lille katt Skrevet 29. desember 2010 #21 Skrevet 29. desember 2010 Jeg har faktisk aldri tenkt at det er noe galt i det før jeg leste om det nå. Det er fordi det ikke er noe galt i det . Kanskje ikke så vanlig, men hvorfor skal det bety at det er galt? Mange familier samsover, også når barna blir større. Etterhvert foretrekker barna selv å ha privatliv, men dette behovet vil jo variere. Man blir ikke automatisk uselvstendig og utrygg av å sove i foreldrenes seng. Vil gjette at hovedtyngden av uselvstendige og utrygge mennesker har sovet like mye i sine egne senger som selvstendige og trygge mennesker .
Gjest Gjest Skrevet 29. desember 2010 #22 Skrevet 29. desember 2010 Jøye meg. Hvis noen hadde beskyldt min mann for seksuelt misbruk på bakgrunn av slike opplysninger, hadde det blitt månelyst. Ja, det er sikkert veldig lurt å lage det "månelyst" for de som har en annen mening og tanke. Det er da ingen som har krav på fullstendig tillit i alle situasjoner. Sånn som deg burde etter min mening nesten ikke barn etter min mening.
Anglofil Skrevet 29. desember 2010 #23 Skrevet 29. desember 2010 (endret) Du skal da ikke føle deg ekkel for det. Jeg gjorde det samme, om det var mamma eller pappa som var bortreist. Ikke noe jeg fortalte til vennene mine akkurat, men... jeg syntes det var koselig Men, dette blir noe litt annet. Hun forlanger jo å sove der hver natt, ikke bare i "unntakstilfeller". Og pappas kjæreste må faktisk legge seg i hennes seng, slik at hun skal kunne sove sammen med pappa. Det er drøyt, rett og slett. Jeg tror ikke det har noe med misbruk å gjøre, og er mer enig med TS i at det er en eiesyke-ting for henne. Og kanskje sjalusi når alt kommer til alt. Uansett er det fars ansvar å få orden på dette. Ta en prat med jenta, og si at nå er hun for stor til å sove i hans seng, hun har sin egen. Så får hun heller rase og holde leven en stund til hun ser at det ikke nytter. Det er vel her han har gjort både henne og seg selv den største bjørnetjenesten. Hun vil rase lengre og kraftigere som 13-åring, enn om han hadde fikset dette for 6 år siden... Ja, jeg skjønner at det er litt spesielt, jeg forsåvidt enig i det, men ts lurte her på om det er normalt å dele seng med sine foreldre, og jeg tenker det er like normalt som å ikke gjøre det. Men å forlange dette hver eneste dag virker noe rart ja, jeg er enig i det. Enig her at datteren virker kanskje litt sjalu på ts, og føler kanskje at ts innvaderer livet hennes? Det er i såfall far som må ta det ja. Det er fordi det ikke er noe galt i det . Kanskje ikke så vanlig, men hvorfor skal det bety at det er galt? Mange familier samsover, også når barna blir større. Etterhvert foretrekker barna selv å ha privatliv, men dette behovet vil jo variere. Man blir ikke automatisk uselvstendig og utrygg av å sove i foreldrenes seng. Vil gjette at hovedtyngden av uselvstendige og utrygge mennesker har sovet like mye i sine egne senger som selvstendige og trygge mennesker . Sant det. Godt å høre, for jeg følte meg litt sånn, hva skal jeg si, merkelig med ett. Jeg antar at det seksuelle ikke er i mine tanker her en gang, men kan jo forstå andre tenker slik. Forøvrig var jeg en som elsket å sove i egen seng, sov borte fra jeg var ganske liten og syntes det var gøy. Allikevel, ingenting var mer koselig å sove ved siden av mamma og pappa om jeg kunne få lov til det. Det var skikkelig stas. Jeg gjorde det forøvrig hos mine besteforeldre også, men akkurat det sluttet jeg vel med da jeg var rundt 9-10 år. Uansett, antar jeg elsket kosen, nærheten og tryggheten, og jeg tenker at det er kanskje det som er veldig viktig for jenta som ts beskriver her. Mvh Yvonne Endret 29. desember 2010 av Yvonne
AnonymBruker Skrevet 29. desember 2010 #24 Skrevet 29. desember 2010 Kanskje dattera er manipulert av sin far til å tro at dette er riktig. Jeg ville mistenkt seksuelt misbruk med en gang. Hvorfor det???? kjenner du deg igjenn?? Trenger ikke være sex. har 2 gutter på 6 og 4 som kommer opp i senga våres på natten.. Gruer meg til de blir så store at de ikke gidder mer. Er ikke noe galt i og dele seng med foreldre selv om de er store. Snart gidder hun ikke uansett...
Gjest Eurodice Skrevet 29. desember 2010 #25 Skrevet 29. desember 2010 Hvorfor det???? kjenner du deg igjenn?? Trenger ikke være sex. har 2 gutter på 6 og 4 som kommer opp i senga våres på natten.. Gruer meg til de blir så store at de ikke gidder mer. Er ikke noe galt i og dele seng med foreldre selv om de er store. Snart gidder hun ikke uansett... Ser du ikke forskjell på en jente i begynnelsen av puberteten og gutter på 4 og 6 år, når det gjelder å ligge i foreldresengen? Hun trasser seg jo til det hver gang hun er hos faren, og han lar henne få lov og forviser kjæresten til jenterommet. 2
Gjest Gjest Skrevet 30. desember 2010 #26 Skrevet 30. desember 2010 Det er jo ikke akseptabelt av kjæresten blir jaget vekk, men bortsett fra det synes jeg man skal være forsiktig med å blande seg opp i slik så lenge situasjonen ellers ikke tilsier at det er noe ulovligheter på gang. Jeg kunne godt ha sovet med min mor om situasjon hadde krevd det, og så lenge man i hvert fall har separate dyner så er det jo ikke noe ekkelt i mine øyne. Generelt synes jeg man skal unngå et samfunn hvor kontakt mellom menn og barn mistenkeliggjøres. Har hørt om mannlige barnehageansatte som ikke har fått lov til å skifte bleier på barna i barnehagen. Da er man på ville veier.
Orkide5 Skrevet 30. desember 2010 Forfatter #27 Skrevet 30. desember 2010 Enig mye i det du sier. Men hvor lenge burde da en datter dele seng med far ? Denne jenta er godt utviklet, ligger i dobbelt dyne med sin far og i teskje-stilling. Tror far bruker sin datter for å dekke et behov for nærhet. Og hvis jeg ikke tar helt feil er det mulig denne jenta syns synd på sin far. Mange ganger har jeg opplevd at hun følger sin far uansett, virker som en slags medlidenhet. Samtidig som hun har full kontroll. Men uansett, jenter i puberteten syns jeg skal ligge i egen seng. Mye som skjer med kroppen, egen seksualitet, menstrasjon, gutte-kjærester.
Gjest Pernille Skrevet 31. desember 2010 #28 Skrevet 31. desember 2010 Ts: du skriver om et av og på-forhold til far i 6 år.Hva er årsaken, og kan dette ha vært opptakten til problemene? Aksepterer datteren deg ellers? Det høres ut som kraftig sjalusi, og jeg tenker at kanskje er ingen av dem klar for ny kvinne i huset.Moren understøtter også det.Jeg tror jeg ville funnet meg en ny, mer tilgjengelig mann.De fins, også med barn.
Orkide5 Skrevet 31. desember 2010 Forfatter #29 Skrevet 31. desember 2010 Ts: du skriver om et av og på-forhold til far i 6 år.Hva er årsaken, og kan dette ha vært opptakten til problemene? Aksepterer datteren deg ellers? Det høres ut som kraftig sjalusi, og jeg tenker at kanskje er ingen av dem klar for ny kvinne i huset.Moren understøtter også det.Jeg tror jeg ville funnet meg en ny, mer tilgjengelig mann.De fins, også med barn. Ja, mange problemer har oppstått fordi hun på en måte har en voksen rolle i sitt fars liv. Også gjort til at jeg sjelden har vært sammen med far når datter er der. Vi får ikke gi hverandre en klem en gang uten at hun regelrett brøler. Skal alltid sitte nærmest far osv. Har håpet at med tiden ville dette gå over, men den gang ei. Men far og jeg har hatt det veldig fint sammen alene så egentlig synd vi nå må bryte helt. Min tålmodighet og mangel på respekt fra far har ført til dette. Barn og foreldre har ulike roller i hverandres liv og jeg syns synd på datter da hun vil nok kjempe i mange år for å beholde sin "voksne"plass i fars liv...og hvor langt er hun villig til å gå. Håper det vil gå bra med henne fremover og at hun vil få sitt eget liv. Glad jeg til slutt klarte å få dem til å slutte å dusje i sammen, den kampen var lang og gjorde meg kvalm. Men min kamp er over, men neste dame som dukker opp vil oppleve det samme... Håper dette også har vært en tankevekker for de som har barna i senga hele tiden, en dag er de også tenåringer, hva da...
Capricorn Skrevet 31. desember 2010 #30 Skrevet 31. desember 2010 Syns vel 13 år er litt gammelt for å overnatte fast hver gang sammen. Det er litt annerledes hvis det kun skjer innimellom. Selv var jeg også litt treig der. Jeg kunne godt slenge meg ned på fanget til pappa eller i senga med han til jeg var ganske gammel, men det var ikke noe fast ordning. Til slutt syns jeg selv at jeg var for gammel til det og skal innrømme at jeg syns jeg var litt trist. Ville gjerne sitte på fanget hans jeg Syns det er veldig viktig hva jenta selv mener om dette her. Hun trenger kanskje hjelp til løsrive seg litt fra faren? Det en litt vanskelig overgang i den alderen. Man er barn samtidig som man begynner å bli voksen. Hun trenger å forstå at selv om hun sover alene er det ingen som nekter henne kos og nærhet med faren.
Vera Vinge Skrevet 31. desember 2010 #31 Skrevet 31. desember 2010 Dette hørtes ikke helt greit ut, nei. Dvs. det største problemet her er jo at du blir forvist til hennes seng, og det er helt utrolig at faren går med på det. Ang. hvordan de ordner seg når de er alene, er jo deres sak, men jeg stusser samtidig over at en 13-åring ikke har noe ønske om å ligge i egen seng i blant. Da begynner jeg jo å lure på noe av det ts sier, om det er noe annet feil, som at datteren syns synd på faren eller at hun selv ikke har det helt bra på et eller annet vis. Evt. at hun bare er bortskjemt, og at det er en måte for henne å manipulere på. Men jeg vil altså bare si at det virker helt overilt å skulle mistenke seksuelle overgrep pga. dette eller dusjing sammen. I mange familier har man et annet forhold til kroppslig nærhet enn mange andre, og det må også være greit. Om dette kommer i tillegg til annen merkelig oppførsel, blir selvsagt mistanker om at noe er alvorlig galt, annerledes. Jeg husker for øvrig selv at jeg kunne sove i senga til foreldrene mine da jeg var i begynnelsen av tenårene, hvis en av foreldrene mine var bortreist. Det var veldig sjelden, og noe helt annet enn situasjonen ts beskriver, men det er altså ikke nødvendigvis noe galt selv om store barn sover med foreldrene i blant (men nå lå vi ikke i skje, altså - det var mer i hver vår ende av senga, i pysjamas).
Orkide5 Skrevet 31. desember 2010 Forfatter #32 Skrevet 31. desember 2010 Syns vel 13 år er litt gammelt for å overnatte fast hver gang sammen. Det er litt annerledes hvis det kun skjer innimellom. Selv var jeg også litt treig der. Jeg kunne godt slenge meg ned på fanget til pappa eller i senga med han til jeg var ganske gammel, men det var ikke noe fast ordning. Til slutt syns jeg selv at jeg var for gammel til det og skal innrømme at jeg syns jeg var litt trist. Ville gjerne sitte på fanget hans jeg Syns det er veldig viktig hva jenta selv mener om dette her. Hun trenger kanskje hjelp til løsrive seg litt fra faren? Det en litt vanskelig overgang i den alderen. Man er barn samtidig som man begynner å bli voksen. Hun trenger å forstå at selv om hun sover alene er det ingen som nekter henne kos og nærhet med faren. Jeg tok dette opp med moren, men fikk ingen støtte der. Men hos mor lever hun et normalt, sosialt liv med venninner osv, men hos far er det kun de to. Også blir det jo slikt at jeg kan oppfattes som en stygg, sjalu "ste-mor". I utgangspunktet ikke mitt problem, men ser litt galskap her. Skal også sies at far har barnebarn eldre enn sin datter, hun er fra kull nr 2.
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2010 #33 Skrevet 31. desember 2010 Min bror var en "nattevandrer" helt til han var 14 år, faktisk. Han gikk midt på natta og la seg i foreldrene sine seng, nesten hver eneste natt og gjennom hele barndommen. Og da han blitt så pass stor at det ikke var plass til alle de der, begynte min mor med å gå og legge seg i hans seng når han kom og inntok plassen hennes (da var han vel kanskje 9-10 eller noe). Så da var det egentlig sånn at han fortsatt å sove i samme seng med faren helt han var 14, jepp. Trenger ikke å være noe snusk, noen unger er bare umodne, noen sliter kanskje med angst. Samtidig, kan det være noe rart òg. Både fra faren sin sida og dattera. Kan det være at det er hun som er sjalu, eller enslig, og vil ikke ha deg i farens seng? Hun er jo bare 13, det kan være dette er en slags beskyttelsemekanisme hun har utviklet for å "beskytte" livet sitt mot forandringer.
AnonymBruker Skrevet 31. desember 2010 #34 Skrevet 31. desember 2010 Min bror var en "nattevandrer" helt til han var 14 år, faktisk. Han gikk midt på natta og la seg i foreldrene sine seng, nesten hver eneste natt og gjennom hele barndommen. Og da han blitt så pass stor at det ikke var plass til alle de der, begynte min mor med å gå og legge seg i hans seng når han kom og inntok plassen hennes (da var han vel kanskje 9-10 eller noe). Så da var det egentlig sånn at han fortsatt å sove i samme seng med faren helt han var 14, jepp. Trenger ikke å være noe snusk, noen unger er bare umodne, noen sliter kanskje med angst. Samtidig, kan det være noe rart òg. Både fra faren sin sida og dattera. Kan det være at det er hun som er sjalu, eller enslig, og vil ikke ha deg i farens seng? Hun er jo bare 13, det kan være dette er en slags beskyttelsemekanisme hun har utviklet for å "beskytte" livet sitt mot forandringer. Må det si det høres ut som om du traff spikeren der gitt.. Ikke sikkert de sover sånn om ts er borte.. Å om hun gjør det så behøver det ikke være noe galt. Bare utrolig trist om han ikke kan se at det går utover deg ts! Han er vel redd for å overse datter ell.l og derfor ikke ser sine "feil"?
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå