i døgnet. Jeg hadde mye melk. Vet ikke, men tror det er bra å spise som om man var gravid, dvs 100-200 kcal mer enn for en som ikke ammer/er gravid.

Jeg styret for mye med å gå ned i vekt selv om jeg ikke hadde gått opp mer enn fem kilo etter fødselen. Sliter med spiseforstyrrelser. Det er bedre nå og preger ikke hverdagen som før.

Men ville ikke satt meg på slankekur hvis jeg var ammende. Har mistanke om at mange mødre gjør det og tror at det holder å spise sunt. Resultatet er en baby som aldri blir helt mett og fornøyd. Melken kunne i mange tilfeller vært erstattet med fruktsaft og det er ikke mye næring i det. Vet jo ikke om det var årsaken til at jeg måtte amme så ofte døgnet rundt og babyen aldri ble fornøyd. Utviklingen var fin forøvrig, men jeg tok jo vitaminer og tran. Men tror ikke det var nok, og har mistanke om at melken hadde for lite innhold av fettstoffer.

Ok, nå skrev jeg meg ut av tema.

Men det er fordeler å amme i senga. Lettere for både mor og barn å sovne igjen. Synes ikke det er nødvendig med fullt stell og bytte bleie på natta til vanlig.

[AnonymBruker]

Hvis du har babyen i sengen din, slipper du å stå opp for å amme. Enkelt og koselig!

og du gjør at det er enda vanskligere å få ungen til å slutte å sove i senga

[Harlekin]

og du gjør at det er enda vanskligere å få ungen til å slutte å sove i senga

Det er en BABY. Dårlige vaner er ikke det første du bør tenke på, men at mor og barn skal ha det så bra som mulig. Dessuten er det helt greit med samsoving så lenge begge parter trives med det. Hvorfor skulle det være galt?

[AnonymBruker]

Det er en BABY. Dårlige vaner er ikke det første du bør tenke på, men at mor og barn skal ha det så bra som mulig. Dessuten er det helt greit med samsoving så lenge begge parter trives med det.

Hvorfor skulle det være galt?

Forde jeg er motstander av unger får en vane å ligge i senga . En far og en mor trenger også litt tid sammen uten en baby i senga. Desverre sett barn i 3års alderen fortsatt ligger i senga til mor og far måtte sove på sofan hver natt.

[Harlekin]

Forde jeg er motstander av unger får en vane å ligge i senga . En far og en mor trenger også litt tid sammen uten en baby i senga. Desverre sett barn i 3års alderen fortsatt ligger i senga til mor og far måtte sove på sofan hver natt.

Det som ikke passer for deg, kan passe for andre, så du får være motstander på egne vegne, da.

Dersom alle parter trives med det, som jeg skrev, er dette ikke noe problem. Det er ikke noe prinsipielt gale i at familien deler seng. Problemet oppstår når en eller flere av partene ikke trives med det lenger. Uansett går det fint an å venne barn av meg å ligge i foreldrenes seng, det er ikke umulig.

Babytiden er unntakstilstand i mange tilfeller, og helt i begynnelsen trenger baby mor veldig (i hvert fall hvis barnet ammes og det er jo det som er saken i denne tråden), og da er ikke det viktigste at baby skal sove i egen seng så mor og far får være alene sammen.

Endret 1. januar 2011 av Harlekin

[Gjest Annaires]

Forde jeg er motstander av unger får en vane å ligge i senga . En far og en mor trenger også litt tid sammen uten en baby i senga. Desverre sett barn i 3års alderen fortsatt ligger i senga til mor og far måtte sove på sofan hver natt.

Men det er da forskjell på et spedbarn og en unge på tre.

Og når far må ligge på sofaen regner jeg ikke med at samsovingen er noe alle trives med, så da burde man jo tenke annerledes, men et spedbarn kan hverken bli bortskjemt eller få dårlige vaner.

[AnonymBruker]

Det som ikke passer for deg, kan passe for andre, så du får være motstander på egne vegne, da.

Dersom alle parter trives med det, som jeg skrev, er dette ikke noe problem. Det er ikke noe prinsipielt gale i at familien deler seng. Problemet oppstår når en eller flere av partene ikke trives med det lenger. Uansett går det fint an å venne barn av meg å ligge i foreldrenes seng, det er ikke umulig.

Babytiden er unntakstilstand i mange tilfeller, og helt i begynnelsen trenger baby mor veldig (i hvert fall hvis barnet ammes og det er jo det som er saken i denne tråden), og da er ikke det viktigste at baby skal sove i egen seng så mor og far får være alene sammen.

da er vi nok sterkt uenig. om ungen er 1mnd eller 2år burde man kunne være litt "alene" i senga

[Harlekin]

da er vi nok sterkt uenig. om ungen er 1mnd eller 2år burde man kunne være litt "alene" i senga

Veldig uenig, ja. Men hver familie får vel finne det som passer for seg, det er du vel enig i?