Sjalu stemor, hva gjør jeg?

[Gjest Nielsen]

Er selv en sjalu stemor..ikke lett i det hele tatt, skulle øsnke for alt i verden at det ikke var slik, for det er virkelig plagsomt og alt hadde vært SÅ mye bedre om jeg ikke hadde hatt disse vonde følelsene Det har ikke alltid vært bra mellom meg og sambo, vi var smammen noen år, så fikk vi ett barn sammen, så fluyttet vi fra hverandre og nå nylig har vi funnet ut at vi skal prøve igjen. Etter tiden fra hverandre trodde jeg at sjalusien ovenfor datteren hans skulle forsvinne, jeg har jo levd mitt liv og vokst på dèt osv, pluss vi har jo en sønn sammen..men neida ikke f..n Problemet mitt er at jeg føler meg så liten når det gjelder henne..Hun har morens øyne og de er utrolig vakre..og han sier hun er så flott at hun sikkert kan bli fotomodell (hun er 15år no) og sef så syns han at hun har de vakreste øynene.. Hun ER skikkelig pen, slank og nydelig, flink i alt sef, ingenting å "sette fingeren på". Jge bli nesten nervøs i hennes nærvær, føler meg liten og utillpass, blir helt varm og har lyst å være en helt annen plass spesielt når faren tuller og tøyser med henne og jeg ser at han er helt fortapt i henne..Har prøvd å gjøre kjekke ting med henne osv og det funker til en viss grad i forhold til sjalusien, men jeg har det rett og slett vondt. Og jeg føler meg så dum. Vet hva det kan komme av, altså sjalusien..mange grunner til det og er nok andre ting enn bare henne..men det er jo hun som "utløser" den..Hjelper ikke å snakke med han om det for han skjønner det ikke helt, så føler meg aleine om det. Men har lyst å få den vekk! Men har virkelig ikke peiling på hvordan..mange sier at hvis man innser problemet og vet grunnene til hvorfor problemet er der, så finner man lettere ut av det, men ikke her føler jeg. Blir jo helt satt ut, varm uvel og blir drittdårlig humør og trist, føler meg som en dritt verdt nada. Selv om han sier at han elsker meg osv, så føler eg meg som ett null i forhold til henne. Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre, for dette har jeg lurt på i flere år, men ikke funnet noe løsning, orker ikke ha det sånn! Men er jo umulig å "velge" det vekk, for det er en følelse som bare kommer og setter meg ut. Tro meg eg har prøvd, men den bare presser seg frem..Tar gjerne imot råd fra folk med erfaring ang dette..

Er jo lenge siden denne tråden ble starta, så håper at det løste seg til det beste for TS

[Piper]

Er selv en sjalu stemor..ikke lett i det hele tatt, skulle øsnke for alt i verden at det ikke var slik, for det er virkelig plagsomt og alt hadde vært SÅ mye bedre om jeg ikke hadde hatt disse vonde følelsene Det har ikke alltid vært bra mellom meg og sambo, vi var smammen noen år, så fikk vi ett barn sammen, så fluyttet vi fra hverandre og nå nylig har vi funnet ut at vi skal prøve igjen. Etter tiden fra hverandre trodde jeg at sjalusien ovenfor datteren hans skulle forsvinne, jeg har jo levd mitt liv og vokst på dèt osv, pluss vi har jo en sønn sammen..men neida ikke f..n Problemet mitt er at jeg føler meg så liten når det gjelder henne..Hun har morens øyne og de er utrolig vakre..og han sier hun er så flott at hun sikkert kan bli fotomodell (hun er 15år no) og sef så syns han at hun har de vakreste øynene.. Hun ER skikkelig pen, slank og nydelig, flink i alt sef, ingenting å "sette fingeren på". Jge bli nesten nervøs i hennes nærvær, føler meg liten og utillpass, blir helt varm og har lyst å være en helt annen plass spesielt når faren tuller og tøyser med henne og jeg ser at han er helt fortapt i henne..Har prøvd å gjøre kjekke ting med henne osv og det funker til en viss grad i forhold til sjalusien, men jeg har det rett og slett vondt. Og jeg føler meg så dum. Vet hva det kan komme av, altså sjalusien..mange grunner til det og er nok andre ting enn bare henne..men det er jo hun som "utløser" den..Hjelper ikke å snakke med han om det for han skjønner det ikke helt, så føler meg aleine om det. Men har lyst å få den vekk! Men har virkelig ikke peiling på hvordan..mange sier at hvis man innser problemet og vet grunnene til hvorfor problemet er der, så finner man lettere ut av det, men ikke her føler jeg. Blir jo helt satt ut, varm uvel og blir drittdårlig humør og trist, føler meg som en dritt verdt nada. Selv om han sier at han elsker meg osv, så føler eg meg som ett null i forhold til henne. Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre, for dette har jeg lurt på i flere år, men ikke funnet noe løsning, orker ikke ha det sånn! Men er jo umulig å "velge" det vekk, for det er en følelse som bare kommer og setter meg ut. Tro meg eg har prøvd, men den bare presser seg frem..Tar gjerne imot råd fra folk med erfaring ang dette..

Er jo lenge siden denne tråden ble starta, så håper at det løste seg til det beste for TS

Du får noe ut av det å være sjalu på henne, for ellers hadde du ikke giddet å bruke så mye tid og energi på dette. Og du må kanskje dinne ut hva det er du får ut av dette, før du klarer å fikse dette. Kan være vanskelig, men kan også være lett. Jeg mener at du kan stoppe tankene med en gang tankene kommer. Du bestemmer selv over dine egne tanker, og du bestemmer selv om de skal få styre på som de gjør. Og klarer du ikke dette på egenhånd, så søker du hjelp. For beklager, men å være sjalu påd et grunnalget du skriver er og blir helt vanvittig i mine øyner. Vi snakker om din stedatter, og spiller det virkelig noen rolle om hun er penere enn deg? Faren kommer Aldri til å se på henne som en potensiell aprtner, og derfor fatter og begriper jeg ikke hvordan man klarer å tenke sånne tanker som det du gjør.

Jeg har selv hatt stebarn, og det var ikke en gnutte av sjalusi fra min side, rett og slett fordi det var barna hans. Er du sjalu på dine egne barn også? Og om du får en datter som blir vakrere enn deg, vil du da bli sjalu på henne også?

Jeg vil aldri forstå hvordan noen kan bli sjalu på barn, for det er barn selv om de kanskje er voksne. De er barna til partneren

[Gjest Nielsen]

Du får noe ut av det å være sjalu på henne, for ellers hadde du ikke giddet å bruke så mye tid og energi på dette. Og du må kanskje dinne ut hva det er du får ut av dette, før du klarer å fikse dette. Kan være vanskelig, men kan også være lett. Jeg mener at du kan stoppe tankene med en gang tankene kommer. Du bestemmer selv over dine egne tanker, og du bestemmer selv om de skal få styre på som de gjør. Og klarer du ikke dette på egenhånd, så søker du hjelp. For beklager, men å være sjalu påd et grunnalget du skriver er og blir helt vanvittig i mine øyner. Vi snakker om din stedatter, og spiller det virkelig noen rolle om hun er penere enn deg? Faren kommer Aldri til å se på henne som en potensiell aprtner, og derfor fatter og begriper jeg ikke hvordan man klarer å tenke sånne tanker som det du gjør.

Jeg har selv hatt stebarn, og det var ikke en gnutte av sjalusi fra min side, rett og slett fordi det var barna hans. Er du sjalu på dine egne barn også? Og om du får en datter som blir vakrere enn deg, vil du da bli sjalu på henne også?

Jeg vil aldri forstå hvordan noen kan bli sjalu på barn, for det er barn selv om de kanskje er voksne. De er barna til partneren

Hva skulle jeg få ut av det? Har jeg ikke i innelgget mitt sagt flere ganger at jeg virkelig skulle ønske det ikke var som dette her? Sprørr jeg ikke om råd fra ERFARNE? Du er ikke erfaren ang denne problemstillingen, og da er det typisk å sette seg på sin høye hest, for det er tydelig at du ikke skjønner. Og hvis du leser teksten litt nøyere så hadde du kanskje lagt merke til at det er andre ting enn bare henne som kan være grunnen til denne sjalusien, jeg er KLAR over hva dette kan være, men vet ikke HVA jeg skal gjøre med det. Derfor jeg søker råd her..vet jeg kan snakke med profesjonelle , men dette er virkelig et ømfintlig tema som jeg ikke hadde klart å fortelle til hvem som helst, så hvis noen kan anbefale noen så tar jeg imot anbefalinger med takk..

Du er heldig du som klarer i enhver situasjon og styre dine egne følelser, den skal du ha! Da er det såklart ikke lett for deg å skjønne noe av dette her, og tro meg..som jeg også har nevnt ovenfor i innlegget mitt har virkelig prøvd å jobbe med megselv for å fjerne denne dumme sjalusien, men som sagt det ER ikke så lett, har prøvd å gjøre det på forkjellige måter uten hell..så igjen, tar gjerne imot råd fra erfarne som skjønner litt hvordan jeg har det å klarte å komme seg "ut av det".

Syns forresten ikke det er rett å rakke ned på folk som er klar over problemene sine og ønsker å gjøre noe med de..

[Gjest Nielsen]

Hva skulle jeg få ut av det? Har jeg ikke i innelgget mitt sagt flere ganger at jeg virkelig skulle ønske det ikke var som dette her? Sprørr jeg ikke om råd fra ERFARNE? Du er ikke erfaren ang denne problemstillingen, og da er det typisk å sette seg på sin høye hest, for det er tydelig at du ikke skjønner. Og hvis du leser teksten litt nøyere så hadde du kanskje lagt merke til at det er andre ting enn bare henne som kan være grunnen til denne sjalusien, jeg er KLAR over hva dette kan være, men vet ikke HVA jeg skal gjøre med det. Derfor jeg søker råd her..vet jeg kan snakke med profesjonelle , men dette er virkelig et ømfintlig tema som jeg ikke hadde klart å fortelle til hvem som helst, så hvis noen kan anbefale noen så tar jeg imot anbefalinger med takk..

Du er heldig du som klarer i enhver situasjon og styre dine egne følelser, den skal du ha! Da er det såklart ikke lett for deg å skjønne noe av dette her, og tro meg..som jeg også har nevnt ovenfor i innlegget mitt har virkelig prøvd å jobbe med megselv for å fjerne denne dumme sjalusien, men som sagt det ER ikke så lett, har prøvd å gjøre det på forkjellige måter uten hell..så igjen, tar gjerne imot råd fra erfarne som skjønner litt hvordan jeg har det å klarte å komme seg "ut av det".

Syns forresten ikke det er rett å rakke ned på folk som er klar over problemene sine og ønsker å gjøre noe med de..

Ang det du skrev om at jeg kan velge hva jeg vil tenke, jeg kan være enig med deg i det..for det har funket for meg i andre situasjoner, det å luke vekk dårlig energi og at man kan velge, men det funker ikke i denne situasjonen..grunnen til det er at jeg vet med megselv at det ligger noe dyptliggende som jeg må jobbe med også, ellers hadde jeg nok sikkert klart å takle det bedre..for det klarer jeg i andre sammenhenger. Jeg vil ikke gi formye infor om akkurat hva det "dyptliggende" kan være, for jeg er redd noen kan kjenne meg igjen hvis du skjønner, vil ikke at noen skal vite hvem jeg er, er jo det som er litt greit med åpne forum..så man kan søke råd uten å måtte avsløre hvem man er.

[Gjest Nilsen]

Meldingen jeg skrev ovenfor var ment som svar til Piper

[Gjest jomfrua]

Hva skulle jeg få ut av det? Har jeg ikke i innelgget mitt sagt flere ganger at jeg virkelig skulle ønske det ikke var som dette her? Sprørr jeg ikke om råd fra ERFARNE? Du er ikke erfaren ang denne problemstillingen, og da er det typisk å sette seg på sin høye hest, for det er tydelig at du ikke skjønner. Og hvis du leser teksten litt nøyere så hadde du kanskje lagt merke til at det er andre ting enn bare henne som kan være grunnen til denne sjalusien, jeg er KLAR over hva dette kan være, men vet ikke HVA jeg skal gjøre med det. Derfor jeg søker råd her..vet jeg kan snakke med profesjonelle , men dette er virkelig et ømfintlig tema som jeg ikke hadde klart å fortelle til hvem som helst, så hvis noen kan anbefale noen så tar jeg imot anbefalinger med takk..

Søk profesjonell hjelp. Greier du ikke å rette opp dette selv - så søk profesjonell hjelp.

Du er heldig du som klarer i enhver situasjon og styre dine egne følelser, den skal du ha! Da er det såklart ikke lett for deg å skjønne noe av dette her, og tro meg..som jeg også har nevnt ovenfor i innlegget mitt har virkelig prøvd å jobbe med megselv for å fjerne denne dumme sjalusien, men som sagt det ER ikke så lett, har prøvd å gjøre det på forkjellige måter uten hell..så igjen, tar gjerne imot råd fra erfarne som skjønner litt hvordan jeg har det å klarte å komme seg "ut av det".

Selvbeherskelse - det er det det handler om. Selvbeherskelse og sette andre høyere enn seg selv. Fake till you make it!!

Syns forresten ikke det er rett å rakke ned på folk som er klar over problemene sine og ønsker å gjøre noe med de..

Når man setter sine egne følelser foran barns behov og ikke greier å gjøre noe med det. Da er man mest sannsynlig på feil plass. Du ber om råd......du hiver deg ut i space. Du kontrollerer kun det du legger ut.

PS!! Du gjør deg selv til ett offer her. Og du er ikke ett offer i en slik sak. Fokuset ditt burde ikke være deg - se barnet og barnets nødvendige relasjon.......ikke sitt og kjenn etter hva du føler.

[Phaedra]

Tråden er delt fra Samboer med sjalu stemor da det ble vanskelig å se hvilke svar som var til hvem i originaltråden.

Phaedra,mod